Opplæring og utdanning

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen gjennomfører et lærerløft for å gjøre skolen bedre. Regjeringen foreslår derfor å øke satsingen på videreutdanning for lærere ytterligere. Styrkingen innebærer en økning på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. Totalt vil det være 5 050 plasser til videreutdanning for lærere i 2015. For å stimulere til at kommunene tar et helhetlig og strategisk ansvar for å forbedre ferdigheter og kunnskaper i realfag, foreslår regjeringen at det innføres en ordning med realfagskommuner.

Regjeringen ønsker å bidra til at det kan gjennomføres nødvendige rehabilitering og investering i skoleanlegg. Investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg foreslås økt med 3 mrd. kroner. Den samlede rammen er med dette 14 mrd. kroner.

Barnehagepersonalet er den viktigste faktoren for å sikre et pedagogisk tilbud av høy kvalitet. Kompetansestrategien for perioden 2014-2020 er i gang, og for 2015 er det bevilget 60 mill. kroner til ytterligere styrking av kompetansetiltak. For å sikre barn fra lavinntektsfamilier bedre tilgang til barnehage er det bevilget 235 mill. kroner til å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Dette skal sees i sammenheng med økt bevilgning på 51 mill. kroner over BLDs budsjett til gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer fra lavinntektsfamilier. I tillegg er det bevilget 333 mill. kroner til flere barnehageplasser slik at barn som fyller ett år fra 1. september ikke skal måtte vente opp til ett år på barnehageplass.

BARNEHAGE

I statsbudsjettet for 2015 er det avsatt om lag 275 millioner kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene. Midlene skal i hovedsak benyttes til kompetanseutvikling og rekruttering av barnehagepersonale og videreføring av allerede igangsatte tiltak, herunder forskning og utviklingsarbeid.

Tiltak for økt kompetanse og rekruttering i barnehagene

Kunnskapsdepartementet

Kompetente ansatte er en forutsetning for å gi alle barn et kvalitativt godt pedagogisk tilbud i barnehagen. Rekruttering av barnehagelærere er et viktig mål for regjeringen.

  • Regjeringen satser videre på rekruttering av barnehagelærere og kompetanseutvikling i barnehagene i 2015.
  • I 2014 er det benyttet om lag 220 mill. kroner til kompetanseutvikling, rekrutteringstiltak, forskning og utviklingsarbeid og i 2015 er det bevilget om lag 275 mill. kroner.
  • Departementet skal i perioden 2014-2020 gjennomføre kompetansestategien Kompetanse for fremtidens barnehage for å forsterke arbeidet med kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av personale med god kompetanse.

Retten til barnehageplass ble innført i 2009, men gjelder bare for barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om plass. Regjeringen ønsker å få til en ordning med mer fleksibelt opptak og bevilger 307 mill. kroner til kommunene i 2015 for mer fleksible opptaksordninger. Fra 1. januar 2015 prisjusteres maksimalprisen for foreldrebetaling til 2 480 kroner pr måned. Maksimalprisen blir fra 1. mai økt med 100 kroner reelt per måned, og vil da utgjøre 2 580 kroner pr måned. Regjeringen er opptatt av at familier med lav inntekt skal ha råd til barnehageplass, og bevilger 235 mill. kroner til å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt samtidig med maksimalprisøkningen fra 1. mai 2015. Ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av samlet person- og kapitalinntekt for en barnehageplass. Det er også bevilget 51 mill. kroner til at alle 4- og 5- åringer i familier med lav inntekt skal ha rett på gratis kjernetid (20 timer pr uke) i barnehage fra 1. august 2015. Beløpene er det som er bevilget i statsbudsjettet for 2015.

Lån til barnehager fra Husbanken

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Lån gis til bygging, kjøp og utbedring av barnehager hvis lokalene benyttes til formålet i minst 20 timer i uken. Det gis ikke lån til barnehager som eies av statlige institusjoner, etater og forvaltningsbedrifter. Barnehagen må tilfredsstille barnehagelovens krav. Søknadsskjema får en ved å henvende seg til Husbanken. Kommunen må anbefale prosjektet.

Mer informasjon

ET MANGFOLDIG BARNEHAGETILBUD

Forsøk med gratis kjernetid i barnehage

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kap. 821, post 62 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

69 900

79 900

140 900

Forsøket med gratis kjernetid i barnehage har vært et viktig virkemiddel for å stimulere til økt barnehagedeltagelse i områder med mange minoritetsspråklige barn. Hovedmålet er å forberede barn til skolestart med fokus på at de skal lære norsk. Fra august 2014 ble det satt i gang et prøveprosjekt med å målrette forsøket mot familier med lavinntekt i bydel Gamle Oslo, Bergen og Drammen. Samtidig ble det her innført krav om at foreldrene til barn i forsøket skal delta i aktivitet.  I løpet av 2015 innføres en ny nasjonal ordning. Gratis kjernetid i barnehage skal nå gis til alle landets 4- og 5 åringer i lavinntektsfamilier.

Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 231, post 50 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

14 647

15 160

15 660

Formålet med tilskuddet er å tilrettelegge for at samiske barn skal få utvikle sitt språk og sin kulturbakgrunn i barnehagen. Tilskuddet blir forvaltet av Sametinget og omfatter tilskudd til samiske barnehager, barnehager med samisk avdeling og barnehager med tilbud om samisk språkopplæring. I tillegg omfatter tilskuddet midler til prosjekt- og utviklingsarbeid.

Mer informasjon

Barnehagetilskudd i integreringsordningen

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kommunene som bosetter barn i aldersgruppen 0–5 år som omfattes av integreringstilskuddsordningen får utbetalt et integreringstilskudd over fem år. Ordningen innbefatter et engangstilskudd ved bosetting av barn i barnehagealder (0–5 år). Formålet med ordningen er å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn av nyankomne flyktninger.

Mer informasjon

  • www.imdi.no      
  • Integreringstilskudd for år 1 og 2–5 i 2014, Rundskriv 1/14

Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 231, post 63 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

125 628

130 173

134 339

Tilskuddet gis til kommunene, og skal medvirke til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder både i og utenfor barnehage. Tilskuddet tildeles kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Midlene følger ikke barnet, og kommunene kan benytte tilskuddet fleksibelt og utforme tiltak ut fra lokale variasjoner, ressurser og behov.

Mer informasjon

GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING – GRUNNOPPLÆRINGEN  

Grunnopplæringen skal gjøre elever og lærlinger kvalifisert for videre studier eller et yrke, og motivere for livslang læring. Grunnopplæringen blir finansiert gjennom statlige rammetilskudd og skatteinntekter til kommuner og fylkeskommuner. I tillegg kommer tilskudd til private skoler godkjent etter privatskoleloven og til særskilte tiltak i grunnopplæringen. Prinsippet om at opplæringen skal være tilpasset elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes evner og forutsetninger er nedfelt i opplæringsloven. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Barn under skolepliktig alder kan også ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning.

Kunnskapsløftet

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsløftet ble innført i 2006 med læreplaner i alle fag med tydelige og forpliktende kompetansemål. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdigheter i alle fag og omtales i alle læreplaner. Skolene har lokal frihet i valg av metoder, arbeidsmåter og organsiering. Strukturen i videregående opplæring er forenklet gjennom nye yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.

Ny netttjeneste for utdannings- og yrkesrådgivning

Når elever skal bestemme seg for hvilken utdanning de skal velge, er en av de vanligste spørsmålene de lurer på om de kan forvente å få jobb når de er ferdig utdannet. Hittil har det vært vanskelig for utdaningssøkere å finne faglige gode svar på om det er gode eller dårlige jobbmuligheter i utdanningene de vurderer å søke til.

For å hjelpe elever til å kunne ta bedre informerte utdanningsvalg har Senter for IKT i utdanningen derfor utviklet en netttjeneste som skal gjøre det lettere å få oversikt over arbeidsmarkedet.

Netttjenesten formidler hvordan Statistisk Sentralbyrå sine forskere tror arbeidsmarkedet vil utvikle seg det neste tiåret.

Evalueringen av Kunnskapsløftet har spilt en viktig rolle for justeringer og forbedringer av reformen etter innføringen i skoleåret 2006–2007. Resultater fra evalueringen og endringer i reformen er nærmere presentert i Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei.

Mer informasjon

EN TILPASSET OPPLÆRING

Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped)

Kunnskapsdepartementet

Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) er statens virkemiddel for å støtte kommuner og fylkeskommuners arbeid med å realisere opplæringslovens bestemmelser om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Statped skal gi tjenester på både individ- og systemnivå innenfor fagområdene døvblindhet ervervet hjerneskade, hørsel, sammensatte lærevansker, språk/tale og syn. Statped skal videreutvikle kompetanse på det spesialpedagogiske fag-feltet og skal dokumentere, formidle og implementere praksis- og forskningsbasert kunnskap. Statped ble fra 1. januar 2013 omorganisert som en virksomhet med en sentral ledelse og fire flerfaglige regionsenter: Statped Nord, Statped Midt, Statped Vest og Statped Sørøst. I 2015 vil arbeidet med å utvikle Statped fortsette. Dette inkluderer at Statped videreutvikler sin spisskompetanse og sikrer likeverdig og flerfaglig tjenesteyting til alle kommuner og fylkeskommuner over hele landet.

Mer informasjon

Opplæring for foreldre

Kunnskapsdepartementet

Foreldre til barn med hørselshemning og synshemninger får i dag tilbud fra Statped om opplæring for å kunne kommunisere med og følge opp sine barn. Det gis tilbud om ulike opplæringsprogram av ulik varighet.

Statped tilbyr kurs for foreldre med barn som har utfordringer innenfor statpeds fagområder.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Kunnskapsdepartementet

Hver kommune og fylkeskommune skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). PPT skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for vurderinger der loven krever det.

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utviklet og iverksatt en strategi for etter- og videreutdanning for PP-tjenesten (PPT). Formålet med Strategi for etter- og videreutdanning i PPT 2013–2018 er å styrke kompetansen til de ansatte og bidra til økt fokus på systemrettet arbeid. Målgruppen for satsingen er ansatte og ledere i PP-tjenesten. Prioriterte områder for etter- og videreutdanning er:

  • Organisasjonsutvikling/endringsarbeid
  • Læringsmiljø og gruppeledelse
  • Veiledning og rådgiving
  • Lederutdanning

Mer informasjon

Læremidler

Kunnskapsdepartementet

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utvikling og produksjon av læremidler for elevgrupper som ikke ivaretas i det kommersielle markedet. Dette gjelder læremidler for barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging, minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen (omfatter også voksne innvandrere), og læremidler for smale fag/små elevgrupper, særlig innen yrkesfag. Midlene tildeles på grunnlag av offentlige kunngjøringer.

Mer informasjon

Program for bedre gjennomføring i skolen

Kunnskapsdepartementet

Ny GIV ble avsluttet ved årsskiftet 2013/14, men fylkeskommunene er invitert til å videreføre arbeidet for å øke gjennomføring i videregående opplæring. Alle fylkeskommuner deltar videre i satsingen. Basert på erfaringer fra fylker og forsking knyttet m.a. til Ny GIV er arbeidet systematisert og videreutviklet til Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Det nye programmet retter seg mot elever med høy risiko for frafall og ungdom som står utenfor opplæring og arbeid. Departementet har i samarbeid med fylkeskommunene identifisert risikofaktorer og kritiske faser der det er særlig viktig å sette inn tiltak slik at elevene ikke faller ut av videregående opplæring. Programmet vil omfatte både lokale og nasjonale tiltak. Tiltakene skal utarbeides i samarbeid med fylkeskommunene, og de skal være erfarings- og forskingsbaserte.

Oppfølgingstjenesten (OT)

Kunnskapsdepartementet

Fylkeskommunens oppfølgingstjeneste har en lovfestet plikt til å følge opp all ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid, fra de har avsluttet grunnskolen og til og med det året de fyller 21 år. Oppfølgingstjenesten skal blant annet ha oversikt over ungdom som til en hver tid befinner seg utenfor videregående opplæring, kontakt med og følge opp ungdom i målgruppen og sørge for at all ungdom i målgruppen tilbys opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak som kan føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.

Oppfølgingstjenesten skal sikre samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppen, og skal ha oversikt over aktuelle tilbud for ungdommer. I tillegg kan OT også samarbeide med skolene for å forebygge avbrudd i opplæringen. Rådgivningstjenesten og NAV er sentrale samarbeidspartnere for OT i arbeidet med målgruppen. Ungdom i målgruppen som ikke tar imot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten, og som ikke er i utdanning eller arbeid, skal kontaktes og gis tilbud hvert skoleår så lenge de er omfattet av den lovfestede retten til videregående opplæring. Foresatte skal også kontaktes og informeres om status og rettigheter så lenge ungdommen er under 18 år.

Les mer om garantiordningene for ungdom i kapittel 7.

Mer informasjon

Tverrsektorielt samarbeid mot frafall

Departementet samarbeider med Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet om forsøk med NAV-veiledere i videregående skoler (2014-2016). Dette utviklingsarbeidet er organisert som del av videreføringen av Oppfølgingsprosjektet fra NY GIV. Utviklingsarbeidet innebærer at veiledere fra NAV har deler av arbeidsuken på videregående skoler, eksempelvis knyttet til skolens elevtjeneste. Skolene som deltar er i hovedsak yrkesfaglige og har omfattende utfordringer med frafallsproblematikk. Utviklingsarbeidet blir finansiert og ledet av Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

I tillegg samarbeid departementet, HOD og helsedirektoratet om ei tilskuddsordning (100 mill i 2014) som skal føre til at kommunene rekrutterer flere psykologer i de kommunale helsetenestene sine som blant annet kan samarbeide med fylkeskommunene om frafallsforebyggende arbeid i vidaregående skoler.

For å styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn og unge under 24 år har Kunnskapsdepartementet innledet et arbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Samarbeidet skal avdekke felles utfordringer, fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Det overordnede målet for samarbeidet er å øke gjennomføring i videregående opplæring. Departementene har gitt et felles koordinerte oppdragsbrev til sine direktorat. Oppdraget skal føre frem til faglige om tverrfaglige anbefalinger som kan bidra til at flere lykkes i skolen og fullfører videregående opplæring.

Mer informasjon

Rådgiving i skolen

Kunnskapsdepartementet

Elever i grunnopplæringen har lovfestet rett til sosialpedagogisk rådgiving samt utdannings- og yrkesrådgiving. Det er utarbeidet forslag til kompetansekrav og veiledende kompetansekriterier for rådgivere i skolen, både for rådgivere på det sosialpedagogiske feltet og for utdannings- og yrkesrådgiving. For å styrke utdannings- og yrkesrådgivingen er partnerskap for karriereveiledning igangsatt i hvert fylke. Det er inngått samarbeidsavtaler regionalt mellom fylkeskommuner, kommuner, NHO, NAV og KS for å bedre støtte opp om lokale behov. Fagene utdanningsvalg, arbeidslivsfag og prosjekt til fordypning er innført for å styrke arbeidet med rådgiving i grunnopplæringen.

Mer informasjon

Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 225. Post 68 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

238 979

246 870

256 167

Tilskuddsordningen skal bidra til at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå og videregående opplæring til innsatte eller løslatte som har begynt på opplæring under soning, og som har rett til dette og ønsker det. God opplæring er ett av de viktigste virkemidlene for å få straffedømte til å mestre livet etter endt soning. I dag gis det skoletilbud i fengsler der det er hensiktsmessig å ha det. For å bedre forholdene for barn i fengsel, er det som et forsøk etablert en egen soningsenhet i Bergen for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år underlagt kriminalomsorgen. En tilsvarende enhet er under planlegging på Østlandet. For å påse at innsatte mellom 15 og 18 år blir ivaretatt, er det etablert et prøveprosjekt med et landsdekkende tverrfaglig team med kompetanse innen psykisk helsevern, barnevern og opplæring i tilknytning til enheten i Berge.

Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen i 2015 er økt med med 1,4 mill. kroner med bakgrunn i regjeringens forslag om økning av soningskapasiteten.

Mer informasjon

  • Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn, St.meld. nr 37 (2007–2008)
  • Om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen, rundskriv G–1/2008

Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 225 Post 70 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

37 486

48 798

50 408

Målet med tilskuddsordningen er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger og lærekandidater med særskilte behov anledning til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. I tillegg skal tilskuddsordningen stimulere lærebedrifter til å gi kandidater som er omfattet av forsøksordningen med praksisbrev mulighet til å oppnå praksisbrev. For å stimulere lærebedrifter til å tegne flere lærekontrakter med minoritetsspråklige, er lærlinger og lærekandidater med svake norskferdigheter, og som har bodd kort tid i Norge, også omfattet av tilskuddsordningen fra og med 2013.

IKT i opplæring og utdanning

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 224 Post 01/21 (i 1000 kroner):

Regnskap 2012:

Saldert budsjett 2013:

Saldert budsjett 2014:

96 597

91 664

84 738

Senter for IKT i utdanningen har blant annet ansvar for å formidle forsknings- og praksisbasert kunnskap om IKT og læring og analysere det pedagogiske potensialet i ny teknologi. I læreplanene for Kunnskapsløftet er bruk av digitale verktøy en av fem grunnleggende ferdigheter som er integrert i mål i alle fag både i grunnskolen og i videregående opplæring. Videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet skal ivareta bruk av IKT som metode i fagene samt elevenes grunnleggede digitale ferdigheter. Senter for IKT i utdanningen utvikler veiledninger om IKT som kan være nyttige i planleggingen av undervisning og teknologivalg. Skoleledere og lærere kan blant annet finne støtte i arbeidet med digital kompetanse i ressursene Skolementor og Lærermentor.

Drammen kommune og Senter for IKT i utdanningen har i samarbeid utviklet IKTplan.no, en gratis nettveiledning som følger kompetansemålene knyttet til grunnleggende digitale ferdigheter for 1. og 10. trinn. På dette nettstedet finnes det verktøy som er klare til nedlastning og bruk, blant annet opplæringsvideoer, presentasjoner, tester, faglige veiledninger og lenker til aktuelle nettsteder.

Mer informasjon

TEMA- OG FAGSPESIFIKKE SATSINGER

Kunnskapsdepartementet

Realfagstrategien, Realfag for framtida 2010–2014, har etterfulgt to tidligere strategier med det mål å styrke kompetansen til alle elever og studenter i realfag og øke rekrutteringen til realfaglige utdanninger og yrker. Realfagstrategien er utviklet i samarbeid med arbeids- og næringslivet og omfatter alle nivåer fra barnehage, skole, høyere utdanning og til forskning. Det er utviklet en rekke tiltak som er knyttet til strategien. Departementet vil lansere en ny strategi våren 2015 med mål å styrke kompetansen i realfag for barn og unge.

Fysisk aktivitet og måltider i skolen

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Abonnementsrodningen «Skolefrukt» tilbyr abonnement til elever på skoler med ungdomstrinn. Det er utviklet en idé- og ressursbank til hjelp for skolens arbeid med satsing på økt fysisk aktivitet, ressursbanken oppdateres løpende. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er etablert med Høgskolen i Bergen som vertsinstitusjon i et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Se egen omtale.

Regjeringen vil legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene. Kunnskapsdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om oppfølgingen. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskolen i Bergen har som oppgave å inspirere og få fram gode eksempler på hvordan innenfor dagens regelverk best kan arbeide for å fremme minst en time daglig fysisk aktivitet. Senteret har som kjerneoppgave å synliggjøre og formidle betydningen av regelmessig fysisk aktivitet og god ernæring for barn og unges helse og læring. Senteret skal bidra til å sette søkelys på hvordan fysisk aktivitet og ernæring kan være naturlig integrert i ulike fag og særlig være en ressurs for fagene kroppsøving og mat og helse.

Mer informasjon

Skolefritidsordningen

Kunnskapsdepartementet

Skolefritidsordningen (SFO) er et frivillig tilbud til barn på 1.-4. klassetrinn som trenger omsorg og tilsyn utenom skoletiden og til barn med særlige behov på 1.-7. klassetrinn. SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Alle kommuner skal ha et tilbud om SFO før og etter skoletid.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en nettressurs om kvalitetsutvikling i skolefritidsordningen (SFO) for at kommuner, skoler og skolefritidsordninger kan dra nytte av erfaringene fra prosjekt Helhetlig skoledag og tilsvarende arbeid med utvikling av kvalitet på SFO i eget planleggings- og utviklingsarbeid. Nettressursen inneholder blant annet beskrivelse av faktorer for kvalitetsutvikling i SFO, veiledning for å utarbeide kommunale planer for kvalitetsutvikling i SFO og flere eksempler og case fra kommuner og skoler.

Mer informasjon

Forsøk med gratis deltids skolefritidsordning

Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Formålet med forsøket er å se om gratis SFO kan legge til rette for at elever får bedre forutsetninger for å lykkes i skolen samt bidra til å bedre skolekretsens attraktivitet. Forsøket skal gi flere barn tilgang til en alternativ læringsarena som understøtter skolens arbeid med elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling. Målet er deltakelse blant elevene på linje med gjennomsnittlig deltakelse i Oslo kommune.

Forsøket gjennomføres for elever på 1.-4. trinn med gratis deltidsplass i Aktivitetsskolen, som en del av Oslo Sør-satsningen. Forsøket skal gjennomføres ved aktivitetsskolen på Mortensrud skole, etter avtale med Oslo kommune (Utdanningsetaten). Mortensrud skole har hatt særlig lav deltakelse i Aktivitetsskolen sammenlignet med resten av Oslo, og en høy andel elever med innvandrerbakgrunn, en stor andel personer med sammensatte levekårsutfordringer samt stor utskiftning av elevmassen i løpet av hele skoleløpet. I skoleåret 2013-14 økte dekningsgraden ved Aktivitetsskolen på Mortensrud til 85 % mot 30 % året før.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Det er 10 nasjonale sentre, som på ulike satsingsområder har nøkkelroller for å utvikle kvaliteten på opplæringen. Faglig styring og oppfølging av de nasjonale sentrene er delegert frå Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet. Vertsinstitusjonene har det administrative ansvaret for sentrene. Det nyeste er Senter for mat, helse og fysisk aktivitet som ble etablert høsten 2013 ved Høgskolen i Bergen i et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Faglig styring og oppfølging er delegert til Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Senteret skal synliggjøre og formidle sammenhengen mellom helse, fysisk aktivitet, ernæring og læring i barnehage og skole, og herunder være en ressurs for fagene mat og helse og kroppsøving. Senterets målgrupper for øvrig er kommuner og fylkeskommuner som barnehage- og skoleeier, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og høyere utdanningsinstitusjoner.

Matportalen

Landbruks- og matdepartementet

Her kan lærere og andre laste ned undervisningsmateriell for skoleelver i hygiene, ernæring og merking av mat. Materiellet er utviklet av Mattilsynet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Mer informasjon

Smakens uke

Landbruks- og matdepartementet

Smakens uke er en årlig begivenhet. Som en del av Smakens uke tilbys et eget undervisningsopplegg for 6.-klassetrinnet og et arrangement hvor flere skoleklasser opplæres i smak og matglede.

Mer informasjon

ForMat-prosjektet og Matvett

Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet

Matbransjens organisasjon Matvett arbeider med å forebygge og redusere matsvinn, også opp mot barn og unge gjennom ForMat-prosjektet som støttes av de ovennevnte departementene. ForMat arbeider blant annet for å fremskaffe godt undervisningsmateriell som kan spre kunnskap om hvordan elever kan ta vare på maten i faget Mat og helse i grunnskolen. Temaet matsvinn berører også en rekke andre emner innen naturfag og samfunnsfag, og kan inngå i fag som religion, livssyn og etikk, norsk og engelsk. Det finnes også undervisningsmateriell rettet mot barn i barnehagen. ForMat/Matvett kommuniserer også direkte mot barn og unge gjennom blant annet gjennom oppsetting av «matkastebordet» på Miniøya og på en skole i anledning Nasjonal Restetorsdag i september.

Mer informasjon

Fiskesprell

Helse- og omsorsgdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskesprell» er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å øke inntaket av fisk og sjømat blant barn og unge samt bidra til utjevning av sosiale forskjeller i kosthold. Programmet er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Sjømatrådet. Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning bidrar faglig. Fiskesalgslagene bidrar med økonomiske midler til råvarestøtte. Programmet tilbyr barnehagepersonell, SFO-personell, lærere i mat og helse, lærer- og barnehagelærerstudenter og foreldre teoretisk og praktisk kurs om tilberedning og bruk av sjømat med basis i nasjonale kostholdsråd. Barnehagedelen er organisert gjennom folkehelsearbeidet i de enkelte fylker, med fylkeskontakter i hvert fylke.

Mer informasjon

MINORITETER I UTDANNINGSSYSTEMET

En god offentlig skole der elever med ulik bakgrunn får et likeverdig opplæringstilbud, er et viktig bidrag for å skape et inkluderende samfunn. Grunnlaget som blir lagt i barnehage og skole har store konsekvenser for videre utdanning og muligheter i samfunnet. Skolen står overfor store utfordringer med å gi et fullverdig tilbud og tilpasset opplæring til alle barn, også de med annen språklig bakgrunn enn norsk. Innvandrere kommer til Norge med ulik bakgrunn og kompetanse, og ulike forutsetninger og behov. En sterk veldferdsstat skal gi et godt grunnlag for integrering. Dette inkluderer blant annet barnehageplass til alle og en god offentlig fellesskole. Barne-, like-stillings- og inkluderingsdepartementet har lagt frem stortingsmelding om integrering, Meld. St. 6 2012-2013). Her er barnehage og utdanning en sentral del. Meldinga ble behandlet i Stortinget i mars 2013 og fikk bred tilslutning. Et viktig tiltak på opplæringsområdet er et kompetanseløft for å styrke opplæringen av minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Satsingen Kompetanse for mangfold går over fem år med et årlig budsjett på 30 mill kroner.

Holdningsskapende arbeid i skolen mot rasisme og diskriminering

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartemenet ga i 2013 midler til opprettelse av en stilling ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) som skal bidra til forskning og undervisning på området antisemittisme.

Holocaustsenteret har etablert to nettressurser, folkemord.no og Holocaust i Norge. Disse ressursene viderutvikles og oppdateres, og synliggjøres på nettsiden Minstemme.no Holocaustdagen er hvert år den 27. januar.

Utdanningsdirektoratet utarbeidet en kurspakke som kan tilbys nasjonalt, for forebygging av antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Målet med kursopplegget er at lærerne og skolelederne skal utvikle kunnskap og arbeidsmåter, herunder styrke undervisningen og løfte frem didaktiske perspektiver, for å forebygge antisemittisme, rasisme og andre former for trakassering av minoriteter. Sentrale tema er domokratisk beredskap, interkulturelle problemstillinger og skolens verdigrunnlag slik det er nedfelt i skolens styringsdokumenter. Det skal videre utvikles en e-læringsressurs for ungdomstrinnet.

Utdaningsdirektoratet har kartlagt hvordan læremidler for ungdomstrinnet og videregående opplæring, lærerveildninger med mer behandler spørsmål omkring antisemittisme, islamofobi, rasisme, ekstramisme og radikaliseringsprosesser.

Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) har fått midler til et prosjekt som har som målsetting å forebygge hatretorikk samt diskriminerende og udemokratiske holdninger på nett. Det vil være tett knyttet opp mot den nasjonale kampanjen «Stopp hatprat på nett» som igjen er en del av Europarådets «No Hate Speech-kampanje».

Utdanningsdirektoratet utvikler digitale læringsressurser om radikalisering og voldelig ekstramisme til bruk i undervisningen i ungdomsskolen og videregående opplæring.

Mer informasjon

SPRÅKLIGE OG NASJONALE MINORITETER I SKOLE OG UTDANNING

Kunnskapsdepartementet

Det følger av opplæringsloven § 2-1 at alle barn og unge i opplæringspliktig alder (6-16 år) som oppholder seg i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten til grunnskoleopplæring gjelder fra det tidspunkt det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Plikten til grunnskoleopplæring inntrer når barnet har oppholdt seg i Norge i mer enn tre måneder. Det har ingen betydning for retten om oppholdet er ulovlig. Det er tilstrekkelig at barnet faktisk oppholder seg i landet.

Ungdom over opplæringspliktig alder og som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til inntak til videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1. Det er et vilkår for rett til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i landet. Ungdom som oppholder seg i lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, har likevel bare rett til videregående opplæring når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. De som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, og som fyller 18 år i løpet av et skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For de som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring etter § 3-1 frem til dato for endelig vedtak.

Ungdom som er over opplæringspliktig alder, dvs. 16 år, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-1, dersom de ikke har rett til videregående opplæring etter § 3-1. Ungdom mellom 16 og 18 og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse har rett til grunnskoleopplæring for voksne når det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. De som fyller 18 år i løpet av et skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dem som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til grunnskoleopplæring for voksne frem til dato for endelig vedtak.

Elever i grunnskolen og videregående opplæring med et annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring, jf. §§2-8 og 3-12, til de har tilstrekkelig ferdighet i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har disse elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skoleeier skal kartlegge elevens norskkunnskaper før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring. Dette gjelder både nasjonale og språklige minoriteter.

Dersom minst tre elever med kvensk-finsk bakgrunn ved grunnskoler i Troms og Finnmark krever det, har elevene rett til opplæring i finsk som andrespråk. Det gis støtte til slik undervisning over kap. 225, post 67 i statsbudsjettet. Posten kan også brukes til støtte til opplæring i finsk som andrespråk i videregående opplæring, eller det kan gis opplæring i kvensk som andrespråk. Videre kan midlene nyttes til finske studiehjemler i grunnskolen.

Fra august 2012 åpnet opplæringsloven for at kommuner og fylkeskommuner kan opprette særskilte opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. Utdanningsdirektoratet har laget en veileder om bruk av innføringstilbud i grunnskolen og videregående opplæring. Det er også satt i gang en kartlegging og en lengre evaluering for å finne ut mer om hvilke tilbud som fungerer best for nyankomne elever. Ved behov har elever i videregående opplæring med vedtak om særskilt språkopplæring rett på inntil to år ekstra tid.

Det er utviklet en læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoritetser og en læreplan i morsmål. I tillegg har det blitt utviklet kartleggingsverktøy, veiledningsmateriell og etterutdanningstilbud for lærere som skal undervise i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Det er også midlertidig fastsatt en egen læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. Læreplanen er midlertidig fastsatt og kan brukes på Vg1 og Vg2 i skoleåret 2014–2015. De elevene som får opplæring etter den midlertidig fastsatte læreplanen, kan få opplæring og sluttvurdering etter denne læreplanen resten av videregående skole. For mer om dette, se Utdanningsdirektoratets nettsider.

Meld. St. 6 (2012-2013) lanserte et kompetanseløft på det flerkulturelle området – Kompetanse for mangfold 2013-2017. Både tilsatte, ledere og eiere av barnehager og skoler, herunder også ansatte i voksenopplæringen, samt lærerutdanningsinstitusjonene omfattes av satsingen. Midlene vil i i hovedsak gå til etterutdanning, men det vil også bli satt av midler til videreutdanning. For mer informasjon, se Utdanningsdirektoratets nettsider.

Andrespråkspedagogikk er også ett av de prioriterte fagene i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Se Utdanningsdirektoratets nettsider for mer informasjon.

Andre tiltak i meldingen er bl.a. utvide tilskudddsordningen for lærlinger med særskilte behov til også å omfatte dem med svake norskferdigheter og kort botid i Norge, å utvikle det statlige nettstedet www.morsmal.no, videreutvikle kartleggingsprøver, legge til rette for at flere elever skal kunne utvikle og dokumentere sin flerspråklige kompetanse, bl.a. ved å utvide antallet språk for privatisteksamen i videregående opplæring, heve kompetansen for rådgivere i skolen med vekt på kjønnslikestilling og behovene til elever med innvandrerbakgrunn, og videreføre satsingen på å utdanne flere tospråklige lærere, for å nevne noen. Se Meld. St. 6 (2012-2013) for mer informasjon om flere tiltak.

I NOU 2010:7 Mangfold og mestring, avdekket Østbergutvalget at det var store ulikheter og kompetansebehov i opplæring av barn som bor i asylmottak. Kunnskapsdepartementet (KD) ga derfor Utdanningsdirektoratet følgende oppdrag: opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere: informasjon, veiledning og kompetanseheving overfor kommunene. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) fikk ansvaret for å utføre oppdraget i alle landets regioner. NAFO har også etablert en veiledningstelefon hvor du kan henvende deg om du har spørsmål om opplæring for barn og unge asylsøkere. For mer informasjon, se NAFOs nettside.

Tilskuddsordning for opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge.

Det er en egen tilskuddsordning som skal finansiere opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge. Dette omfattar asylsøkere og personer som søker om familiegjenforening. Ordninga inkluderer tilskudd til tre grupper:

  • barn og unge til og med 15 år som søker opphold og som har rett og plikt til grunnskoleopplæring.
  • ungdom mellom 15–18 år som søker opphold og som har rett til grunnskoleopplæring.
  • ungdom mellom 15–18 år som søker opphold og som har rett til vidaregåande opplæring.

Tilskuddsordningen kunngjøres på Utdanningsdirektoratets hjemmeside under portalen Tilskuddsordninger.

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte behov.

Tilskuddet kan gis til opplæringskontor eller bedrifter med ansvar for:

  • lærlinger med særskilte behov
  • lærekandidater med særskilte behov
  • lærlinger med svake ferdigheter i norsk og kort botid i Norge
  • lærekandidater med svake ferdigheter i norsk og kort botid i Norge

Kandidater som er omfattet av forsøksordningen med praksisbrev, er inkludert i målgruppen for tilskuddsordningen. De følger samme vilkår og krav i denne ordningen som lærekandidatene.

Lærebedriften sender inn søknad til fylkeskommunen. Søknaden skal kvalitetssikres av fylkeskommunen, som har det faglige og administrative ansvaret for gjennomføring av fagopplæringen i fylket, jf. opplæringsloven § 13-3. Fylkeskommunen skal sende inn elektronisk søknad til Utdanningsdirektoratet innen fastsatt søknadsfrist.

Tilskuddsordning for svømmeopplæring.

Regjeringen foreslår at det i 2015 skal benyttes 7 millioner kroner på svømmeopplæring for nyankomne barn med innvandrerbakgrunn. Dette vil være en ordning for barn, unge og voksne som er omfattet av grunnskoleopplæringen. Tiltaket er rettet mot en særlig utsatt elevgruppe og formålet er å redusere risikoen for ulykker i vann. Utdanningsdirektoratet skal i samarbeid med fylkesmennene forvalte denne ordningen.

Det er viktig at barn blir trygge i vann så tidlig som mulig. I 2015-budsjettet blir det også gitt 10 mill. kroner til svømmeopplæring i barnehagene i regi av kommuner eller frivillige organisasjoner. Tilskuddet forvaltes av Utdanningsdirektoratet.

Mer informasjon

Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 225 post 64 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

116 712

155 542

160 410

Formålet med tilskuddet er å bidra med finansiering til kommunene slik at unge asylsøkere og barn av asylsøkere bosatt i asylmottak samt enslige mindreårige asylsøkere bosatt i omsorgssentre får grunnskoleopplæring. Målgruppen er unge asylsøkere og barn av asylsøkere i grunnskolealder som har rettigheter etter § 2–1 i opplæringsloven, samt ungdom i alderen 16–18 år som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole.

SAMISKE BARN OG UNGES OPPLÆRINGSTILBUD

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 222 post 01 og 45 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budjsett 2015:

98 041

90 774

93 005

kap. 223 post 50 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budjsett 2015:

37 723

39 043

40 331

kap. 225 post 62 i (1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budjsett 2015:

21 578

22 290

23 003

kap. 225 post 63 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budjsett 2015:

48 976

57 533

58 551

Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, Kap. 225 post 63, skal bidra med finansiering til kommuner, fylkeskommuner og private skoler som gir opplæring i og på samisk i henhold til § 6–2 og § 6–3 i opplæringsloven. Tilskuddet kan også gis til kommuner som ønsker å styrke kompetansen i samisk for lærere i grunnskolen. I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utenfor samiske distrikt har samiske elever rett til opplæring i samisk dersom det er minst ti elever i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk, så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa. Dersom samiskopplæringen ikke kan gis av egne lærere ved skolen, kan alternative opplæringsformer tas i bruk, for eksempel fjernundervisning. Over kap. 222 bevilges det særskilt økonomisk tilskudd til drift av en samisk grunnskole og to samiske videregående skoler. Midler til de kommunale sameskolene i Snåsa og Målselv gis over kap. 225. Videre bevilges det midler til utvikling av samiske tiltak over kap. 226 og midler til Sametinget over kap. 223.

Tilskuddet til Sametinget skal bidra med finansiering av utdanningsformål i Sametinget, utvikling og produksjon av læremidler for samiske elever, herunder spesialpedagogiske læremidler, og tilskudd til råd og veiledning om samisk opplæring. Sametinget forvalter en stipendordning for å stimulere samisk ungdom til å velge samisk som fag i videregående opplæring.

HØYERE UTDANNING, FAGSKOLEUTDANNING, VOKSENOPPLÆRING OG STUDIEFINANSIERING

Størrelsen på ungdomskullene vil øke betydelig i årene framover. Ifølge framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (2010), vil det være om lag 85 000 flere i aldersgruppen 19–29 år i 2020 enn i 2010.

Kunnskapsdepartementet har gjennom Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd, St.meld. nr. 44 (2008–2009)

Utdanningslinja og rapporten Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 (desember 2010) vist hvordan utfordringene med antatt økt etterspørsel etter høyere utdanning kan løses. Løsningene ligger både i økt kapasitet, økt gjennomstrømning, redusert frafall og styrking av relevansen i utdanningen samt mer samarbeid med arbeidslivet.

Kapasiteten i høyere utdanning har økt med flere studieplasser i 2006, 2009, 2011, 2012 og 2014. Samlet gir dette om lag 2 900 flere studieplasser i 2014 sammenlignet med 2013. Nye studieplasser opprettet i perioden 2006-2014 gir samlet om lag 24 800 flere plasser i 2019 sammenlignet med 2005.

HØYERE UTDANNING

Kunnskapsdepartementet

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har et nasjonalt ansvar for å følge opp arbeidet ved institusjonene og stimulere til kvalitetsutvikling og erfaringsspredning. God faglig og pedagogisk kompetanse er en forutsetning for høy kvalitet på undervisningen, og departementet vil derfor arbeide med blant annet kompetanseutvikling for det faglige personalet. Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) er viktig for den videre utviklingen av universitets- og høyskolesektoren. Departementet vil videreføre tiltak for å stimulere til mer profilerte institusjoner og mer robuste fagmiljø, blant annet ved å videreføre satsingen på 50 mill. kr i strategiske SAK-midler.

Mer informasjon

FAGSKOLEUTDANNING

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 276, post 72 (i 1000 kroner)*:

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

71 236

69 679

66 747

* Hoveddelen av bevilgningene til fagskoleutdanning går over hhv. Kommunal- og moderniseringsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Fagskoleutdanningene har mellom et halvt og to års varighet, og er et alternativ til høyere utdanning. Fagskoleloven har som formål å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er godkjenningsorgan. Loven tar utgangspunkt i at tilbudet av fagskoleutdanning primært skal være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Det er etablert en nasjonal studentorganisasjon for fagskolestudenter.

Mer informasjon

VOKSENOPPLÆRING

Tilskudd til studieforbund

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 254 post 70 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

189 054

196 671

162 501

Tilskudd til studieforbund skal bidra til å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Tilskuddet går til godkjente studieforbund, og de enkelte medlemsorganisasjonene søker om støtte til sine kurs gjennom sitt studieforbund. Det gis støtte til kurs med deltakere i alderen 14 år og oppover.

Mer informasjon

UTDANNINGSSTØTTE

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 2410, (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

 Saldert budsjett 2014:

 Saldert budsjett 2015:

32 936 566

33 245 713

35 156 812

Lånekassen administrerer stipend- og låneordningene som er opprettet med hjemmel i utdanningsstøtteloven. Det gis blant annet stipend og lån til elever i videregående opplæring, studenter på fagskoler og i høyere utdanning samt til folkehøgskoleelever. Regnskaps- og budsjettallene over refererer til de utgiftene som samlet føres på utgiftskapitlet for utdanningsstøtte gjennom Lånekassen, og inneholder derfor både stipend og lån med mer.

Vilkårene for å få grunnstipend til videregående opplæring blir endret fra skoleåret 2015–16, slik at stipendet i langt større grad bare vil gå til elever som kommer fra familier med særlig svak økonomi. Det er i tråd med formålet med stipendet. Den viktigste endringen er at stipendet skal behovsprøves mot begge forsørgernes inntekt, uavhengig av hvem av forsørgerne eleven bor hos. Betydelig færre elever vil dermed kvalifisere for stipendet, andelen mottakere blant elevene vil anslagsvis gå ned fra 40 prosent til 12 prosent. Flertallet av de elevene som fremdeles kvalifiserer, vil få et betydelig høyere grunnstipend. Høyeste stipendsats økes fra 2 054 kroner til 3 020 kroner per måned.

Bostipendordningen for borteboende elever og lærlinger vil bli en behovsprøvd ordning fra skoleåret 2015–16. Stipendet skal behovsprøves både mot forsørgerinntekt og mot eventuell lærlinglønn. Ingen som under dagens ordning har rett til stipendet, vil miste det som følge av behovsprøvingen mot forsørgerinntekt. Flertallet av elevene vil få et like høyt bostipend som i dag. Men for elevene som kommer fra familier med forholdsvis høy inntekt, blir stipendet redusert.

Dagens behovsprøvde låneordning for elever i videregående opplæring blir avviklet og erstattet med en ikke-behovsprøvd låneordning for elever som bor utenfor foreldrehjemmet. For å kunne ta opp lån i den nye ordningen kreves det også at eleven har fylt 18 år. Maksimalt lånebeløp vil være 3 000 kroner per måned. Rådgivere i videregående opplæring kan gi informasjon om Lånekassens regler.

For studenter i høyere utdanning, og andre som får støtte etter samme regelverk som studentene, vil den månedlige basisstøtten øke fra 9 785 kroner i undervisningsåret 2014–15 til 10 092 kroner i 2015–16. Dette er en økning på 3,1 prosent. Sykestipendordningen styrkes fra undervisningsåret 2015–16 i det deltidsarbeidende studenter med rett til sykepenger fra Nav blir inkludert i ordningen. Disse har hittil ikke hatt rett til sykestipend fra Lånekassen, men vil med endringen kunne få differensen mellom tildelt støtte fra Lånekassen og sykepengebeløpet fra NAV omgjort til sykestipend.

Mer informasjon

Økonomisk trygghet til studenter som blir alvorlig syke

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeidsavklaringspenger kan gis til studenter som har behov for aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiene. Minste årlige ytelse er 2 G, dvs. tilsvarende 176 740 kroner per år (per 1. mai 2014).

Mer informasjon

Stipend for minoritetsspråklige lærere

Tabell: Kunnskapsdepartementet

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

7,5 mill

7,5 mill

7,5 mill

For tiende år på rad utlyses stipend til minoritetsspråklige lærere for utdanning som gir formell kompetanse for undervisning i skolen. NAFO forvalter stipendordningen i samarbeid med skoleeierne.

Målgruppe er morsmålslærere/tospråklige lærere uten formell kompetanse for undervisning i skolen, og stipend kan innvilges for å gjennomføre utdanning som fører fram til godkjent formell kompetanse for undervisning i skolen. Tilbudet gjelder lærere som underviser på andre morsmål enn norsk, samisk, dansk, svensk, engelsk, fransk og tysk.

Mer informasjon