13. Stoppe klimaendringane

Handle omgåande for å motarbeide klimaendringane og konsekvensane av dei (basert på ei erkjenning av at FNs rammekonvensjon om klimaendring er det viktigaste internasjonale og mellomstatlege forumet for forhandlingar om globale tiltak mot klimaendringar)

Illustrasjon for bærekraftsmål 13: Stopp klimaendringane

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.

13.1) Styrkje evna til å stå imot og tilpasse seg til klimarelaterte farar og naturkatastrofar i alle land

13.2) Innarbeide tiltak mot klimaendringar i politikk, strategiar og planlegging på nasjonalt nivå

13.3) Styrkje evna enkeltpersonar og institusjonar har til å redusere klimagassutslepp, tilpasse seg til og redusere konsekvensane av klimaendringar og varsle tidleg, og dessutan styrkje utdanninga og bevisstgjeringa om dette

13.a) Gjennomføre forpliktingane som dei utvikla landa som er part i FNs rammekonvensjon om klimaendring, har teke på seg for å nå målet om i fellesskap å skaffe 100 milliardar dollar per år innan 2020 frå alle kjelder for å dekkje det behovet utviklingslanda har for å innføre føremålstenlege klimatiltak og gjennomføre dei på ein open måte, og fullt ut operasjonalisere Det grøne klimafondet ved at fondet så snart som mogleg blir tilført kapital

13.b) Fremje mekanismar for å styrkje evna til effektiv klimarelatert planlegging og forvaltning i dei minst utvikla landa og små utviklingsøystatar, mellom anna med vekt på kvinner, ungdom og lokale og marginaliserte samfunn

Den nasjonale oppfølgingen av Parisavtalen danner grunnlag for oppfylling av FNs bærekraftsmål 13. I februar 2020 meldte Norge inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Norges forsterkede klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå i 2030. Norge har allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030. Vi ønsker også å oppfylle forsterkningen sammen med EU. Vi arbeider for at EU skal øke sitt mål til 55%.

Vi har et lovfestet mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Regjeringen la i statsbudsjettet for 2020 fram en lavutslippsstrategi frem mot 2050, hvor vi varslet at vi vil forsterke det lovfestede klimamålet for 2050. Målet skal være at klimagassutslippene reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent fra utslippsnivået i 1990.

De viktigste virkemidlene for å redusere utslipp av klimagasser i Norge er avgifter på utslipp og deltagelse i EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Norge er et av landene med de høyeste avgiftene på fossil energi. Over 80 pst. av norske utslipp er priset, enten gjennom kvoteplikt eller avgift. Regjeringen vil innføre flat CO2-avgift for alle sektorer og trappe denne opp fem prosent årlig fram mot 2025. I tillegg til prising benyttes også direkte reguleriner, standarder og tilskudd for å redusere utslippene. Regjeringen vil i løpet av 2020 legge frem en plan for 45 prosent innenlands kutt i ikke-kvotepliktige utslipp. Regjeringen vil også sette i gang en helhetlig utredning om hvordan vi skal oppnå en lavutslippsutvikling i relevante sektorer og samfunnsområder frem mot 2050.

Norge har et nasjonalt mål om at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. Klimaendringene merkes allerede i Norge. Mye av infrastrukturen er bygget for det klimaet vi har vært vant til. Vi må forberede og tilpasse oss klimaendringene i måten vi innretter og bygger samfunnet. For å styrke kommunenes arbeid ble hensynet til klimatilpasning i 2018 innarbeidet i statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Parisavtalen under FNs klimakonvensjon trådte i kraft 4. november 2016. Målet med avtalen er å styrke den globale innsatsen mot klimaendringene, å begrense den globale temperaturøkningen til godt under 2 grader sammenliknet med førindustrielt nivå, og å søke å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier FNs klimapanel at globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40 – 50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2010. I 2050 må nettoutslippene av CO2 være null, det vil si at det må fjernes minst like mye CO2 fra atmosfæren som det blir slippet ut.

Klimautfordringene kan bare løses gjennom et globalt samarbeid. Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Norsk klimafinansiering i 2019 var på 6,3 mrd. kroner, der brorparten går til utslippsreduksjoner. Vår klimafinansiering til utviklingsland blir rapportert til OECD og klimakonvensjonen basert på årlige tilskudd markert med Rio-markørene klimatilpasning eller utslippsreduksjoner. Rapportene inneholder det vi gir av øremerkede midler, inkludert Norfund sine investeringer, til klima bilateralt og multilateralt samt klimadelen av den kjernestøtten vi gir til multilaterale organisasjonar.

Gjennomføring av Parisavtalen og støtte til utviklingsland sitt arbeid og innmeldte klimaplaner (NDC) vil være en viktig føring for innrettingen av klimafinansieringen framover. Klima er et tverrgående hensyn for all norsk bistand, og det er satt i gang et arbeid i regi av Utenriksdepartementet og Norad for å sikre at norsk bistand mest mulig effektivt bidrar til gjennomføringen av Parisavtalen. Norge har vært et foregangsland i å innrette klimafinansieringen til utviklingsland på en langsiktig og forutsigbar måte. Særlig gjelder dette Klima- og skoginitiativet, som skal styrkes og videreutvikles i årene som kommer. Det grønne klimafondet er hovedkanalen for klimafinansiering under klimakonvensjonen. Regjeringen gir et bidrag til fondet på 800 mill. kroner årlig for perioden 2020 – 2023.

For å nå Parisavtalens mål, må energibistanden bidra til å få på plass gode rammebetingelser og incentiver for energieffektivitet og for at fornybar energi erstatter fossil energi. Regjeringen arbeider med en ny strategi for innrettingen av bistanden til fornybar energi i utviklingspolitikken der å fase ut kull vil være sentralt. Klimaendringene er ikke bare en framtidig trussel, de er også en realitet i dag, og de fattigste og mest utsatte land rammes allerede av konsekvensene av global oppvarming. Innsatsen for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og kamp mot sult er derfor styrket i budsjettet de siste årene.