Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

13. Stoppe klimaendringane

Handle omgåande for å motarbeide klimaendringane og konsekvensane av dei (basert på ei erkjenning av at FNs rammekonvensjon om klimaendring er det viktigaste internasjonale og mellomstatlege forumet for forhandlingar om globale tiltak mot klimaendringar)

Illustrasjon for bærekraftsmål 13: Stopp klimaendringane

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.

13.1) Styrkje evna til å stå imot og tilpasse seg til klimarelaterte farar og naturkatastrofar i alle land

13.2) Innarbeide tiltak mot klimaendringar i politikk, strategiar og planlegging på nasjonalt nivå

13.3) Styrkje evna enkeltpersonar og institusjonar har til å redusere klimagassutslepp, tilpasse seg til og redusere konsekvensane av klimaendringar og varsle tidleg, og dessutan styrkje utdanninga og bevisstgjeringa om dette

13.a) Gjennomføre forpliktingane som dei utvikla landa som er part i FNs rammekonvensjon om klimaendring, har teke på seg for å nå målet om i fellesskap å skaffe 100 milliardar dollar per år innan 2020 frå alle kjelder for å dekkje det behovet utviklingslanda har for å innføre føremålstenlege klimatiltak og gjennomføre dei på ein open måte, og fullt ut operasjonalisere Det grøne klimafondet ved at fondet så snart som mogleg blir tilført kapital

13.b) Fremje mekanismar for å styrkje evna til effektiv klimarelatert planlegging og forvaltning i dei minst utvikla landa og små utviklingsøystatar, mellom anna med vekt på kvinner, ungdom og lokale og marginaliserte samfunn

Den nasjonale oppfølgingen av Parisavtalen vil danne grunnlag for oppfylling av FNs bærekraftsmål 13. Norge har en betinget forpliktelse om å redusere utslipp av klimagasser i 2030 med minst 40 pst. sammenliknet med 1990. Norge forhandler med EU om felles oppfyllelse av forpliktelsen.

De viktigste virkemidlene for å redusere utslipp av klimagasser i Norge er avgifter på utslipp og deltagelse i EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Norge er et av landene med de høyeste avgiftene på fossil energi. Over 80 pst. av norske utslipp er priset, enten gjennom kvoteplikt eller avgift. I tillegg til prising benyttes også direkte reguleringer, standarder og stønader for å redusere utslippene. Med felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene vil Norge også samarbeide med EU om utslipp som ikke er omfattet av EU ETS. Regjeringen vil at Norge skal bruke muligheten for å konvertere kvoter fra EU ETS og samarbeide med andre europeiske land om utslippsreduksjoner innenfor sektorer som ikke er omfattet av kvotesystemet. Vi skal samtidig ha en ambisjon om å ta så mye som mulig av forpliktelsen nasjonalt.

Norge er blant landene som har lavest utslipp av klimagasser per produsert enhet. Bruk av virkemidler har over tid hatt betydelig effekt på utslipp av klimagasser i Norge.

Internasjonalt prioriterer Norge arbeidet for å sette en pris på utslipp av klimagasser. Uten en pris på utslipp vil det ikke være mulig å redusere utslipp betydelig og effektivt. En utslippspris vil også stimulere utvikling og bruk av klimavennlig teknologi.

Norge vil fortsette å være en langsiktig og betydelig bidragsyter til finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. Siden 2009 har Norge bidratt med om lag 20 mrd. kroner til tiltak for å redusere avskoging i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Regjeringen har en intensjon om å videreføre dette programmet frem mot 2030. Energi og landbruk er andre viktige satsingsområder.

Det ble satt en ny varmerekord i 2016, med global gjennomsnittstemperatur om lag 1,1 grader Celsius høyere enn normaltemperaturen i førindustriperioden. 2016 var også preget dramatisk av tørken som oppsto etter værfenomenet El Nino.

Norge støtter tiltak for å begrense utslipp og bidra til klimatilpasning i utviklingsland gjennom bilaterale og multilaterale partnerskap. Det største enkeltprogrammet rettet mot å redusere utslipp er Norges internasjonale klima- og skoginitiativ, mens energi og landbruk er andre satsingsområder. Videre støttes tiltak for å forebygge klimarelaterte katastrofer og konsekvensene av disse.

Den største enkeltutfordringen på dette området er å realisere nasjonalt fastsatte klimabidrag, slik dette er innmeldt under Parisavtalen. Norge har i tillegg fortsatt utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollen. Deler av forpliktelsene oppfylles gjennom kjøp av kvoter internasjonalt. Norge er videre en dedikert partner i flere initiativ som bidrar til å bygge kapasitet for grønn og inkluderende økonomisk utvikling.

Til toppen