Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032

Forskning og høyere utdanning er avgjørende for å løse samfunnsutfordringene vi står overfor. Skal vi få til økt verdiskaping i privat og offentlig sektor og samtidig ha god kunnskapsberedskap for kriser som kan treffe oss, trenger vi forskning og høyere utdanning av høy kvalitet som er tilgjengelig der behovene finnes. Dette er bakgrunnen for denne regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

sjøog kyst
Hav og kyst er en av prioriteringene i planen. Verdens hav- og kystområder gir oss mat, energi, arbeidsplasser, natur- og kulturopplevelser og er nøkkelen til å oppnå flere av FNs bærekraftmål.

Langtidsplanen (LTP) skal sette kursen for politikkutviklingen i forskning og høyere utdanning. I planen gir regjeringen uttrykk for hva som er særlig viktig å prioritere de kommende årene. Formålet er å koordinere politikken på tvers av sektorer og bidra til langsiktighet og forutsigbarhet.

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning har et tiårig perspektiv, med konkretisering av mål og prioriteringer for den kommende fireårsperioden. Regjeringen redegjør for oppfølgingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i de årlige statsbudsjettene.

Den tredje langtidsplanen

Denne langtidsplanen – den tredje i rekken – legges frem under andre omstendigheter enn de to første. I 2022 er det krig i Europa, samfunnet er på vei ut av to år med koronapandemi, det er knapphet og høye priser på energi, og de økonomiske utsiktene er usikre. Samtidig er de store samfunnsutfordringene som har vært kjent en stund, blitt enda mer akutte. I denne situasjonen mener regjeringen at vi er avhengige av forskningsbasert kunnskap og kompetanse for å forstå og løse de utfordringene vi står overfor.

Regjeringen peker ut tre overordnede mål for norsk forskning og høyere utdanning i perioden 2023–32. Langtidsplanen inneholder i tillegg seks tematiske prioriteringer og to målrettede samfunnsoppdrag. I en egen del II av planen gjennomgås kunnskapssystemet med omtale av blant annet høyere utdanning, forskningssystemet, samfunnsoppdrag, akademisk frihet og åpen forskning.

Mål og prioriteringer

De tre overordnede målene:

Forskning, utvikling, innovasjon og høyere utdanning er grunnleggende for verdiskapingen i samfunnet. Regjeringen vil legge bedre til rette for at både næringslivet og offentlig sektor skal utforske og ta i bruk kunnskap og teknologi. Dette vil styrke verdiskapingen og bidra til grønn og digital omstilling.

Regjeringen Støre vil:

  • legge frem en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030
  • legge mer vekt på å støtte næringslivets egne FoU-prosjekter
  • fortsette å styrke arbeidslivsrelevans i utdanningene basert på regionale og nasjonale behov gjennom å tilrettelegge for mer systematisk dialog og samhandling
  • bruke forskning og høyere utdanning til å fremme konkurransedyktige grønne næringer i hele landet
  • sikre god norsk deltakelse i EUs kunnskapssatsinger for den grønne og digitale omstillingen
  • styrke kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken for privat og offentlig sektor
  • mobilisere flere aktører i bredden av norsk næringsliv og i offentlig sektor, herunder også kommunesektoren, til å delta og investere mer i forskning og utvikling

Bærekraft både i økosystemene og i de sosiale og økonomiske systemene er nødvendig for menneskelig livsutfoldelse. Forskningsbasert kunnskap bidrar til å hindre overbelasting av disse komplekse systemene.

For at vi skal nå målene om konkurransekraft, innovasjonsevne og bærekraft er det avgjørende at norsk forskning og høyere utdanning har høy kvalitet og er tilgjengelig for de som har bruk for den. Regjeringen vil sikre et velfungerende forskningssystem og høyere utdanning som møter arbeidslivets kompetansebehov. 

De tematiske prioriteringene:

Verdens hav- og kystområder gir oss mat, energi, arbeidsplasser, natur- og kulturopplevelser og er nøkkelen til å oppnå flere av FNs bærekraftmål. Innenfor denne prioriteringen omtales kunnskapsbehov som handler om sammenhengene mellom hav, klima og miljø og økt verdiskaping gjennom bærekraftig forvaltning av havet, herunder havnæringene, klima- og miljøvennlig maritim transport og sikker energiforsyning fra havet.

Regjeringen Støre vil:

  • særlig prioritere følgende områder innenfor forskning og forskningsdrevet innovasjon:
    • teknologi og andre løsninger for økte verdier fra næringene i hav- og kystområdene og på kontinentalsokkelen
    • sameksistens mellom havnæringer og god forvaltning av økosystemer og ressurser i hav- og kystområdene
    • effektene av klimaendringene og havets rolle i klimasystemet, herunder i Polhavet
    • naturbaserte løsninger for binding og lagring av karbon i havet
    • rene og rike hav og sunn og trygg sjømat
    • energi- og petroleumsforskning som bidrar til grønn omstilling og lavutslipp og videreutvikler næringen til å være lønnsom også i fremtiden
    • klima- og miljøvennlig maritim transport, prioriteringene i Maritim 21-strategien ligger til grunn
  • særlig prioritere følgende områder innenfor høyere utdanning og kompetanse:
    • relevante profesjons- og disiplinutdanninger for havnæringene og forvaltning og forståelse av hav og kyst
    • desentralisert og fleksibel utdanning
  • lansere et samfunnsoppdrag med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder (se omtale i prioriteringen klima, miljø og energi)
  • vurdere tiltak for bedre utnyttelse av store datamengder blant annet i forbindelse med havforvaltning
  • legge til rette for effektiv utnyttelse av forskningsfartøy og annen forskningsinfrastruktur

God helse og livskvalitet er en forutsetning for et godt liv og muligheten til å bidra og delta i samfunnet. Innenfor denne prioriteringen omtales kunnskapsbehovene knyttet til folkehelseutfordringer, én helse-tilnærming, bærekraftige tjenester, integrering av forskning i tjenestetilbudet, bedre bruk av helsedata og mer verdiskaping ut av investeringer i livsvitenskap og helseforskning.

Regjeringen Støre vil:

  • særlig prioritere følgende områder innenfor forskning og forskningsdrevet innovasjon:
    • bærekraftige helsetjenester, for eksempel gjennom Pilot Helse
    • livsvitenskap
    • persontilpasset medisin
    • kjønnsforskjeller i helse med et særlig fokus på kvinnehelse
    • tverrfaglig forskning i et én helse-perspektiv
    • tverrsektoriell forskning som belyser aldring
    • bærekraftige matsystemer inkludert den gjensidige påvirkningen i ulike ledd og på tvers av verdikjedene, der én helse–perspektivet skal ivaretas
    • forskning på, i og om den kommunale helse- og omsorgstjenesten
  • særlig prioritere følgende områder innenfor høyere utdanning og kompetanse:
    • arbeide for økt kvalitet og kapasitet i praksisstudiene i kommunene, blant annet gjennom oppfølging av den bilaterale samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KS
    • profesjonsfag som er viktige for personellutfordring i helse- og omsorgstjenestene, særlig innenfor psykisk helse og rus
    • desentralisert og fleksibel utdanning
  • særlig prioritere følgende områder innenfor infrastruktur og digitalisering:
    • videreutvikle Helsedataservice som en nasjonal funksjon for søknadsbehandling og tilgjengeliggjøring av helsedata med gjenbruk av eksisterende analysetjenester
    • vurdere behovet for data på grupper og risikofaktorer, innhenting og kobling av data fra befolkningsundersøkelser og helseregistre, og videreutvikle bruken av sykdomsbyrdeanalyser
    • biobanker og befolkningsundersøkelser
  • legge frem en ny nasjonal strategi for persontilpasset medisin i løpet av 2022
  • beskrive innhold og retning for et kunnskapssystem for folkehelsen i Folkehelsemeldingen 2023
  • fortsette utviklingen av forskningsinfrastruktur for kommunale helse- og omsorgstjenester som en del av arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan

For å sikre en bærekraftig fremtid må det utvikles nye klima- og miljøvennlige løsninger. Raske og kraftige utslippsreduksjoner, mer ren energi, bedre ressursutnyttelse og klimatilpasning krever at vi utvikler og prøver ut et bredt spekter av klimatiltak og teknologier i alle sektorer. Innenfor denne prioriteringen omtales kunnskapsbehov knyttet til blant annet helhetlig forvaltning på miljøets premisser, effektiv og rettferdig omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn, nullutslippsløsninger innenfor ulike sektorer og tilpassing til klimaendringer.

Regjeringen Støre vil:

  • særlig prioritere følgende områder innenfor forskning og forskningsdrevet innovasjon:
    • grønn og rettferdig omstilling til et bærekraftig og fremtidsrettet landbruk, nærings- og samfunnsliv
    • sosial og kulturell bærekraft i den grønne omstillingen
    • økosystemer i Norge, inkludert naturens tålegrenser, mulige vippepunkter, naturens verdi
    • og bærekraftig arealforvaltning
    • fornybare energiløsninger, lavutslippsteknologi og CO2-håndtering, inkludert pilotering
    • sirkulære løsninger og trygg bruk av bioressurser på tvers av næringer, sektorer og fagområder
    • nordområdene, Arktis og Antarktis
  • særlig prioritere følgende områder innenfor høyere utdanning og kompetanse:
    • relevante profesjons- og disiplinutdanninger innenfor klima, miljø og energi
    • desentralisert og fleksibel utdanning
    • tverrfaglighet og humanistiske perspektiver i høyere utdanning med relevans for klima, miljø og energi
  • Særlig prioritere følgende områder innenfor infrastruktur og digitalisering:
    • videreutvikle et effektivt og tilgjengelig miljødatasystem for forskning og forvaltning
  • lansere et samfunnsoppdrag med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder

Muliggjørende og industrielle teknologier har en transformerende kraft til å være med og realisere et bærekraftig samfunn gjennom en grønn og digital omstilling. Innenfor denne prioriteringen omtales kunnskapsbehovene knyttet til utvikling av teknologier for økt verdiskaping og bærekraft, inkludert IKT, bio- og nanoteknologi, avanserte industrielle teknologier og teknologikonvergens, ansvarlig teknologiutvikling og bedre forutsetninger for å utvikle og bruke teknologiene.

Regjeringen Støre vil:

  • særlig prioritere følgende områder innenfor forskning og forskningsdrevet innovasjon:
    • grunnforskning på fagområder som er nødvendige for utvikling av muliggjørende og industrielle teknologier
    • kunstig intelligens, kvanteteknologi og nevroteknologi
  • særlig prioritere følgende områder innenfor høyere utdanning og kompetanse:
    • nødvendig spisskompetanse innenfor fremvoksende og konvergerende teknologier av særskilt strategisk betydning
    • flere studenter fra norske utdanningsinstitusjoner inn i doktorgradsutdanninger i teknologi
    • desentralisert og fleksibel utdanning
  • vurdere oppfølgingen av tilrådingene i den kommende NOU-en fra genteknologiutvalget som gjelder forsknings- og innovasjonsaktivitet
  • vurdere om det er regelverk som er til hinder for hensiktsmessig og ønsket bruk av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor

Vi lever i en urolig tid med store endringer i samfunnet. Regjeringen ønsker derfor å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap også gjennom forskning, innovasjon og utdanning. Samfunnssikkerhet og beredskap handler om samfunnets evne til å forebygge og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Denne prioriteringen omhandler kunnskapsbehovene knyttet til globale helsetrusler, matsikkerhet, drikkevann og forsyningsrisiko, energiforsyningssikkerhet, alvorlige naturhendelser, atomsikkerhet og atomberedskap, sikkerhetspolitikk og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid, teknologi og samfunnssikkerhet og kunnskap i kriser.

Regjeringen Støre vil:

  • særlig prioritere følgende områder innenfor forskning og forskningsdrevet innovasjon:
    • effekten av smitteverntiltak og antibiotikaresistens
    • internasjonalt forskningssamarbeid om klimasmart landbruk og global matsikkerhet
    • utvikling av modeller og analyseverktøy for forsyningssikkerhet for energi
    • gjensidige avhengigheter og handelssystemer i en global, digital økonomi og samfunnsutvikling
    • styrking av den norske forskningskapasiteten med hensyn til geopolitisk dynamikk, særlig i forbindelse med politiske, sikkerhetspolitiske og økonomiske endringer globalt
    • konsekvenser av den sikkerhetspolitiske utviklingen og endringer i trusselbildet for den nasjonale sikkerheten i Norge
    • effektiv bekjempelse av kriminalitet på internett og ulike former for påvirkning og desinformasjon
    • styrking av synergier i teknologiutnyttelse og forbedring av evnen til å håndtere komplekse redningsoperasjoner og møte nye og sammensatte trusler
    • legge til rette for forskning for dekommisjonering av norske atomanlegg
  • særlig prioritere følgende områder innenfor høyere utdanning og kompetanse:
    • legge til rette for å utdanne flere ingeniører og sivilingeniører og kandidater med tverrfaglig samfunnssikkerhetskompetanse
    • legge til rette for å utdanne flere ph.d.-kandidater som kan sikkerhetsklareres
    • styrke nukleære fagmiljøer
    • og utdanninger
    • legge til rette for å styrke den digitale sikkerhetskompetansen i sentrale fag
    • desentralisert og fleksibel utdanning
  • særlig prioritere følgende innenfor datainfrastruktur og digitalisering:
    • infrastruktur som kan håndtere store datamengder for å styrke beredskapen og for å forebygge kriser og håndtere dem når de oppstår
    • investere slik at vi gjør oss mindre avhengige av teknologi fra autoritære stater
  • møte nye og sammensatte trusler gjennom å styrke samarbeidet innenfor forskning, innovasjon og kompetanseutvikling på tvers av sektorer og gjennom tverrfaglige perspektiver
  • utvikle modeller og analyseverktøy og styrke kompetansen og forståelsen knyttet til vannets syklus, forsyningssikkerhet for energi og forebygging av tørkeskader og flom- og skredskader
  • etablere en bedre beredskap for å håndtere kunnskapsbehov og oppskalere systemer når en krise inntreffer og tydeliggjøre forskningsbehov for å forebygge kriser
  • styrke kunnskapsgrunnlaget om fagfelt som krever særskilt aktsomhet i samarbeidet med utenlandske aktører
  • opprette et forskningssenter som vektlegger geopolitiske forhold

Det norske velferdssamfunnet bygger på høy tillit mellom folk og utstrakt bruk av fellesskapsløsninger. Utbyggingen av felles velferdsordninger og andre sosiale institusjoner har gjort det mulig for den norske samfunnsmodellen å forene sosial trygghet med høy verdiskaping.

I en tid med rask omstilling mener regjeringen at vi må styrke tilliten og fellesskapet for å sikre bærekraften i den norske samfunnsmodellen. Denne prioriteringen omhandler kunnskapen og kompetansen som trengs for å bidra til deltakelse og mangfold på fellesarenaene, motvirke utenforskap, og sikre en innovativ og effektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester til innbyggerne.

Regjeringen Støre vil:

  • særlig prioritere følgende områder innenfor forskning og forskningsdrevet innovasjon:
    • styrking av tillit, fellesskap og mangfold, herunder forskning på demokratiet som styringsform og levesett, demokratisk deltakelse, sivilsamfunn, likestilling, regionale forhold og digitalt utenforskap
    • bekjempelse av utenforskap, herunder forskning på vold, overgrep og hatkriminalitet og forskning om utsatte barn og unge
    • styrking av offentlig sektors innovasjonsevne og effektivitet, herunder økt bruk av følgeforskning og effektforskning
  • særlig prioritere følgende områder innenfor høyere utdanning og kompetanse:
    • relevante profesjonsutdanninger med underdekning, særlig barnevern, lærere i distriktene og lærere med samisk språkkompetanse
    • desentralisert og fleksibel utdanning
  • iverksette samfunnsoppdrag om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv
  • vurdere anbefalingene fra Ytringsfrihetskommisjonen
  • utvikle samarbeidsmodeller mellom forskningen og praksisfeltet som kan svare på offentlig sektors fremtidige kunnskaps- og innovasjonsbehov
  • utarbeide og gjennomføre en tverrsektoriell FoU-strategi for å styrke kunnskapsgrunnlaget for likestillings-, ikke-diskriminerings- og mangfoldsinnsatsen

Gjennomgang av kunnskapssystemet 

For å følge opp målene og prioriteringene i denne langtidsplanen trenger vi et velfungerende kunnskapssystem. Det innebærer at fagmiljøene ved forsknings- og høyere utdanningsinstitusjonene må ha forutsetninger for å levere høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet på en effektiv måte. Det norske kunnskapssystemet har mange sterke sider, men samtidig er det også behov for forbedringer på en del områder.

I kapittelet om kunnskapssystemet går regjeringen gjennom noen av de viktigste utfordringene og varsler tiltak der det nødvendig. Kapittelet omfatter høyere utdanning og kunnskapsbehov, et forskningssystem i god balanse, samfunnsoppdrag, akademisk frihet og tillit til forskning, åpen forskning og verdien av data og universitets- og høyskolebygg.

Samfunnsoppdrag 

Norge deltar allerede i EUs samfunnsoppdrag, og nå lanserer regjeringen i tillegg to nasjonale samfunnsoppdrag, som tar utgangspunkt i områder som har høy prioritet for regjeringen og hvor forskningsbasert kunnskap og kompetanse er nødvendig for å nå det konkrete målet:

Regjeringen har satt seg som mål at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Befolkningsvekst, økt press på arealer og ressurser og mer usikre forsyningslinjer kan sette matsikkerheten under press.

Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr skal bidra til nye og innovative løsninger for å utnytte ressursene bedre. Samtidig vil oppdraget gi viktige bidrag til de målene Norge har satt for klima, miljø, matproduksjon, sysselsetting og verdiskaping. Den endelige formuleringen av hovedmålet, tallfesting og videreutvikling av delmålene vil utvikles i en design- og implementeringsfase i 2022/2023.

Regjeringen vil lansere et samfunnsoppdrag som skal inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv gjennom en tverrsektoriell og målrettet innsats. Ungt utenforskap er en stor samfunns-utfordring og har betydelige kostnader for den enkelte og for samfunnet. Utenforskap blant unge voksne har ofte rot i barne- og ungdomsårene.

Den endelige formuleringen av hovedmålet, tallfesting og videreutvikling av delmålene som retter seg mot skole og kvalifisering, helse, livskvalitet, mestring, deltakelse og inkludering, vil utvikles i en design- og implementeringsfase i 2022/2023.

Et viktig premiss er at samfunnsoppdragene skal kunne innpasses i eksisterende beslutningsstrukturer, og at de har et klart og målbart politisk siktemål, slik at det er mulig å beskrive og vurdere måloppnåelsen. Det legges opp til en design- og implementeringsfase i 2022–23 hvor de to målrettede samfunnsoppdragene blir videreutviklet og iverksatt.

Denne prosessen vil etablere organisering av samfunnsoppdragene, og sikre god involvering og videreutvikling sammen med virkemiddelapparatet og aktuelle forskningsmiljøer og brukere. Det vil være spesielt avgjørende med god brukermedvirkning, slik at samfunnsoppdragene forankres hos aktørene som skal ta kunnskapen i bruk. Design- og implementeringsprosessen vil avklare de budsjettmessige rammene for det videre arbeidet med samfunnsoppdragene.

Den forrige langtidsplanen:

Målrettede samfunnsoppdrag er banebrytende satsinger der målet er å finne løsninger på definerte teknologiske og/eller samfunnsmessige problemer innenfor en angitt tidsfrist. Det er relevant å sette i gang et samfunnsoppdrag når utfordringen er kjent, men løsningen er ukjent. Arbeidsformen gir en mulighet for å involvere blant annet bedrifter, offentlige tjenesteytere og regulatoriske myndigheter i samarbeid med forskere. Utviklingen internasjonalt de seneste årene, spesielt i EU, har vist at samfunnsoppdrag er et lovende forsknings- og innovasjonspolitisk verktøy.

For at et samfunnsoppdrag skal kunne mobilisere tilstrekkelig innsats fra alle involverte, er det nødvendig å definere målet slik at man kan vite om det er nådd innen angitt tid. Målet for samfunnsoppdraget vil dermed være en kvantitativ størrelse eller et klart definert kvalitativt mål. Definerte delmål vil kunne gi en indikasjon på om resultatene fra de ulike tiltakene og prosjektene går rett vei.

De store samfunnsutfordringene som målrettede samfunnsoppdrag tar mål av seg å løse, har sjelden enkle løsninger. I litteraturen deles målrettede samfunnsoppdrag inn i to idealtyper: akselererende og transformerende samfunnsoppdrag. Rendyrkede akselererende samfunnsoppdrag har som mål å få opp tempoet på utviklingen innenfor et bestemt avgrenset område. Transformerende samfunnsoppdrag er mer komplekse og innebærer en stor grad av sosiale endringer og endringer i reguleringer, lovverk og politikk.

Mer om prosessen med LTP: