Psykisk helse og livskvalitet

Å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet er et viktig område for departementets folkehelsearbeid og er en oppfølging av Folkehelsemeldingen (2014-2015) Mestring og muligheter. Folkehelsearbeidet skal bidra til psykisk helsefremmende tiltak for hele befolkningen. Risikofaktorer skal reduseres og helsefremmende – og forebyggende tiltak skal styrkes.

Kommunene skal ha eierskap til psykisk helse

Mange kommuner rapporterer at psykisk helse er deres største folkehelseutfordring og at de mangler kunnskap om tiltak, verktøy og metoder som de kan ta i bruk. Psykisk helse skapes ikke i helsesektoren. Et viktig strategiske mål fremover er derfor å sørge for at de sektorer som har de mest sentrale virkemidlene for å fremme psykisk helse også har et eierskap til området. Barnehager, skoler, arbeidsplasser, lokal- og nærmiljø er de viktigste arenaer for å fremme god psykisk helse. Program for folkehelsearbeid (2016-2027) skal bidra til at gode tiltak og verktøy utarbeides og evalueres.

Livsstil og psykisk helse påvirker hverandre

Noen av de viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer, slik som røyking, risikable alkoholvaner og stoffmisbruk samt kostholdsfaktorer og for lite fysisk aktivitet henger også sammen med psykisk helse. I den grad levevaner blir påvirket av psykisk helse, kan innsats rettet mot psykisk helse være et viktig grep for å redusere noen av de viktigste risikofaktorer for kroniske sykdommer.

Psykisk helse og livskvalitet

Høy livskvalitet har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser. Dette skyldes blant annet at noen av faktorene som bidrar til livskvalitet synes å beskytte mot psykiske vansker som for eksempel alvorlig depresjon og angst- og depresjonslignende plager. Høy livskvalitet kan sees som en viktig beskyttelsesfaktor mot – snarere enn motpolen til – psykisk sykdom.