Grunnutdanning

Grunnutdanningene innenfor helse- og sosialfagene tilbys ved universiteter (eksempelvis medisin, ernæringsfysiologi, odontologi og psykologi) og høyskoler (eksempelvis fysioterapi, ergoterapi, sykepleie, sosionom og vernepleier) og innenfor videregående skole – og opplæring (eksempelvis helsefagarbeider, apotektekniker og ambulansearbeider).

Grunnutdanningene skal møte kompetansebehovene i helse- og sosialtjenesten, begrunnet i faktorer som:

• etterspørsel
• medisinsk og teknologisk utvikling
• økonomiske, demografiske og internasjonale forhold
• politiske prioriteringer

Dimensjoneringen av grunnutdanningene ved universitetene og høyskolene blir innenfor rammen av Stortingets bevilgninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet. Kommunene og de regionale helseforetakene har plikt til å legge til rette for praksisplasser for elevene/lærlingene/studentene. Dimensjoneringene innenfor helse- og sosialfagene i den videregående opplæring gjøres innenfor rammene til den enkelte fylkeskommune.

Universitetene er i stor grad autonome og er gitt det faglige, økonomiske og administrative ansvaret for utdanningene som tilbys. Dette innebærer at universitetene selv fastsetter det faglige innholdet i utdanningene gjennom studieplaner. For høyskoleutdanningene kan Kunnskapsdepartementet med hjemmel i universitets- og høyskoleloven fastsette nasjonale rammeplaner. Hensikten med rammeplaner er å sikre at samme utdanninger som tilbys ved flere høyskoler har felles faglige basis. På bakgrunn av rammeplanene utarbeider høyskolene fagplaner.

Utdanningsdirektoratet er delegert myndighet til å utarbeide og fastsette læreplaner for den videregående opplæring.

 

Aktuelle lenker:
• http://utdanning.no/
• Kunnskapsdepartementet
• www.nokut.no
• www. lovdata.no
• www.udir.no
• www.hdir.no
• www.hdir.no - personell