Forskning i helseforetakene: organisering og nøkkeltall

Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene, jf Spesialisthelsetjenestelovens § 3-8 og helseforetakslovens §§ 1 og 2. Forskning i spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre et kvalitativt godt og oppdatert diagnostikk- og behandlingstilbud til norske pasienter og er en forutsetning for videreutviklingen av helsetjenesten. Forskning er viktig for at helsetjenesten skal holde seg oppdatert innen den medisinske utviklingen og for å foreta kritiske vurderinger av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud og teknologi, for arbeid med kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet samt for å ivareta og veilede pasientene. En systematisert forskningsvirksomhet danner også basis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten, der bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre og biologisk materiale (biobanker), utvikling av nasjonale og fagspesifikke kvalitetsindikatorer samt innføring av kunnskapsbasert praksis er viktige virkemidler. 

Sykehusene har med sin kompetanse og erfaring fra diagnostikk og pasientbehandling et hovedansvar for den pasientrettede kliniske forskningen. Dette er forskning som omfatter utvikling av nye diagnostikk- og behandlingstilbud samt vurderer nytte og skade av ulike behandlingstilbud, og må derfor være tett integrert med den kliniske virksomheten. Sykehusene har også en særskilt rolle for forskning som bidrar til at resultater fra medisinsk grunnforskning kan overføres til diagnostikk og pasientbehandling (overføringsforskning/ translasjonsforskning). Samarbeid mellom grunnforskning og klinisk forskning er viktig for å teste relevansen av eksperimentelle funn til den kliniske virksomheten og bringe erfaringer fra klinikken tilbake til laboratoriet.

De fire regionale helseforetakene utarbeider i fellesskap og på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet årlig en rapport som beskriver forsknings- og innovasjonsaktiviteter i helseforetakene og implikasjoner for tjenesten. Her er rapporten fra 2020: ”Forskning og innovasjon til pasientens beste. Fellesrapport fra spesialisthelsetjenesten 2020”. Tidligere rapporter finner du her.

Fra 2016 har søknader om forskningsprosjekter til de regionale helseforetakene blitt vurdert etter ti kriterier for kvalitet og nytte, der begge deler teller likt. Dette baserer seg på rapport fra de regionale helseforetakene fra 2015: Nyttevurdering i prosjektsøknader om regionale forskningsmidler". Kriteriene brukes også i nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK), som startet i 2016. For nærmere informasjon om programmet, se programmets nettside.

Nasjonal handlingsplan for kliniske studier – gjennomføring av nullpunktmåling

I nasjonal handlingsplan for kliniske studier (2021-2025) er det en målsetning at andelen pasienter som er rekruttert til kliniske studier i spesialisthelsetjenesten er på 5 prosent i 2025, det vil si i løpet av handlingsplanens varighet. En arbeidsgruppe nedsatt av departementet har i 2021 sett på hvordan indikatoren skal defineres, og har gjennomført en nullpunktsmåling. Data som samles inn gjennom rapportering på indikator for kliniske behandlingsstudier i helseforetakene og private ideelle som inngår i nasjonalt system for måling av forskning utgjør telleren, se omtale av indikatoren her. Definisjonen av denne indikatoren har vært veiledende for definisjon av nevner. Nevneren baseres på data fra Norsk pasientregister (NPR). Det er lagt til grunn at nevneren skal ta utgangspunkt i alle fagområder, inkludere inneliggende og polikliniske pasienter og pasienter som mottar ø-hjelp. Pasienter inkluderes i nevneren det året den tredje kontakten med spesialisthelsetjenesten for samme syketilfelle inntreffer. Antall kontakter telles i året indikatoren beregnes for og de to foregående år.

Disse er ekskludert fra nevneren:

  • Pasienter som har hatt færre enn tre kontakter med spesialisthelsetjenesten for et syketilfelle
  • Syketilfeller der henvisningen er kommet til spesialisthelsetjenesten mer enn to år før året målingen omfatter ekskluderes fra nevneren.

Begrunnelsen for en slik eksklusjon er å finne frem til de blant pasientpopulsjonen som en mener vil være mest aktuelle å rekruttere til kliniske studier. Nullpunktsmålingen i 2021 viser at 2,5 pst. av relevante pasienter i 2020 ble rekruttert til kliniske studier i helseforetakene og private ideelle som inngår i nasjonalt system for måling av forskning. Målingen vil gjentas årlig på nasjonalt nivå og danne grunnlag for evaluering av måloppnåelse i 2025. Departementet vil vurdere behov for ev. justeringer i indikatoren over tid, også med hensyn til indikatorens robusthet. På sikt er det ønskelig at data om andel pasienter som deltar i kliniske studier legges ut på Helseomsorg21monitor.no.

Måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene

Helse- og omsorgsdepartementet har siden 2006 gitt Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i oppdrag å gjennomføre årlige målinger av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene. Fra 2022 vil målingen gjennomføres av Statistisk sentralbyrå, som følge av at Kunnskapsdepartementet har besluttet at byrået skal overta ansvaret for statistikk om forskning og innovasjon. Rapporteringen er avgrenset til spesialisthelsetjenesten og dekker helseforetak og private, ideelle sykehus. Målingen dokumenterer omfanget, produktiviteten og kvaliteten ved helseforetakenes ressursbruk til helseforskning. Målingen gir departementet, så vel som de regionale helseforetakene, viktig styringsinformasjon om forskning i helseforetakene. På sikt vil de regionale helseforetakene bruke helseklassifikasjonssystemet Health Research Classification System (HRCS) i målingen av ressursbruk til forskning i helseforetakene. For de siste årenes resultater, se her.

Nasjonalt system for måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet i helseforetakene og forsknings- og kompetansetjenester utenfor spesialisthelsetjenesten

Formålet med et nasjonalt måle- og finansieringssystem for forskning er å dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten. Tallene brukes som grunnlag for fordeling av:

  • statlig øremerket tilskudd til forskning i de regionale helseforetakene (jf. statsbudsjettet, kap. 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester)
  • om lag to prosent av grunntilskuddmidlene for 21 forsknings og kompetansesentre fordelt på kap. 762, post 70, kap. 765, post 74 og 75 og kap. 770, post 70

Tallene brukes som styringsinformasjon ved institusjonene. Fra 2019 er rapportering av innovasjonsaktivitet en del av målesystemet, men foreløpig er det ikke knyttet finansiering til målingen. 

Forskning som felles strategisk satsningsområde mellom de regionale helseforetakene

De regionale helseforetakenes (RHFenes) strategigruppe for forskning er et rådgivende organ og kontaktforum for RHFene og Helse- og omsorgsdepartementet for diskusjon og felles forståelse av overordnede og strategiske forskningsspørsmål. Les mer her.

Samarbeid mellom helseforetak og universiteter og høgskoler om helseforskning

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt en instruks til styrene i RHFene om samarbeidet med universiteter og høyskoler. Instruksen er likelydende for alle fire RHF og kan leses her.

I 2005 ble det etablert en Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten. Dette er et strategisk rådgivende organ for deltakende institusjoner og er sammensatt av representanter fra de regionale helseforetakene, universitetene og universitets- og høyskolerådet. Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet er observatører i gruppen. Formålet er å sikre dialog og samordningen av forskningen i et nasjonalt perspektiv.

Evaluering av finansiering av forskning i helseforetakene

Det er  gjennomført flere evalueringer av finansieringen av forskning i helseforetakene: Evalueringsrapport fra SINTEF (2010) og notat fra Jon Magnussen (2015). SINTEFS evaluering ble utført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og konkluderer med at finansieringssystemet synes å fungere etter intensjonene og at partene ikke ønsket betydelige endringer i finansieringsmodellen. Her er lenke til rapporten.

Nasjonalt forskningsinformasjonssystem, CRIStin

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har etablert Current Research Information System in Norway (CRIStin), som er et nasjonalt forskningsinformasjonssystem for helsesektoren, universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Fra 2012 benyttes Norsk vitenskapsindeks for rapportering av vitenskapelige publikasjoner i CRIStin. For nærmere informasjon om CRIStin, se http://www.cristin.no/

Klassifisering av medisinsk og helsefaglig forskning ved bruk av Health Research Classification System

Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav om at det internasjonale klassifiseringssystemet Health Research Classification System (HRCS) benyttes for klassifisering av medisinsk og helsefaglig forskning som finansieres av departementet, for å få en bedre oversikt over forskningsaktivitet innenfor ulike fagområder og type forskningsaktivitet. HRCS brukes internasjonalt, noe som gir en mulighet for sammenlikning. Systemet er utviklet av UK Clinical Research Collaboration (UKCRC), for mer informasjon se: http://www.hrcsonline.net/hc.

HRCS er bygget opp slik at forskningsprosjekter kan analyseres i to dimensjoner; helsekategori og forskningsaktivitet. Helserelatert forskning grupperes i 21 helsekategorier med bakgrunn i WHOs International Classification of Diseases og et kreftbasert system (Common Scientific Outline). Forskningsaktivitet grupperes i åtte hovedkategorier med spesifiserte undergrupper (totalt 48). Flere kategorier kan brukes per prosjekt, og slik oppnår man en oversikt over fordeling av ressurser som samsvarer med faktisk ressursbruk. Dette er et nyttig styringsverktøy for forskere i deres prosjektoppfølging, og for helsemyndigheter i deres planlegging og ressursforvaltning innen forskning. Bruk av et felles system gir muligheter for en nyttig sammenlikning mellom og innenfor forskningsfelt og gir mulighet for oppfølging over tid. HRSC er en åpne ressurs som man er fri til å benytte, men man anbefales å ikke endre den eller bruke det for økonomisk vinning.

HRCS brukes i dag av Forskningsrådet og de regionale helseforetakene og i HelseOmsorg21 Monitor.