Forskning i helseforetakene – organisering og nøkkeltall

Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene, jf Spesialisthelsetjenestelovens § 3-8 og helseforetakslovens §§ 1 og 2. Forskning i spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre et kvalitativt godt og oppdatert diagnostikk- og behandlingstilbud til norske pasienter og er en forutsetning for videreutviklingen av helsetjenesten. Forskning er viktig for at helsetjenesten skal holde seg oppdatert i forhold til den medisinske utviklingen og for å foreta kritiske vurderinger av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud og teknologi, for arbeid med kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet samt for å ivareta og veilede pasientene. En systematisert forskningsvirksomhet danner også basis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten, der bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre og biologisk materiale (biobanker), utvikling av nasjonale og fagspesifikke kvalitetsindikatorer samt innføring av kunnskapsbasert praksis er viktige virkemidler.

Sykehusene har med sin kompetanse og erfaring fra diagnostikk og pasientbehandling et hovedansvar for den pasientrettede kliniske forskningen, som ikke ivaretas av andre forskningsinstitusjoner. Dette er forskning som omfatter utvikling av nye diagnostikk- og behandlingstilbud samt vurderer nytte og skade av ulike behandlingstilbud, og må derfor være tett integrert med den kliniske virksomheten. Sykehusene har også en særskilt rolle for forskning som bidrar til at resultater fra medisinsk grunnforskning kan overføres til diagnostikk og pasientbehandling (overføringsforskning/translasjonsforskning). Samarbeid mellom grunnforskning og klinisk forskning er viktig for å teste relevansen av eksperimentelle funn til den kliniske virksomheten og bringe erfaringer fra klinikken tilbake til laboratoriet.

De fire regionale helseforetakene har i fellesskap og på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet rapporten: ”Forskning og innovasjon til pasientens beste. Fellesrapport fra spesialisthelsetjenesten 2015”. Rapporten gir en gir en beskrivelse av forsknings- og innovasjonsaktivitetenes resultater og implikasjoner for tjenesten. For rapport fra 2014, klikk her

 

 I 2015 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide felles retningslinjer for hvordan prosjektsøknader skal beskrive forventet nytte for pasienten og tjenesten, og hvordan ny kunnskap kan tas i bruk i tjenesten. Nyttevurderingen skal likestilles med kvalitetsvurderingen og gjelde fra 2016. Som svar på oppdraget har de regionale helseforetakene utarbeidet rapporten: "Nyttevurdering i prosjektsøknader om regionale forskningsmidler". Retningslinjene skal blant annet brukes i nytt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten, med oppstart i 2016. For nærmere informasjon om programmet, se programmets nettside

Måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene

Helse- og omsorgsdepartementet har siden 2006 gitt Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i oppdrag å gjennomføre årlige målinger av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene. Rapporteringen er avgrenset til spesialisthelsetjenesten og dekker helseforetak og private, ideelle sykehus. Siktemålet med målingen er å dokumentere omfanget, produktiviteten og kvaliteten ved helseforetakenes ressursbruk til helseforskning. Målingen gir departementet, så vel som de regionale helseforetakene, viktig styringsinformasjon om forskning i helseforetakene. For de siste årenes resultater, se her.

 

Nasjonalt system for måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse. Målesystemet er i størst mulig grad samordnet med tilsvarende system i universitets- og høyskolesektoren, for å bidra til samarbeid mellom sektorene. Systemet har vært under endring de senere årene, senest i 2015.

Formålet med et system for registrering av forskningsresultater er behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og brukes som grunnlag for fordeling av det statlige øremerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene (jf, Statsbudsjettet, kap. 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester), samt som styringsinformasjon for de regionale helseforetakene.

Siden 2007 har innovasjon inngått i oppdragsdokuntentene til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har siden den tid på ulike måter rapportert innovasjonsaktivitet gjennom årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. Det finnes imidlertid ikke et nasjonalt målesystem for innovasjonsaktiviteten i spesialisthelsetjenesten, slik det gjør for forskning. Det er et ønske om å få en bedre oversikt over omfang av innovasjonsaktiviteten og i hvilken grad innovasjonene tas opp i tjenesten. Det pågår derfor et utredningsarbeid for å utvide det nasjonale målesystemet slik at det også dokumenterer innovasjonsaktiviteten i helseforetakene.

For nærmere informasjon og de siste års målinger av forskningsaktiviteten i helseforetakene, se her. På siden finner du også en oversikt over rapporteringsenhetene som inngår i det nasjonale systemet for måling av forskningsaktivitet. Ved en ev. innlemmelse av nye rapporteringsenheter i det nasjonale systemet, skal denne meldingen benyttes.

Forskning som felles strategisk satsningsområde mellom de regionale helseforetakene
De regionale helseforetakenes (RHFenes) strategigruppe for forskning er et rådgivende organ og kontaktforum for RHFene og Helse- og omsorgs-departementet for diskusjon og felles forståelse av overordnede og strategiske forskningsspørsmål. Les mer her.

Samarbeid mellom helseforetak og universiteter og høgskoler om helseforskning

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt en instruks til styrene i RHFene om samarbeidet med universiteter og høyskoler. Instruksen kan leses her, denne er likelydene for alle fire RHF.

I 2005 ble det etablert en Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning. Samarbeidsgruppen er et strategisk rådgivende organ for deltakende institusjoner og er sammensatt av representanter fra de regionale helseforetakene, universitetene og universitets- og høyskolerådet. Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet er observatører i gruppen. Formålet er å sikre dialog og samordningen av forskningen i et nasjonalt perspektiv.

Evaluering av finansiering av forskning i helseforetakene
I regjeringserklæringen inngår følgende punkt: «Øke ISF-andelen og utrede en forbedret finansieringsmodell for akuttbehandling, forskning og utdanning i den offentlige helsetjenesten, jfr. samarbeidsavtalen.» I notatet fra Jon Magnussen til Helse- og omsorgsdepartementet, levert 2015, beskrives først dagens prinsipper for finansiering av akuttbehandling, forskning og utdanning. Deretter gis en kort oversikt over tilsvarende finansiering i de andre nordiske landene samt England. Endelig beskrives kort noen utfordringer ved framtidig finansiering av denne aktiviteten. Les notatet her.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte Sintef i 2010 en evaluering av det nåværende finansieringssystem for forskning i helseforetakene. Rapporten evaluerte den resultatbaserte finansieringsmodellen for forskning og utredet også ulike modeller for eventuelle endringer i det øremerkede tilskuddet til forskning. Hovedkonklusjonen var at finansieringssystemet synes å fungere etter intensjonene og at partene ikke ønsket betydelige endringer i finansieringsmodellen. Her er lenke til rapporten.

Nasjonalt forskningsinformasjonssystem, CRIStin
Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har etablert Current Research Information System in Norway (CRIStin), som er et nasjonalt forskningsinformasjonssystem for helsesektoren, universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Fra 2012 benyttes Norsk vitenskapsindeks for rapportering av vitenskapelige publikasjoner i CRIStin. For nærmere informasjon om CRIStin, se http://www.cristin.no/

Klassifisering av medisinsk og helsefaglig forskning ved bruk av Health Research Classification System

Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav om at det internasjonale klassifiseringssystemet Health Research Classification System (HRCS) benyttes for klassifisering av medisinsk og helsefaglig forskning som finansieres av departementet, for å få en bedre oversikt over forskningsaktivitet innenfor ulike fagområder og type forskningsaktivitet. HRCS brukes internasjonalt hvilket gir en mulighet for sammenlikning. Systemet er utviklet av UK Clinical Research Collaboration (UKCRC),  for mer informasjon se: http://www.hrcsonline.net/hc.

HRCS er bygget opp slik at forskningsprosjekter kan analyseres i to dimensjoner; helsekategori og forskningsaktivitet. Helserelatert forskning grupperes i 21 helsekategorier med bakgrunn i WHOs International Classification of Diseases og et kreftbasert system (Common Scientific Outline). Forskningsaktivitet grupperes i åtte hovedkategorier med spesifiserte undergrupper (totalt 48). Flere kategorier kan brukes per prosjekt, og slik oppnår man en oversikt over fordeling av ressurser som samsvarer med faktisk ressursbruk. Dette er et nyttig styringsverktøy for forskere i deres prosjektoppfølging, og for helsemyndigheter i deres planlegging og ressursforvaltning innen forskning. Bruk av et felles system gir muligheter for en nyttig sammenlikning mellom og innenfor forskningsfelt og gir mulighet for oppfølging over tid. HRSC er en åpne ressurs som man er fri til å benytte, men man anbefales å ikke endre den eller bruke det for økonomisk vinning.

HRCS brukes i dag av Forskningsrådet og de regionale helseforetakene og vil inngå i HelseOmsorg21 Monitor, når denne er utviklet.

Fig. Eksempel på bruk av Health Reserach Classification System i de regionale helseforetakene

 RHFene, tall fra 2014

Kilde: RHFene, tall fra 2014.

 RHFene, tall fra 2013

Kilde: RHFene, tall fra 2013.

De regionale helseforetakene, Forskningsrådet, CRIStin og Kreftforeningen har i 2013 samarbeidet om harmonisering og videreutvikling av helseklassifikasjonssystemet, se arbeidsgruppens rapport.