Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Forskning i helseforetakene – organisering og nøkkeltall

Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene, jf Spesialisthelsetjenestelovens § 3-8 og helseforetakslovens §§ 1 og 2. Forskning i spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre et kvalitativt godt og oppdatert diagnostikk- og behandlingstilbud til norske pasienter og er en forutsetning for videreutviklingen av helsetjenesten. Forskning er viktig for at helsetjenesten skal holde seg oppdatert innen den medisinske utviklingen og for å foreta kritiske vurderinger av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud og teknologi, for arbeid med kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet samt for å ivareta og veilede pasientene. En systematisert forskningsvirksomhet danner også basis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten, der bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre og biologisk materiale (biobanker), utvikling av nasjonale og fagspesifikke kvalitetsindikatorer samt innføring av kunnskapsbasert praksis er viktige virkemidler.

Sykehusene har med sin kompetanse og erfaring fra diagnostikk og pasientbehandling et hovedansvar for den pasientrettede kliniske forskningen. Dette er forskning som omfatter utvikling av nye diagnostikk- og behandlingstilbud samt vurderer nytte og skade av ulike behandlingstilbud, og må derfor være tett integrert med den kliniske virksomheten. Sykehusene har også en særskilt rolle for forskning som bidrar til at resultater fra medisinsk grunnforskning kan overføres til diagnostikk og pasientbehandling (overføringsforskning/ translasjonsforskning). Samarbeid mellom grunnforskning og klinisk forskning er viktig for å teste relevansen av eksperimentelle funn til den kliniske virksomheten og bringe erfaringer fra klinikken tilbake til laboratoriet.

I 2019 gjennomføres en prøverapportering av indikator for kliniske behandlingsstudier. Formålet er å synliggjøre omfanget av kliniske behandlingsstudier i helseforetakene og antall pasienter. På sikt og under forutsetning av god datakvalitet kan indikatoren fungere som et økonomisk insentiv for helseforetakene til å gjennomføre kliniske behandlingsstudier. For nærmere beskrivelse av indikatoren, se rapport fra nasjonal arbeidsgruppe (februar 2018).

De fire regionale helseforetakene utarbeider i fellesskap og på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet årlig en rapport som beskriver forsknings- og innovasjonsaktiviteter i helseforetakene og implikasjoner for tjenesten. Her er rapporten fra 2017: ”Forskning og innovasjon til pasientens beste. Fellesrapport fra spesialisthelsetjenesten 2017”. Tidligere rapporter finner du her.

Fra 2016 har søknader om forskningsprosjekter til de regionale helseforetakene blitt vurdert etter ti kriterier for kvalitet og nytte, der begge deler teller likt. Dette baserer seg på rapport fra de regionale helseforetakene fra 2015: Nyttevurdering i prosjektsøknader om regionale forskningsmidler". Kriteriene brukes også i nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK), som startet i 2016. For nærmere informasjon om programmet, se nettside for KLINBEFORSK.

Måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene

Helse- og omsorgsdepartementet har siden 2006 gitt Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i oppdrag å gjennomføre årlige målinger av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene. Rapporteringen er avgrenset til spesialisthelsetjenesten og dekker helseforetak og private, ideelle sykehus. Målingen dokumenterer omfanget, produktiviteten og kvaliteten ved helseforetakenes ressursbruk til helseforskning. Målingen gir departementet, så vel som de regionale helseforetakene, viktig styringsinformasjon om forskning i helseforetakene. For de siste årenes resultater, se her.

Nasjonalt system for måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse. Målesystemet er i størst mulig grad samordnet med tilsvarende system i universitets- og høyskolesektoren, for å bidra til samarbeid mellom sektorene. Formålet med et system for registrering av forskningsresultater er behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og brukes som grunnlag for fordeling av det statlige øremerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene (jf, Statsbudsjettet, kap. 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester), samt som styringsinformasjon for de regionale helseforetakene.

Siden 2007 har innovasjon inngått i oppdragsdokuntentene til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har siden den tid på ulike måter rapportert innovasjonsaktivitet gjennom årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. I 2017 utviklet de regionale helseforetakene på oppdrag fra departementet indikatorer for innovasjon, henholdsvis aktivitet og nytte. Første prøverapportering (kun indikator for aktivitet) ble gjennomført i 2018, mens rapportering av begge indikatorene er gitt i oppdrag for 2019. For nærmere informasjon og de siste års målinger av forskningsaktiviteten i helseforetakene, se her. På siden finner du også en oversikt over rapporteringsenhetene som inngår i det nasjonale systemet for måling av forskningsaktivitet. Ved en ev. innlemmelse av nye rapporteringsenheter i det nasjonale systemet, skal denne meldingen benyttes.

Forskning som felles strategisk satsningsområde mellom de regionale helseforetakene

De regionale helseforetakenes (RHFenes) strategigruppe for forskning er et rådgivende organ og kontaktforum for RHFene og Helse- og omsorgs-departementet for diskusjon og felles forståelse av overordnede og strategiske forskningsspørsmål. Les mer her.

Samarbeid mellom helseforetak og universiteter og høgskoler om helseforskning

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt en instruks til styrene i RHFene om samarbeidet med universiteter og høyskoler. Instruksen er likelydende for alle fire RHF og kan leses her.

I 2005 ble det etablert en Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten. Dette er et strategisk rådgivende organ for deltakende institusjoner og er sammensatt av representanter fra de regionale helseforetakene, universitetene og universitets- og høyskolerådet. Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet er observatører i gruppen. Formålet er å sikre dialog og samordningen av forskningen i et nasjonalt perspektiv.

Evaluering av finansiering av forskning i helseforetakene

Det er i de siste årene gjennomført flere evalueringer av finansieringen av forskning i helseforetakene: Evalueringsrapport fra SINTEF (2010) og notat fra Jon Magnussen (2015). SINTEFS evaluering ble utført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og konkluderer med at finansieringssystemet synes å fungere etter intensjonene og at partene ikke ønsket betydelige endringer i finansieringsmodellen. Her er lenke til rapporten.

Nasjonalt forskningsinformasjonssystem, CRIStin

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har etablert Current Research Information System in Norway (CRIStin), som er et nasjonalt forskningsinformasjonssystem for helsesektoren, universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Fra 2012 benyttes Norsk vitenskapsindeks for rapportering av vitenskapelige publikasjoner i CRIStin. For nærmere informasjon om CRIStin, se http://www.cristin.no/

Klassifisering av medisinsk og helsefaglig forskning ved bruk av Health Research Classification System

Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav om at det internasjonale klassifiseringssystemet Health Research Classification System (HRCS) benyttes for klassifisering av medisinsk og helsefaglig forskning som finansieres av departementet, for å få en bedre oversikt over forskningsaktivitet innenfor ulike fagområder og type forskningsaktivitet. HRCS brukes internasjonalt hvilket gir en mulighet for sammenlikning. Systemet er utviklet av UK Clinical Research Collaboration (UKCRC),  for mer informasjon se: http://www.hrcsonline.net/hc.

HRCS er bygget opp slik at forskningsprosjekter kan analyseres i to dimensjoner; helsekategori og forskningsaktivitet. Helserelatert forskning grupperes i 21 helsekategorier med bakgrunn i WHOs International Classification of Diseases og et kreftbasert system (Common Scientific Outline). Forskningsaktivitet grupperes i åtte hovedkategorier med spesifiserte undergrupper (totalt 48). Flere kategorier kan brukes per prosjekt, og slik oppnår man en oversikt over fordeling av ressurser som samsvarer med faktisk ressursbruk. Dette er et nyttig styringsverktøy for forskere i deres prosjektoppfølging, og for helsemyndigheter i deres planlegging og ressursforvaltning innen forskning. Bruk av et felles system gir muligheter for en nyttig sammenlikning mellom og innenfor forskningsfelt og gir mulighet for oppfølging over tid. HRSC er en åpne ressurs som man er fri til å benytte, men man anbefales å ikke endre den eller bruke det for økonomisk vinning.

HRCS brukes i dag av Forskningsrådet og de regionale helseforetakene og vil inngå i HelseOmsorg21 Monitor.

Figur 1. Forskningsmidler fordelt på aktiviteter jf. HRCS

HRCS aktiviteter
Kilde: RHFene, tall fra 2017.

Figur 2. Helsekategori jf. HRCS – sammenligning av andel forskningsmidler for årene 2014 og 2017. 

HRCS kateogorier helseforetak
Kilde: RHFene, tall fra 2013.

 


 

Til toppen