Hvorfor norsk regnskogsatsing?

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Norge samarbeider med en rekke utviklingsland om å stanse ødeleggelsen av verdens regnskoger. Dette er et viktig klimatiltak. Regnskogen er også livsgrunnlaget for noen av verdens fattigste, inntektskilde for over en milliard mennesker og hjem for mange av verdens utrydningstruede dyr. Å bevare regnskogen er avgjørende for at vi skal klare å ta vare på det store biologiske mangfoldet som er bevart der.

Regnskog og klimaendringer

Global oppvarmning er en av de viktigste utfordringene verden står overfor. Gjennom internasjonale klimaforhandlinger har verdens land blitt enige om å holde den globale temperaturøkningen godt under to grader og arbeide for å begrense økningen til 1,5 grader. En temperaturøkning utover dette nivået vil ifølge FNs klimapanel (IPCC) føre til farlige og uforutsigbare klimaendringer. De fattigste landene vil bli rammet hardest.

I den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC), utgjør avskoging fra tropisk skog 11 prosent av de årlige totale klimagassutslippene. FNs klimapanel er tydelige på at hvis verden skal greie å begrense den globale oppvarmingen til to grader må vi bremse – og til slutt stanse – avskogingen.

I tillegg til at bevaring av regnskog er et effektivt klimatiltak, sørger det samtidig for at mennesker og arter som er avhengige av skogen ikke mister sitt livsgrunnlag.

Hva gjør Norge for regnskogen?

Reducing emissions from deforestation and forest degradation – det som vi kaller REDD+ - handler om å redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Ideen med REDD+ er at utviklingsland kan få betalt for klimagassutslippene som unngås ved at de bevarer skogen sin. På den måten vil blir det også mer lønnsomt for utviklingslandene å bevare skogen.

Norge kunngjorde under klimaforhandlingene på Bali i desember 2007 at vi ville bevilge inntil 3 milliarder kroner årlig til REDD+.

Våren 2008 ble den norske klima- og skogsatsingen etablert. Regjeringen har forlenget satsingen til 2030. Norge har siden 2008 utbetalt om lag 17 milliarder kroner til tiltak som skal redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.

Årsakene til verdens avskoging er svært sammensatte. Derfor har den norske klima- og skogsatsingen en sammensatt strategi for hvordan vi best kan lykkes med å bevare regnskogen:

  • For det første har Norge arbeidet for at utslipp fra skog skulle bli en del av en ny klimaavtale. Med andre ord bidra til å få på plass en mekanisme under FNs klimaforhandlinger der tropiske skogland skal kunne få betalt for å redusere utslippene fra avskoging og skogforringelse (REDD+). I følge to evalueringer fra 2014 har Norges innsats på dette området hatt stor betydning. Under klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble REDD+ vedtatt som en del av Pairsavtalen, artikkel (5). Paris legger opp til ambisiøse tiltak for styrket innsats knyttet til REDD+.
  • For det andre betaler Norge land som Brasil og Guyana direkte for reduserte klimagassutslipp fra avskoging, og vil etter hvert gjøre dette i flere land, som Indonesia, Peru, Colombia og Liberia. Gjennom disse samarbeidene vil vi bidra til å bevare skog, redusere klimagassutslippene, bidra til økonomisk og sosial utvikling og vise at REDD+ fungerer i praksis. Les mer om de norske samarbeidslandene.
  • For det tredje er Norge en viktig bidragsyter i arbeidet med å bygge opp et internasjonalt system for REDD+. Norge støtter forberedende arbeid for å få ned avskogingen i mange tropiske skogland gjennom FNs klima- og skogprogram (UN-REDD) og programmer i Verdensbanken.
  • Norge støtter frivillige organisasjoner i en rekke land, kunnskapsinstitusjoners arbeid med å utvikle metoder for skogovervåking og karbonmåling, politiarbeid for å bekjempe ulovlig hogst, og mye mer. Les mer om støtten til sivilt samfunn.

 

Hva må landene selv gjøre?

Årsaken til avskoging er mange og sammensatte.  Det varierer også fra ulike land og regioner. Omgjøring av skog til landbruksareal for produksjon av palmeolje, papirmasse, soya og beiteland for kveg til kjøttproduksjon er årsak til halvparten av verdens avskoging. Hogst og uttak av tømmer regnes også som en viktig årsak til at skogen forvinner i tropiske land.

En stor del av ødeleggelsene av regnskogen skjer fordi skog blir hugget eller brent for å gi plass til landbruk. I Sør-Amerika og Amazonas skyldes avskoging ofte storskala landbruk. Skogen ryddes for å lage plantasjer der det dyrkes for salg. I Kongobassenget i Afrika handler det ofte om småskala jordbruk, det vil si at den som rydder skogen ønsker å dekke familiens matbehov.

I Asia og land som Indonesia gjøres store deler av skogen om til jordbruksland blant annet for å dyrke palmeolje.

Noe av det viktigste man kan gjøre for å bremse avskogingen i verden er å effektivisere jordbruket, forbedre forvaltningen av skogene i landene der avskogingen skjer, og å restaurere skogen. Det er også viktig å arbeide sammen med privat sektor for at de legger om produksjonen av produkter som bidrar til avskoging til å bli bærekraftig.

Når Norge samarbeider med land arbeider vi sammen med privat sektor, offentlig sektor og sivilt samfunn. Slik oppnås konkrete forpliktelser og handling. Dette legger også New York-erklæringen fra klimatoppmøtet i New York i 2014 vekt på. Her forplikter private selskaper, nasjonale og lokale myndigheter, frivillige organisasjoner og urfolksorganisasjoner seg til å stanse all avskoging innen 2030. 

 

Faktaboks

  • Over en tiendel av de globale klimagassutslippene skyldes ødeleggelse av regnskog og andre tropiske skoger
  • Å bevare regnskogen er helt nødvendig om vi skal begrense klimaendringene til maks to grader global økning, og arbeide for maksimal økning på 1,5 grader.
  • Siden 2008 har det norske klima- og skoginitiativet utbetalt 17 milliarder kroner til tiltak for å redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+).