Fremmede arter i norsk natur

Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet både i Norge og i resten av verden. Fremmede arter er et stadig økende problem, og det er nødvendig å hindre introduksjon og spredning av artene for å stoppe naturtap og redusere samfunnskostnadene. Våren 2020 lanserte regjeringa en tiltaksplan for å bekjempe fremmede skadelige organismer. Blant tiltakene er et strengt regelverk for å hindre innføring og spredning av fremmede arter.

Hva er en fremmed art?

En fremmed art, eller fremmed organisme som ofte brukes på "fagspråket", er en organisme som ikke finnes naturlig i Norge eller som ikke finnes naturlig på et bestemt sted i Norge. Betegnelsen "organisme" brukes når det er viktig å få fram "individnivået" framfor artsnivået, f. eks. i regelverket. Fremmede organismer kan, på grunn av mangel på naturlige fiender, fortrenge andre arter og naturtyper når de kommer til et nytt levested. De kan redusere det stedegne naturmangfoldet og bringe med seg sykdommer og parasitter.

En død mink
En mink har gått i en felle på Hvaler. Minken er en av de fremmede artene som har klart å etablere seg i Norge og som truer naturmangfoldet. Foto: Snorre Tønset/KLD

Mink, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, sitkagran, amerikansk hummer, kongekrabbe, kanadagås, signalkreps, vasspest, hagelupin og kjempebjørnekjeks er eksempler på arter som har klart å etablere seg i Norge og medfører negative effekter på naturmangfoldet.

Fremmede arter på Miljødirektoratets nettsider.

Fremmede organismer og naturmangfoldloven

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for regulering av fremmede arter.

Det er kapittel IV i naturmangfoldloven og en egen forskrift etter naturmangfoldloven som skal sørge for at vi unngår at innførsel, utsetting og omsetning av fremmede organismer får uheldige følger for naturmangfoldet. Regelverket omfatter nesten alle organismegrupper og nesten alle typer innførsler og utsettinger av fremmede organismer i norsk natur. 

Det er i tillegg en egen Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Denne har som formål å hindre utsetting som medfører uheldige følger for naturmangfoldet. Det kreves tillatelse til å plante ut for eksempel sitkagran og vrifuru, og utenlandske treslag til produksjon av juletrær og pyntegrønt.

Norge er tilsluttet den internasjonale ballastvannkonvensjonen. En forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter trådte i kraft i 2017.

Forskrift om fremmede organismer

Formålet med forskrift om fremmede organismer er å forebygge at slike organismer får uheldige følger for norsk naturmangfold.

Forskriften om fremmede organismer gjelder for alle sektorer, og er et nødvendig virkemiddel for å hindre at fremmede organismer gjør skade på norsk natur.

Antall arter som det er forbudt å innføre, utsette og omsette og de som er søknadspliktige er begrenset. Langt de fleste fremmede arter krever ingen dispensasjon eller tillatelse for å kunne innføres eller settes ut i Norge. For alle arter gjelder det imidlertid en generell aktsomhetsplikt ved utsetting i miljøet.

Forskriften om fremmede organismer vil bidra til å begrense samfunnskostnader forårsaket av fremmede organismer. En rapport utarbeidet av Vista Analyse og Norsk institutt for naturforskning anslår at kostnader knyttet til et utvalg fremmede arter kan være mellom 1,4 og 3,9 milliarder kroner årlig. I EU beregnes samfunnskostnadene av invaderende fremmede arter til minst 12 milliarder euro per år, og EU vedtok 22. oktober 2014 en forordning for bekjempelse av invaderende fremmede arter. Forordningen faller utenfor EØS-avtalen og er derfor ikke implementert i norsk rett.

Forbud

Forskrift om fremmede organismer forbyr både innførsel, utsetting og omsetning av en rekke av de mest skadelige fremmede plantene som vokser i Norge. Planter som lupin, rynkerose, kanadagullris og gullregn blir ikke lenger solgt i hagesentre, og det er heller ikke lov å plante ut disse i hager, parker og andre områder.

En rekke landlevende planter er forbudt å innføre, sette ut og omsette i tillegg til de vannlevende plantene vasspest og smal vasspest.

Les forbudslisten på Lovdata her.

Krav om tillatelse

Regelverket har en generell hovedregel som stiller krav om tillatelse for innførsel og utsetting av en rekke organismer. Innførsel av fremmede organismer til Norge og utsetting av fremmede organismer i naturen vil dermed som hovedregel kreve tillatelse.

Det er en rekke unntak fra denne hovedregelen. Innførsel av blant annet landlevende planter, mikroorganismer og en rekke husdyr er unntatt fra kravet om tillatelse. Utsetting av landlevende planter i private hager er også unntatt kravet om tillatelse, og utsetting av risikovurderte planter i parkanlegg og andre dyrkede områder samt transport- og næringsutbyggingsområder er unntatt fra kravet om tillatelse med mindre planten er oppført på vedlegg V.

Aktsomhetsplikten

Forskriften utdyper den generelle aktsomhetsplikten i naturmangfoldlovens § 6, og stiller krav om at den som er ansvarlig for utsetting av organismer i miljøet så langt som mulig skal søke å hindre at utsettingen får uheldige følger for naturmangfold. Ved utsetting i tråd med en tillatelse anses aktsomhetsplikten som oppfylt.

For virksomheter eller tiltak som kan medføre utilsiktet spredning eller utslipp av fremmede organismer stiller aktsomhetsplikten krav om at den ansvarlige i rimelig utstrekning treffer tiltak for å hindre slik spredning.

I forskriften kapittel V stilles det i tillegg særskilte aktsomhetskrav overfor virksomheter og tiltak som innebærer en særlig stor risiko for spredning av fremmede organismer. Det kreves for eksempel at den som innfører organismer eller andre bærere for skadelige fremmede organismer undersøker laster, og iverksetter tiltak for å forhindre utilsiktet innførsel og spredning av blindpassasjerene. Det stilles også krav om at den som omsetter fremmede organismer må informere sine kunder om risikoen disse kan ha for naturmangfoldet ved utsetting.

Vasspest
I Østensjøvannet i Oslo finnes den fremmede skadelige planten vasspest. Bildet viser oppblomstring av arten, delvis dekket med begroingsalger. Foto: Marit Mjelde, NIVA.

Ansvarlig myndighet

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet etter forskriften om fremmede organismer, og vil blant annet behandle søknader om tillatelse for innførsel og utsetting. Klima- og miljødepartementet er klageinstans i saker om fremmede organismer. Miljødirektoratet vil også ha ansvar for å føre tilsyn med overholdelse av regelverket og håndheve bestemmelsene i forskriften ved blant annet pålegg om fjerning etter hjemlene i naturmangfoldloven kapittel IX.

Ansvar for tiltak

Regjeringa lanserte våren 2020 en tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer 2020-2025. Målet med tiltakene er å redusere den negative påvirkningen fra fremmede skadelige organismer i Norge de neste fem årene. Tiltaksplanen blir fulgt opp av de ansvarlige sektormyndighetene, og Miljødirektoratet leder arbeidet. Tiltaksplanen slår fast følgende overordnede føringer for vellykket gjennomføring av planens 28 tiltak:

  1. Det er et behov for en styrking av innsatsen mot fremmede skadelige organismer og en tydeligere prioritering av hvor innsatsen skal settes inn
  2. Helhetlige analyser må ligge til grunn for valg av tiltak mot fremmede skadelige organismer
  3. Tidlig innsats må gis høyere prioritet
  4. Stimulerende og løsningsorienterte tiltak må i større grad benyttes
  5. Sektoransvaret må konkretiseres og tydeliggjøres for alle aktører
  6. Samarbeidet om tiltak mot fremmede skadelige organismer må styrkes og videreutvikles

 Planen bygger videre på det arbeidet som er gjort under Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter. Strategien ble utarbeidet for å ha en samlet og målrettet innsats mot fremmede arter, og for å stanse tap av naturmangfold. Strategien inneholder nasjonale mål, prinsipper og konkrete tiltak mot fremmede skadelige organismer innenfor de ansvarlige sektorene. 

Viktige tiltak i strategien er:

  • Utvikling av regelverk som dekker fremmede arter.
  • Iverksette tiltak mot etablerte fremmede skadelige arter gjennom konkrete handlingsplaner for aktuelle problemarter.
  • Utvikle systemer for tidlig varsling av fremmede arter som kan komme til Norge.
  • Informasjon om risiko ved spredning av fremmede arter.
  • Kartlegge forekomst og overvåke fremmede arter.
  • Øke kunnskapen om fremmede arter.

Tiltak mot fremmede organismer

Tiltak mot fremmede organismer kan for det første skje frivillig, av private hageeiere, ved dugnadsinnsats eller i form av prosjekter i regi av for eksempel miljøvernorganisasjoner, private sammenslutninger og andre. Miljødirektoratet lyser årlig ut tilskuddsmidler på sine nettsider til bekjempelse av fremmede organismer.

Etter naturmangfoldloven § 21 om uttak av planter kan Miljødirektoratet og fylkesmannen iverksette tiltak for å bekjempe eller begrense fremmede planter på andres eiendom. Slikt uttak krever ikke overtredelse av regelverket om fremmede organismer og er ikke enkeltvedtak. Bestemmelsen gir ikke grunnlag for å kreve at grunneier selv fjerner fremmede organismer og det er heller ikke hjemmel til å kreve dekket utgiftene myndighetene har til slikt uttak.

Ved overtredelser av regelverket om fremmede organismer, for eksempel i tilfeller der rynkerose er satt ut i strid med forbudet i regelverket, håndheves dette etter de generelle håndhevingsbestemmelsene i naturmangfoldloven kapittel IX. Miljødirektoratet og fylkesmannen kan i slike tilfeller blant annet kreve retting ved fjerning etter § 69, eller anmelde forholdet som kan gi grunnlag for straff etter § 75.