Referat fra KOSTRA-regnskapsgruppe 22.03.02

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Referat fra KOSTRA regnskapsgruppe 22.03.02

Møte om:

KOSTRA-regnskapsgruppe

Saksnr.:

99/2989

Tilstede:

Anne Britt Thorud, Trond Christensen, Hege Huus, Kari Johannsen, Oddveig Hallingstad,Ottar Kleppe, Per Lund, Raymond Solaas, Rune Bye, Stein Kittelsen, Birgit Uhlen

Dato:

22.03.2002

Møteleder:

Trond Christensen, KRD

Referent:

BIU

Kopi til:

Harald Tønseth, Jon Løvmoen

Dagsorden:

01/02 – Forslaget fra foreningen for GKRS om bruttoføring i balansen. Konsekvenser i KOSTRA

02/02 – Regnskapsmessig håndtering i KOSTRA av kompensasjonstilskudd fra staten 03/02 –Innspill fra Hedemarken kommunerevisjonsdistrikt – KOSTRA artskontoplan

04/02 – Rapportering av særbedrifter og KF i KOSTRA ( orientering/notat fra SSB)

05/02 – Orientering fra møte i samordningsrådet den 20.03 (KRD)

06/02 – Eventuelt

  • Det ble ikke skrevet referat fra møte i regnskapsgruppa den 19.11.01. KRD beklager dette. Det vil heretter bli laget referat fra hvert møte. Disse legges ut på KRD’s KOSTRA side ”KRD.dep.no”

Sak 01/02 – Forslaget fra foreningen for GKRS om bruttoføring i balansen. Konsekvenser i KOSTRA

Notat fra KRD til regnskapsgruppa forelå. KRD orienterte om anbefalingen fra foreningen for GKRS vedr. verdsetting av anleggsmidler i balansen. Innføring av bruttometoden medfører en endring i prinsippet for beregning av avskrivningsgrunnlag i KOSTRA. I tillegg fører bruttometoden til at avskrivninger i beregnet avgiftsgrunnlag innenfor VAR-området ikke lenger kan hentes direkte fra KOSTRA-tallene.

Gruppa var enige om at hensynet til VAR-beregningene alene ikke kunne styre valg av avskrivningsmetode i KOSTRA. VAR-beregningene er en kalkylemodell hvor man uansett må foreta manuelle beregninger i tillegg til å bruke regnskapstallene fra KOSTRA.

Gruppa diskuterte fordeler og ulemper med bruttometoden kontra nettometoden. Det var ulik oppfatning i gruppa, men flertallet av kommunerepresentantene mente at bruttometoden var å foretrekke. Argumentene var at bruttoføring gir en mer reell balansestatistikk og en mer oversiktlig regnskapshistorikk.

Det ble diskutert om innføring av bruttometoden ved verdsetting av anleggsmidler i balansen også ville måtte medføre en aktivering av tilskudd med periodisering av disse i driftsregnskapet i takt med avskrivninger. Gruppa var uenige i også dette spørsmålet. Det ble hevdet at anordningsprinsippet ikke gir anledning til en slik periodisering av inntekten. KRD viste til at innføring av ”kalkulatoriske” (periodiserte) kostnader som avskrivninger i kommuneregnskapet i tillegg til låneavdrag og frivillige avsetninger ikke kan forstås ut fra anordningsprinsippet, og en tilsvarende løsning for periodisering av tilhørende inntekter vil være uproblematisk.

Konklusjonen i saken var at spørsmålet taes opp igjen i regnskapsgruppa etter at resultatet fra høringsrunden er styrebehandlet av GKRS.

Sak 02/02 --Regnskapsmessig håndtering i KOSTRA av kompensasjonstilskudd fra staten

Notat fra KRD til regnskapsgruppa forelå. KRD redegjorde for prinsippene ved føring på art og funksjon for kompensasjonstilskudd. Tanken er at kostnadene på den enkelte funksjon skal være mest mulig ”riktig”. Det å betrakte tilskudd som en ”refusjon”, innebærer at tilskuddet må sammenstilles med utgiftene som genererer tilskuddet. Hvis en fordeling av tilskuddet på tjenesteytende funksjon må baseres på et vesentlig element av skjønn , bør man bruke en generell funksjon.

Gruppa var enig i at føring av kompensasjon for renter og avdrag bør behandles likt og samles på en funksjon. Generelle tilskudd som kan benyttes fritt, skal knyttes til en funksjon i 800-serien, men midler som er knyttet til konkrete aktivitetskrav skal fordeles på tjenesteytende funksjoner. Ved bruk av en generell funksjon, vil det være naturlig å benytte en generell art i 800-serien.

Konklusjon: Kompensasjonstilskudd for beregnede renter og avdrag som kan disponeres fritt av kommunen/fylkeskommunen skal føres på funksjon 840 og art 810.

Sak 03/02 –Innspill fra Hedemarken kommunerevisjonsdistrikt – KOSTRA artskontoplan

Brev fra Hedemarken kommunerevisjonsdistrikt forelå. Forslaget her medfører en ytterligere spesifisering innenfor artsgruppene 300,400,700 og 800. Gruppa mener det er behov for en ytterligere presisering av tekst og veiledning til dagens arter. Det er imidlertid viktig at en for KOSTRA- kontoplan nøye vurderer spesifiskasjonskrav og det foreslås ikke å opprette nye arter. Veiledningen bør gi en best mulig informasjon til brukerne om hvordan de nye organisasjonsformene i kommunene skal håndteres i regnskapet. KRD utarbeider et forslag til ytterligere presisering av de aktuelle artene. Dette sendes via SSB til arbeidsgruppene for kommentarer. Forslaget behandles i regnskapsgruppa’s neste møte.

Når det gjelder endringer i sektorinndelingen i balanseregnskapene anbefaler regnskapsgruppa heller ikke her endringer. SSB anmodes om å foreta presiseringer i sektorinndelingen.

Sak 04/02 --Rapportering av særbedrifter og KF i KOSTRA

Notat fra SSB til regnskapsgruppa ble delt ut på møtet. SSB orienterte om status for rapportering av ”særbedrifter” . Denne rapporteringen har ikke vært god nok for 2001. Det har vært et sentralt ønske fra kommunesektoren å kunne dekke bredden av organisasjonsformer i kommunene ved rapportering i KOSTRA. Gruppa mener det er viktig at informasjon om kommunal ressursbruk i KF, ”særbedrifter” og IKS fremkommer i nøkkeltallene.

Gruppen kom opp med flere mulige årsaker til manglende rapportering av ”særregnskap” for 2001. Solaas og Johansen lager et notat med redegjørelse for hvilke utfordringer kommunene står ovenfor når det gjelder rapportering fra disse selskapene og eliminering av interne transaksjoner. Dette benyttes i det videre arbeidet med rapportering fra kommuner inklusive kommunale foretak, interkommunale samarbeid og interkommunale selskap.

Sak 05/02 –Orientering fra møte i samordningsrådet den 20.03 (KRD)

Christensen orienterte gruppen fra møte i samordningsrådet.

Sak 06/02 –Eventuelt

Følgende saker ble meldt:

  1. Status innrapportering for 2001
  2. Analyse av barnehageutgifter i KOSTRA
  3. Kontrollprogram i KOSTRA - brukervennlighet
  4. Regnskapsskjema 1A/B og 2A/B - nytteverdi
  5. Prinsipper for føring av utbytte/eierandeler i regnskapet
  6. Valg av art for føring av trekkpliktig km-godtgjørelse

Status innrapportering for 2001

Christensen orienterte om status for innrapportering til publiseringen 15.03.02. Det er publisert nøkkeltall for 226 kommuner. Rapportering av regnskapstall innen fristen volder de største problemer for kommunene. Gruppen mente årsaker til dette kunne være:

  • Nye regnskapsforskrifter og oppstillinger fra regnskapsåret 2001
    • Manglende avklaringer på regnskapsføring
    • Problemer hos dataleverandørene
  • Feil på kontrollprogram,
  • Sårbar bemanning i små kommuner
  • Manglende kompetanse i spesielt små kommuner
  • ”Dårlig” innstilling i enkelte kommuner
  • Mange nye KOSTRA-kommuner
  • Kommunen bruker tid på andre instanser/oppgaver i den aktuelle perioden:
  • Trykking av årsregnskap til revisjonen
  • Rapportere foreløpige tall til SSB og KS – dobbeltrapportering

Regnskapsgruppa tror en større andel av kommunene vil rapportere innen fristen etter hvert som innkjøringsproblemene forsvinner.

Kommunene anbefales å sjekke koblinger i regnskapsrapporter og økonomiske oversikter gjennom året.

Det bør også stilles spørsmål til regnskapsavdelingens tidsbruk til trykking av regnskapet til egen revisor i tiden før 15.02. Det bør her vurderes hva som kreves for at regnskapet er ”avlagt”.

Gruppa ba SSB og KS vurdere å samordne innrapportering av ”foreløpige tall” den 15.01 slik at man unngår dobbeltrapportering.

Analyse av barnehageutgifter i KOSTRA

Christensen opplyste om at en vil bruke reviderte KOSTRA-tall for 2001 til en fullstendighetsanalyse av kostnader i barnehagesektoren. Analysen vil danne grunnlag for det økonomisk opplegget ved overgangen til stykkprisfinansiering innenfor sektoren. Regnskapsgruppen mener det er riktig å benytte KOSTRA-tallene til dette arbeidet.

Kontrollprogram i KOSTRA - brukervennlighet

Solaas etterlyser mer brukervennlige kontrollprogram til KOSTRA-rapporteringen. Det er behov for både teknologiske og pedagogiske forenklinger av programmene. De øvrige kommunemedlemme sluttet seg til denne vurderingen. SSB svarte at de jobber med å forbedre programmene og lover at vi får se bedre og mer brukervennlige kontrollprogrammer fra neste år.

Regnskapsskjema 1A/B og 2A/B - nytteverdi

Disse budsjett- og regnskapsskjemaene er tilknyttet Forskrift om årsbudsjett og Forskrift om årsregnskap og årsberetning og er således ikke relevant for KOSTRA.

Prinsipper for føring av utbytte/salg av eierandeler i regnskapet

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk forventes på sikt å gi standard om ikke-løpende inntekter.

Valg av art for føring av trekkpliktig km-godtgjørelse

Lund meldte behov for en avklaring på regnskapsmessig håndtering av km-godtgjørelse etter endrede skatteregler for bilgodtgjørelse. Disse reglene innebærer at godtgjøring for kjøring over 4000 km i inntektsåret er skattepliktig for godtgjøring som overstiger kr. 2.05 per km (kr 2.10 i Tromsø). Det skal betales arbeidsgiveravgift av all kjørgodtgjørelse over kr 2,05 (kr 2,10 i Tromsø), også for de første 4.000 km.

Regnskapsgruppa rakk ikke å diskutere dette spørsmålet. Departementet har imidlertid svart på dette spørsmålet som følge av en henvendelse fra fylkesmannen i Møre og Romsdal: ”Artskontoplanen i KOSTRA har egne arter for oppgavepliktige godtgjørelser (art 160 og 165) og for oppgave- og trekkpliktige godtgjørelser (artsserie 0). Det er kun trekkpliktig lønn og godtgjørelse som skal føres på artsserie 0. Overskudd av bilgodtgjørelse utover statens satser er skattepliktig for mottaker og kan derfor føres på art 050. Dette vil også gjelde for trekkpliktig del av godtgjørelsen etter de nye reglene (for kjøring over 4000 km som overstiger kr. 2,05 (kr. 2,10) per km ).”