Referat fra KOSTRA-regnskapsgruppe 03.03.05

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Møte om:

KOSTRA regnskapsgruppe

Saksnr.:

Tilstede:

Bent Devik, Arild Kormeseth og Even Vaboen, KRD

Anne Brit Thorud, Siri Bogen og Harald Tønseth, SSB

Tonje Köber og Helge Næsheim, SSB (sak 01/04)

Stein Kittelsen, Gjesdal kommune

Aud Steinsland, Time kommune

Rolf Arnesen, Møre og Romsdal fylkeskommune

Per Lund, Sør-Trøndelag fylkeskommune

Turid Ramdahl, NKK

Ståle Ruud, KS

Dato:

3. mars 2005

Møteleder:

Bent Devik

Referent:

Even Vaboen og Bent Devik

Kopi til:

John Løvmoen, Steinar Risinggård

Referat møte KOSTRA-regnskapsgruppe 03.03.05

Sak 01/05 Registerrapportering av årsverk - orientering

SSB orienterte om bruk av registerstatistikk (Enhetsregisteret og A/A-registeret) om personell/årsverk i KOSTRA. For kommunenes pleie- og omsorgstjenester har

allerede A/A-registeret erstattet skjemaene om personell. Hvis inndelingsreglene følges, vil trolig en del skjemaer i KOSTRA om personell bli fjernet og informasjon fra A/A-registeret bli tatt i bruk i større grad.

Rapporteringen til A/A-registeret er basert på ansvarsdimensjonen (arbeidssted). Ansatte skal meldes inn på enheter etter inndelingen i enhetsregisteret. Denne inndelingen samsvarer ikke alltid med funksjonsinndelingen i KOSTRA. Videre er det ikke krav om at en ansatt som jobber på flere virksomheter i en kommune skal meldes inn på flere enheter. Dette kan medføre avvik mellom lønnsutgifter fordelt på KOSTRA-funksjon og antall årsverk basert på registerstatistikk. Man antar at disse avvikene kan ha størst betydning i små og mellomstore kommuner.

SSB mener at så lenge retningslinjene for inndeling av kommunal virksomhet i

Enhetsregisteret (ER) og innmelding av ansatte i (A/A-registeret) følges, vil kvaliteten på KOSTRA-tallene som hovedregel bli god. Det er et behov for opplæring av kommunene for å bedre kvaliteten på registreringen.

Sak 02/05 Evaluering av artskontoplanen

Bakgrunn

På oppdrag fra KRD har Wilberg&Akerhaugen DA evaluert artskontoplanen i KOSTRA.

Rapporten kan finnes på KRDs nettsider, se linken: http://www.dep.no/krd/norsk/tema/kommune/kostra/nyheter/016051-991237/dok-bn.html.

Evalueringen har tatt utgangspunkt i den regnskapsinformasjonen man ønsker å få frem i eksternregnskapet, som skal benyttes til sammenligningsformål også av andre enn (fylkes)kommunen selv. Evalueringen er gjennomført ved utsending av spørreskjemaer til kommuner og fylkeskommuner, intervjuer med sentrale aktører og oppfølging av enkelte kommuner for utdyping av deres innsendte svar.

Hovedkonklusjonen i undersøkelsen er at artskontoplanen dekker det behovet for regnskapsinformasjon som brukerne har. Artskontoplanen oppfattes som hensiktsmessig, og artsgruppeinndelingen er i hovedsak dekkende for behovet. Det er allikevel avdekket behov for enkelte endringer. Det er derfor konkret foreslått å endre arter, flytte arter og endre innholdet i arter. Rapporten konkluderer videre med at det er et behov for mer opplæring og bedre løpende veiledning i bruk av artene.

Regnskapsgruppas anbefalinger

Regnskapsgruppa legger til grunn at formålet med evalueringen har vært å få en ”sjekk” på at eksisterende artskontoplan er tilstrekkelig hensiktsmessig, og at det ikke er hensikten å bygge opp en kontoplan på nytt. Forslagene i evalueringsrapporten behandles som forslag til forbedringer av kontoplanen.

a. Er artskontoplanen egnet til å gi informasjon om hvordan kommunen har organisert sin tjenesteproduksjon?

Konsulenten konkluderer med at artskontoplanen dekker behovet for regnskapsinformasjon også når kommunen velger å etablere tjenesteproduksjon uten for ”egen balanse”.

Regnskapsgruppa mener at artskontoplanen gir god om informasjon om hvor kommunene kjøper ”hele” tjenester fra. Det er viktig at kommunene benytter artene for dette korrekt. Det ble stilt spørsmål ved bakgrunnen for spørsmålsstillingen, og om konsulentens konklusjon er i samsvar med spørsmålsstillingen

b. Hvordan kan KOSTRA ivareta behovet for informasjon om kommunal eiendomsforvaltning?

Konsulenten konkluderer med at det er viktig å avklare det faktiske behovet blant eksterne aktører for tilpasning av artene til NS 3454 før man foretar endringer. En endring av arter må ses i sammenheng med funksjonskontoplanen.

Tilpasning av artskontoplanen i KOSTRA til NS3454 er ett av forslagene i eiendomsutvalgets utredning (NOU 2004:22) for bedre kommunal eiendomsforvaltning.

KRD vil redegjøre for høringsrunden og oppfølgingen av utredningen i kommuneproposisjonen for 2006.

Regnskapsgruppa er skeptisk til at artskontoplanen endres for alene å ivareta behovet for informasjon om livssykluskostnader for bygg. Et alternativ til å tilpasse KOSTRA til NS3454 kan være å utarbeide standarder og anbefalinger for hvordan NS3454 kan implementeres internt i kommunene og fylkeskommunene.

c. Bør man foreta en ytterligere tilpasning til NS 4102, og er det behov for informasjon om lagerendringer?

Konsulenten konkluderer med at det ikke bør foretas ytterligere tilpasning under dagens finansielt orienterte system. Regnskapsgruppa er enig i dette.

d. Er skillet mellom artsseriene tydelig nok (kap. 3.3)?

Konsulenten konkluderer med at artsinndelingen dekker de ulike typer av utgifter og inntekter, og at inndelingen av artene i serier er lett å forstå og bruke. Vanskeligere er skillet mellom enkeltarter, noe som i hovedsak er et opplæringsspørsmål. Alle trekk- og oppgavepliktige ytelser bør imidlertid ligge i artsserie 0.

Regnskapsgruppa etterlyste begrunnelsen for hvorfor inndelingene i artsseriene er slik den er. Regnskapsgruppa er enig i at skillene mellom de ulike artsseriene i dag må betraktes som rimelig anvendbare. Det vil uansett inndeling oppstå gråsoner. Det ble oppfordret til at staten/KS informerer om hvilken art/funksjon som skal benyttes for føring av de ulike statstilskudd.

Inndelingen av kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon i artsserie 1 og 2 skaper utydelighet fordi to ulike førstesiffer benyttes. Ifht strukturen i kontoplanen er inndelingen av kjøp som inngår i egenproduksjon i artsserie 1 og 2 prinsipielt feil.

e. Bør interne arter avvikles?

Konsulenten konkluderer med at artene 290/790 avvikles, og at art 690 videreføres.

Regnskapsgruppa mener at art 690 bør beholdes, og at arten kun kan kombineres med funksjon 190. Regnskapsgruppa ønsker at spørsmålet om art 290/790 skal avvikles tas opp igjen på et senere møte.

f. Forslag til endringer i artene

Konsulenten foreslår nye arter og endring i innhold i arter.

1. Art 150/160/165/170

Det foreslås at artsgruppe 0 rendyrkes til å inneholde alle trekk- og oppgavepliktige ytelser, for å lette kontrollen av rapportene til skattemyndighetene (kap. 3.3). Forslaget innebærer at artene 160 og 165 får nytt nummer: 060 og 065.

SSB er uenig i forslaget. Regnskapsgruppa er usikre på om å flytte 160/165 til artsserie 0 er en forbedring ifht hvilken regnskapsinformasjon KOSTRA skal gi. Det går et skille mellom lønn, dvs godtgjørelse for arbeidsinnsats, og godtgjørelse for utgiftsutlegg som ansatte har ifbm arbeid og reiser. Det synes fornuftig å holde utgiftsgodtgjørelser utenfor lønnsbegrepet, og utenfor ved sammenligninger av lønnsutgifter. Regnskapsgruppa er usikker på om argumentet for lettere kontroll av rapportene til skattemyndighetene bør tillegges avgjørende vekt i utformingen av eksternregnskapet.

Art 170 inneholder, i tillegg til transport av eldre, skoleskyss, drift av egne transportmidler mv., også ikke-oppgaveplikteige reiseutgifter. Eksempelvis ansattes utlegg til fly, tog, taxi. Konsulenten foreslår at slike ”personreiserelaterte” utgifter skal føres på en nyopprettet art 175.

Regnskapsgruppa ønsker at problematikken rundt reiseutgifter mv. på artene 120/150/160/165/170 tas opp igjen på et senere møte.

2. Art 200/220

Til art 200 hører passive driftsmidler, til art 220 hører aktive driftsmidler. Begge artene gjelder anskaffelser som kan klassifiseres som både drift og investering. Det er i praksis vanskelig å skille hvilke anskaffelser som hører inn under hver av artene. Og det er i prinsippet vanskelig å se hvorfor noe utstyr kan regnes som aktivt, mens andre som regnes som passivt ifht tjenesteproduksjonen. Det foreslås at alle anskaffelser ved kjøp føres på art 200, og at alle anskaffelser ved leie føres på art 220.

Regnskapsgruppa støtter forslaget fra konsulenten.

3. Art 260

Det foreslås at kantineutgifter ”flyttes” til art 120, og at flyttetjenester ”flyttes” til art 170, slik at art 260 blir renere.

Regnskapsgruppa støtter forslaget. SSB ber om at man vurderer å splitte art 260 i hhv renholds- og vaktmestertjenester. Forslaget tas opp på et senere møte.

4. Art 890/620

Det foreslås å flytte salgs- og skjenkeavgifter fra art 890 til art 620.

Regnskapsgruppa støtter forslaget.

5. Premieavviket (forslag fra KRD)

I dag skal årets pensjonspremie fordeles på funksjonene, og føres på art 090. Årets differanse mellom pensjonspremien og netto pensjonskostnad, dvs årets premieavvik, skal inntektsføres/utgiftsføres på funksjon 170, og på art 090. Samtidig skal amortisering av tidligere års premieavvik også føres på art 090 på funksjon 170.

Dette innebærer at KOSTRA ikke kan gi informasjon om hvor stor årets netto pensjonskostnad er samlet for en kommune. Dette er relevant informasjon ved vurderinger av utviklingen i nettokostnadene ifht premiene samlet for den enkelte kommune/fylkeskommune og for sektoren totalt.

KOSTRA kan gi informasjon om samlet netto pensjonskostnad for året dersom amortiseringene av premieavvikene skilles fra årets premieavvik.

Skillet kan oppnås enten ved å opprette en ny egen funksjon for amortisering av premieavvik, eks funksjon 171. Alternativt kan skillet oppnås ved å opprette en ny art for amortisering av premieavvik. Eller ved at amortisering føres på en annen eksisterende art, men her mangler gode alternativer.

KRD vurderer å endre føringen av amortiseringen av premieavviket. Oppretting av en ny funksjon (eksempelvis171) for amortisering av premieavvik anses i tilfelle som den enkleste løsningen. Regnskapsgruppa støtter forsalget fra KRD.

6. Iverksettelse av endringer

KRD legger til grunn at forslagene fra konsulenten som støttes av regnskapsgruppa, jf. punktene 2-5, har små administrative konsekvenser for kommunene og fylkeskommunene, og tar sikte på at de foreslåtte endringene gjøres gjeldende fra og med regnskapsåret 2006. Iverksettelsestidspunkt for eventuelle endringer knyttet til artene 290/790/690 og artene 120/150/160/165/170 vurderes nærmere etter neste behandling i regnskapsgruppa.

g. Forslag til endringer i veiledningen

Konsulenten mener at følgende presiseringer må foretas i veiledningen til artene:

  • tydeligere skille mellom artsserie 1/2 og 3 ifht kjøp av vikar- og konsulenttjenester
  • presisere bruken av arter som har ulik betydning i drift og investering
  • bedre veiledning der bruken av ressurser overstyrer arten
  • presisere at fastlønn til vaktmester i utgangspunktet skal føres på art 010, og klargjøre i hvilke tilfeller lønn til vaktmester skal på art 070 for vedlikehold
  • art 070, begrepet kapitalregnskapet må oppdateres
  • art 120, klargjør i navnet at arten er en samlepost
  • art 280, henvisning til at arten kun gjelder investering
  • art 500/900, tilføye forsinkelsesrenter
  • bedre veiledning bruk av art 690
  • bedre veiledning for bruk av 375/775 mv.

KRD vil utarbeide forslag til presiseringer ihht konsulentens forslag, og vil forelegge presiseringene for regnskapsgruppa enten til behandling i møte eller via epost.

Videre ble det meldt behov for å foreta en gjennomgang av hele artskontoplanen, for å se om det er arter som kun er "lovlige" i investeringsregnskapet, som nå må legaliseres i driftsregnskapet, etter at GKRS-standard nr. 4 trår i kraft.

Sak 03/05 Momskompensasjon og regnskapsbegrepene i KOSTRA

Kompensasjon av merverdiavgift etter den generelle ordningen innført fra 2004 skal føres på artene 728 og 729. Slik regnskapsbegrepene i KOSTRA i dag er definert, vil noen av regnskapsstørrelsene dermed bli lavere enn tilsvarende tall for 2003, eksempelvis netto driftsutgifter totalt. På denne måten får man ”brudd” i tidsserien fra 2003 til 2004. En annen konsekvens er at det relative størrelsesforholdet mellom for eksempel netto driftsutgifter på de ulike funksjonene kan endre seg som følge av forskjellig omfang på momskompensasjonsberettigete utgifter på de ulike tjenesteområdene. Regnskapsgruppa anbefaler SSB å gjøre oppmerksom på dette i fotnoter til indikatorene og ifbm publiseringen av 2004-tallene.

Regnskapsgruppa anbefaler at definisjonene av regnskapsbegrepene beholdes uendret, med to unntak. Kommunal- og regionaldepartementet antar at momskompensasjonsordningen kan gi konsekvenser for nøkkeltall på funksjon som man enda ikke er oppmerksomme på. Det kan derfor bli nødvendig med en nærmere gjennomgang av definisjonene av regnskapsbegrepene.

Unntak 1:

  • Brutto driftsutgifter på tjenesteområde/funksjon: Kontoklasse 1, (010..480) + 590 - (690, 710, 729, 790)
    Mva-utgiften inkluderes som før. Endringen innebærer at det korrigeres for momskompensasjonsinntekten påløpt i driftsregnskapet. Dette medfører at brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde blir lavere.

Unntak 2:

  • Brutto driftsinntekter på tjenesteområde/funksjon: Kontoklasse 1, artene (600..895) - 690, 728, 729, 790
    Endringen innebærer at det korrigeres for momskompensasjon både i driftsregnskapet og i investeringsregnskapet. Dette medfører at brutto driftsinntekter på tjenesteområde/funksjon blir lavere

Dette betyr at ved 15.mars-publiseringen av 2004-tall, legges fortsatt til grunn følgende definisjoner for de øvrige regnskapsbegrepene:

  • Netto driftsutgifter totalt: Kontoklasse 1, alle tjenestefunksjoner, artene (010..480) + 590 - (600..895)
    Dette medfører at netto driftsutgifter blir lavere, da både mva-utgiften og refusjonen påløpt i begge kontoklasser inkluderes
  • Netto driftsutgifter på tjenesteområde/funksjon: Kontoklasse 1, artene (010..480) + 590 - (600..895)
    Dette medfører at netto driftsutgifter blir lavere, da både mva-utgiften og refusjonen påløpt i begge kontoklasser inkluderes.
  • Korrigerte brutto driftsutgifter totalt og på tjenesteområde/funksjon: Kontoklasse 1, artene (010..290) + 590 - (690, 790)
    Dette medfører at korrigerte brutto driftsutgifter blir lavere, da mva-utgiften nå føres på art som ikke omfattes av dette begrepet.
  • Brutto driftsutgifter totalt: Kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (010..480) + 590 - (690, 790)
    Dette medfører ingen endring i tallene (forskjellen fra tidligere blir kun at mva-utgiften nå føres på egen art).
  • Brutto investeringsutgifter totalt: kontoklasse 0, alle funksjoner, artene (010..500) - 690, 790
    Dette medfører ingen endring i tallene (forskjellen fra tidligere blir kun at mva-utgiften nå føres på egen art).
  • Brutto investeringsutgifter på tjenesteområde/funksjon: kontoklasse 0, artene (010..500) - 690, 790.
    Dette medfører ingen endring i tallene (forskjellen fra tidligere blir kun at mva-utgiften nå føres på egen art).
  • Brutto driftsinntekter totalt: Kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (600..895) - 690, 790
    Det skal ikke bli noen endring i tallene fordi refusjonsordningen motsvares av reduksjon i rammetilskuddet (og omfattes derfor av begrepet).

Sak 04/05 Eventuelt

  1. I veiledningen til artskontoplanen oppfattes beskrivelsen/navnet til art 429 som uklar. KRD vil gå igjennom dette, og ta saken opp med regnskapsgruppa.
  2. SSB ser at art 800 benyttes i kombinasjon med andre funksjoner enn 840, både på andre finansfunksjoner og tjenestefunksjoner. Samme problematikken gjelder også art 870 i kombinasjon med andre funksjoner enn 800, selv om det ikke har samme omfang. Kommunene dette gjelder oppfordres til å foreta opprettinger etter 15.mars. Fra 2005 legger SSB inn en logisk kontroll, slik at art 800 kun kan benyttes i kombinasjon med funksjon 800.
  3. Det er uklarhet rundt hvordan konsesjonskraftinntekter og konsesjonsavgift skal føres. KRD vil gå igjennom tidligere svar på KOSTRA-spørsmål og veiledningen, og ta saken opp med regnskapsgruppa.
  4. SSB viser til at regnskapsrapporteringen (2004) fra Nord-Norge, spesielt fylkene Nordland og Troms, er svært lav i forhold til øvrige fylker (44%, Finnmark 60%, landet 70%). Det ble diskutert om KS også kunne bidra til å øke svarprosenten. SSB foreslo at KRD bruker fylkesmannsembetene i fylkene så langt det er mulig. SSB er for øvrig glad for andre initiativ som kan bidra.