Referat

Møte om: KOSTRA regnskapsgruppe
Saksnr:
Tilstede:

Stein Kittelsen, Gjesdal kommune
Turid Ramdahl, Råde kommune (til lunsj)
Karl Fredrik Myhr, Bergen kommune
Eli Marit Fuglesteg, Vestre Slidre kommune
Aud Steinsland, Time kommune
Per Lund, Sør-Trøndelag fylkeskommune
Rolf Arnesen, Møre og Romsdal fylke
Ståle Ruud, KS
Frode Borgås, SSB
Anne Brit Thorud, SSB
Bjørn Kjellin, SSB
Bent Devik, KRD

Dato: 23.05.2007
Møteleder: Bent Devik
Referent: Bent Devik
Kopi til: Steinar Risinggård, Setesdal revisjonsdistrikt IKS

 

Sak 01/07 Nøkkeltall for eiendomsforvaltning i KOSTRA – tilpasning til NS3454

Regnskapsgruppa var forelagt et forslag fra arbeidsgruppen for eiendomsforvaltning (AEF), om tilpasning av KOSTRA til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. I korte trekk innebærer forslaget fra AEF følgende:

  1. Rendyrke byggfunksjonene (f130,221,222,261,430,510)
    a. Ta ut skyss fra funksjon 221 og 222 og knytt dette til en ny funksjon 223
    b. Ta ut skoleforvaltning fra funksjon 510 og opprette en egen funksjon
        for dette
    c. Opprette ny funksjon 386 for kulturbygg/
  2. Opprette egen funksjon for ”Forvaltning av bygninger” (funksjon 121/421)
  3. ”Aktivitetsbasert” artsinndeling
    a. Arter for hhv. løpende drift, renhold, forsyning og vedlikehold
        • Vaktmester og snørydding flyttes til art 240 (”driftsart”)
        • Art 230 blir rendyrket ”vedlikeholdsart”
        • Art 260 blir rendyrket ”renholdsart”
        • Opprette ny art 125 for renholdsmateriell og art 071 lønn renhold
    b. Internhusleie føres ikke på art 190 i KOSTRA. Drifts- og   
        vedlikeholdsutgifter på bygg skal fordeles med faktiske utgifter på aktuell
        byggfunksjon.

Bent Devik orienterte innledningsvis om bakgrunnen for AEF (bl.a. NOU2004:22), og ønsket om nøkkeltall i KOSTRA som kan belyse eiendomsforvaltningen i kommunesektoren bedre. Det har flere ganger tidligere vært foreslått endringer i kontoplanen i KOSTRA for å få til en tilpasning av KOSTRA til NS3454, uten at dette har blitt gjennomført. AEF har på oppdrag fra KRD arbeidet med forslag til endringer i regnskapsrapporteringen i KOSTRA, og arealrapportering og tilstandsvurderinger på kommunale og fylkeskommunale bygg. Målsettingen er at KOSTRA skal kunne gi et bilde av ressursbruk på eiendomsforvaltning (og fordelingen av denne på ulike aktiviteter) sett i forhold til areal og tilstand på bygg.

Det er ønske om at KOSTRA skal kunne gi nøkketall om utgiftsfordelingen mellom forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg, samt detaljert informasjon om ressursbruk på ulike driftsaktiviteter (eks. skille mellom utgifter til løpende drift og utgifter til renhold)

Regnskapsgruppa sluttet seg til at det er behov for at KOSTRA omfatter nøkkeltall for dette. Det er et fokus på eiendomsforvaltning og vedlikehold mv. både lokalt og nasjonalt.

Representantene i regnskapsgruppa hadde imidlertid ulik innfallsvinkel til hvordan en tilpasning av KOSTRA til NS3454 burde skje. NS3454 deler inn utgifter knyttet til eiendomsforvaltning etter ulike aktiviteter. NS3454 skiller mellom investeringer i bygg og utvikling og utnyttelse av potensiale i bygg, og mellom forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. Aktivitetsdimensjonen i NS3454 vil være en tredje dimensjon som ikke finnes i KOSTRA i dag, der kontoplanen er bygget opp rundt formål (funksjon) og ressurstype (art). Innføring av denne aktivitetsdimensjonen i KOSTRA skaper store utfordringer.

Flertallet av kommunesektorens representanter i regnskapsgruppa kunne ikke slutte seg til forslaget fra AEF slik det var forelagt. Flertallet hadde et prinsipielt utgangspunkt, og pekte på at gjeldende kontoplan i KOSTRA ikke var egnet til å bygges ut med en aktivitetsdimensjon. Forslaget fra AEF innebærer eksempelvis at det opprettes egne arter for renholdsmateriell og lønn til renholdspersonell. Flertallet mener det er prinsipielt uheldig å ikke ha en ”ren” artskontoplan. Arter som er uavhengig av anvendelsesområde er lettere å praktisere, og gir trolig bedre datakvalitet.

Flertallet mente at man burde vurdere en tilpasning av KOSTRA til NS3454 ved å foreta endringer i funksjonskontoplanen. Det ble vist til at kontoplanen i KOSTRA i dag er lite dynamisk, og at man ut fra den grunn burde vurdere endringer i funksjonsstrukturen. Med en ny struktur i funksjonskontoplanen vil man kunne åpne for flere dimensjoner i KOSTRA, og dermed gi mer fleksibilitet til å foreta nye tilpasninger i KOSTRA ettersom behov oppstår. Dette vil også kunne gi muligheter for en renere artskontoplan, og færre arter. Det ble pekt på at KOSTRA har eksistert i ca 10 år, og at tiden kunne være inne for å ta større grep med kontoplanstrukturen.

Som en mulig en ny funksjonsstruktur, ble det trukket opp en funksjonskontoplan med 5 siffer, der de to nye sifrene kunne benyttes til å ta inn NS3454-dimensjonene. En annen mulighet er å ta i bruk funksjons-”serie” 0 og 9, eller å lage en helt ny funksjonskontoplan basert på en hierarkisk struktur.

Mindretallet av kommunesektorens representanter var enten positive eller avventende til forslaget fra AEF. Det ble pekt på at det bare var et par elementer i forslaget som var prinsipielt betenkelige, og at de forbedringer i KOSTRA man kunne oppnå med dette måtte ses i forhold til at andre måter å tilpasse KOSTRA på også vil kunne være krevende å gjennomføre for kommunesektoren. Det ble pekt på at en 5-sifret kontoplan kunne være vanskelig å innføre i alle kommuner/fylkeskommuner, og at de administrative konsekvensene ville være størst for kommunesektoren. Det ble også pekt på at en hierarkisk funksjonsstruktur kunne ha svakheter.

Bent Devik pekte på at det vil være ønskelig med en tilpasning av KOSTRA allerede fra rapporteringsåret 2008. Det er usikkert om en funksjonskontoplan med 5 siffer eller hierarkisk struktur vil kunne være på plass så raskt. SSB pekte på at slike endringer i funksjonskontoplanen må utredes grundig.

Bent Devik utfordret regnskapsgruppa på løsninger som kan gjennomføres fra 2008. Det ble enighet om at man ser nærmere på muligheten ved å ta i bruk funksjons-”serie” 0 og 9, og at det utarbeides et forslag til dette til neste møte. Representantene forhører seg også om mulighetene for funksjoner med 5 siffer.

Det ble pekt på at det ville være uheldig med foreløpige løsninger for tilpasning av KOSTRA til NS3454, og at man burde tenke langsiktig. Diskusjonen tas opp igjen på neste møte.

Regnskapsgruppa var videre enig om at internhusleie ikke bør rapporteres i KOSTRA. I dag benyttes art 190 av flere kommuner som har en internhusleieordning (jf. funksjon 190). Denne løsningen innebærer at de faktiske utgifter til drift og vedlikehold på de ulike typer bygg ikke kommer frem i KOSTRA, da disse komponentene ligger skjult i internhusleien. Det er derfor en avgjørende forutsetning for å få et nasjonalt sammenligningsgrunnlag at faktiske utgifter til drift og vedlikehold av bygg fordeles på de riktige byggfunksjonene. Dette forutsetter at den interne utleieenheten registrerer hvordan de faktiske utgiftene er fordelt på byggfunksjonene i KOSTRA. Representantene mente at dette lot seg løse. Det ble samtidig pekt på at det ville være forenlig å ha et internhusleiesystem, der den enkelte budsjettansvarlige i kommunen/fylkeskommunen får belastet husleien internt, samtidig som den faktiske utgiftsfordelingen kommer fram på funksjonene i KOSTRA. Art 190 kan i denne sammenheng benyttes kun som en intern art. I KOSTRA vil art 190 da kun gjenspeile leieutgifter der kommunen/fylkeskommunen leier fra eksterne (andre rettssubjekter).

Sak 02/07 Veiledning til balansen

SSB hadde et ønske om at det i rapporteringsveilederen til KRD tas inn veiledning til balansekapitlene og sektorene. Regnskapsgruppa støttet dette. Regnskapsgruppa var forelagt et grovt utkast til veiledning som var basert på kommentarene til regnskapsforskriften av 1993. Det antas at problemene i hovedsak er knyttet til bruk av riktig sektor, noe som har betydning for kvaliteten på nasjonalregnskapet som SSB utarbeider. KRD og SSB jobber videre med et utkast til veiledning med sikte på at dette tas inn i rapporteringsveilederen fra 2007.

Sak 03/07 Eventuelt

  1. Ståle Ruud orienterte om en rapport fra RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene) om kostnadsbilder i pleie og omsorg. Undersøkelsen viser store kostnadsvariasjoner i hjemmetjenesten, og det kan være aktuelt å tilpasse KOSTRA (splitte funksjon 254) og IPLOS ifht dette. Rapporten er spilt inn til KOSTRA-arbeidsgruppe for pleie og omsorg. Regnskapsgruppa var kjent med problemstillingen. Rapporten finnes på KS sine nettsider: http://www.ks.no/templates/Page.aspx?id=42366.
  2. Per Lund stilte spørsmål ved hvordan man skal håndtere videreformidlingstilskudd (eks. spillemidler og regionale utviklingsmidler) når kommunen/fylkeskommunen selvbenytter en del av midlene. KRD utarbeider forslag til løsning.'
  3. KRD har i brev av 7.3.07 til SSB orientert om muligheter og begrensninger for å foreta rettinger i KOSTRA mellom 15.3 og 15.4. Regnskapsgruppa var tilfreds med KRDs svar.
  4. Rolf Arnesen tok opp problemstillinger rundt regnskapsføring av samferdselsprosjekter, samt finansiering og momskompensasjonsproblematikk. Bent Devik viste til at dette var aktuelle problemstillinger for Foreningen for god kommunal regnskapsskikk som bør ses på.
  5. Neste møte ble satt til onsdag 20. juni kl 1000.

 

Til toppen