Handel og bærekraftig utvikling

Norge tok i 2008 initiativ til at det ble opprettet to EFTA-arbeidsgrupper; én for handel og miljø og én for handel og arbeidstakerrettigheter. Arbeidsgruppene skulle vurdere hvordan disse temaene kunne behandles i fremtidige EFTA-frihandelsavtaler og fremlegge sine anbefalinger for EFTAs ministermøte.

På EFTAs ministermøte i juni i 2010 ble det enighet om et kapittel om bærekraftig utvikling som skulle legges frem i pågående og fremtidige forhandlinger. I tillegg vil det vurderes å legge frem kapitlet i forbindelse med gjennomgang og oppdatering av inngåtte avtaler. Kapitlet omfatter de to temaene miljø og arbeidstakerrettigheter og er ment som et felles utgangspunkt for EFTA i forhandlinger om frihandelsavtaler. Det sentrale med kapitlet om bærekraftig utvikling er at det skaper en arena for å ta opp problemstillinger knyttet til handel og bærekraftig utvikling mellom partene og en enighet om at det er nødvendig å etterleve grunnleggende prinsipper på dette området. Forpliktende bestemmelser om miljø og arbeidstakerrettigheter i fremtidige frihandelsavtaler som Norge er part til, vil være et viktig bidrag for å oppnå målet om å fremforhandle frihandelsavtaler som ivaretar hensynet til velferd, miljø og arbeidstakerrettigheter.

Det foreslåtte kapitlet bekrefter at internasjonal handel, herunder EFTAs frihandelsavtaler, skal bidra til bærekraftig utvikling og fastsetter en rekke forpliktelser partene har når det gjelder å nå dette målet. Partene anerkjenner at økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøbeskyttelse er gjensidig avhengige og støttende elementer av bærekraftig utvikling. Kapitlet inneholder operative bestemmelser der partene er enige om å etablere et høyt nivå for beskyttelsen av miljø og arbeidsstandarder i lovgivning, politikk og praksis, og å arbeide for å forbedre beskyttelsesnivået ytterligere. De forplikter seg også til å håndheve egen lovgivning på disse områdene på en effektiv måte, samt til ikke å senke beskyttelsesnivået for å oppnå en konkurransefordel i forhold til produsenter hos motparten eller for å tiltrekke seg investeringer. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljøvernavtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner. Kapitlet forplikter partene til å fremme handel med varer, tjenester og investeringer som er miljøvennlige og bidrar til en bærekraftig utvikling.

Det legges opp til etablering av egne kontaktpunkter og en egen konsultasjonsmekanisme for kapitlet. Det gis og anledning til at relevante spørsmål som ikke blir løst gjennom disse prosedyrene kan tas videre til konsultasjoner og megling under avtalens ordinære tvisteløsningsmekanisme.

Norge følger med dette kapitlet den internasjonale utviklingen på området handel og bærekraftig utvikling. I de senere år har handelspolitiske aktører som EU, Canada, USA og New Zealand alle innarbeidet bestemmelser om arbeidstakerrettigheter og miljø i sine frihandelsavtaler.

Utkastet legges nå frem i alle EFTAs forhandlinger om frihandelsavtaler og foreslås for alle eksisterende frihandelspartnere. Frihandelsavtalen med Hongkong, Kina var den første avtalen det ble oppnådd et resultat med utgangspunkt i EFTAs modellkapittel, og EFTA har fått gjennomslag for et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle etterfølgende frihandelsavtaler. Det er grunn til å understreke at dette er nye og til dels omdiskuterte tema i flere av landene vi forhandler med.