Mer om avtalen med Ukraina

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Undertegning av avtalen: 24. juni 2010 i Reykjavik
Ikrafttredelse: 1. juni 2012

Generelt om avtalen
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Ukraina er en annengenerasjonsavtale som dekker varehandel, inkludert opprinnelsesregler, handelsforenkling, tekniske handelshindre (TBT), veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) og handelstiltak (antidumping mv.), handel med tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter, tvisteløsning og konkurranse.

I tillegg til frihandelsavtalen har Norge inngått en bilateral landbruksavtale med Ukraina. Landbruksavtalen trådte i kraft samtidig som frihandelsavtalen.

Frihandelsavtalen med Ukraina sikrer norske eksportører og investorer økt forutsigbarhet og bedre rammebetingelser. For varehandel ble det oppnådd et svært godt resultat som innebærer tollfrihet for alle industrivarer, med noen mindre unntak. EFTA-statene fikk gjennomslag for ikke-anvendelse av antidumpingstiltak, noe som er prinsipielt viktig for Norge. Videre gir avtalen gode vilkår for norsk eksport av fisk og sjømat. For handel med tjenester påtar Ukraina seg forpliktelser utover GATS av betydning for norsk næringsliv, blant annet for skipsfartstjenester, finansielle tjenester (sjø- og energiforsikring), og telekommunikasjon.

Viktig er også at frihandelsavtalen inneholder kapittel om investeringer. Investeringskapittelet gir norske investorer i Ukraina samme behandling som for ukrainere, unntatt for noen enkeltområder der Ukraina har forbehold om adgang til diskriminering. Investeringskapittelet gir også minimumsgarantier mot urimelig behandling uavhengig av om det foreligger diskriminering. Dette er første gang Norge inkluderer bestemmelser om investeringsbeskyttelse siden frihandelsavtalen mellom EFTA og Singapore (2002).

Industrivarer
Frihandelsavtalen er asymmetrisk fordi Ukraina for et fåtall sensitive varer først vil fjerne sine tollsatser etter en avtalefestet nedtrappingsperiode beskrevet i vedlegg IV, mens EFTA-statene binder seg til å avvikle toll på alle industrivarer fra avtalens ikrafttredelse. For eksportavgifter har Ukraina forpliktet seg til å nedtrappe eksportavgifter i henhold til sine WTO-forpliktelser og til å gi EFTA-statene minst like god behandling som EU.

Fisk og marine produkter
I avtalen har EFTA-statene og Ukraina forpliktet seg til å avskaffe toll på fisk og marine produkter fra 1. januar etter avtalens ikrafttredelse, med visse unntak (se artikkel 2.3 og vedlegg III). Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importkontroll for enkelte produktslag med opprinnelse i Ukraina.

Landbruksvarer
Handel med ubearbeidede landbruksvarer omfattes av den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Ukraina. De bilaterale landbruksavtalene utgjør, sammen med frihandelsavtalen, frihandelsområdet som etableres mellom EFTA-statene og Ukraina. Ukraina får bedre markedsadgang enn eksisterende importregime overfor land som ikke har handelsavtaler med Norge.

EFTA-statene og Ukraina gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer slik det fremgår av avtalens vedlegg II. EFTA-statene har forpliktet seg til å ikke gi Ukraina dårligere behandling enn det de gir EU for bearbeidede landbruksvarer.  

Tjenester
Avtalestrukturen og bestemmelsene om handel med tjenester er basert på WTOs avtale om handel med tjenester (GATS). Reglene om handel med tjenester er nedfelt i avtalens kapittel 3 og listen med forpliktelser om markedsadgang utgjør vedlegg VII til avtalen. I tillegg 1 til vedlegg VII fremgår Ukrainas bindingsliste og i tillegg 4 til vedlegg VII fremgår Norges bindingsliste.   

For handel med tjenester påtar Ukraina seg forpliktelser utover det som følger av WTO på områder av betydning for norsk næringsliv, blant annet for skipsfartstjenester, finansielle tjenester (sjø- og energiforsikring), og telekommunikasjon.

Investeringer
Investeringskapittelet (kapittel 4) gir norske investorer i Ukraina samme behandling som for ukrainere, unntatt for noen enkeltområder der Ukraina har forbehold om adgang til diskriminering. Investeringskapittelet gir også minimumsgarantier mot urimelig behandling uavhengig av om det foreligger diskriminering. Dette er første gang Norge inkluderer bestemmelser om investeringsbeskyttelse siden frihandelsavtalen mellom EFTA og Singapore (2002).

Immaterielle rettigheter
Avtalen forplikter partene til effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndhevelse av immaterielle rettigheter i samsvar med kapittelet om immaterielle rettigheter (kapittel 5) i avtalen, vedlegg XIII og de konvensjoner som det vises til i vedlegget. Avtalen gir på spesifikke områder bedre beskyttelse enn WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS).

Offentlige anskaffelser
Ukraina er ikke tilsluttet WTOs plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser (GPA), mens samtlige EFTA-stater er tilsluttet denne avtalen. Dette innebærer at Ukraina ikke hadde noen bindende forpliktelser for offentlige anskaffelser overfor EFTA-statene før frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina.

Frihandelsavtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser (kapittel 6) er basert på den reviderte WTO-avtaleteksten om offentlige anskaffelser fra 2006. Handelsavtalens regler gir garantier om åpenhet og reell konkurranse for offentlige anbudskonkurranser.

Konkurranse
I kapittel 7 om konkurranse slås det fast at konkurransebegrensede adferd ikke er i overensstemmelse med avtalen når det påvirker handelen mellom Ukraina og en EFTA-stat. Partene kan be om konsultasjoner i Den blandede komité, men kapitlet om konkurranse er ikke omfattet av reglene om tvisteløsning. 

Tvisteløsning
Avtalen tar sikte på å etablere en relativt omfattende og effektiv tvisteløsningsmekanisme dersom det oppstår tvister mellom partene. Bestemmelsene om dette finnes i kapittel 9 i avtalen.

Konsultasjoner mellom partene
Den blandede komité er sammensatt av representanter for EFTA-statene og Ukraina og skal møtes med jevne mellomrom, vanligvis hvert annet år. Komiteen skal forvalte gjennomføringen av avtalen og påse at avtalen utvikles og oppdateres i henhold til avtalens egne bestemmelser. Bestemmelser om Den blandede komité finnes i kapittel 8.

Gjennom Den blandede komité har Norge anledning til å ta opp konkrete problemstillinger med Ukraina om gjennomføringen av frihandelsavtalen. Bedrifter og andre aktører som handler med Ukraina, oppfordres til å gi tilbakemelding til Nærings- og fiskeridepartementet om hvorvidt frihandelsavtalen fungerer tilfredsstillende. Det er også anledning til å stille spørsmål relatert til handelen mellom Norge og Ukraina.