Handelsavtale med India - fordeler for norsk næringsliv

• 42% prosent av norske varer kan eksporteres tollfritt inn til India når avtalen trer i kraft. For øvrige varer blir det gradvis nedtrapping av toll, slik at om lag 92 prosent av norsk eksport får nulltoll 10 år etter avtalens ikrafttredelse.
• Avtalens bestemmelser om ikke-tariffere handelshindre, inkludert veterinære- og plantesanitære tiltak, tekniske handelshindre, handelsfasilitering og andre tollspørsmål, gir samlet sett økt forutsigbarhet for norsk eksport.
• Avtalen gir forutsigbare rammevilkår for norske tjenesteytere og sikrer norsk næringsliv gode og ikke-diskriminerende betingelser for prioriterte sektorer som ingeniørfag, grønn omstilling og sjøforsikring.

Les avtaleteksten her

Handel med varer og relaterte tema

Markedsadgang – Indias tollkonsesjoner

Etter en nedtrappingstid på opptil 10 år gir handelsavtalen nulltoll for ca 90% av norsk eksport til India. Allerede etter 5 år vil 85% være tollfritt. India har til dels svært høye tollsatser. WTO oppgir at Indias gjennomsnittstoll for industrivarer og sjømat ligger på 14,7 pst. Handelsavtalen gir derfor gi betydelig bedre vilkår og forutsigbarhet for norske eksportører.

Eksempler på toll i India før og etter avtalens ikrafttredelse
Vare	Toll før avtalen	Toll under avtalen
Butan	2,5 prosent	Tollfri adgang fra dag én etter avtalens ikrafttredelse
Propan	2,5 prosent	Tollfri adgang fra dag én etter avtalens ikrafttredelse
Gjødsel	5 og 8 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 10 år etter avtalens ikrafttredelse
Utstyr til boremaskiner/boremaskiner	8,25 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 10 år etter avtalens ikrafttredelse
Gassturbiner	8,5 eller 11 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 5 eller10 år etter avtalens ikrafttredelse
Rør av jern og stål	11 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 5 år etter avtalens ikrafttredelse
Kompasser og instrumenter for navigering	8,25 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 5 år etter avtalens ikrafttredelse
Manganlegeringer	5,5 prosent	Tollfri adgang fra dag én etter avtalens ikrafttredelse
Kjemisk eller mekanisk tremasse	5,5 prosent	Tollfri adgang fra dag én etter avtalens ikrafttredelse
Service og kjøkkenutstyr	11 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 5 år etter avtalens ikrafttredelse
Silisium	5,5 prosent	Tollfri adgang fra avtalens ikrafttredelse
Sjokolade	33 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll etter 7 år etter avtalens ikrafttredelse
Bakervarer, inkl. knekkebrød	33 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll etter 5 eller 10 år etter avtalens
Vann	33 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 5 år etter avtalens ikrafttredelse
Fryst makrell	33 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 5 år etter avtalens ikrafttredelse
Fersk hel laks og fillet av laks	33 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 5 år etter avtalens ikrafttredelse
Fryst hel laks	33 prosent	Tollfri adgang fra dag én etter avtalens ikrafttredelse
Fersk og fryst hel ørret	33 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 5 eller 10 år etter avtalens ikrafttredelse
Frosne snøkrabbe	33 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 5 år etter avtalens ikrafttredelse
Fersk fillet av ørret	33 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 10 år etter avtalens ikrafttredelse
Sild	33 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 5 eller 10 år etter avtalens ikrafttredelse
Torsk	33 prosent	Gradvis nedtrapping, nulltoll 5 år etter avtalens ikrafttredelse

 

Ikke-tariffære handelshindringer

Avtalen sikrer at varer som oppfyller Indias tekniske forskrifter skal kunne sirkulere fritt i India. Avtalen inneholder også gode systemer for varsling og dialog dersom en vare blir stoppet på grensen eller på annen måte hindres adgang til det indiske markedet. Dersom India og EU i fremtiden blir enige om mer fordelaktige vilkår når det gjelder tekniske krav og standarder, skal India og EFTA forhandle om hvordan disse vilkårene også kan gjøres gjeldende for handel mellom India og EFTA-statene.

Det opprettes en felles TBT-komité som vil følge opp innholdet i avtalen og vurdere mulige forbedringer. Det er også lagt opp til en konsultasjonsmekanisme som partene kan benytte ved behov.

Opprinnelsesregler

Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes for å ha opprinnelse i en av EFTA-statene eller India, slik at det kun er varer med tilknytning til handelsavtalens parter som får fordeler av de tollreduksjoner som handelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet. Opprinnelsesreglene inneholder også bestemmelser om administrativt samarbeid, herunder bestemmelser knyttet til prosedyrer for verifikasjon av opprinnelsesbevis.

Handelsfasilitering

Bestemmelsene er bygget på WTO-avtalen om handelsfasilitering med de tilpasninger som følger av partenes ønske om å gjøre flere av WTO-avtalens utviklingsklausuler bindende i handelen mellom EFTA-statene og India.

SPS

Avtalen innebærer at det legges opp til effektiv grensekontroll for å sikre at varer ikke forringes på grensen og at varene kommer raskt ut på markedet. Dette er særlig viktig for sjømatnæringen. Generelt skal importkontrollen av matvarer være risikobasert og ikke strengere enn nødvendig slik at den hindrer handelen. De generelle bestemmelsene i SPS-avtalen under Verdens handelsorganisasjon gjelder, likeså øvrige relevante internasjonale standarder og avtaler. 

Det opprettes en felles SPS-komité som vil følge opp innholdet i avtalen. Det er også lagt opp til en konsultasjonsmekanisme i tilfelle det skulle oppstå problemer knyttet til matvarehandelen som krever en rask løsning.

 Handel med tjenester

Avtalens bestemmelser om handel med tjenester gir mer klarhet og bedre rammevilkår for norske tjenesteytere og investorer.

Avtalen inneholder generelle regler som bl.a. sikrer tilgang til nødvendig informasjon, likebehandling av norske tjenesteytere, med mindre annet er fastsatt i avtalen, uhindret overføringer og betalinger mv. Videre inneholder avtalen sektorspesifikke regler for bl.a. finansielle tjenester, telekommunikasjon, midlertidige personbevegelser og godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Forpliktelsene gir bl.a. rett til rask saksbehandling av lisenssøknad og tillatelser, samt informasjon om saksgang for slike søknader, herunder behov for mer informasjon, notifikasjon når søknaden er ferdigbehandlet og begrunnelse dersom søknad avslås.

Forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene, og sikrer norsk næringsliv gode og ikke-diskriminerende betingelser for prioriterte sektorer som ingeniørfag, grønn omstilling og sjøforsikring.

Eksempler på tjenester uten eierskapsbegrensninger for norske selskaper som vil etablere seg i India
Arkitekttjenester
Ingeniørtjenester
EDB-tjenester
Utleie av transportmidler og maskiner
Teknisk testing og kontrolltjenester
Tjenester tilknyttet bergverk
Avfallshåndtering
Turistagenter og guider
Varelager
Transportagenter

India har også åpnet for sjø- og transportforsikring levert fra Norge

Norges forpliktelser sikrer indiske tjenesteytere ikke-diskriminerende behandling i de fleste sektorer og medfører ikke behov for regelendringer i Norge. Norges forpliktelser inkluderer unntak som både åpner for «screening» av investeringer og lignende overfor indiske tjenesteytere.

Investeringsfremme

Kapittelet etablerer et felles mål for India og EFTA-statene om å øke omfanget av direkte-investeringer i India fra investorer fra EFTA-statene med 50 mrd. amerikanske dollar innen ti år etter avtalen har trådt i kraft, og med ytterligere 50 mrd. amerikanske dollar i løpet av de etterfølgende fem årene. Videre skal EFTA-statene ha som felles målsetting å legge til rette for 1 mill. arbeidsplasser innen 15 år etter at avtalen er trådt i kraft, som et resultat av de økte direkteinvesteringene. Det er presisert at målsettingene er basert på at nominell vekst i Indias bruttonasjonalprodukt de neste 15 årene ligger på nivå med tidligere års vekst, på forventede fordeler av full implementering av handelsavtalen, samt at estimerte årlige økninger i utenlandske direkteinvesteringer ligger på nivå med tidligere års vekst i direkte-investeringer fra EFTA-statene.

For å oppnå målsetningene skal EFTA-statene arbeide for å fremme direkte-investeringer i India. Dette omfatter ikke investeringer fra statlige investorfond, som eksempelvis Statens Pensjonsfond Utland (SPU). India skal på sin side søke å sikre et fordelaktig investeringsklima og skal etablere et eget EFTA-kontor som skal ha som oppgave å yte assistanse til investorer fra EFTA-statene som enten ønsker å investere, er i gang med å investere eller har investert i India, og bistå dem i å løse eventuelle problemer som måtte oppstå.

Kapittelet inneholder bestemmelser om samarbeid mellom partene for å fremme investeringsmuligheter og skape nye arbeidsplasser, som eksempelvis tilrettelegging for teknologisk samarbeid i sektorer av felles interesse for utvikling og forbedring av infrastruktur og industriell kapasitet. Det presiseres samtidig at det med «teknologisk samarbeid», ikke menes teknologioverføring. Eksempler på områder som fremheves, er geovitenskap, telemedisin, stamcellevitenskap, helse, bioteknologi, digital teknologi, fornybar energi og bærekraftig metallproduksjon.

Kapittelet er unntatt avtalens alminnelige tvisteløsningsregler. Det etableres egne prosedyrer for å overvåke og vurdere fremdriften frem mot oppnåelse av kapittelets målsettinger, og en egen tre-trinns konsultasjonsprosedyre for å løse eventuell tvist om investeringsfremmeforpliktelsens oppfyllelse. Slike konsultasjoner forutsetter at de felles målsettingene ikke er nådd etter 15 år og at India vurderer at EFTA-statene ikke har oppfylt sine forpliktelser om å fremme direkte-investeringer. Dersom partene etter å ha gjennomført disse prosedyrene ikke blir enige om en løsning, åpner kapittelet for at India kan fatte midlertidige og forholdsmessige rebalanserende tiltak, ved å suspendere handelsavtalens forpliktelser om fjerning av toll. Slik suspensjon kan tidligst skje 20 år etter avtalens ikrafttredelse og maksimalt medføre at tollsatsen for de varene som er gjenstand for suspensjon, settes til tollsatsen som gjelder i India uten handelsavtale.

Handel og bærekraftig utvikling

India har for første gang akseptert å innta et eget kapittel om handel og bærekraftig utvikling i en handelsavtale. Kapittelet tilsvarer ikke forpliktelsesnivået i EFTAs standardbestemmelser, men har like vel et akseptabelt nivå gitt India sitt utgangspunkt. Kapittelet bidrar til en bevisstgjøring og aksept for at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Kapittelet inneholder bestemmelser om gjennomføring av FNs klimakonvensjon og Parisavtalen, fremme av likestilling, håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljøavtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner. Kapittelet inneholder også informasjon om kontaktpunkter og har en egen konsultasjonsmekanisme. Det opprettes videre en egen underkomité om bærekraftig utvikling som blant annet skal følge opp gjennomføringen av kapittelets bestemmelser. Det er videre enighet om at kapittelet skal være gjenstand for periodisk gjennomgang.

Immaterialrett

Bestemmelsene i kapittelet sikrer ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterialrettigheter. Bestemmelsene om immaterialrettigheter sikrer effektivt vern av norske aktørers rettigheter til åndsverk, patenter, varemerke og design mv. Forhandlingsresultatet innebærer noe bedre beskyttelse for immaterialrettigheter enn det som følger av TRIPS-avtalen. Når det gjelder patent, likestilles import med lokal fremstilling som utnyttelse av et patent.

For patent på oppfinnelser basert på biologisk materiale og plantesortsbeskyttelse er bestemmelsene i tråd med TRIPS-avtalen artikkel 27(3)(b), og det er ikke stilt krav om at India slutter seg til UPOV. Det er også en bestemmelse om genressurser og tradisjonell kunnskap som viser til den nye WIPO-avtalen om immaterialrett, genressurser og tilknyttet tradisjonell kunnskap.

Avtalens bestemmelser om håndhevingen av vernet for immaterialrettigheter gir bedre vern mot omsetning av piratkopierte produkter enn i WTO.

Rettslige og horisontale forpliktelser

Under avtalen etableres en blandet komité bestående av representanter fra hver av partene, som har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Videre åpner avtalen for en tvisteløsningsmekanisme der partene ved avtalebrudd skal kunne søke konsultasjoner og eventuelt be om at det oppnevnes et voldgiftspanel for å avgjøre tvistespørsmål under avtalen. Etableringen av blandet komité og tvisteløsningsmekanismen er viktige virkemidler, som skal sørge for at partene overholder sine forpliktelser etter avtalen samt sikre raske og effektive løsninger ved avtalebrudd.

Dette sikrer tryggere rammer og bidrar til større forutsigbarhet for norske vare- og tjenestetilbydere som ønsker å drive næringsvirksomhet i eller handle med India.

Lenke til EFTA nettsider om India.