Mer om avtalen med Den sørafrikanske tollunion

Undertegning: 26. juni 2006. Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen ble undertegnet av Norge, Island og Liechtenstein på Island den 26. juni 2006. Sveits, Sør-Afrika og Swaziland undertegnet avtalen i Sveits den 1. juli 2006, mens Namibia og Botswana undertegnet avtalen i Botswana den 14. juli. Lesotho undertegnet avtalen den 7. august 2006.
Ikrafttredelse: 1. mai 2008. 

Generelt om avtalen
Den sørafrikanske tollunion (SACU) omfatter Botswana, Lesotho, Namibia, Sør-Afrika og Swaziland. Hovedmålet med frihandelsavtalen er å stimulere til økt handel og økonomisk samarbeid mellom partene, samt å sikre EFTA-statenes eksportvarer like gode vilkår som EU har i disse markedene.

Avtalen omhandler i hovedsak handel med varer. Den inneholder også basisbestemmelser for konkurranse, investeringer, offentlige innkjøp, immaterielle rettigheter og en utviklingsklausul for handel med tjenester. Handelsavtalen vil etter hvert kunne videreutvikles til å gjelde mer omfattende forpliktelser på de sistnevnte områdene. Avtalen danner således en god plattform for videreutvikling av handels- og samarbeidsforbindelsene mellom partene.

I tillegg til frihandelsavtalen inngikk Norge en bilateral landbruksavtale med SACU. Landbruksavtalen vil trådte i kraft samtidig med frihandelsavtalen.

Frihandelsavtalen er asymmetrisk fordi den gir SACU-statene til dels andre og bedre vilkår enn EFTA-statene. På den måten ivaretar avtalen både handels- og utviklingspolitiske formål.

Industrivarer
I henhold til avtalens kapittel II om industrivarer, har EFTA-statene og SACU-statene med noen unntak forpliktet seg til å avvikle all importtoll og avgifter med tilsvarende virkning for industrivarer fra avtalens ikrafttredelse. Dette er en asymmetrisk avtale i den forstand at SACU-statene trapper ned sine tollsatser over en avtalefestet periode for visse sensitive varer, mens EFTA-statene avvikler all toll fra avtalens ikrafttredelse. For et fåtall varer har SACU-statene forpliktet seg til å redusere tollsatser, uten at dette innebærer at tollsatsene skal avskaffes på et gitt tidspunkt. SACU-statene har også i henhold til avtalen adgang til å unnta et fåtall varer tollnedtrapping. Avtalens vedlegg VII foreskriver hvordan SACU-statene skal fjerne eller gradvis trappe ned tollsatsene for vareimport. Avvikling av eventuelle handelshindringer, slik som kvantitative restriksjoner, skal foretas fra avtalens ikrafttredelse.

Fisk og marine produkter
Frihandelsavtalen med SACU legger til rette for norsk fiskeeksport ved på sikt å føre til frihandel med fisk. SACU-statene har forpliktet seg til å avskaffe all toll på fisk og fiskeprodukter fra avtalens ikrafttredelse, med visse unntak (vedlegg IV), og frihandelsavtalen innebærer at SACU-statene gradvis skal avvikle all toll for alle fiskearter over 9 år regnet fra 1. januar 2006.

Landbruksvarer
Handelen med ubearbeidede landbruksvarer kommer inn under den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og SACU-statene. Norge har tatt hensyn til at flere av SACU-statene er utviklingsland. Dagens system for tollpreferanser for utvilingsland, GSP-ordningen, som gir reduserte tollsatser eller tollfrihet for en rekke produkter fra utviklingsland, videreføres parallelt med frihandelsavtalen. Det gjelder også betingelsene for minst utviklede land (MUL) som Lesotho, Botswana og Namibia, med visse presiseringer og tidsangivelser for  eventuelle endringer i vilkårene. Før Norge eventuelt vil kunne endre GSP-ordningen for disse landene, vil Norge måtte konsultere med landene for å finne en gjensidig akseptabel løsning.

EFTA-statene gir reduserte tollsatser for bearbeidede landbruksprodukter i henhold til varelistene i vedlegg III. SACU-statene blir gitt samme tollbehandling som det gis EU i dag. I praksis betyr det at SACU-statene har oppnådd større tollpreferanser enn det som følger av Norges GSP-ordning for en del bearbeidede landbruksprodukter.

Tjenester
Tjenester er i utgangspunktet ikke omfattet av avtalen, men en utviklingsklausul (artikkel 27) forplikter partene til å arbeide for å utvide avtalens virkeområde til å omfatte handel med tjenester. Den blandede komité skal gi de nødvendige anbefalinger for å realisere denne målsetningen innen fem år etter at avtalen er trådt i kraft. Handel med tjenester er ikke underlagt avtalens tvisteløsningsmekanisme.

Investeringer
Avtalen omfatter i utgangspunktet ikke investeringer, men partene forplikter seg til å etablere og håndheve et stabilt og åpent rammeverk for investeringer (artikkel 28). Partene forplikter seg også til ikke å bruke urimelige eller diskriminerende tiltak mot en annen parts investeringer. I avtalen er det foreslått mulige samarbeidstiltak for å tilrettelegge for investeringer, slik som informasjonsutveksling. Investeringer er ikke underlagt avtalens tvisteløsningsmekanisme.

Konkurranse
Konkurransekapittelet er basert på at partene skal anvende sin nasjonale konkurranselovgivning for å hindre atferd som begrenser konkurransen og undergraver avtalens målsetning om frihandel (artikkel 15). Hvis en part mener at konkurransebegrensende atferd hos en annen part påvirker handelen mellom partene negativt, skal det holdes konsultasjoner i Den blandede komité. Konkurranse er ikke underlagt avtalens tvisteløsningsmekanisme.

Offentlige anskaffelser
Gjennom avtalen forplikter partene seg til å samarbeide for å øke gjensidig forståelse av landenes lover og reguleringer vedrørende offentlige anskaffelser (artikkel 29). Partene forplikter seg også til å holde konsultasjoner i Den blandede komité for å vurdere mulige tiltak med sikte på å gradvis og gjensidig åpne markedene for offentlige anskaffelser senest fem år etter at avtalen har trådt i kraft. Bestemmelsene om offentlige anskaffelser er ikke underlagt avtalens tvisteløsningsmekanisme. 

Immaterielle rettigheter
Partene skal gi og sikre beskyttelse av immaterielle rettigheter i overensstemmelse med sine forpliktelser i denne avtalen og andre internasjonale avtaler som de er part i. Partene skal gi hverandre like god behandling som de gir sine egne borgere. Unntak fra dette må være i samsvar med WTOs avtale om immaterielle rettigheter, TRIPS-avtalen. Innen fem år etter avtalens ikrafttredelse skal partene gjennomgå innholdet av denne bestemmelsen og forsøke å gradvis harmonisere sine lovverk om immaterielle rettigheter. Bestemmelsene om immaterielle rettigheter er ikke underlagt avtalens tvisteløsningsmekanisme. 

Økonomisk samarbeid og faglig bistand
Norge har sammen med de andre EFTA-statene forpliktet seg til å bidra til SACU-statenes eget arbeid for å oppnå bærekraftig økonomisk og sosial utvikling, og å gjøre det lettere å nå de generelle målsetningene med avtalen, slik som økt handel og bedre investeringsmuligheter (kapittel 5).

Tvisteløsning
Tvister skal først søkes løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité eller partene imellom. Hvis partene ikke blir enige, opprettes et voldgiftspanel (artikkel 37). Hvis ikke noe annet avtales mellom partene i tvisten, skal Den permanente voldgiftsdomstolens frivillige regler for voldgiftstvister mellom to stater av 1992, anvendes. Voldgiftpanelets avgjørelse er endelig og kan ikke ankes.

Konsultasjoner mellom partene (Den blandede komité)
Den blandede komité er sammensatt av representanter for EFTA-statene og SACU-statene og skal møtes med jevne mellomrom, vanligvis hvert annet år. Komiteen skal forvalte gjennomføringen av avtalen og påse at avtalen utvikles og oppdateres i henhold til avtalens egne bestemmelser.

Gjennom Den blandede komité har Norge anledning til å ta opp konkrete problemstillinger med SACU relatert til gjennomføringen av frihandelsavtalen. Bedrifter og andre aktører som handler med SACU eller på annen måte er aktive i dette markedet, oppfordres til å gi tilbakemelding til Nærings- og fiskeridepartementet om hvorvidt frihandelsavtalen fungerer tilfredsstillende. Det er også anledning til å stille spørsmål relatert til handelen mellom Norge og SACU.