Innhold:

Om taksonomien

Finansmarkedene er viktige i omstillingen til en lavutslippsøkonomi, men har hittil ikke hatt felles definisjoner av hva som er bærekraftig. Det har gjort det vanskelig for investorer og banker å identifisere bærekraftige investeringer. Målet med taksonomien er å være det verktøyet investorer og selskaper har manglet.

Taksonomien skal bidra til å hindre grønnvasking og den skal danne grunnlaget for standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter og instrumenter. Taksonomien legger ingen føringer for private eller offentlige investeringer, men er et verktøy som skal gjøre det enklere for aktørene i finansmarkedene å vurdere om investeringer er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål, samt gi selskaper bedre mulighet til omstilling.

Taksonomiforordningen etablerer det overordnede rammeverket for klassifiseringssystemet. En ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører taksonomiforordningen i norsk rett trådte i kraft 1. januar 2023.

Seks klima- og miljømål

Forordningen definerer seks klima- og miljømål som økonomiske aktiviteter kan bidra til oppnåelsen av:

Illustrasjon - forordningen definerer seks klima- og miljømål som økonomiske aktiviteter kan bidra til oppnåelsen av
Foto: Klima- og miljødepartementet

For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av målene, og ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene. I tillegg må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.

Europakommisjonen skal fastsette nærmere kriterier for når konkrete aktiviteter kan defineres som bærekraftige, det vil si når de kan anses å bidra vesentlig til et mål og når de kan anses å ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene. Kriteriene fastsettes av Europakommisjonen i såkalte delegerte rettsakter, og vil bli gjennomført i norsk rett i forskrift fastsatt av Finansdepartementet.

Det første settet med kriterier dekker aktiviteter som kan bidra til å redusere og forebygge klimagassutslipp og til klimatilpasning. En forskrift om kriteriesettet trådte i kraft i Norge 1. januar 2023.

Europakommisjonen fastsatte i februar 2022 en supplerende delegert rettsakt med kriterier for når gass og kjernekraft kan bidra til målene om å redusere og forebygge klimagassutslipp, som blant annet omfatter elektrisitetsproduksjon basert på naturgass. For at gasskraftproduksjon skal kunne defineres som bærekraftig etter taksonomien, er det en rekke vilkår som må oppfylles. Den delegerte forordningen om disse kriteriene ble gjennomført i norsk rett 14. juni 2023.

Europakommisjonen fastsatte 27. juni 2023 en delegert rettsakt med kriterier for aktiviteter som kan bidra til målene knyttet til vann, sirkulærøkonomi, forurensning og naturmangfold. Kommisjonen fastsatte samtidig en delegert rettsakt med enkelte nye kriterier for aktiviteter som kan bidra til de klimarelaterte målene. 

Gjennomføring i norsk rett

Gjennomføring av taksonomiregelverket i norsk rett reiser enkelte problemstillinger, som hvordan norske aktører skal anvende taksonomikriterier som viser til EU-regelverk som av ulike årsaker ikke gjelder i Norge. Klima- og miljødepartementet og Finansdepartementet har i samråd med andre berørte departementer kartlagt det første kriteriesettet for å identifisere aktiviteter hvor det kan være manglende samsvar mellom kriteriene og norske definisjoner. Departementene har i den forbindelse i 2022 utarbeidet en oversikt over henvisninger til EU-regelverk i de to vedleggene til den første delegerte rettsakten med kriterier (PDF), som blant annet indikerer hvor EU-regelverket er gjennomført i norsk rett. Oversikten er ikke nødvendigvis utfyllende og er kun ment for informasjonsformål. Ved vurderinger av om hvorvidt aktiviteter oppfyller taksonomikriteriene må norske foretak må se hen til kriteriene, slik de kommer frem i den delegerte forordningen.  

Finansdepartementet har redegjort nærmere for taksonomien i kapittel 5.3.2 i Finansmarkedsmeldingen 2023.

Spørsmål og svar 

Taksonomien legger ingen føringer for private eller offentlige investeringer, men er et verktøy som skal gjøre det enklere for aktørene i finansmarkedene å vurdere om investeringer er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål, samt gi selskaper bedre mulighet til omstilling. Taksonomien gir veiledning til markedsaktører som kan være av betydning ved investerings- og utlånsbeslutninger, men innebærer ikke noe forbud mot investeringer i noen typer økonomisk aktivitet. Bedrifter har ingen plikt til å oppfylle kriteriene for bærekraftige økonomiske aktiviteter, og finansforetak står fritt til å velge hvilke foretak de investerer i eller gir lån til.

informasjon og nøkkeltallsindikatorer som ulike typer foretak skal inkludere i taksonomirapporteringen som er gjennomført i norsk rett i forskrift. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2023.

Europakommisjonen har også fastsatt nærmere regler om taksonomirelatert informasjon foretak i finanssektoren som driver porteføljeforvaltning skal opplyse om når et investeringsprodukt markedsføres som grønt eller bærekraftig. Disse reglene er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Rapporteringsplikten gjelder store foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte (årsverk). Foretak av allmenn interesse er:

  1. noterte foretak,
  2. banker,
  3. kredittforetak,
  4. forsikringsforetak

Store foretak er foretak som oppfyller minst to av følgende tre terskler:

  1. balansesum: 290 millioner kroner
  2. salgsinntekter: 580 millioner kroner
  3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsver

Foretak som ikke er omfattet av rapporteringsplikten, står fritt til å rapportere taksonomiinformasjon på frivillig basis.

En uoffisiell oversettelse av forordningen om det første settet med taksonomikriteier er tilgjengelig her (Lovdata).

En uoffisiell oversettelse av forordningen om rapporteringskrav er tilgjengelig her (Lovdata).

Det følger av taksonomiforordningens artikkel 26 at Europakommisjonen skal vurdere mulige utvidelser av taksonomiregelverket. Kommisjonens rådgivende ekspertgruppe Platform on Sustainable Finance gav i februar 2022 råd til Kommisjonen om å utvide taksonomien til å også dekke samfunnsmessige mål.

I mars 2022 la ekspertgruppen frem en rapport med råd til Kommisjonen om å utvide taksonomirammeverket for å gi insentiver til omstilling bort fra aktiviteter som gjør betydelig skade på klima- og miljø.

Ekspertgruppen la i mars 2022 også frem anbefalinger til Kommisjonen om et nytt sett med taksonomikriterier. Finansdepartementet har redegjort for ekspertgruppens anbefalinger i Finansmarkedsmeldingen 2022. Ekspertgruppen la frem ytterligere anbefalinger om nye kriterier i november 2022.

I forbindelse med kartleggingen av henvisninger til EU-regelverk i det første kriteriesettet under taksonomien har departementene identifisert at det henvises til enkelte regelverk som ikke er del av EØS-avtalen. Dette gjelder bl.a. havstrategidirektivet (direktiv 2008/56EC) og underliggende utfyllende beslutninger om kriterier og metodestandard for god miljøtilstand i havområder (Commission Decision (EU) 2017/848) og fugle- og habitatdirektivene (Direktiv 2009/147/EC og 92/43/EEC).

Formålet med taksonomien er å skape et europeisk rammeverk for klassifisering av bærekraftige økonomiske aktiviteter på tvers av land. Det er derfor etter departementenes vurdering en fordel om kriteriene, i den grad det er mulig, praktiseres likt. Departementene ser nærmere på om det er forhold som tilsier at det vil kunne være utfordrende for norske aktører å operasjonalisere kriteriene som viser til ikke-EØS relevant regelverk, herunder havstrategidirektivet og fugle- og habitatdirektivene.

Kommunal- og distriktsdepartementet har utarbeidet en veiledning om energirammer for nesten nullenergibygg og utregning av primærenergibehov, målt i primærenergi. Veiledningen kan benyttes ved vurderinger av om følgende aktiviteter oppfyller kriteriene i taksonomien: «Oppføring av nye bygninger» og «Renovering av eksisterende bygninger». En inkurie i veiledningen ble rettet 12. januar 2024.

For aktiviteten «Anskaffelse og eierskap av bygninger» stilles det krav om at et bygg må ha energimerke A (målet om reduksjon av klimagassutslipp) eller bedre enn C (målet om klimatilpasning). Alternativt må bygget være blant de henholdsvis 15 og 30 prosent beste i den nasjonale eller regionale bygningsmassen, uttrykt som primærenergibehov. Finansdepartementet og Energidepartementet anbefaler at norske foretak ser hen til terskelverdier utarbeidet av NVE ved vurderinger av om bygninger er blant de 15 eller 30 prosent mest energieffektive i den norske bygningsmassen. Terskelverdiene ble oppdatert 28. april 2026.  

I Norge har Klima- og miljødepartementet et eget rundskriv (T-2/16) som angir hva som skal anses som naturmangfold av nasjonal og vesentlig regional interesse, det vil si av høy verdi, se rundskrivet Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Rundskrivet dekker mange typer miljøverdier og i kapittel 3.6 er naturmangfold med nasjonal og vesentlig regional verdi angitt. I tillegg angir kap. 3.9 kulturhistoriske verdier og naturmangfoldverdier knyttet til landskap.

Mange av disse verdiene kan finnes i kart i kommunene, se Økologiske grunnkart (artsdatabanken.no) og Naturbase - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).

Artsdatabanken har laget oversikter over artene som er på de to listene. 

Farlig avfall er i Norge definert i avfallsforskriften kapittel 11. Definisjonen i forskriften er harmonisert med EUs regelverk, og gjelder alle typer avfall, inkludert avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet. Avfallsforskriften definerer ikke hva som er ikke-farlig avfall. Ikke-farlig avfall er derfor avfall som ikke er definert som farlig avfall.

EU-kommisjonen og den rådgivende ekspertgruppen Platform on Sustainable Finance i oktober 2023 en nettportal for innspill til arbeidet med å videreutvikle taksonomien («EU Taxonomy Stakeholder Request Mechanism»). I portalen kan interessenter både gi innspill om kriterier for eksisterende aktiviteter som bør endres og foreslå aktiviteter som bør omfattes av taksonomien. Finansdepartementet oppfordrer norske interessenter til å gi innspill gjennom portalen.

Portalen vil være kontinuerlig åpen for innspill, men det vil bli satt frister tilpasset ekspertgruppens arbeid. Innspill som blir gitt før 15. desember 2023, vil bli vurdert av ekspertgruppen i begynnelsen av 2024 med tanke på fremtidige anbefalinger om endringer eller utvidelser av taksonomien. Neste frist vil bli fastsatt senere.

EU-kommisjonen vedtok i juli 2025 en kommisjonsforordning om forenklinger i kravene til taksonomirapportering. Endringene gjelder i EU 1. januar 2026 og får anvendelse for regnskapsåret 2025. Foretak kan velge å rapportere etter de tidligere reglene for regnskapsåret 2025 dersom de ønsker det.

Kommisjonsforordningen må innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i forskrift før forenklingene formelt kan settes i kraft i Norge. Departementet vil arbeide for at forenklingene kan gjennomføres i norsk rett så snart som mulig, men det er usikkert når dette kan skje. Finanstilsynet vil i sin oppfølging av norske foretaks rapportering for regnskapsåret 2025 likevel legge til grunn at foretakene kan benytte forenklingene på lik linje med foretak i EU.

Les mer:

Kriterier

Rapporteringskrav

Norske innspill i høringer i EU

Endringshistorikk

28.04.2026:

Artikkelen ble oppdatert for å ta hensyn til at Energidepartementet og Finansdepartementet har publisert oppdaterte terskelverdier for energieffektivitet i bygninger.