Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet

Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter.

Finansmarkedene er viktige i omstillingen til en lavutslippsøkonomi, men har hittil ikke hatt felles definisjoner av hva som er bærekraftig. Det har gjort det vanskelig for investorer og banker å identifisere bærekraftige investeringer. Målet med taksonomien er å være det verktøyet investorer og selskaper til nå har manglet.

Taksonomien skal bidra til å hindre grønnvasking og den skal danne grunnlaget for standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter og instrumenter. Taksonomien legger ingen føringer for private eller offentlige investeringer, men er et verktøy som skal gjøre det enklere for aktørene i finansmarkedene å vurdere om investeringer er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål, samt gi selskaper bedre mulighet til omstilling.

Taksonomiforordningen etablerer det overordnede rammeverket for klassifiseringssystemet. Stortinget vedtok 17. desember 2021 en ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører taksonomiforordningen i norsk rett. Forordningen definerer seks klima- og miljømål som økonomiske aktiviteter kan bidra til oppnåelsen av:

Illustrasjon - forordningen definerer seks klima- og miljømål som økonomiske aktiviteter kan bidra til oppnåelsen av
Foto: Klima- og miljødepartementet

For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av målene, og ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene. I tillegg må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.

Europakommisjonen skal fastsette nærmere kriterier for når konkrete aktiviteter kan defineres som bærekraftige, det vil si når de kan anses å bidra vesentlig til et mål og når de kan anses å ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene. Kriteriene fastsettes av Europakommisjonen i såkalte delegerte rettsakter, og vil bli gjennomført i norsk rett i forskrift.

Det første settet med kriterier trådte i kraft i EU 1. januar 2022.

Europakommisjonen fastsatte i februar 2022 en supplerende delegert rettsakt med kriterier for gass og kjernekraft, som bl.a. omfatter elektrisitetsproduksjon basert på naturgass. For at gasskraftproduksjon skal kunne defineres som bærekraftig etter taksonomien, er det en rekke vilkår som må oppfylles. Kriteriene vil gjelde i EU fra 1. januar 2023.

Gjennomføring av taksonomiregelverket i norsk rett reiser enkelte problemstillinger, som hvordan norske aktører skal anvende taksonomikriterier som viser til EU-regelverk som av ulike årsaker ikke gjelder i Norge. Klima- og miljødepartementet og Finansdepartementet har i samråd med andre berørte departementer kartlagt det første kriteriesettet for å identifisere aktiviteter hvor det kan være manglende samsvar mellom kriteriene og norske definisjoner. Departementene har i den forbindelse utarbeidet en oversikt over henvisninger til EU-regelverk i de to vedleggene til den første delegerte rettsakten med kriterier, som bl.a. indikerer hvor EU-regelverket er gjennomført i norsk rett. Oversikten er ikke nødvendigvis utfyllende og er kun ment for informasjonsformål. Ved vurderinger av om hvorvidt aktiviteter oppfyller taksonomikriteriene må norske foretak må se hen til kriteriene, slik de kommer frem i den delegerte forordningen.

Finansdepartementet har redegjort nærmere for taksonomien i kapittel 5.3.2 i Finansmarkedsmeldingen 2022.

Spørsmål og svar 

Stortinget vedtok 17. desember 2021 en ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen i norsk rett. Loven vil først kunne settes i kraft når de to forordningene er innlemmet og trådt i kraft i EØS-avtalen. EØS-komiteen vedtok 29. april 2022 å innlemme forordningene i EØS-avtalen, men vedtaket vil først tre i kraft når Island og Liechtenstein har løftet sine konstitusjonelle forbehold.

Finansdepartementet forventer at forordningene vil kunne tre i kraft i EØS-avtalen og at loven vil kunne settes i kraft i løpet av andre halvår 2022.

Taksonomien legger ingen føringer for private eller offentlige investeringer, men er et verktøy som skal gjøre det enklere for aktørene i finansmarkedene å vurdere om investeringer er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål, samt gi selskaper bedre mulighet til omstilling. Taksonomien gir veiledning til markedsaktører som kan være av betydning ved investerings- og utlånsbeslutninger, men innebærer ikke noe forbud mot investeringer i noen typer økonomisk aktivitet. Bedrifter har ingen plikt til å oppfylle kriteriene for bærekraftige økonomiske aktiviteter, og finansforetak står fritt til å velge hvilke foretak de investerer i eller gir lån til.

Det følger av taksonomiforordningen at enkelte store foretak i sine årsrapporter skal inkludere informasjon om i hvilken grad deres virksomhet har tilknytning til taksonomiaktiviteter. Europakommisjonen fastsatte i juli 2021 nærmere regler om informasjon og nøkkeltallsindikatorer som ulike typer foretak skal inkludere i taksonomirapporteringen.

Europakommisjonen har også fastsatt nærmere regler om taksonomirelatert informasjon foretak i finanssektoren som driver porteføljeforvaltning skal opplyse om når et investeringsprodukt markedsføres som grønt eller bærekraftig.

Rapporteringsplikten etter taksonomiforordningen gjelder noterte foretak, samt alle banker og forsikringsforetak, med over 500 ansatte. Foretak som ikke er omfattet av rapporteringsplikten, står fritt til å rapportere taksonomiinformasjon på frivillig basis.

Europaparlamentet og Rådet ble i juni 2022 enige om endringer i regnskapsdirektivet som innebærer at rapporteringsplikten etter taksonomiforordningen utvides til å gjelde flere foretak. Endringene i regnskapsdirektivet er EØS-relevante. Verdipapirlovutvalget utreder nasjonal gjennomføring av de foreslåtte direktivendringene.

Ettersom loven som gjennomfører taksonomiforordningen ikke har trådt i kraft i Norge ennå, var det ikke krav om taksonomirapportering for regnskapsåret 2021 (rapportering i 2022) for norske foretak. Finansdepartementet oppfordret norske foretak som er omfattet av de nye rapporteringspliktene, til å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter for regnskapsåret 2021.

Dersom taksonomiforordningen settes i kraft i EØS-avtalen i løpet av høsten 2022 som forventet, skal norske foretak rapportere etter taksonomiregelverket på lik linje med foretak i EU for regnskapsåret 2022 (rapportering i 2023). Det innebærer bl.a. at ikke-finansielle foretak skal rapportere om i hvilken grad de har aktiviteter som er i samsvar med taksonomien.

Hvilken informasjon som skal rapporteres, og når de ulike rapporteringspliktene trer i kraft for ulike typer foretak følger av Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 2021/1278.

De delegerte forordningene oversettes før de innlemmes i EØS-avtalen og forventes å være tilgjengelig på norsk i løpet av 2022.

Det følger av taksonomiforordningens artikkel 26 at Europakommisjonen skal vurdere mulige utvidelser av taksonomiregelverket. Kommisjonens rådgivende ekspertgruppe Platform on Sustainable Finance gav i februar 2022 råd til Kommisjonen om å utvide taksonomien til å også dekke samfunnsmessige mål.

I mars 2022 la ekspertgruppen frem en rapport med råd til Kommisjonen om å utvide taksonomirammeverket for å gi insentiver til omstilling bort fra aktiviteter som gjør betydelig skade på klima- og miljø.

Ekspertgruppen la i mars 2022 også frem anbefalinger til Kommisjonen om et nytt sett med taksonomikriterier.

Finansdepartementet har redegjort for ekspertgruppens anbefalinger i Finansmarkedsmeldingen 2022.

I forbindelse med kartleggingen av henvisninger til EU-regelverk i det første kriteriesettet under taksonomien har departementene identifisert at det henvises til enkelte regelverk som ikke er del av EØS-avtalen. Dette gjelder bl.a. havstrategidirektivet (direktiv 2008/56EC) og underliggende utfyllende beslutninger om kriterier og metodestandard for god miljøtilstand i havområder (Commission Decision (EU) 2017/848) og fugle- og habitatdirektivene (Direktiv 2009/147/EC og 92/43/EEC).

Formålet med taksonomien er å skape et europeisk rammeverk for klassifisering av bærekraftige økonomiske aktiviteter på tvers av land. Det er derfor etter departementenes vurdering en fordel om kriteriene, i den grad det er mulig, praktiseres likt. Departementene ser nærmere på om det er forhold som tilsier at det vil kunne være utfordrende for norske aktører å operasjonalisere kriteriene som viser til ikke-EØS relevant regelverk, herunder havstrategidirektivet og fugle- og habitatdirektivene.

EØS-komitéen vedtok 29. april 2022 at bygningsenergidirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke. Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet arbeider med å få på plass definisjonene av primærenergifaktor og nesten nullenergibygg i Norge. 

Ved klassifisering av norske bygg etter kriteriene for energieffektivitet i taksonomien, må aktører forholde seg til definisjonene som fastsettes av norske myndigheter. Alternative definisjoner av nesten nullenergibygg kan ikke benyttes for å vurdere om norske bygg oppfyller kravene i taksonomien.

I Norge har Klima- og miljødepartementet et eget rundskriv (T-2/16) som angir hva som skal anses som naturmangfold av nasjonal og vesentlig regional interesse, det vil si av høy verdi, se rundskrivet Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Rundskrivet dekker mange typer miljøverdier og i kapittel 3.6 er naturmangfold med nasjonal og vesentlig regional verdi angitt. I tillegg angir kap. 3.9 kulturhistoriske verdier og naturmangfoldverdier knyttet til landskap.

Mange av disse verdiene kan finnes i kart i kommunene, se Økologiske grunnkart (artsdatabanken.no) og Naturbase - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).

Artsdatabanken har laget oversikter over artene som er på de to listene. 

Farlig avfall er i Norge definert i avfallsforskriften kapittel 11. Definisjonen i forskriften er harmonisert med EUs regelverk, og gjelder alle typer avfall, inkludert avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet. Avfallsforskriften definerer ikke hva som er ikke-farlig avfall. Ikke-farlig avfall er derfor avfall som ikke er definert som farlig avfall.

Les mer

Kriterier

Rapporteringskrav

Norske innspill i høringer i EU