Indirekte skatter

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter, toll og sektoravgifter og utgjør 30 prosent av samlede skatter og avgifter.

Merverdiavgiften utgjorde 22 pst. av samlede skatter og avgifter i 2017, mens særavgiftene samlet utgjorde 8 pst. Toll har liten betydning for statens inntekter. Beskrivelsen nedenfor tar utgangspunkt i reglene for 2018.

 

Merverdiavgiften

Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlands forbruk av varer og tjenester og har som formål å skaffe staten inntekter. Merverdiavgiften oppkreves og innbetales av avgiftspliktige næringsdrivende. Merverdiavgiften beregnes i alle omsetningsledd. Merverdiavgiftspliktige virksomheter får fradragsført inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette bidrar til at avgiften ikke belaster avgiftspliktige virksomheter i omsetningskjeden, og at den dermed beskatter det endelige forbruket av varer og tjenester. Ved at avgiften bare beskatter sluttforbruk, gir den heller ikke tilpasninger i produksjonen. En generell merverdiavgift som omfatter alle varer og tjenester med én sats, vil ikke påvirke sammensetningen av forbruket. I så fall kunne merverdiavgiften innkreves på en enkel måte og medføre relativt lave administrative kostnader for de næringsdrivende.

Selv om dagens merverdiavgift i utgangspunktet er en generell avgift på forbruk, er det flere unntak, fritak og reduserte satser. I Norge er næringsmidler omfattet av en redusert sats på 15 pst., mens enkelte tjenester som persontransport, overnatting, mv. er omfattet av en lav sats på 12 pst. En del varer og tjenester er fritatt for merverdiavgift, såkalt nullsats, som innebærer full fradragsrett for merverdiavgift på vare- og tjenesteinnsats, men at det ikke beregnes merverdiavgift av omsetningen. Flere tjenester er utenfor merverdiavgiftssystemet, blant annet finansielle tjenester, helsetjenester og undervisning. Virksomheter som er utenfor merverdiavgiftssystemet, får ikke fradrag for merverdiavgift på varer og tjenester som de anskaffer. Fra og med inntektsåret 2017 ble det innført en finansskatt på lønn og overskudd i finansiell sektor. Finansskatten er i hovedsak begrunnet i at  at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift.

Bruk av reduserte satser, fritak og unntak medfører at en fjerner seg fra et enkelt, generelt system med én sats på alt forbruk av varer og tjenester. Dermed påvirker merverdiavgiften sammensetningen av forbruk og produksjon. I tillegg blir de administrative kostnadene høyere. Merverdiavgiftssystemet er lite egnet til å ivareta fordelingshensyn, støtte bestemte formål eller vri forbruket i en ønskelig retning. Dersom man ønsker å bruke avgiftssystemet til for eksempel å redusere forbruket av varer som anses skadelig for den enkelte og samfunnet, er det mer effektivt å benytte særavgifter.

 

Særavgifter

Særavgiftene skal finansiere offentlige utgifter, men brukes også som virkemiddel for å prise samfunnsøkonomiske kostnader ved bruk av helse- og miljøskadelige produkter. Særavgifter ilegges kun i ett ledd, normalt ved innførsel og produksjon.

Enkelte særavgifter har kun som formål å skaffe staten inntekter. Eksempler på slike avgifter er dokumentavgiften på omsetning av fast eiendom og omregistreringsavgiften på motorvogner og tilhengere.

Andre avgifter har også som formål å påvirke forbruk eller atferd. Dette gjelder i første rekke miljøavgiftene og avgiftene på alkohol og tobakk. Særavgifter på enkelte produkter vil, i motsetning til generelle forbruksavgifter, vri forbruket bort fra avgiftsbelagte produkter. Særavgifter er dermed et egnet virkemiddel for å redusere samfunnsøkonomiske kostnader ved produkter som er skadelige for miljø eller helse.

Avgiftenes formål er av betydning for hvordan avgiften utformes. For å begrense de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatning bør fiskale avgifter ikke legges på produserte innsatsvarer. Miljøavgifter som skal prise et miljøproblem, bør derimot omfatte alle kilder til miljøproblemet, og avgiftssatsen bør avspeile miljøskaden.

 

Miljøavgifter

Mens de fleste skatter gir redusert effektivitet, vil miljøavgifter gi bedre ressursbruk.

Miljøavgifter gir mer effektiv ressurbruk ved r at markedsprisene i større grad inkluderer samfunnets kostnader ved miljøskadelige aktiviteter. Dette bidrar til å redusere de miljøskadelige aktivitetene. Inntektene fra miljøavgifter kan f.eks. benyttes til å redusere andre vridende skatter.

Bruk av miljøavgifter er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale. Dette prinsippet innebærer at den som bruker miljøgoder, også skal betale kostnadene den miljøskadelige aktiviteten påfører samfunnet.

 

Helseavgifter

Forbruk av alkohol og tobakk kan medføre kostnader for samfunnet som ikke gjenspeiles i markedsprisene. Avgiftene på alkohol og tobakk gir staten inntekter, men bidrar også til at prisene på disse produktene i større grad inkluderer kostnadene bruken påfører samfunnet. Disse kostnadene er helseutgifter som dekkes av fellesskapet og ulemper ved at røyking og alkohol kan ha negative virkninger for andre enn de som bruker varene.

I tillegg er det kostnader knyttet til at forbrukere ikke tar tilstrekkelig hensyn til de langsiktige virkningene av forbruket sitt. Et høyt avgiftsnivå på alkohol og tobakk kan øke omfanget av grensehandel, smugling og hjemmebrenning av alkohol.

Tilsvarende gjelder for sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer.

 

Toll

Toll har til formål å beskytte innenlandske produsenter mot konkurranse fra utlandet. Toll fører normalt til dyrere varer for forbrukerne og økte produksjonskostnader for næringslivet. Videre vil toll redusere omfanget av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut.. Norge er i dag et av landene i verden med minst tollbeskyttelse for industrivarer. Av industrivarene er bare enkelte typer klær og tekstiler ilagt toll.

Toll på landbruksvarer står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Slik toll bidrar blant annet til å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk. Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt, avhengig av beskyttelsesbehovet.

Det er fastsatt maksimale tollsatser i internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer.

I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). Ordningen går ut på at industriland gir utviklingsland bedre markedsadgang på disse landenes varer. GSP er en ensidig ordning som i prinsippet kan trekkes tilbake eller endres.

 

Gebyrer og sektoravgifter

Finansdepartementet fastsatte i 2006 bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering, som ble revidert i 2015. Gebyrer kan kreves for en klart definert tjeneste overfor den som betaler, og de skal ikke finansiere noe annet eller mer enn kostnaden ved tjenesten. Dersom gebyret overstiger kostnadene, innebærer det en ekstra skattlegging . Sektoravgifter kan kreves for å finansiere tjenester overfor en avgrenset næring eller brukergruppe der avgiften belastes sektoren uavhengig av hvem som mottar tjenesten. Endringer av grunnlag eller sats for overprisede statlige gebyrer og alle endringer i sektoravgifter regnes som en del av skatte- og avgiftsopplegget.

Gebyrinntektene har gått markert ned siden 2006, mens inntektene fra sektoravgifter har vært om lag stabile. Ved at satsene er satt ned i flere gebyrordninger er det fjernet overprising for vel 1,8 mrd. kroner.  

 

Til toppen