Bruksendring

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Utkastet til forskrift klargjør både når det må søkes om bruksendring, og hva som er bruksendring. Dette er to forskjellige ting, det skal lite til for at det må søkes, fordi kommunene må ha anledning til å vurdere spørsmålet. Det skal likevel atskillig mer til for at søknaden kan avslås.

Bruksendring foreligger når det er endring i bruk, formål eller funksjon i forhold til den bruken som allerede er tillatt. Det skal tas hensyn til hva slags formål reguleringsplanen stiller opp, og det skal tas hensyn til omgivelser, som trafikk, åpningstider osv.

Det presiseres at det er det er intensjonen om bruk som er viktig, ikke at bygget faktisk brukes på en bestemt måte. Dersom et naust som er bygget for båtbruk, innredes slik at det kan brukes til hytte eller overnatting, er det muligheten for overnatting som angir bruksendring, ikke at det faktisk brukes til det. 

Trondheim kommune tapte en sak om søknadsplikt for bruksendring av boliger i et militært område som skulle endres til sivilt bruk, og skrev derfor til kommunalkomiteen om at det burde lages klarere regler både om hva bruksendring er, og når det må søkes om. Loven eller forskriftene inneholder i dag ikke utfyllende regler om dette.

Terskelen for når det skal søkes om bruksendring bør være lav. Det er viktig at kommunene har anledning til å vurdere spørsmålet, selv om det kan være tvil om de kan avslå. Det kan være bruk som kan være i strid med nyere planer, bruk som kan påvirke miljøet, eller bruk i sensitive områder som f eks strandsonen. Selv om den nye bruken etter vurderingene vil være fullt lovlig, er det likevel av stor betydning at kommunene får anledning til å vurdere den, på samme måte som de må vurdere byggesøknader som er i overensstemmelse med plan og regelverk, og derfor ikke kan avslås.

Ved vurderingen av om bruksendring skal godtas eller avslås, må det legges vekt på hva planen sier, hvilket formål den stiller opp (f eks bolig, fritidsbolig, vern, næringsområde osv.), hvordan påvirkningen på omgivelsene vil arte seg mht trafikk, miljøbelastning osv, om bruken følger etablert praksis, og andre lokale forhold.

En vanlig problemstilling er ulovlig bruk av naust til overnatting. Det finnes en del eksempler på at naust og sjøboder innredes med sikte på bruk som hytte eller anneks. Dette er ofte vanskelig å kartlegge, og for å kunne gripe inn har kommunene gjerne måttet se om naustet faktisk brukes til overnatting. I nye regler blir det presisert at innredning som åpenbart legger til rette for slik bruk er tilstrekkelig for at kommunene kan konstatere ulovlig bruk, ikke den faktiske bruken.

Et annet praktisk eksempel er innredning av kjellere, loft og boder til beboelse. Ofte innredes disse med parkett, panel mv slik at de fremstår som lovlige beboelsesrom. Dette kan medføre at rom brukes til beboelse uten at de har tilstrekkelig med rømningsveier, lys og luft. Videre skaper usikkerhet om hva rommene er godkjent for problemer ved en rekke eiendomsoverdragelser. Forskriftene vi bidra til å fjerne en del usikkerhet rundt dette.