Sluttdokumentasjon

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Det slurves i dag mye med kravet til ferdigattest, ofte fordi mange anser midlertidig brukstillatelse som tilstrekkelig for å ta bygget i bruk. Denne er gjerne grunnlaget for lånekonvertering, privatrettslig overtakelse, og forsikring. I en god del tilfeller tas bygget bare i bruk uten noen formaliteter. Dette medfører at fremtidige eiere ikke kan vite om bygget tilfredsstiller plan- og bygningslovgivningens krav, og kommunen får heller ikke oversikt over bygningsmassen. Det er heller ingen krav til slutt-dokumentasjon (ut over det som skal foreligge ved søknadsbehandlingen), selv om en del kommuner krever såkalte ”som-bygget-tegninger”. Nytt regelverk stiller krav om obligatorisk ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak, også de som i dag bare er meldepliktige, dvs. tilbygg, garasjer osv.

Etter nytt regelverk skal det foreligge dokumentasjon for byggets og byggeproduktenes egenskaper, dvs, hva de består av, hva de tåler osv. Slik dokumentasjon er en selvfølge for de fleste andre typer av produkter i dag (hjemmeelektronikk, biler osv), men det er altså ikke noe krav om det for den største investeringen de fleste gjør i løpet av sitt liv.

Det kreves ikke så detaljert dokumentasjon som drifts- eller vedlikeholdsplaner eller bruksanvisninger. Slike planer er det normalt eierne selv som utarbeider, ut fra kontraktsforhold, vedlikeholdsbudsjetter osv., men sluttdokumentasjonen skal være grunnlag for utarbeidelse av slike planer.

For foretakene vil plikten være å systematisere dokumentasjonen fra prosjekteringen, som tegninger og produktdokumentasjon.

Sluttdokumentasjonen skal overleveres til eier ved ferdigstillelsen, og overleveringen skal bekreftes av ansvarlig søker overfor kommunen ved søknad om ferdigattest. Det er ansvarlig prosjekterende (som regel arkitekt eller rådgivende ingeniør) som skal sørge for at dokumentasjonen blir utarbeidet (og ansvarlig utførende for de produkter han velger). Eier får plikt til å oppbevare dokumentasjonen.

Kommunen får nå mulighet til å gi ansvarlige foretak pålegg om retting av mangler ved prosjekteringen eller utførelsen i 5 år etter at ferdigattest er utstedt. I dag er det ingen slik regel, og ansvaret opphører derfor normalt ved ferdigattest, men rettstilstanden er her uklar. (I entreprisekontrakter er det gjerne ansvar i 3 til 5 år etter overtakelsen.) Den nye regelen vil gjøre det lettere for eiere å få hjelp fra kommunen dersom mangler oppdages i ettertid, og den vil også øke etterspørselen etter ferdigattest.