Kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner og kulturmiljø er viktige fellesgoder og samfunnsressurser som kan bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Plan- og bygningsloven og kulturminneloven er sentrale verktøy i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljø.

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Når kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng, kalles det et kulturmiljø. Begrepet kulturmiljø brukes også som samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljø og landskap.

Å bruke og ombruke eksisterende bygninger kan bidra til å redusere klimagassutslipp, sammenlignet med å rive og bygge nytt. Kulturminner og kulturmiljø er også viktige kilder til kunnskap, i tillegg til at de kan bidra til stedsidentitet og stedstilhørighet.  De kan være ressurser når man skal utvikle levbare byer og steder ved å bygge opp om steders identitet og bidra til historisk tidsdybde, tilhørighet og trivsel. I tillegg kan de være ressurser for næringsutvikling og verdiskaping.

Det er et nasjonalt mål at kulturmiljø skal bidra til en bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging. Samfunns- og arealplanlegging er viktig for å ivareta et mangfold av kulturminner og kulturmiljø, som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

Kulturminner og kulturmiljø kan ha ulik vernestatus. Kulturminner og kulturmiljø som er fredet etter kulturminneloven er registrert i kulturminne­databasen Askeladden. Andre kjente verneverdige kulturminner og kulturmiljø kan være regulert til bevaring, oppført i en kommunal kulturminneplan eller i ulike registre. Slike oversikter er derfor nyttige kunnskapsgrunnlag i arealplanleggingen og byggesaksbehandlingen. I tillegg til kunnskap om kulturminner og kulturmiljø, vil gode medvirkningsprosesser og dialog bidra til at en kan finne fram til omforente løsninger.

 

 

Veiledning og ressurser

 

Ansvar og roller

Kommunene er viktige forvaltere av kulturmiljø gjennom å være vedtaksmyndighet etter plan- og bygningsloven. Kommunene har ansvar for å ivareta og legge til rette for bruk og vern av kulturminner og kulturmiljøer i areal- og samfunnsplanleggingen og i byggesaksbehandlingen. Kommune(del)planer og reguleringsplaner er i den forbindelse viktige overordnede styringsverktøy for bærekraftig samfunnsutvikling og arealbruk. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven kan verneverdige kulturminner og kulturmiljø ivaretas og sikres juridisk vern. Flere kommuner har egne byantikvar- eller kommuneantikvarstillinger.

 

Fylkeskommunene og Sametinget er regionale myndigheter i kulturmiljøforvaltningen.

Fylkeskommunene har ulike roller knyttet til kulturmiljøfeltet, som vedtaksmyndighet, planmyndighet og regional utviklingsaktør. Fylkeskommunene har blant annet ansvar for å ivareta kulturmiljøinteresser i regional og kommunal planlegging. For å sikre nasjonale og vesentlig regionale kulturmiljøinteresser kan de reise innsigelse til planforslag. Fylkeskommunene har førstelinjeansvar for de fleste fredete kulturminner og kulturmiljø. De har også veiledningsansvar overfor kommunene, blant annet når det gjelder arealplanlegging og by- og stedsutvikling.

Sametinget har siden 2001 vært forvaltningsmyndighet for samisk kulturmiljø i hele Norge. Sametinget har tilsvarende rolle og myndighet som fylkeskommunene har for ikke-samisk kulturmiljø i sine respektive fylker.

 

Klima- og miljødepartementet (KLD) har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Departementet har blant annet det overordnede ansvaret for politikkutviklingen og forvaltningen av kulturmiljø i Norge. Klima- og miljødepartementet er etatsstyrer for blant annet Miljødirektoratet og Riksantikvaren.

I samsvar med sektorprinsippet har de enkelte departementene og underliggende virksomheter et selvstendig ansvar for kulturminner og kulturmiljø i egen sektor. Eksempler på dette er Statsbygg og Forsvarsbygg, som blant annet forvalter flere kulturhistoriske eiendommer i statlig eie.

Sysselmesteren på Svalbard har det daglige forvaltnings- og tilsynsansvaret for kulturmiljø på Svalbard, som fastsatt i svalbardmiljøloven (Lovdata).

Riksantikvaren er direktorat for kulturmiljøforvaltning og er underlagt Klima- og miljødepartementet. Riksantikvaren er departementets rådgiver i saker som gjelder kulturmiljø. Direktoratet skal sørge for at den statlige kulturmiljøpolitikken blir gjennomført, og har ansvar for overordnete faglige prioriteringer og satsingsområder på kulturmiljøfeltet. Riksantikvaren er fredningsmyndighet og kan avgjøre hvorvidt kulturminner, kulturmiljøer og landskap er av nasjonal interesse. Riksantikvaren har også innsigelsesmyndighet og myndighet til å gi dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser for utvalgte kulturminner. Dette gjelder de fire store middelalderbyene Bergen, Trondheim, Oslo og Tønsberg, noen statlige eiendommer, og de fredete og listeførte kirkene.

I tillegg har flere statlige og andre offentlige aktører ansvar i forvaltningen av de arkeologiske kulturminnene. De fem universitetsmuseene i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø er utgravende instanser og faglige rådgivere for fylkeskommunene, Sametinget og Riksantikvaren når det gjelder automatisk fredete, arkeologiske kulturminner på land og undersøkelser av slike. Sjøfartsmuseene i Oslo, Stavanger og Bergen og universitetsmuseene i Trondheim og Tromsø har ansvar for både registrering og gransking av automatisk fredete kulturminner under vann og arbeid knyttet til båter, skipsfunn, last mv. og gir råd til fylkeskommunene, Sametinget og Riksantikvaren i saker på dette området.

 

Bygg og Bevar. Satsing og kunnskapsbank for arbeid med eksisterende bygninger av kulturhistorisk betydning. Bygg og Bevar er et samarbeidsprosjekt mellom Klima- og miljødepartementet og Byggenæringens Landsforening.

Forbundet KYSTEN. Frivillig organisasjon med formål om å ta vare på kystens kulturarv.

Foreningen fredet. Landsdekkende interesseorganisasjon for private eiere av hus og eiendom fredet etter kulturminneloven.

Fortidsminneforeningen. Landsomfattende frivillig organisasjon som arbeider for å ivareta kulturminner og kulturmiljø.

Kulturminnefondet. En statlig tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner.

Kulturvernforbundet. Paraplyorganisasjon som jobber på vegne av sine medlemsorganisasjoner for ivaretakelse av både materiell og immateriell kulturarv.

Norsk kulturarv. Interesseorganisasjon med formål om å sikre bærekraftig bruk av kulturarven.

Norsk fartøyvernforening. En interesseorganisasjon for verneverdige fartøyer i Norge.

Opplysningsvesenets fond (OVF). Forvalter eiendom og verdier som historisk har vært knyttet til prestegårdene i Norge.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Uavhengig forsknings- og kompetansemiljø som driver forskning og oppdragsvirksomhet på kulturmiljøtema. NIKU har også ansvar for å gjennomføre utgravninger av arkeologiske kulturminner og kulturmiljø fra middelalderen på oppdrag fra Riksantikvaren og fylkeskommunene.