Føringer for statlige virksomheters tilgjengelighet

For alle beslutninger om lokalisering gjelder Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Statlige virksomheter bør være lette å nå for besøkende og ansatte. Statlige virksomheter med mange ansatte og/eller mange besøkende bør lokaliseres slik at det bygger opp under miljøvennlig transport.

I de største byområdene skal statlig lokalisering bygge opp under nullvekstmålet for personbiltransport.

Det er svært mange statlige virksomheter i eide og leide lokaler i norske byområder. Mange av disse virksomhetene har mange ansatte og/eller besøkende. Det er derfor viktig at disse er lokalisert på rett sted. I de store byområdene er det viktig at statlig lokalisering bygger opp under nullvekstmålet for personbiltransport. I små og mellomstore byer kan statlige arbeidsplasser bidra til et levende og attraktivt sentrum. 

 

De statlige planretningslinjene skal fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.  Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det skal legges til rette for at andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering, og tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også statlige virksomheter med mange ansatte og/eller mange besøkende. For statlige virksomheter gjelder planretningslinjene ved alle beslutninger om lokalisering. Det betyr konkret at virksomhetslederne skal ta hensyn til tilgjengelighet når virksomheten skal flytte på seg. Dette gjelder både for flytting til eide og leide bygg.

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en kartløsning som viser hvor statlige virksomheter er lokalisert og hvor tilgjengelige disse er med kollektiv transport eller gange. Kartløsningen dekker de ni største byområdene våre. Byområdene og kommunene som byområdene består av, er blitt kartlagt og inndelt etter tilgjengelighet med kollektive transportmidler og gange.

Kartløsningen ble opprinnelig utarbeidet som et kunnskapsgrunnlag for oppfølging av prinsipper for lokalisering av statlige virksomheter i byvekstavtalene. Kartløsningen vil også kunne benyttes til andre formål som gjelder lokalisering i offentlig sektor. I avsnittet om "Ansvar og roller" gis det en oversikt over hvilke aktører som kan dra nytte av den.

Gå til kartløsningen

Kartløsning statlige arbeidsplasser
Foto: Skjermdump fra kartløsningen

ABC-metodikken

De statlige virksomhetene som vises i løsningen, er klassifisert ut fra en mobilitetsprofil. ABC-metodikken er blitt lagt til grunn for kartleggingen av tilgjengelighet og klassifiseringen av mobilitetsprofil for statlige virksomheter.

Metodikken sammenlikner egenskaper ved områder og egenskaper ved virksomheter for å finne om det er samsvar mellom disse. Målet er å finne ut om rett virksomhet er lokalisert på rett sted. Vi har utarbeidet en tilgjengelighetsprofil for områder og en mobilitetsprofil for virksomheter. Begge profiler benytter en inndeling i A, B og C. I mobilitetsprofilen for virksomheter benyttes i tillegg kategorien D. Mer om inndeling i ABC områder i rapport om lokalisering av statlige virksomheter på Nord-Jæren.

Nedenfor gis en kort beskrivelse av begrepene mobilitetsprofil og tilgjengelighet

Mobilitetsprofil

Mobilitetsprofilen beskriver egenskaper ved den statlige virksomheten som har betydning for transporten som blir skapt fra virksomheten, og som påvirker anbefalt lokalisering. Faktorer som har innvirkning på transportomfang, er arbeidsplassintensitet, besøksintensitet, bilavhengighet, geografisk rekkevidde og omfang av godstransport. Med grunnlag i disse faktorene, og tilgjengelighetskartleggingen, er statlige virksomheter i byområdene delt inn i fem grupper, basert på ABC-metodikken [legge inn lenke eller boks med illustrasjon]

Stedfesting av statlige virksomheter og tilhørende inndeling etter mobilitetsprofil er gjort på grunnlag av uttrekk fra SSBs virksomhets- og foretaksregister (VoF). Utvalget omfatter hele statsforvaltningen, men med unntak av virksomheter tilknyttet forsvaret, fengsel, trafikkstasjoner og tollsteder.

Tilgjengelighet

Tilgjengelighet i kartløsningen viser hvor mange som kan reise fra sitt bosted til ethvert punkt i byområdet og kommunen basert på angitt maksimal reisetid. Dette gir en indikasjon på hvor tilgjengelig et område er med bruk av kollektive transportmidler. Området med høyeste tilgjengelighet er klassifisert som 100 % tilgjengelig, og er området som flest kan reise til innenfor en bestemt reisetid. Området med halvparten så god tilgjengelighet, 50 %, vil kunne nås av halvparten så mange mennesker. Denne inndelingen gir grunnlag for å rangere områdene fra best tilgjengelighet (A-områder) til områder med mindre god tilgjengelighet (C minus-områder).

Kartlegging av tilgjengelighet baserer seg på data fra nasjonal veidatabank (NVDB, gangnettverk), EnTur (kollektivnettverk og rutetidsinformasjon) og SSB (befolkningsdata på rutenettnivå, 250x250m).

 

 

Ansvar og roller

Virksomhetslederne vil i de aller fleste tilfeller være ansvarlig for beslutninger om relokalisering. I dette arbeidet vil de være ansvarlig for å legge inn hensynet til tilgjengelighet når planer, beslutningskriterier, anbud for innhenting av tilbud med mer utarbeides.

 

Statsbygg har som formål å skaffe til veie og forvalte lokaler for statlige virksomheter i sivil sektor. I tillegg skal Statsbygg bistå og gi råd til statlige virksomheter om blant annet lokalisering. Statsbygg forvalter databasen Statens lokaler, som har oversikt over statens eide og leide lokaler i sivil sektor. 

Ressurs: Statsbyggs database Statens lokaler

 

I de største byområdene med byvekstavtaler har statsforvalteren ansvar for å følge opp felles mål om effektiv arealbruk avtalene. I byvekstavtalene omfatter dette ansvaret også riktig lokalisering av statlige arbeidsplasser og virksomheter med mange besøkende. Dette ansvaret følges opp gjennom den administrative styringsgruppa for hver enkelt byvekstavtale.

 

Departementene vil i noen lokaliseringssaker være direkte involvert og ta den endelige beslutningen. Dette gjelder lokaliseringer av noen større statlige virksomheter, ved omorganiseringer av statlige virksomheter, samt ved utflytting av virksomheter etter planretningslinjene for statlige arbeidsplasser og tjenesteproduksjon.

 

Fylkeskommunene vil kunne bidra til riktig lokalisering av offentlige tjenestetilbud. Særlig viktig er rollen knyttet til utarbeidelse av regionale areal- og transportplaner og i forbindelse med oppfølging av disse i plandialogen med kommunene. Disse planene fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekk i transportsystemet. I henhold til nasjonale forventinger til kommunal- og regional planlegging har kommunene et særlig ansvar for å legge til rette for planlegging og utvikling av gode knutepunkter. Kommunene vil aktivt kunne formidle og utvikle gode lokaliseringer for offentlige arbeidsplasser og tjenestetilbud, som bygger opp under miljøvennlige transporttilbud og attraktive bysentra. 

 

Relatert: