Forsiden

Internett- og domeneforvaltning

Internett blir stadig viktigere innenfor de fleste samfunnsområder, og utviklingen går raskt. Norske myndigheter arbeider både nasjonalt og internasjonalt med domenenavnsforvalting og styringen av internett.

29. Oktober, 1969, ble den første meldingen sendt over ARPANET, som dannet grunnlaget for det vi i dag kaller internett. Fram til 1990-tallet var det i hovedsak miljøer innenfor forskning og akademia i USA som kommuniserte via dette nettverket, og da med enkle og avgrensete løsninger for blant annet e-post og filoverføring. Norge var det første landet utenfor USA som ble tilkoblet ARPANET,  i 1973. 

På begynnelsen av 1990-tallet utviklet den britiske informatikeren Tim Berners-Lee World Wide Web (verdensveven), grunnlaget var enkel tilgang til eksisterende informasjon, og det er dette som ligger til grunn for dagens bruk av internett. På denne tiden ble internett også åpnet for kommersiell bruk, og ble raskt et forretningsområde preget av høy aktivitet. Mens internettbruken foregikk på datamaskiner i starten, har bruken spredt seg til andre enheter utover på 2000-tallet, først og fremst mobiltelefoner. Utviklingen skjer i et stort tempo. Tingenes internett (IoT – Internet of Things) og kunstig intelligens er to fenomener som vil gjøre internett enda viktigere i årene som kommer.  

Internasjonal internett- og domeneforvaltning – ICANN og ISOC

 Internetts infrastruktur er desentralisert, og det finnes egentlig ikke én overordnet aktør som styrer denne infrastrukturen. Det er imidlertid to små internasjonale organisasjoner som styrer den teknologiske og organisatoriske utviklingen av internett: ICANN og ISOC.

ICANN

The Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN) er organisasjonen som har det internasjonale ansvaret for forvaltningen av domenenavn og tildeling av IP-adresser for hele verden, samt sikkerhet og stabilitet til domenenavnsystemet (DNS). De siste bokstavene i et domenenavn hører til et begrenset antall toppnivådomener, for eksempel .com (kommersielle foretak), .net (nettverk), .org (ikke-kommersielle organisasjoner) og de nasjonale som .no (Norge) og .se (Sverige).

Departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighets deltar i ICANN gjennom Governmental Advisory Committee (GAC). GAC gir råd til ICANN om blant annet aktiviteter og politikkutforming som har følger for dagens internasjonale og nasjonale lovgivning på ekomområdet, samt andre politikkområder - som for eksempel forbrukerrettigheter, kriminalitetsbekjempelse, personvern, konkurranse og næringsinteresser.

ISOC

Slik som ICANN er ISOC (Internet Society) en ideell stiftelse. ISOC arbeider med utvikling av teknologi og styringsredskaper på internett. En av hovedoppgavene til ISOC er å finansiere organisasjonen IETF (Internet Engineering Task Force).  Standardene som brukes på internett har sitt utgangspunkt i arbeidet til IETF. Hovedvekten av de som deltar på IETF-møtene er representanter fra industrien, og denne representasjonen har vist seg å være meget vellykket når det gjelder å utvikle løsninger som lar seg realisere.

IETF har hovedansvaret for det tekniske grensesnittet for protokollene TCP/IP, som er grunnlaget for datakommunikasjon på internett.  IETF gir også forslag til tekniske løsningsmetoder på en rekke områder som ligger i kjernen for registreringsenhetens virksomhet (DNS, Whois og andre protokoller).

Domeneforvaltning i Norge

Norid er registerenhet for de norske landkodetoppdomenene. Norid er ikke et forvaltningsorgan, og tildeling av domenenavn skjer etter privatrettslige regler. De holder ved like den sentrale databasen for alle norske domenenavn. Selskapet behandler også domenesøknader og sørger for at regelverket er i takt med behovet i samfunnet. Norids formål er etter vedtektene å: 

  • administrere registreringsenheten for toppnivådomenene .no (Norge), .sj (Svalbard) og .bv (Bouvetøya) . Denne oppgaven innebærer å utføre registrering av Internett domenenavn i tråd med gjeldende regler for de aktuelle toppnivådomenene. Selskapet skal også utvikle tjenesten og regelverket slik at det er tilpasset behovene til det samfunnet toppnivådomenene skal betjene. 
  • drive navnetjenesten for toppnivådomenene .no, .sj og .bv på en måte som sikrer stabilitet og teknisk kvalitet
  • drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng med dette
  • være et virkemiddel for å sikre at de ovenstående formålene utføres for samfunnet på en mest mulig effektiv og rasjonell måte. Selskapet har ikke erverv til formål. 

Norid er en nøytral aktør og driver ikke-kommersielt. Eventuelle overskudd fra virksomheten skal brukes til å fremme Norids formål. I 2020 ble det vedtatt at eierskapet til Norid skulle overføres fra Uninett AS som ligger under Kunnskapsdepartementet - til Kommunal- og distriktsdepartementet, som har ansvaret for området elektronisk kommunikasjon. 

Domenenavn hører inn under ekomlovens bestemmelser om forvaltning av nummer, navn og adresser for elektronisk kommunikasjonsnett- og tjenester. Tjenesten til Norid er regulert gjennom domeneforskriften, som er fastsatt med hjemmel i ekomloven. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fører tilsyn med Norids virksomhet på dette området. 

Prinsipper for framtidig domeneforvaltning og styring av internett i Norge

Norske myndigheter har fastsatt følgende prinsipper for det fremtidige arbeidet med domeneforvaltning og styringen av internett i Norge:

  • Reguleringen av Internett i Norge bør som tidligere forbli en minimumsregulering.

  • Departementet og Nkom vil fortsatt arbeide for å fremme praktiseringen av ”nettnøytralitet”, etter modellen laget av Nkom. Arbeidet for å fremme praktiseringen av "nettnøytralitet", skjer etter modellen laget av Nkom. 

  • Departementet og Nkom skal fortsatt arbeide for å fremme informasjonsfrihet og sikre grunnleggende menneskerettigheter på nett.

  • Departementet og Nkom skal arbeide for å sikre at det norske toppnivådomene .no forblir en sikker og trygg ressurs og fokusere på Internet Governance-arbeidet.

  • Norge bør i samarbeid med andre europeiske land, særlig sentrale EU-land, også i fremtiden støtte at internett skal være åpent og fritt tilgjengelig (ytringsfrihetssynspunktet).

  • Myndighetene skal også arbeide for stabilitet og sikkerhet på nettet, og bekjempelse av alvorlig nettkriminalitet.