Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål og svar om nytt drosjeregelverk

Her finner du en oversikt over aktuelle spørsmål og svar i forbindelse med framleggelsen av nytt drosjeregelverk 10. april.

Hvorfor endrer dere regelverket?

Vi ønsker å bidra til at folk får et bedre drosjetilbud i hele landet. Verden går fort framover, og vi må se mulighetene i dagens og morgendagens teknologi. Nå tilpasser vi drosjeregelverket til folks forventninger om et lett tilgjengelig og effektivt drosjetilbud. Endringene skal sørge for at drosjemarkedet fungerer bedre enn det gjør i dag. Vi legger til rette for bedre konkurranse i byene og dermed at det vil kunne bli et bedre og billigere drosjetilbud for kundene, samtidig som vi sikrer tilbudet i distriktene. De nye reglene skal også legge til rette for at det blir enkelt og trygt å ta drosje, og at det er tilgjengelig tilbud til kunder i hele landet.  

Hva er problemet med dagens regelverk?

Det er dyrt for forbrukerne å ta drosje i dag og drosjenæringen har hatt en nedgang i omsetningen de siste årene. Drosjemarkedet fungerer dårlig i dag. Det er for liten konkurranse i byene og i distriktet er det mange eksempler på at det ikke er tilgjengelig drosjer når folk trenger det.

Dette skyldes primært to forhold:

  • Det er behovsprøving på løyver, det vil si at fylkeskommunene bestemmer hvor mange løyver (tillatelser til å kjøre drosje) som skal deles ut i sine løyvedistrikt. Dette fører til at markedet ikke tilpasser seg etterspørselen. For eksempel vil ikke de som har løyver gi fra seg løyvene når det er nedgang i etterspørselen fordi det kan være vanskelig å skaffe løyve når det er oppgangstid.
  • De som har løyve må ha drosjeyrket som hovederverv, altså kan de ikke ha annet arbeid av betydning ved siden av å være drosjeløyvehaver. Da må de ta mer betalt for hver tur når færre tar drosje for å tjene nok. Det blir en ond sirkel.

Hvordan er reglene i dag?

  • Den som skal drive med drosjetransport må søke om løyve (tillatelser) hos fylkeskommunen, som bestemmer hvor mange løyver det skal være i ett løyvedistrikt. Distriktet er i utgangspunktet en kommune, men man kan også velge at fylkeskommunen er et løyvedistrikt, slik det er i dag. En løyvehaver disponerer ett kjøretøy, men kan ha flere ansatte sjåfører siden drosjen i utgangspunktet skal driftes i 24 timer. Ett løyve gjelder for ett kjøretøy.
  • For å få løyve må søkeren oppfylle krav til etablering, vandel, økonomi og faglig kvalifikasjoner.
  • Sjåføren må ha kjøreseddel der vedkommende må oppfylle krav til helse og vandel, samt være fylt 20 år.
  • Fylkeskommunene bestemmer hvor mange løyver som skal utdeles (behovsprøving)
  • Drosjene må være tilknyttet en drosjesentral

Hva endres?

  • Behovsprøvingen fjernes. Det skal ikke lenger være noe tak på hvor mange løyver som kan tildeles i ett fylke. Det betyr at det blir lettere å få tildelt nye løyver.
  • Drosjene trenger ikke lenger å være tilknyttet en drosjesentral. Det åpner opp for at det utvikles nye måter å formidle drosjetjenester på.
  • Det blir færre krav til løyvehaver, men flere krav til sjåføren. På den måten sikrer vi at det faktisk er den som kjører som har den nødvendige kompetansen.
  • Fylkeskommunene kan tildele eneretter de stedene der markedet selv ikke gir et godt nok tilbud. Dette gjelder i 384 av landets 422 kommuner. Ved tildeling av enerett gir fylkeskommunen ett, eller flere, selskap mulighet til å kjøre drosje i en kommune.

Hva betyr egentlig løyve? Hvordan fungerer dette i dag og hva blir nytt?

Et drosjeløyve er en tillatelse til å transportere mennesker i personbil mot betaling. Fylkeskommunene bestemmer hvor mange løyver som skal deles ut i de ulike løyvedistriktene avhengig av hvor stort behovet for drosje i området er.

I dag må en søker oppfylle flere krav for å få løyve:

  • Etablering: løyvesøker må ha forretningsadresse i Norge.
  • Vandel: Man må dokumentere vandelkravet gjennom politiattest
  • Økonomi: Den som ønsker løyve må ha:
    - Garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap (ca. 80.000 kroner)
    - Attester fra kommunekasserer
    - Attest fra skattefogd
    - Utskrift fra konkursregisteret
  • Faglige kvalifikasjoner: Bestått løyveeksamen hos Statens vegvesen.

Det vil være noen endringer i kravet til løyve:

Krav til faglig kompetanse for løyvehaver fjernes, men fagkompetansekrav til sjåfør innføres som vil omfatte bl.a. krav som kunnskap om førstehjelp og om transport av sårbare kundegrupper mv. I tillegg vil det være et krav om å ha hatt førerkort for klasse B i minst 2 år. De andre kravene vil fortsatt gjelde.

Ved lovendringer i drosjeregelverket vil regjeringen også endre yrkestransportforskriften og dermed fjerne kravet til garanti (80.000 kroner). Vi ønsker folk ut i arbeidslivet, og at det ikke er størrelsen på lommeboken som bestemmer om man kan etablere seg i drosjemarkedet. Nå må løyvene fornyes hvert tiende år og da må innehaveren av løyvet vise at han/hun ikke har ubetalt gjeld eller er registrert i konkursregisteret.

Gjør dere dette på grunn av ESA-klagen? Styres dere av ESA (overvåkingsorganet til Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA))?

Regjeringen er opptatt av at gårsdagens reguleringer ikke står i veien for dagens og morgendagens løsninger og mobilitet. Regjeringen har sett på muligheter for å endre drosjeregelverket en stund. Målet for regjeringen er å legge til rette for et velfungerende drosjemarked uavhengig av ESAs uttalelse om at drosjeregelverket skal være i strid med EØS-avtalen.. Delingsøkonomiutvalget foreslo at regelverket måtte endres for å ikke ha for høye etableringshindre. Det er altså flere grunner til at regjeringen er opptatt av å gjøre endringer i drosjeregelverket for at passasjerer i hele landet skal få et bedre tilbud.

Vil det fortsatt være mulig å leve av å være drosjesjåfør?

Ja. Drosjeselskapene må være konkurransedyktige og ha et tilbud som kundene etterspør. Det kan bli en annen måte å organisere driften på, der tilbudet blir rettet mot tidspunkt og områder der etterspørselen er høyest. Det vil også fortsatt være behov for kjøp av drosjetjenester fra både offentlig og privat hold. Slike kontrakter vil sørge for en fast omsetning som krever ansatte for å gjennomføre.

Hva skjer med taxisentralene når de nye reglene trer i kraft?

De nye reglene legger til rette for at aktørene i markedet får stor valgfrihet i hvordan de vil organisere seg. Innehaverne av løyve kan fritt velge å være en del av en drosjesentral, en annen formidler eller starte et eget selskap.

I flere andre land ser vi at drosjesentralene eller selskap ofte blir større enn dagens ordninger. Det kan være flere grunner til det:

- Det er attraktivt å være del av et kjent merkenavn folk forbinder med gode tjenester

- Det kan være lettere å skaffe kontrakter med selskaper som trenger faste drosjetjenester når man er større og har flere drosjer.

Kan Uber komme tilbake?

Ja, Uber og andre selskap er hjertelig velkommen  til Norge, så lenge de følger norske lover og regler.

De selskapene som selv skal inneha løyve må være etablert i Norge. Selskapene må selvsagt oppfylle alle krav som stilles for å inneha løyve og sjåførene må oppfylle alle krav som stilles til sjåfører. Alternativt kan selskapene tilknytte seg selvstendige løyvehavere og kun være fomidler av transporttjenester. Uavhengig av hvilken form som velges må norsk regelverk knyttet til bl.a skatteregler selvsagt overholdes.

Hvilke krav stilles til løyvehavere og sjåfører?

Alle selskap (eller foretak) som ønsker å drive drosjevirksomhet i Norge må søke om løyve (tillatelse til å transportere mennesker i personbil mot betaling). Slik sikrer vi oss at de følger norske lover og regler.

I forslaget til det nye regelverket må søkeren oppfylle følgende krav:

  • Etablering: Søkeren må ha forretningsadresse i Norge
  • Økonomi: Attest/utskrift som viser at søkeren ikke har utestående gjeld eller er under konkursbehandling
  • Ha god vandel

I tillegg trenger alle som sjåfører kjøreseddel. Det følger en del krav med dette også:

  • Faglig kompetanse, som blant annet førstehjelp
  • Må være 20 år og ha hatt førerkort i minst to år
  • Må ha god helse
  • Må ha god vandel

Alle biler som skal benyttes som drosjer:

  • Må være registrert i Brønnøysundregisteret som drosjebil
  • Ha taksameter, som i dag
  • Gjennomføre EU-kontroll årlig

Skal det fortsatt være taksameter?

Vi ønsker å se på alternativer til dagens taksameter. For at dette skal være aktuelt må vi ha noen gode løsninger, som er teknologinøytrale og samtidig ivaretar kravene til funksjon som taksametrene har i dag, slik at vi er sikre på at ingen jukser. En arbeidsgruppe ledet av Justervesenet leverte en rapport om dette 1. mars i år. Flere berørte departementer går gjennom rapporten nå, og vi håper å sende forslag til endringer i regelverk på høring i løpet av 2019.

Kan man bestille drosje via en app?

Absolutt. Det er mulig enkelte steder allerede i dag. Det er opp til dem som driver med drosjetransport å velge hvordan det skal være mulig å bestille drosje. I dag er apper så innarbeidet i manges hverdag at vi har stor tro på at det vil bli etablert enda flere selskaper som lager gode drosjeapper for kundene.

Vil det fortsatt være mulig å ringe etter drosje?

Det er opp til selskapene å velge hvordan vi som kunder kan ta kontakt med dem.

Blir det billigere å ta drosje?

Det er et av målene med disse endringene. Å ta drosje oppleves dyrt for mange. Med større konkurranse i markedet har vi tro på at det kan bli billigere å ta drosje, uten at dette går utover dem som driver drosjetransport.

Når trer de nye reglene i kraft?

Reglene trer i kraft 1. juli 2020. Dette er et halvt år senere enn først foreslått, så vi har lyttet til det som kom fram i høringen. Slik sørger vi for at drosjenæringen, fylkeskommunene, Statens vegvesen og nye aktører får bedre tid til å forberede seg på den nye hverdagen.

Vil ikke dette føre til sosial dumping av drosjesjåfører?

Vi har tro på at det fortsatt vil være mulig å ha dette som heltidsyrke. Det viser blant annet studier fra Oslo Economics. Det kan riktignok bli en annen måte å kjøre på, der tilbudet blir rettet mot tidspunkt og områder der etterspørselen er høyest. Det vil også fortsatt være behov for kjøp av drosjetjenester fra både offentlig og privat hold. Slike kontrakter vil sørge for en fast omsetning som krever ansatte for å gjennomføre.

Det er viktig å påpeke at alle som skal drive i drosjenæringen må registrere sin virksomhet i Norge. Altså gjelder norske lover og rettigheter for drosjenæringen på lik linje med all annen næringsvirksomhet.

Vil det ikke bli lettere å drive svart?

Det er viktig at de som driver med drosje skal følge lover og regler. Selskapene må være registrert i Norge og er underlagt norsk regelverk. Vi beholder også kravet om taksameter, som har vært et viktig redskap for å sørge for at drosjesjåførene og løyvehaverne betaler skatt.

Kan man bruke hvilken som helst bil som drosje?

Nei. Vi innfører et krav om at bilen som skal brukes må være registrert i motorvognregisteret som drosjebil. Kjøretøy som er registrert som drosjer må gjennom EU-kontroller hvert år i motsetning til annethvert år slik det er for vanlige personbiler. Videre vil skiltene bli gjenkjent i kontroll som drosjebil ved hjelp av ANPR som er et skiltgjenkjenningssystem som brukes av Statens vegvesen.

Blir det mer utrygt å kjøre drosje?

Vi har sørget for å ivareta sikkerheten for både passasjerer og sjåfører. Derfor skal alle drosjeturer loggføres. Da vil det være enkelt å oppklare uønskede hendelser i etterkant, slik at det blir en høyere terskel å utføre noe som oppleves som ubehagelig for enten passasjerene eller sjåføren. Det blir også strengere krav til sjåførens fagkompetanse, som førstehjelp og krav om at sjåføren må ha hatt sertifikat i minst to år før personen starter å kjøre drosje. Prøven for å ta disse kravene skal gjennomføres på norsk.

Blir det vanskeligere for personer med nedsatt funksjonsevne å ta drosje?

Det store flertallet av personer med nedsatt funksjonsevne som tar drosje trenger ikke spesialtilpassede biler. For de som krever større/spesialtilpassede biler, har vi tro på at slike fortsatt vil være tilgjengelig på markedet. For eksempel sikrer myndighetene beredskapen gjennom offentlige anskaffelser. Fylkeskommunene, kommunene, helseforetak og NAV kjøper slik transport. Regjeringen bevilger 600 millioner kroner årlig gjennom TT-ordningen, en ordning der personer med nedsatt funksjonsevne får opptil 200 fritidsturer i året. Kunnskap om transport av sårbare grupper vil tas inn i fagkompetansekravet for sjåfører.

Vil det bli kaos i oppstartsperioden med nytt regelverk?

Resultatet av dereguleringer av drosjemarkedet i andre land, viser at vi i starten kan forvente at det blir flere nyetableringer av både heltids- og deltidsaktører, men at nivået på tilbudet vil stabilisere seg på sikt.

Aktører som ikke tilpasser seg det kundene etterspør, enten det gjelder kvalitet, pris, standard på materiell, servicenivå, tilgjengelighet eller på annen måte hevder seg i konkurransen, vil ikke være konkurransedyktige – slik situasjonen er for aktører i andre frie næringer. Drosjeselskapene, nye og gamle, må tilpasse seg den nye hverdagen og kundenes behov. På den måten vil dette regulere seg selv over tid. Etter vår vurdering er det på sikt lav risiko for en overetablering, lavere kvalitet og høyere priser på drosjetjenestene.

Vil dette rasere drosjetilbudet i distriktene?

Nei. Vi har sikret oss mot dette ved å innføre såkalte eneretter der markedet selv ikke gir et godt nok tilbud.  I slike områder kan fylkeskommunene tildele en eller flere løyvehavere enerett til å kjøre drosje i de aktuelle kommunene. Dette gjelder i 384 av 422 kommuner i landet. Disse enerettene har en gyldighet på fem år og vil fungere på samme måte som dagens behovsprøving. Her har vi hørt på næringen som ønsket lengre gyldighet på enerettene. På fem år får aktørene mulighet til å etablere seg ordentlig i markedet og ha en mer forutsigbar hverdag over tid.

Hva er erfaringene fra andre land?

De fleste land som har gjort lignende endringer i drosjeregelverket gjorde dette før utbredelse av smart-teknologi og app-baserte formidlingsløsninger. Ny teknologi, nye aktører og forretningskonsepter gir større muligheter til å ta ut positive effekter av lovendringene. Det er en tendens til at flere land velger å fjerne behovsprøvingen.

Tilgjengeligheten av drosjetjenester har stort sett økt og ventetider er redusert. Når det gjelder pris er resultatene mer variert.

Det er selvsagt varierende resultat, siden de ulike landene har hatt ulikt regelverk i utgangspunktet, ulike reformer og ulike årsaker til å endre drosjeregelverket. Rapporten om disse erfaringene er utarbeidet av Oslo Economics og kan leses i sin helhet her.

Hva innebærer enerett?

  • Fylkeskommunene får muligheten til å tildele eneretter der markedet selv ikke gir et god nok tilbud.
  • Eneretter kan tildeles ett eller flere selskap (løyvehaver). Tildelingen skal skje gjennom et anbud, altså en åpen prosess.
  • Eneretten gjelder for vanlige drosjeoppdrag. De(n) som får tildelt eneretten får ikke automatisk annen kontraktskjøring, som pasientreiser eller skoleskyss. Det er opp til fylkeskommunene og helseforetakene å samkjøre slike kontrakter, om de ønsker det.
  • Eneretten gjelder i maksimalt fem år.
  • Denne tidsavgrensede konkurranseskjermingen vil på mange måter fungere som behovsprøvingen i dag.
  • Om det er behov for fylkeskommunene å betale for disse drosjetjenestene, avhenger av kravene fylkeskommunene stiller i enerettskontraktene, som priser, åpningstider og materiell. Det er fylkeskommunene som eventuelt må betale for tjenestene.
  • Fylkeskommunene kan kun tildele eneretter i kommuner med mindre enn 20 000 innbyggere og befolkningstetthet på mindre enn 80 innbyggere per km2.
  • Per juni 2018 innebærer dette at det ikke vil være adgang til å tildele eneretter i 38 kommuner (som omfatter 51 % av befolkningen), og at det vil være adgang til å tildele eneretter i 384 kommuner.
    Med en slik eksklusiv enerett kan enerettshavere på samme måte som i dag benytte inntjening fra lønnsomme områder og tidspunkter til å subsidiere ulønnsom drift på tider og steder som fylkeskommunen fastsetter i enerettskontrakten.
  • Tildeling av enerett innebærer at andre løyvehavere ikke kan tilby drosjetjenester innad i enerettsområdet, men en drosjeløyvehaver som ikke har enerett kan transportere passasjerer inn i et enerettsområde eller ut av et enerettsområde når turen er forhåndsbestilt.
Til toppen