Næringslivets samfunnsansvar - verktøy

Næringslivet har en rekke verktøy for å i vareta sitt samfunnsansvar. Norske utenriksstasjoner har for eksempel en egen oversikt om hva som gjelder i de landene de opererer.

Landnotater

Norske utenriksstasjoner har laget informasjonssider om næringslivets samfunnsansvar i sine respektive land. Her kan norske selskaper som skal etablere seg finne nyttig informasjon om blant annet menneskerettigheter, arbeidsstandarder, miljøkrav og korrupsjonsrisiko.

Aktsomhetsvurderinger

Aktsomhetsvurderinger er en prosess anbefalt både i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter for å kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for faktiske og potensielle negative konsekvenser av egen virksomhet og i verdikjeden.

Aktsomhetsvurderinger bør være en integrert del av selskapets beslutningsprosesser og system for risikostyring. De bør innarbeides i bedriftens alminnelige systemer for risikostyring, forutsatt at de ikke avgrenses til å kartlegge og håndtere selskapets egen interne risiko.

Innhold og omfang av aktsomhetsvurderinger bør tilpasses:

  • størrelsen på foretaket/prosjektet
  • det generelle risikonivået
  • andre spesielle forhold knyttet til hvert enkelt prosjekt

Aktsomhetsvurderinger bør ta høyde for at risikoen knyttet til et prosjekt kan variere over tid. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og en guide utarbeidet for å operasjonalisere prinsippene forklarer aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter nærmere.

Interessentdialog

Interessentdialog er et viktig tema innenfor samfunnsansvar generelt og i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper. Å ha meningsfull dialog med berørte parter og andre interessenter er blitt vesentlig utviklet som metode for å bidra til at eksterne som berøres av selskapets virksomhet blir tilstrekkelig tatt hensyn til samt som en del av arbeidet med å identifisere og forebygge risiko.

Regjeringens konsultasjonsorgan for næringslivets samfunnsansvar, Kompakt, har utarbeidet en veileder på ti punkter som beskriver forventinger til hvordan norske selskaper bør planlegge og gjennomføre dialog og konsultasjon med interessenter i sin virksomhet i utlandet.

Rapportering

Åpenhet og rapportering er et hovedinstrument i utviklingen av næringslivets samfunnsansvar. Rapportering er et hovedinstrument i utviklingen av selskapenes arbeid med samfunnsansvar. Det er bred enighet om at volumet på rapporteringen fra selskapene er blitt for omfattende og at sentrale tema overskygges av mindre relevant informasjon. Dette er bakgrunnen for at den internasjonalt anerkjente rapporteringsstandarden Global Reporting Initiative i 2013, i sin nye versjon av standarden (G-4), introduserte vesentlighetsprinsippet som et hovedprinsipp. Vesentlighet knytter seg til at selskapene både arbeider med og rapporterer på de forhold som er sentrale for virksomhetens innvirkning på mennesker, samfunn og klima og miljø. I Norge ble det, med virkning fra regnskapsåret 2013, innført krav om rapportering på samfunnsansvarsområdet for store selskaper, jf. regnskapsloven § 3-3c. Økt vekt på rapportering og vesentlighet henger sammen med kravet om økt åpenhet rundt selskapenes virksomhet. Krav om informasjon til offentligheten er i økende grad lovregulert. Regjeringen vil i denne sammenheng også vise til EUs arbeid i tilknytning til dette, noe som på sikt kan føre til regelutvikling som kan bli relevant for Norge.

Oppmerksomhet rundt såkalte skatteparadiser har økt de senere årene. Det pågår omfattende arbeid internasjonalt for å forebygge skatteunndragelser og hemmelighold av finansiell informasjon gjennom bruk av skatteparadiser. Fra norsk side er krav om land-for-land rapportering innført for store selskaper og utstedere av noterte verdipapirer innenfor utvinningsindustrien og skogdrift. I tillegg har Norge i løpet av de siste årene inngått avtaler med en rekke nye land om utveksling av skatteopplysninger.

Internasjonale rammeverk for rapportering

FNs Global Compact krever rapportering om hvordan medlemmene i praksis følger de ti prinsippene under de fire kjerneområdene, som er menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon. Rapporteringen er gradert fra aktiv (minstekrav), avansert og til lederskap. Norge er en betydelig bidragsyter til Global Compact. Rapportering til Global Compact er tilstrekkelig for norske foretak som etter regnskapsloven er pålagt å rapportere på samfunnsansvar.

Global Reporting Initiative (GRI)

Global Reporting Initiative (GRI) har utviklet en internasjonalt anerkjent standard for rapportering om økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. GRI er særlig egnet for større bedrifter, men også små og mellomstore selskaper kan bruke relevante deler av rammeverket på en fleksibel måte. Gjennom revisjon utført av en uavhengig part, kan selskapene styrke troverdigheten til rapporteringen.

Human Rights Reporting and Assurance Framworks (RAFI)

En egen rapporteringsmal for FNs veiledende prinsipper er under utvikling for å hjelpe selskaper med å møte forventningene og gi bedre offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan de respekterer menneskerettighetene. Denne malen utvikles gjennom det såkalte Reporting and Assurance Frameworks Initiative (RAFI) og gjennom en åpen høringsprosess tilrettelagt av organisasjonen Shift og advokat- og konsulentbyrået Mazars. RAFI og GRI har signert en intensjonserklæring for å sikre så godt samsvar som mulig mellom de to malene. Næringslivet er aktivt involvert og enkeltbedrifter tester malen underveis. FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttrykt støtte til prosjektet, men er ikke involvert i det.