2 Om bakgrunnen for lovframlegget og om høyringa
2.1 Bakgrunnen for lovframlegget
Departementet sende spørsmålet om å endre bilansvarslova § 7 på høyring ved brev 24. november 2000. Bakgrunnen var at den samla Høgsterett ved dom 16. november 2000 la til grunn at bilansvarslova § 7 tredje ledd bokstav b er i strid med EØS-retten, jf. sak lnr. 49B/2000 mellom Storebrand Skadeforsikring AS og Veronika Finanger (Rt. 2000 s. 1811). Høgsterett tolka motorvognforsikringsdirektiva på same måte som EFTA-domstolen gjorde i si rådgivande fråsegn 17. november 1999 i saka, jf. sak E-1/99 (Report of the EFTA Court 1999 s. 119 flg.). Dette inneber at bilansvarslova § 7 må endrast for å kome i samsvar med EØS-retten.
I høyringsbrevet vart det reist spørsmål om det må gjerast andre endringar i bilansvarslova av omsyn til EØS-retten. Departementet drøfta om § 8 andre ledd og § 12 første ledd bokstav c kunne vere i strid med EØS-retten, men kom til at så ikkje er tilfelle. I ei av høringsfråsegnene er det peikt på at § 10 første ledd om utrygda vogn på nokre punkt synest å vere i strid med direktiva. Departementet er samd i dette, og gjer derfor framlegg om å endre føresegna slik at ho kjem i samsvar med EØS-retten. Departementet finn det ikkje påkravd å sende spørsmålet ut på særskilt høyring.
2.2 Høyringa
Høyringsbrevet vart sendt til følgjande instansar:
Departementa
Vegdirektoratet
Regjeringsadvokatembetet
Riksadvokatembetet
Politidistrikta
Barneombodet
Forbrukarombodet
Forbrukarrådet
Arbeidernes Edruskapsforbund
Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani (AKAN)
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund
Avholdsfolkets Landsråd
Europabevegelsen
Finansnæringens hovedorganisasjon
Forsikringskundenes interesseorganisasjon
IOGT Norge
Kongelig Norsk Automobilklub
Landsforeningen for Trafikkskadde
Motorførernes Avholdsforbund
Nei til EU
Norges Automobil-Forbund
Norsk Forsikringsjuridisk Forening
Opplysningsrådet for veitrafikken
Statens Trafikklærerskole
Trafikkforsikringsforeningen
Trafikkskaddes landsforbund
Transportøkonomisk institutt
Trygg Trafikk
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske lægeforening
Politiembetsmennenes Landsforening
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Senter for Europarett, Universitetet i Oslo
Stortingets ombodsmann for forvaltinga
Departementet har motteke skriftlege realitetsfråsegner frå følgjande:
Utanriksdepartementet
Vegdirektoratet
Barneombodet
Forbrukarrådet
Drammen politidistrikt
Trondheim politidistrikt
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Professor dr. juris Nils Nygaard
Den Norske Advokatforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
If Skadeforsikring
Landsforeningen for Trafikkskadde
Motorførernes Avholdsforbund
Norges Automobil-Forbund
Trafikkforsikringsforeningen
Trafikkskaddes Landsforbund
I tillegg har fleire instansar skrive heilt kort at dei ikkje har merknader til framlegget.
Dei fleste som har merknader, støttar framlegget om å endre bilansvarslova § 7. Det er berre Motorførernes Avholdsforbund som går imot ei endring. Dei meiner at paragrafen bør stå uendra «og at domstolene eventuelt prøver denne loven inn for EØS med begrunnelse i at vi i Norge ønsker en strengest mulig bilansvarslov, for å hindre ulykker i trafikken». Til det er å seie at EFTA-domstolen i si rådgjevande fråsegn, sjå punkt 1.1 ovanfor, har vurdert forholdet til EØS-avtalen. Mellom anna på grunnlag av denne fråsegna legg Justisdepartementet til grunn at bilansvarslova § 7 tredje ledd bokstav b, slik ho lyder no, ikkje står seg i høve til EØS-avtalen. Justisdepartementet legg derfor til grunn at det er naudsynt å endre bilansvarslova av omsyn til EØS-avtalen.
Departementet finn likevel grunn til her å referere heile høyringsfråsegna frå Motorførernes Avholdsforbund:
«Motorførernes Avholdsforbund (MA) har gjennomgått tilsendte høringsdokument og tilater oss å komme med følgende kommentarer:
Det har vært en allmenn oppfatning i Norge at den rettspraksis som er fulgt ved at bilpassasjerer som visste at bilfører var påvirket av alkohol ikke fikk erstatning ved skade, eller forkortet erstatning, har virket preventivt i forhold til omfanget av promillekjøring. I all undervisning til ungdom har det blitt informert om at slik er praksis, og at ungdom i stor grad forholder seg til det. Vi tror at et forholdsvis lavt antall promillekjørere i Norge skyldes bl.a. det faktum at konsekvensene kan bli store også for passasjerene.
MA mener det vil være svært uheldig for trafikksikkerhetsarbeidet å endre loven på dette punktet. Personer som bevist sitter på med bilførere påvirket av alkohol må vite konsekvensene av dette og at dette vil føre til helt eller delvis avkortning av erstatningsbeløpet ved personskade. Passasjerer som er påvirket av alkohol kan i mange situasjoner være direkte involvert i selve ulykkesforløpet, og for å unngå spekulasjoner om dette, er den gamle loven riktig.
Det kan på mange måter virke som at EU ikke ser på dette som et trafikksikkerhetsproblem, langt mer et inngrep i folks rett til å være påvirket av alkohol med mindre en er bilfører. Dette strider med alminnelig norsk rettsoppfatning i forhold til bilansvarsloven, og bør følge norsk rettspraksis og ikke EUs.
Med bakgrunn i dette vil MA foreslå at bilansvarsloven § 7 tredje ledd bokstav b blir stående som før, og at domstolene eventuelt prøver denne loven inn for EØS med begrunnelse i at her i Norge ønsker en strengest mulig bilansvarslov, for å hindre ulykker i trafikken.»
Trondheim politidistriktsyner likeins skepsis til endringa:
«Endringsforslaget til bilansvarslovas § 7, tredje ledd, bryt med ein for oss godt innarbeidd og tilvant tankegang. Det riv i ein tillært rettsoppfatning når passasjerar skal få trygding for skade som er vald under promillekøyring og under frivillig transport og med rimeleg god kjennskap til førarens alkoholinntak.
Vi har like vel forståing for, og er samde i at motstrid mellom bilansvarslova og motorvogndirektiva må takast bort.»
Nokre høyringsinstansar har reist spørsmål om å endre lova ut over det som er naudsynt av omsyn til EØS-retten. Departementet gjer i denne proposisjonen berre framlegg om dei endringane som dei no gjeldande direktiva krev, slik ein lyt forstå dei etter Høgsterett sin plenumsdom og EFTA-domstolen si fråsegn.
Vegdirektoratetmeiner ein bør vurdere å gjennomføre det fjerde motorvogndirektivet (2000/26/EF) i samband med endringa av bilansvarslova § 7 tredje ledd bokstav b. Departementet kan opplyse at det framleis pågår eit nordisk samarbeid om gjennomføringa av dette direktivet, og at det enno vil ta noko tid før denne prosessen er ferdig. Departementet vil derfor kome tilbake til dette som ei eiga sak.
Når det gjeld innhaldet i høyringsfråsegnene, viser vi elles til gjennomgongen av dei einskilde paragrafane nedanfor.