1940: Konkurranse om statsrådstoffet

Ordningen var mulig både fordi redaksjonene det gjaldt, gikk med på å vite noe uten å måtte melde det med en gang, og fordi det sjelden forekom glipp som gjorde at vedtakene likevel kom ut før konge eller kronprins hadde sagt sitt "javel" på Slottet. Men lørdag 13. januar 1940 hadde det vært en glipp.

NTB
Det var hele tiden NTB (Norsk Telegrambyrå) som var Statsrådsekretariatets, fra 1969 Statsministerens kontors, og departementenes primære samarbeidspartner i dette.

Etter forberedende statsrådsmøte fikk NTB pressemeldinger om utnevnelser og annet fra Statsrådsekretariatet, og pressemeldinger om departementenes saker fra departementene. Stoffet ble samme dag videresendt til NTBs abonnenter, med sperrefrist til etter statsrådsmøtet neste dag.

Først når Statsrådsekretariatet ringte NTB etter statsrådsmøtet og ga grønt lys, kunne stoffet offentliggjøres, het det i statsministerens Instruks om pressemeldinger i september 1932. Da ble også oversikten over alle de åpne statsrådsvedtakene, Offisielt fra statsråd, sendt til NTB.

AP
En tid fram mot 1940 var det en ordning at også Arbeidernes Pressekontor (da forkortet AP, senere A-pressen og siden 2001 ANB (Avisenes Nyhetsbyrå)) fikk pressemeldinger om sperret statsrådsstoff dagen før. Det ser ut til at byrået fikk meldingene direkte fra noen av departementene - ikke via NTB som andre redaksjoner, selvom også AP var NTB-abonnent.

Redaktør Olaf Solumsmoens brev til statsminister Johan Nygaardsvold 24. januar 1940. (Arbark, foto: Statsministerens kontor).

Klage
Redaktør Solumsmoens brev er svar på en klage fra statsminister Nygaardsvold 20. januar 1940, etter at en melding om et statsrådsvedtak som gjaldt Handelsdepartementet, var blitt offentliggjort i Arbeiderbladet før statsrådsmøtet var holdt lørdag 13. januar.

Det er tydeligvis NTB som har påpekt svikten, trolig på grunn av egen ansvarsfølelse og vel også irritasjon over at den sosialdemokratiske konkurrenten ikke kunne holde seg til regelverket.

På sin side viser Solumsmoen til at hans redaksjon ikke hadde fått vite at meldingen først kunne brukes etter nærmere beskjed fra NTB, bare at den ikke kunne brukes før statsrådsmøtet startet kl. 14.00. Arbeiderbladet kom på denne tiden ut om ettermiddagen.

Ordningen avskaffet
Sent på 1990-tallet, da NTB og Aftenposten i mange år hadde vært de redaksjonene som mottok statsrådstoff på forhånd, førte flere tilfeller av brudd på sperrefristen til at ordningen ble avviklet av Statsministerens kontor.

Siden har ingen redaksjoner aktivt fått tilsendt statsrådsvedtakene fra Statsministerens kontor før de offentliggjøres, normalt fredag kl. 11.30.

Pressebrief om statsrådsaker
I 1990 avviklet Statsministerens kontor en annen ordning som forutsatte at redaksjonene kunne vente med å offentliggjøre det de visste til etter fredagens statsrådsmøte: - den ukentlige pressebriefen om statsrådsaker. Den ble som oftest holdt etter torsdagens regjeringskonferanse, i mange år i møterom 1060-1061 i Y-blokkens første etasje.

Denne ordningen kunne minne om den danske tradisjonen med statsministerens ukentlige pressemøte etter tirsdagens regjeringskonferanse. I Oslo var det i de senere årene hovedsakelig pressestatssekretæren som møtte. Noen ganger kunne likevel saken tilsi at statsministeren, en statsråd eller en fagstatssekretær var med.

Møterom 1060-1061 i første etasje i Y-blokken ble endel år brukt til pressekonferanser og pressebriefer om statsrådsaker. Her holder statsminister Kåre Willoch sin første førjulspressekonferanse der, 22. desember 1981. Ved hans høyre side statssekretærene Erling Norvik og Kjell Colding, og personlig sekretær Terje Osmundsen. Lydanlegget i bakgrunnen betjenes av Statsministerens kontors driftsansvarlige Aage Monsen. Til venstre for ham Utenriksdepartementets pressetalsmann Geir Grung.
(Foto: Aftenposten/NTBScanpix).

Kilde:
Arbark/Statsminister Johan Nygaardsvolds arkiv
regjeringen.no/Dokumentarkiv
Wikipedia: Arbeiderbladet og Olaf Solumsmoen