Innovasjon Norge bidrar til lønnsom lokalmat på Røros

Innbydende tallerken med reinsdyrkjøtt, grønnsaker, sopp og saus.

Rørosmat skal så langt som mulig lages av lokale råvarer. Her er reinsdyrkjøtt fra Stensaas Reinsdyrslakteri servert på innbydende vis. (Jonny Mazzilli)

Stadig flere produsenter slutter seg til andelslaget Rørosmat. De 27 produsentene omsetter for til sammen 200 millioner kroner, og utgjør over 100 årsverk. – Her handler det om å tjene penger med hjertet, sier daglig leder Kristin Bendixvold.

Bendixvold er en av fem heltidsansatte i Rørosmat. I disse dager utlyses stilling nummer seks.
- Innovasjon Norge har støttet utviklingen av Rørosmat gjennom ti år, og har hatt stor tro på oss. Jeg tror ikke Rørosmat hadde eksistert uten det gode samarbeidet med Innovasjon Norge, sier Bendixvold.

Luksusproblem

Rørosmat ble etablert i 2003, som en forlengelse av prosjektet "Mat fra fjellregionen".
I 2003 var det 15 aktive produsenter. Nå er tallet nesten doblet. Den minste bedriften i sammenslutningen omsetter for 350.000 kroner i året og har et halvt årsverk. Den største har 20 ansatte og en omsetning på 80 millioner kroner.

- Det er vekst hos de fleste medlemsbedriftene, og noen har et luksusproblem med at etterspørselen er større enn de kan innfri. Likevel føler de kanskje at bedriften er der den skal være, og ønsker ikke ytterligere ekspansjon, sier Bendixvold.

Produsentsammenslutningens viktigste oppgaver er:

  • Forvaltning og vern om bruk av varemerket "RØROS mat fra Røros-traktene", som eies av Rørosmat
  • Kompetansenettverk for økt verdiskaping i bedriftene
  • Salg og distribusjon

Økologiske bær

Lars-Eric Granqvist har nylig startet bedriften "Smaken av Røros". Fra 1. april ble han, inntil videre, eneste ansatte i selskapet, som spesialiserer seg på bær, sopp og urter fra naturen i Røros-regionen. "Smaken av Røros" har nylig fått Debio-godkjenning for viltvoksende bær og sopp, og satser på nisjeprodukter som for eksempel tyttebærketsjup, siruper, råsafter og puréer. Fra juni 2014 åpner de en delikatesseforretning i Røros sentrum, som skal være selskapets vindu utad, og da kommer halvannet årsverk i tillegg.

- Jeg våget å gå i gang takket være Innovasjon Norge, som hjalp meg med oppstart, design og produktutvikling. De har i det hele tatt vært svært viktige for satsingen på både mat og opplevelser i vår region, og de er stadig villige til å satse her fordi de ser resultater. De vet at det er flinke folk involvert, sier han.

Kolleger eller konkurrenter?

"Smaken av Røros" gikk inn i Rørosmat av mange grunner.

- Daglig kontakt, god oppfølging, god råvarekunnskap, aktive selgere, akseptabel provisjon. Takket være Rørosmat bruker jeg lite tid på salg, og kan vie meg til produktutvikling og produksjon, sier han.

Kristin Bendixvold roser medlemsbedriftenes evne til å unne hverandre å lykkes.

- Jeg tror folk har lært å tenke at "går det godt for deg, så går det godt for meg også, " sier Bendixvold.

Lars-Eric Granqvist ser ikke på de andre medlemsbedriftene som konkurrenter.

- Tenk deg at du skal gå på pub en kveld. Velger du den gata hvor det kun finnes én pub, eller går du i et strøk der det er flere å velge blant? Jeg tror de fleste foretrekker sistnevnte. At vi er flere gjør oss bare mer interessante. Det er ikke farlig å reklamere for flere enn seg selv. Dessuten lærer vi av hverandre, og utveksler produkter, sier han.

Mat og opplevelser

Både Granqvist og Bendixvold tror det tette samarbeidet med Destinasjon Røros har vært avgjørende for det moderne mateventyret som utspiller seg i Røros-traktene.

- I utviklingsfasen har det vært ekstremt viktig å samarbeide med reiselivet. Mat og opplevelser henger tett sammen. Vårt eget destinasjonsselskap har hele tiden vært flinke til å bruke lokalmat som en av sine pilarer. De verdiene vi formidler sammenfaller godt med de verdiene reiselivet formidler: Høy kvalitet og trygghet, sier Bendixvold.

Hun understreker at kundene kan føle seg trygge på at maten er produsert av lokale råvarer så langt det går, og der det ikke finnes lokale råvarer skal de uansett være norske.

- Andelslagets geografiske område er definert ut fra tjukkmjølka til Rørosmeieret. Den er basert på et tettegras som kun vokser i et bestemt område. Ingen utenfor dette området får bli med i Rørosmat. Det har vært et par henvendelser fra produsenter utenfra som har spurt om å få bruke logoen vår. Det er artig å bli lagt merke til, og fint at flere ser verdien av å bli med under vår paraply. Men de geografiske grensene er helt klare. Rørosmat åpner ikke for noen utenfra, forsikrer Bendixvold.

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

[Tilbake til Regionalnytt 3/2014]

Til toppen