§ 21 b - Spørsmål om tolkning av aksjeloven og regnskapsloven vedrørende konsernoppgjør for underkonsern

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 97/03578 E TO

 

Dato: 29.04.1997

 

Spørsmål om tolkning av aksjeloven og regnskapsloven vedrørende konsernoppgjør for underkonsern

Vi viser til brev 1 april 1997.

Spørsmålet Finansdepartementet ber om vårt syn på, er hvorvidt det er adgang til å dispensere fra plikten til å utarbeide konsernoppgjør for et underkonsern hvor mor- og datterselskapene er aksjeselskaper, og hvor samtlige aksjer i morselskapet er eid av et statsforetak. På grunn av den korte tiden vi har hatt til rådighet må vi ta forbehold om at vi ikke har hatt mulighet til å foreta noen grundig gjennomgåelse av juridisk teori og andre kilder ved vurderingen av spørsmålet.

Det følger av aksjeloven § 11-1, jf § 11-13 at det skal utarbeides konsernoppgjør for konsern som omfattes av aksjelovens konserndefinisjon, jf § 1-2. Konserndefinisjonen i § 1-2 innebærer at morselskapet må være aksjeselskap. Etter § 11-13 skal det også utarbeides konsernoppgjør for eventuelle underkonsern. § 11-13 sjette ledd annet punktum gir imidlertid en dispensasjonsadgang for underkonsern ved at det bestemmes at Kongen kan gjøre unntak fra plikten til å utarbeide konsernoppgjør i tilfeller hvor samtlige aksjer i morselskapet eies av et annet aksjeselskap.

Etter ordlyden i § 11-13 er det etter dette ikke adgang til å gi dispensasjon etter denne bestemmelsen i et tilfelle hvor konsernspissen er et statsforetak.

Ved vedtakelsen av selskapsloven fikk også regnskapsloven regler om konsernoppgjør. Etter regnskapsloven § 21 B første ledd, jf niende ledd og selskapsloven § 1-2 (2), gjelder plikten til å utarbeide konsernoppgjør etter disse reglene når morselskapet er et selskap etter selskapsloven (ansvarlig selskap, kommandittselskap, m v), et statsforetak eller et "særlovselskap". Også regnskapsloven gir adgang til å gi dispensasjon for underkonsern, jf § 21 B sjette ledd annet punktum, som lyder:

"Kongen kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra plikten til å utarbeide konsernoppgjør hvor samtlige aksjer eller andeler i morselskapet eies av et annet selskap."

Det følger av henvisningen fra regnskapsloven § 21B til selskapsloven § 1-2 at et morselskap i § 21Bs forstand må være et selskap etter selskapsloven (eller et statsforetak eller et "særlovselskap", jf § 21 B niende ledd). Bestemmelsen gjelder altså ikke for konserner der morselskapet er et aksjelovselskap, jf også regnskapsloven § 12. Dispensasjonshjemmelen i sjette ledd annet punktum forutsetter imidlertid etter sin ordlyd at den gjelder der morselskapet i underkonsernet er aksjeselskap.

Etter dette lar det seg ikke gjøre å fortolke alle de nevnte bestemmelser i aksjeloven og regnskapsloven slik at deres reelle innhold fullt ut svarer til ordlyden. I denne situasjon antar Justisdepartementet at reelle hensyn taler for å forstå dispensasjonsbestemmelsen i regnskapsloven § 21B sjette ledd annet punktum i samsvar med sin ordlyd . Vi viser til at begrunnelsen for dispensasjonsadgangen er at det kan virke unødvendig at også underkonsernet skal utarbeide konsernoppgjør siden underkonsernet selv inngår i et konsernoppgjør. Behovet for dispensasjon synes like stort for aksjeselskaper som for andre selskaper, og like stort uansett om det er et statsforetak, ansvarlig selskap eller aksjeselskap som eier morselskapet i sin helhet.

Dette medfører ikke at reglene om konsernoppgjør i regnskapsloven § 21B vil gjelde generelt for aksjeselskaper. Det kan derimot være tvilsomt om § 21B sjette ledd annet punktum skal ses som en selvstendig hjemmel for å dispensere fra aksjeloven § 11-13, eller om renskapslovens dispensasjonshjemmel skal ses som et avgjørende fortolkningsmoment for dispensasjonshjemmelen i aksjeloven § 11-13 sjette ledd annet punktum. Justisdepartementet heller til den sist nevnte synsvinkel. Vi vil under enhver omstendighet understreke at vår konklusjon – at det kan dispenseres fra aksjelovens til konsernoppgjør for underkonsern der morselskapet er helt ut eid av et statsforetak – beror på de to bestemmelsene lest i sammenheng.