§ 29-11 - Departementet svarer på spørsmål om plan- og bygningsloven har avslagshjemmel for søknad om om tiltak der tiltaket vil hindre byggtekniske krav på naboeiendom

Statsforvalteren har reist spørsmål om plan- og bygningsloven har avslagshjemmel for søknad om tiltak der det nye tiltaket medfører at krav etter byggteknisk forskrift (TEK 17) ikke oppfylles på naboeiendommen. Som eksempel vises det til kravet om dagslys i TEK 17 § 13-3 andre ledd.

Vi viser til e-post 16. januar 2023 fra Statsforvalteren i Trøndelag. I e-posten stilles det spørsmål om plan- og bygningsloven (pbl.) har avslagshjemmel for søknad om tiltak der det nye tiltaket medfører at krav etter byggteknisk forskrift (TEK 17) ikke oppfylles på naboeiendommen. Som eksempel vises det til kravet om dagslys i TEK 17 § 13-3 andre ledd.

Departementets svar

Formålet med pbl. § 29-11 er å sikre at bygningsmyndighetene har hjemmel til å avslå søknad om tiltak dersom dette tiltaket fører til at krav som det offentlige har stilt i tidligere gitte tillatelser ikke lenger oppfylles, med den konsekvens at det oppstår ulovlige forhold etter plan- og bygningsloven på f.eks. naboeiendom.

Vi er enig med Statsforvalteren i at pbl. § 29-11 har en uttømmende opplisting av hvilke forhold som kan gi grunnlag for avslag. Vi viser til at det fremgår av forarbeidene at avslagshjemmelen avgrenses mot generelle ulemper og krav som ikke omfattes av krav til vann, avløp, atkomst og parkering.[1] I sak 17/1253 la vi til grunn at pbl. § 29-11 må tolkes innskrenkende. Bestemmelsen er begrenset til å gjelde krav fastsatt i byggetillatelse på annen eiendom, og hvor kravet er forankret i gjeldende arealplan for det aktuelle planområdet eller gjeldende plan- og bygningslovgivning. Med andre ord, krav i tidligere byggetillatelser som var forankret i arealplaner eller regelverk som senere er opphevet, vil ikke utgjøre et forhold i strid med pbl. § 29-11. Det har ikke vært intensjonen bak pbl. § 29-11 at utdaterte krav i eldre byggetillatelser skal hindre fornuftig og ønsket samfunnsutvikling. Det vil i så fall innebære en betydelig innskrenkning av kommunens reguleringskompetanse, som er lite forenlig med lovens system og lovens formål, jf. pbl. § 1-1. Paragraf 29-11 vil dermed kun være aktuell som avslagshjemmel dersom vilkår i tidligere tillatelser med hensyn til vei, vann, avløp, adkomst og parkering, ikke blir vurdert og ivaretatt på en tilstrekkelig forsvarlig måte enten i ny arealplan, eller ved søknad om nytt tiltak.

Kravene i byggteknisk forskrift, herunder krav til dagslys, er først og fremst rettet mot oppføring av ny bebyggelse. Relevante krav i forskriften kommer også til anvendelse ved større søknadspliktige endringer av eksisterende bebyggelse, som f.eks. bruksendring eller hovedombygging. Kravene i byggteknisk forskrift vil da kun gjelde for bygget eller del av bygget som søknaden omfatter. I mange større byer og kommuner er fortetting en nødvendig og ønsket utbyggingsstrategi. Fortetting kan imidlertid medføre utfordringer, særlig knyttet til dagslysforhold for omkringliggende eksisterende bebyggelse. Dette er forhold som byggteknisk forskrift ikke regulerer, men kan og bør ivaretas gjennom planbestemmelser. Vi vil nevne at hensyn som avstandskravene i pbl. § 29-4 søker å ivareta, kan løses gjennom nærmere krav i arealplanene til kommunen. Slike krav vil være grad av utnyttelse på hver enkelt eiendom, andre krav til avstand til nabogrense og andre krav til byggverkets høyde. På den måten kan lysforhold på de enkelte eiendommer ivaretas gjennom arealplanleggingen til kommunen.

 

 

Kopi

Direktoratet for byggkvalitet

 

 

[1] Prop. 99 L (2013-2014) s. 96, pkt. 14.4.4.2.