§ 9 - Hundeloven § 9 første ledd bokstav f

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 2004/02915

 

Dato: 16.03.2004

EP ATO

   

 

Hundeloven § 9 første ledd bokstav f

1. Innledning.

Vi viser til brev 11. februar 2004 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I brevet blir det stilt spørsmål om hvordan lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 9 første ledd bokstav f er å forstå. Fylkesmannen spør om en hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april, er unntatt fra ekstraordinær båndtvang fastsatt av kommunen i medhold av § 6 andre ledd bokstav f.

Bestemmelsen i § 6 andre ledd bokstav f lyder slik:

”Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet
...
f)   under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet.”

Bestemmelsen i § 9 første ledd bokstav f lyder slik:

”Båndtvang fastsatt i eller i medhold av §§ 4, 6 og 7 gjelder ikke for
...
f)   hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av § 6 annet ledd bokstavene c, d og e.”

2. Oversikt over båndtvangsreglene i hundeloven kapittel 2.

Reglene det her er tale om står i lovens kapittel 2 som gjelder sikring av hunder. Båndtvang er en av flere ulike typer sikring av hunder som er regulert i bestemmelsene i kapitlet.

Hovedregelen er at det er båndtvang i tiden fra og med 1. april til og med 20. august, jf. § 6 første ledd. Videre gjelder det båndtvang etter § 4 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd andre punktum hele året for visse hunder med plagsom opptreden, og dessuten for alle hunder i situasjoner der barn kan bli skremt hvis ikke hunden tas i bånd. Videre kan kommunene på fastsatte vilkår gi forskrifter om båndtvang etter § 6 andre ledd, jf tredje ledd og fylkesmannen etter § 7 første ledd tredje punktum.

Lovens § 9 fastsetter hvilke unntak som gjelder fra reglene om sikring av hunder i lovens kapittel 2. Unntak fra båndtvangsreglene i §§ 4, 6 og 7 følger av § 9 første ledd. Ut fra at Fylkesmannen nevner § 9 tredje ledd i sitt brev, understreker vi at det som følger av § 9 andre og tredje ledd, bare er nærmere presiserende unntak som gjelder det å slippe hunder for særlige bruksformål, bl. a. for jakt, jakttrening og prøve for dette. Andre og tredje ledd regulerer hvordan hunden kan slippes i visse situasjoner, dersom det etter de øvrige reglene ikke gjelder båndtvang. Det som står i andre og tredje ledd går f. eks. foran det mer bestemte kravet om at løse hunder skal være ”fulgt” i § 4 første ledd bokstav a.

3. Om vedtakelsen av § 9 første ledd bokstav f.

Når det før ikrafttredelsen av den nye hundeloven ble fastsatt ekstraordinær båndtvang fordi det ut fra forholdene ble ansett ”påkrevet for å beskytte viltet”, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet daværende § 52 tredje ledd, omfattet dette også hund som ble brukt for jakt, jakthundtrening og jaktprøver, jf viltlovens daværende § 52 femte ledd, jf Ot. prp. nr. 48 (2002-2003) Om lov om hundehold (hundeloven) side 49.

I Ot. prp. nr. 48 (2002-2003) foreslo departementet ikke et generelt unntak fra båndtvangsreglene for jakt, jakthundtrening og jaktprøver. Imidlertid skulle kommunene etter lovforslagets § 9 første ledd bokstav e (tilsvarende den nå vedtatte bokstav e) kunne fastsette unntaksregler fra båndtvangsreglene gitt i eller i medhold av §§ 4, 6 og 7. Ved dette skulle det fortsatt kunne gjøres unntak for jakthunder mv. dersom en kommune vedtar lokale regler om utvidet båndtvang for å verne husdyr mv.

Den nå vedtatte § 9 første ledd bokstav f kom inn i lovutkastet under behandlingen i Stortinget. I justiskomiteens innstilling, Innst. O. nr. 91 (2002-2003) side 14, er bestemmelsen kommentert slik:

”Dette er positive aktiviteter som det kreves samtykke fra grunneier for å utøve. Unntak for båndtvang fastsatt i medhold av § 6 annet ledd bokstavene c, d og e er nødvendig for å sikre at nye kommunale båndtvangsbestemmelser ikke hindrer utøvelse av jakt med løs hund i områder hvor slike aktiviteter i dag foregår.”

For øvrig var flere stortingsrepresentanter i debatten i Odelstinget tirsdag 27. mai 2003 inne på spørsmål knyttet til bruk av jakthunder, uten at det aktuelle lovforslaget fra Innst. O. nr. 91 (2002-2003) ble kommentert direkte.

4. Rekkevidden av § 9 første ledd bokstav f.

Regelen stiller opp unntak fra båndtvangsreglene for ”hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver”.

Rent språklig kan bestemmelsen forstås slik at den stiller opp to uavhengige unntak fra reglene om båndtvang fastsatt i eller i medhold av §§ 4, 6 og 7. Bestemmelsen kan leses slik at det for det første gjelder et unntak når hund brukes som nevnt ”mellom 20. august og 1. april”, altså i den delen av året som ikke er omfattet av allmenn båndtvang etter § 6 første ledd. For det andre skal det gjelde et unntak ”når båndtvang er fastsatt i medhold av § 6 andre ledd bokstavene c, d og e”, noe som også bare er aktuelt for den delen av året som ikke er omfattet av allmenn båndtvang etter § 6 første ledd. Denne språklige forståelsen kan imidlertid ikke uten videre legges til grunn som rettslig avgjørende, fordi det første alternativet etter en språklig forståelse fullstendig dekker det andre alternativet. En del av bestemmelsen fremstår rent språklig som overflødig.

Forarbeidene gir meget knappe holdepunkter for å anta hva som er ment med bestemmelsen. Etter Lovavdelingens vurdering ville det imidlertid vært naturlig at det ble drøftet nærmere dersom det var tilsiktet at bestemmelsen skulle omfatte mer enn båndtvang fastsatt i medhold av § 6 andre ledd bokstavene c, d og e. Reelle grunner taler for at båndtvang etter § 6 andre ledd bokstav f (hensynet til viltet) og § 7 (hensynet til reindriften) også skal gjelde for jakthunder. Justiskomiteen fremholdt i sin innstilling at § 9 første ledd bokstav f var nødvendig for å sikre at kommunale båndtvangbestemmelser etter § 6 andre ledd bokstav c, d og e ikke skulle hindre bruk av hund til jakt mv. Motsetningsvis er det naturlig å slutte at fritaket ikke skal gjelde i forhold til andre båndtvangbestemmelser. Bestemmelsen må etter dette etter vårt skjønn forstås slik at den fastsetter at båndtvang ikke gjelder for hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver dersom båndtvangen er fastsatt i medhold av § 6 andre ledd bokstavene c, d og e. Følger båndtvangen av andre bestemmelser, gjelder ikke unntaket.

5. Håndhevingsspørsmål.

Fordi lovteksten er utformet på en måte som lett kan misforstås, bør kommunene og fylkesmennene i forskrifter om båndtvang etter § 6 andre ledd bokstav f og § 7 uttrykkelig presisere at båndtvangen også gjelder for hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver. Om det kan oppstå tvil, kan man også presisere dette ved forskrifter som gis etter § 6 andre ledd bokstavene a og b.