§ 1 - Mulighet til å avslå søknad om dispensasjon fra forskrift om lyddemping av fartøy

Saksnummer: 98/2709 E AS

 

Dato: 16.03.1998

 

Mulighet til å avslå søknad om dispensasjon fra forskrift om lyddemping av fartøy

Det vises til Miljøverndepartementets brev 3 mars 1998, hvor det spørres om det kan tas hensyn til andre miljøulemper enn de rent støymessige, f eks miljøulemper for fuglelivet og for friluftslivet, når man vurderer om det skal gis dispensasjon fra forskrift 7 juli 1989 nr 545 om forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddemping i eksossystemet ("lyddempingsforskriften").

Lyddempingsforskriften er gitt i medhold av lov 11 juni 1976 nr 79 om produktkontroll (produktkontrolloven). Produktkontrollovens formålsbestemmelse omfatter bl a forebygging av "miljøforstyrrelse i form av forstyrrelser i økosystemer .... og lignende", jf § 1. Etter Justisdepartementets syn kan derfor også andre typer miljøhensyn enn de rent støymessige, f eks skader på fuglelivet, begrunne avslag på søknad om dispensasjon etter lyddempingsforskriften.

Dette følger bl a av dommen i Rt 1993 side 528, hvor spørsmålet var om man kunne ta hensyn til trafikkforurensning ved vurderingen av en utslippssøknad for et pukkverk. Høyesterett slo her fast at det i en sak om utslippstillatelse etter forurensningsloven var adgang til å ta hensyn til alle typer miljøhensyn som faller innenfor forurensningslovens alminnelige form, og ikke bare slik forurensning som utslippssøknaden gjaldt.

Førstevoterende i Høyesterett, med tilslutning fra rettens øvrige medlemmer, uttalte om dette (side 535):

"Det dreier seg om et hensyn som har vesentlig betydning på tvers av forvaltningssektorene. I så måte er dette en del av de overordnede miljøhensyn som det er en målsetning å innarbeide i beslutningsprosessene - jf det prinsipp som nå er nedfelt i grunnlovens § 110 b - og som nettopp miljøvernmyndighetene er satt til å ivareta. For min del finner jeg det nokså klart at også andre miljøulemper enn de forurensningsmessige etter omstendighetene vil kunne tillegges avgjørende vekt som avslagsgrunn etter forurensningsloven. For eksempel må dette kunne gjelde ødeleggelser av naturmiljøet eller estetiske ulemper, også når slike konsekvenser skyldes andre sider ved virksomheten enn den forurensning som utløser konsesjonsplikt".

Denne dommen må anses som et prejudikat for at det også ved en vurdering av dispensasjon etter produktkontrolloven med forskrifter kan legges avgjørende vekt på andre miljøhensyn enn dem som i den konkrete saken har gjort det nødvendig med dispensasjon. Dette gjelder uten videre for slike miljøhensyn som ligger innenfor produktkontrollovens formål, og slike overordnede miljøhensyn som omfattes av prinsippene i grunnloven § 110 b. Det vises her til det Høyesterett uttaler om denne bestemmelsen i det siterte avsnittet over.