Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2008: 3

Sett under ett— Ny struktur i høyere utdanning

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Utvalgets mandat

Utvalget ble oppnevnt av regjeringen den 24. mai 2006 og gitt følgende mandat:

Norge har en godt utbygd struktur av universiteter og høyskoler. Denne infrastrukturen gir studiesøkende i alle deler av landet tilgang til utdanning av høy kvalitet og skal sikre tilgang på velkvalifiserte arbeidstakere i næringsliv og offentlig virksomhet.

Siden høyskolereformen i 1994 har strukturen av institusjoner og studiesteder i hovedsak ligget fast. Private høyskoler har økt sin virksomhet og har fått sine rettigheter og plikter definert i lov om universiteter og høyskoler. Etter at det ble åpnet for endring av institusjonskategori gjennom akkreditering, skjer det en utvikling der flere høyskoler arbeider for å bli universiteter. Parallelt endres kravene til den høyere utdanningssektoren i takt med endringer i samfunnet, der økende internasjonalisering av så vel utdanning som arbeidsliv er et viktig aspekt.

Et aktivt samspill mellom universiteter og høyskoler og samfunnet omkring er viktig for innovasjon og næringsutvikling regionalt og på nasjonalt nivå. Gjennom sin samlede virksomhet står de høyere utdanningsinstitusjonene sentralt i landets økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling og må også gi et tilbud som bidrar til å sikre innvandreres og funksjonshemmedes samfunnsdeltakelse. Universiteter og høyskoler er sentrale forskningsinstitusjoner med ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle en nasjonal kunnskapsbase og sørge for at Norge deltar i den internasjonale kunnskapsutviklingen. Økt fokus på betydningen av forskning og nyskaping for landets konkurranseevne og for samfunnsutviklingen generelt har satt søkelyset på behovet for å styrke forskningen gjennom strategisk prioritering på alle nivåer.

Høyere utdanning skal utdanne kandidater til arbeids- og næringsliv, bidra til studentenes personlige utvikling og gi dem et godt utgangspunkt for å bli aktive borgere i et demokratisk samfunn. I framtida blir det en viktig utfordring å utdanne et tilstrekkelig antall kandidater med gode og relevante kvalifikasjoner til sentrale yrker innenfor velferdssamfunnet som medisin og helse, pleie og omsorg, barnehage og utdanning. Samtidig krever innovasjon og verdiskapning i næringslivet godt kvalifiserte kandidater på områder som naturvitenskap og teknologi, inkludert kandidater på doktorgradsnivå.

Det oppnevnes et utvalg for å vurdere den videre utviklingen av norsk høyere utdanning i lys av samfunnets behov. Utredningen skal ta utgangspunkt i universitetenes og høyskolenes samfunnsrolle. Soria Moria-erklæringens mål om å styrke det regionale universitets- og høyskolesystemet vil være en sentral premiss for arbeidet. Utvalgets mandat er å vurdere tiltak for å sikre at strukturen av universiteter og høyskoler

  • bygger opp under lovens formål om høyere utdanning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå

  • sikrer samspill med lokalt og regionalt arbeids- og samfunnsliv, slik at institusjonene bidrar til bærekraftig økonomisk, sosial og kulturell utvikling

  • gir landet en tilfredsstillende tilførsel av kvalifisert arbeidskraft både til privat og offentlig virksomhet

  • gir god nasjonal dekning av utdanningstilbud for søkere med ulike ønsker og behov

  • imøtekommer voksnes behov for etter- og videreutdanning på høyere nivå blant annet ved bruk av IKT-baserte studieopplegg og desentraliserte tilbud

  • søker å bryte kjønnsdelingen i valg av studium og sikrer begge kjønn likeverdig plass på alle nivåer innen høyere utdanning og forskning

  • sikrer en god regional balanse i studietilbud og kompetanse

  • legger til rette for fortsatt økende internasjonalt samarbeid innenfor høyere utdanning og forskning

  • legger til rette for faglig sterke, livskraftige institusjoner med evne til omstilling og fornyelse

  • sikrer kvalitativt gode og robuste forskningsmiljøer

  • sikrer en god utnyttelse av samfunnets samlede ressurser

Utredningen bør anlegge et tidsperspektiv på ti til tjue år.

Universiteter og høyskoler skal fortsatt ha høy grad av selvstyre. De offentlige universitetene og høyskolene skal fortsatt være statlige forvaltningsorganer. Utvalget bes vurdere om gjeldende kategorier, standarder og kriterier for institusjonsakkreditering er hensiktsmessige i forhold til de overordnede målene for utdannings- og forskningspolitikken.

Utvalget bes vurdere forslag til tiltak i lys av hva som er institusjonenes og sentrale myndigheters ansvar. Videre må forslagene vurderes i forhold til finansieringsordningen for universiteter og høyskoler.

Utvalget skal utrede og tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag. Minst ett av utvalgets forslag skal baseres på uendret ressursbruk i universitets- og høyskolesektoren. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 31. desember 2007.

Som grunnlag for drøftingen av hovedpunktene i mandatet har utvalget foretatt en analyse av hvordan universitets- og høyskolesektoren vil endre seg innenfor det angitte tidsperspektivet uten nye politiske grep. Utvalget er enig i at universitetene og høyskolene fortsatt bør ha høy grad av selvstyre, og har vurdert bruken av styringsmidler for å oppnå nasjonale mål for sektoren med dette som utgangspunkt. Private høyskoler styres ikke av staten på samme måte som de statlige universitetene og høyskolene og omfattes derfor bare i begrenset grad av drøftingen, men omtales der det er relevant.

Utvalget har tolket mandatet slik at det ikke skal behandle forskningspolitikken generelt, men har drøftet relevante aspekter av den i ulike kapitler i innstillingen. Instituttsektoren er kort omtalt i kapittel 6. Når det gjelder mandatets punkt om etter- og videreutdanning, foreligger det allerede et omfattende utredningsmateriale, og dette er derfor ikke behandlet som et eget tema. Utvalget har videre merket seg at Kunnskapsdepartementet vil legge fram egne stortingsmeldinger om forskerrekruttering og internasjonalisering, og har følgelig bare i begrenset grad drøftet disse temaene. Disse avgrensningene er avklart med departementet underveis i arbeidet. Tilsvarende har utvalget valgt å ikke gå nærmere inn på virksomheten i NOKUT, som er under evaluering.

1.2 Utvalgets sammensetning og sekretariat

Utvalget ble oppnevnt med følgende sammensetning:

  • Steinar Stjernø, professor i sosialpolitikk, Høgskolen i Oslo (leder)

  • Irene Dahl Andersen, divisjonsdirektør for psykisk helsevern, Sykehuset Østfold

  • Marianne Andreassen, direktør, Senter for statlig økonomistyring

  • Peter Arbo, førsteamanuensis, Institutt for samfunns- og markedsfag, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø

  • Agneta Bladh, rektor ved Högskolan i Kalmar, Sverige

  • Kirsti Kolle Grøndahl, fylkesmann i Buskerud

  • Marianne Harg, president i Tekna og seksjonssjef i Norsk Hydro

  • Peter Maassen, professor i høyere utdanningspolitikk, Universitetet i Oslo og NIFU STEP

  • Jens Maseng, leder, Norsk Studentunion

  • Ernst Nordtveit, professor og dekan ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen

  • Kathrine Skretting, professor i filmvitenskap, dekan ved Historisk-filosofisk fakultet, NTNU, Trondheim

  • Katrine Elida Aaland, leder, Studentenes Landsforbund

Utvalgets sekretariat, som var plassert i Kunnskapsdepartementet, har bestått av:

  • avdelingsdirektør Sverre Rustad (sekretariatsleder)

  • seniorrådgiver Grete Gåra Alvern

  • seniorrådgiver Trond Bergene

  • seniorrådgiver Mads Gravås (fra november 2007)

1.3 Utvalgets arbeid

Utvalget hadde sitt første møte 23. august 2006 med åpning ved statsråd Øystein Djupedal. Det har vært gjennomført 17 utvalgsmøter, samt studietur til Finland.

Mange av utvalgsmøtene har vært lagt til høyskoler og universiteter i Norge. På disse møtene har institusjonene fått anledning til å presentere seg selv og til å komme med innspill til utvalgets arbeid. Utvalget har hatt møter på følgende universiteter og høyskoler:

02.10.06: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim

15.12.06: Høgskolen i Oslo

16.01.07: Universitetet i Stavanger

15.02.07: Universitetet i Oslo

16.03.07: Diakonhjemmet Høgskole, Oslo

20.04.07: Høgskolen i Harstad

15.05.07: Høgskolen i Hedmark, Hamar

12.09.07: Høgskolen i Sogn og Fjordane, Sogndal

På møtet i Trondheim, som ble holdt på NTNU, var også Høgskolen i Sør-Trøndelag invitert. Møtet på Diakonhjemmet Høgskole var et møte med Nettverk for private høyskoler, og møtet i Harstad var med alle de høyere utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge. På Hamar-møtet var også høyskolene i Lillehammer og Gjøvik invitert.

Representanter for utvalget har hatt kontaktmøter med en lang rekke institusjoner og organisasjoner, blant andre Universitets- og høgskolerådet, Norges forskningsråd, NIFU STEP, NHO, LO, funksjonshemmedes og innvandreres organisasjoner og representanter for de estetiske og vitenskapelige høyskolene. I tillegg har utvalgsleder og andre utvalgsmedlemmer deltatt med innlegg på en lang rekke møter og konferanser. Utvalget har lagt vekt på å kommunisere åpent om problemstillinger og mulige løsninger for å få en bredest mulig diskusjon.

Utvalget har mottatt skriftlige innspill fra følgende: Norgesuniversitetet, Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning, professor Øyvind T. Gulliksen, Minoriteter i Fokus i Akademia/ Minoriteter i Profesjonsutdanning, Universitetet i Stavanger, Nettverk for Private Høyskoler, førsteamanuensis Erling H. Reinslett, Universitetet i Oslo, Siviløkonomene, Nasjonalt råd for teknologi, rektorene ved de vitenskapelige høyskolene, Studieforbundet Folkeuniversitetet, Norsk Industri, rektorene ved UiO, UiB og NTNU, Forskerforbundet, Norsk Thyreoideaforbund, Utdanningsforbundet, Universitetsstudiene på Svalbard, UNIO, UNIO-studentene, Kunsthøgskolen i Bergen, ANSA, NITO, rektorene ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø, spesialrådgiver Inger Stray Lien, Høgskulen i Volda, rektorene ved alle universitetene, Norges musikkhøgskole, Norges Handelshøyskole, Vestnorsk Nettverk, Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund.

Utvalget har fått utført to eksterne utredninger. NIFU STEP har utarbeidet en rapport om kommersielle aktører, 1 og Senter for statlig økonomistyring har bistått med en samfunnsøkonomisk analyse av ulike alternativer når det gjelder organisasjonsmodell og finansieringssystem. Analysen publiseres som et utrykt vedlegg til utredningen. I tillegg vil utvalget takke Jan Erik Grindheim, Knut Kjeldstadli, Sveinung Skule, Rune Slagstad, Jens-Christian Smeby, Gunnar Stave, Olve Sørensen og Lars Inge Terum for konstruktive bidrag. Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet har stilt sekretariat til rådighet for utvalget og har bistått med materiale og innspill også ut over dette.

1.4 Oppbygging av innstillingen

Innstillingen er delt inn i 23 kapitler med en særuttalelse fra utvalgsmedlem Marianne Harg til slutt. Utvalget gir en overordnet situasjonsanalyse og -beskrivelse i kapittel 3 – 5, og fortsetter deretter med drøfting av enkelttemaer. Hvert av kapitlene 6 – 21 avsluttes med utvalgets vurderinger og forslag. Deretter drøftes økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i kapittel 22. Vedleggene inneholder utfyllende opplysninger, statistikk, tabeller mv.

Kapitler

Kap. 1 Innledning

Kap. 2 Sammendrag

Kap. 3 Høyere utdanning mellom danning, demokrati og økonomi

Kap. 4 Kontekster

Kap. 5 Utviklingstrekk og utfordringer i norsk høyere utdanning

Kap. 6 Institusjonsstruktur

Kap. 7 Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Kap. 8 Kriterier for akkreditering som universitet

Kap. 9 En styrket forskerutdanning

Kap. 10 Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler

Kap. 11 Små studiesteder

Kap. 12 Dimensjonering, arbeidsdeling og ansvar for små og utsatte fag

Kap. 13 Universitet på internasjonalt nivå?

Kap. 14 Styrking av profesjonsutdanningene i høyskolene

Kap. 15 Sentre for fremragende undervisning

Kap. 16 Universitetenes og høyskolenes regionale betydning

Kap. 17 Internasjonalisering i høyere utdanning

Kap. 18 Etniske minoriteters deltakelse i høyere utdanning

Kap. 19 Situasjonen for funksjonshemmede i høyere utdanning

Kap. 20 Likestilling

Kap. 21 En mer kunnskapsbasert utdannings- og forskningspolitikk

Kap. 22 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kap. 23 Særuttalelse fra Marianne Harg

Vedlegg

1. Styringsreformer på nasjonalt nivå i Europa

2. Registrerte studenter, søkning, master- og doktorgrader – tabeller

3. Forutsetninger for drøftingen av modeller for framtidig institusjonsstruktur

4. Særlige problemstillinger knyttet til små studiesteder

5. Etniske minoriteter i høyere utdanning – tabeller og figurer

Utrykt vedlegg: Samfunnsøkonomisk analyse av strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren. Senter for statlig økonomistyring, Rapport nr.1/08. Se www.sfso.no.

Fotnoter

1.

Nicoline Frølich, Et nytt utdanningsmarked: For-profit høyere utdanning internasjonalt, NIFU STEP rapport nr. 10/2007.

Til toppen
Til dokumentets forside