Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2008: 3

Sett under ett— Ny struktur i høyere utdanning

Til innholdsfortegnelse

5 Etniske minoriteter i høyere utdanning – tabeller og figurer

Tabell 5.1 Hvilke fagfelt studenter med ikke-vestlig landbakgrunn hadde valgt per 1. oktober 2006

Fagfelt Totalt studenter Studenter med ikke-vestlig landbakgrunn Prosentandel studenter med ikke-vestlig landbakgrunn
Allmenne fag 1 629 141 9
Humanistiske og estetiske fag 27 431 1 986 7
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 30 015 1 284 4
Samfunnsfag og juridiske fag 30 503 2 002 7
Økonomiske og administrative fag 37 230 2 441 7
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 32 955 3 120 9
Helse-, sosial- og idrettsfag 44 818 2 864 6
Primærnæringsfag 1 073 94 9
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 2 593 130 5
Uoppgitt fagfelt 2 982 238 8
Totalt 211 229 14 300 7

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 5.2 Antall studenter med ikke-vestlig landbakgrunn per 1. oktober 2006

Institusjon Totalt studenter Studenter med ikke-vestlig landbakgrunn Prosentandel studenter med ikke-vestlig landbakgrunn
Universitetet i Oslo 29 177 3 542 12
Universitetet i Bergen 15 192 965 6
Universitetet i Tromsø 5 840 395 7
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 19 622 957 5
Universitetet for miljø- og biovitenskap 2 857 334 12
Universitetet i Stavanger 7 388 613 8
Universiteter totalt 80 076 6 806 8
Norges Handelshøyskole 2 605 135 5
Norges idrettshøgskole 1 324 20 2
Norges musikkhøgskole 578 35 6
Norges veterinærhøgskole 429 21 5
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 463 21 5
Vitenskapelige høgskoler totalt 5 399 232 4
Samisk høgskole 112
Høgskolen i Agder 8 005 526 7
Høgskolen i Akershus 3 777 184 5
Høgskolen i Bergen 6 185 231 4
Høgskolen i Bodø 4 265 167 4
Høgskolen i Buskerud 2 908 296 10
Høgskolen i Finnmark 2 099 104 5
Høgskolen i Gjøvik 1 928 104 5
Høgskolen i Harstad 1 489 66 4
Høgskolen i Hedmark 6 014 185 3
Høgskolen i Lillehammer 3 431 115 3
Høgskolen i Molde 1 730 111 6
Høgskolen i Narvik 1 196 209 17
Høgskolen i Nesna 931
Høgskolen i Nord-Trøndelag 4 863 138 3
Høgskolen i Oslo 11 644 1 577 14
Høgskolen i Sogn og Fjordane 2 783 65 2
Høgskolen Stord/Haugesund 2 707 79 3
Høgskolen i Sør-Trøndelag 6 968 311 4
Høgskolen i Telemark 5 116 294 6
Høgskolen i Tromsø 2 880 65 2
Høgskolen i Vestfold 3 953 186 5
Høgskolen i Volda 2 762 80 3
Høgskolen i Østfold 4 163 317 8
Høgskolen i Ålesund 1 864 86 5
Statlige høyskoler totalt 93 773 5 515 6
Kunsthøgskolen i Bergen 303 16 5
Kunsthøgskolen i Oslo 511 33 6
Menighetsfakultetet 891 37 4
Handelshøyskolen BI 18 355 1 124 6
Politihøgskolen 1 039 31 3

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 5.2 viser andelen studenter med ikke-vestlig landbakgrunn, men sier ikke noe om deres etniske bakgrunn. Høgskolen i Narvik har en svært høy prosentandel studenter med ikke-vestlig landbakgrunn. Høyskolen rekrutterer mange utenlandske studenter, blant annet fra Kina og Russland, og disse har ikke i utgangspunktet til hensikt å bli boende i Norge.

Figur 5.1 Fordeling av minoritetsstudenter på bachelorstudier
 ved Høgskolen i Oslo studieåret 2005/2006

Figur 5.1 Fordeling av minoritetsstudenter på bachelorstudier ved Høgskolen i Oslo studieåret 2005/2006

Kilde: Høgskolen i Oslo

Figur 5.2 Fordeling av minoritetsstudenter på bachelorstudier
 ved Høgskolen i Oslo studieåret 2006/2007

Figur 5.2 Fordeling av minoritetsstudenter på bachelorstudier ved Høgskolen i Oslo studieåret 2006/2007

Kilde: Høgskolen i Oslo

Ved Høgskolen i Oslo er det flest minoritetsstudenter ved sykepleierutdanningen (197), deretter kommer økonomi og administrasjon (71), bioingeniør (69), farmasi (65) og dataingeniør (50). Prosentvis er det journalistutdanningen som har størst framgang med en økning fra fire til ti prosent i 2006. Årsaken er sannsynligvis en ny kvoteringsordning som er innført. Det tas inn fem studenter med minoritetsbakgrunn i tillegg til «normalsøkende». En underrepresentasjon av flerspråklige studenter ved journalistutdanningen og at landets redaksjoner etterspurte denne gruppen var grunnen til at kvoteringsordningen ble innført. Ingen andre journalistutdanninger i landet har liknende ordning.

Forskjeller i karakterer og gjennomføring ved Høgskolen i Oslo

Høyskolen har laget statistikk over hvordan karakterene for kullet fra høsten 2003, som skulle ha fullført bachelorstudiene våren 2006, fordeler seg mellom kvinner (K) og menn (M) med begge foreldre født utenfor Norden (u/Norden) og med foreldre født i Norden (Norden).

Figur 5.3 viser at gjennomsnittsnittet for studenter utenfor Norden er D, mens det for studentene fra Norden er C. Det er flere studenter utenfor Norden som stryker. Hvis en ser på dem som har oppnådd karakterene fra A-E, blir gjennomsnittskarakteren C for begge grupper.

Høyskolen har også sett på fordelingen av eksamensresultatene «bestått» og «ikke bestått» fordelt på avdelinger. Den viser at andelen stryk i gjennomsnitt for alle avdelinger er 9 % for de nordiske studentene og 19 % for studenter med opprinnelse fra utenfor Norden.

Figur 5.3 Karakterer ved bachelorstudiene for studenter med oppstart
 2003 ved Høgskolen i Oslo

Figur 5.3 Karakterer ved bachelorstudiene for studenter med oppstart 2003 ved Høgskolen i Oslo

Kilde: Høgskolen i Oslo

Tabell 5.3 Gjennomføring ved bachelorstudiene for studenter med oppstart 2003 ved Høgskolen i Oslo

      Antall møtt og semreg første sem Ikke fullført hele løpet Fullført pr dags dato Fullført % totalt Fullført normert tid Normert tid % Fullført normert + 1 semester
2003 Norden Kvinner 1 346 417 929 69 % 878 65% 51
Menn 529 247 282 53% 261 49% 21
Sum 1 875 664 1 211 65% 1 139 61 % 72
Utenfor Norden Kvinner 143 76 67 47% 63 44% 4
Menn 91 50 41 45% 39 43% 2
Sum 234 126 108 46% 102 44% 6
Totalt begge grupper 2 109 790 1 319 63% 1 241 59% 78

Kilde: Høgskolen i Oslo

Tabellen viser at 61 % av studentene fra Norden har fullført studiet på normert tid (3 år), mens tilsvarende tall for studenter fra utenfor Norden er 44 %. Tallene for fullført studium på normert tid + ett semester er henholdsvis 65 % og 46 %.

Til toppen
Til dokumentets forside