Forord: Ansvarlighet i en urolig verden
«Usikkerhet er den nye normalen». Slik oppsummerer redaktøren i The Economist utsiktene for 2023. Hvordan påvirker dette næringslivets rolle og ansvar?
Usikkerheten omgir oss på alle kanter: Krigen i Ukraina, endrede allianser og økt konfliktnivå i verden, klimakrise, energikrise, mulig resesjon i flere store økonomier, demokratier i tilbakegang og autoritære krefter på fremmarsj?
Under NHOs årskonferanse i januar 2023 snakket Jens Stoltenberg om lærdommene av krigen i Ukraina. Han sa blant annet at «bedriftene har et ansvar for å være aktsomme». Det kan ikke være sånn, sa han, at alle lønnsomme prosjekter gjennomføres bare fordi de er lønnsomme.
Stoltenberg hadde nok ikke først og fremst OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv i tankene. For NATOs generalsekretær var det viktigste at vi ikke handler med autoritære regimer på en måte som undergraver vår sikkerhet. Men likevel peker Stoltenberg på noe som også er av mer generell gyldighet: Måten næringslivet opptrer på, hvem vi handler med og hvordan vi tjener pengene våre, kan ha store, negative konsekvenser for det samfunnet som næringslivet er en del av.
I en urolig verden har risikoen for negative konsekvenser blitt større, ikke mindre. Det gjelder både menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, klima, korrupsjon og andre temaer som dekkes av OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.
Når risikobildet endrer seg, må aktsomhetsvurderingene oppdateres. Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina 24. februar 2022 medførte dramatiske endringer for bedrifter som hadde virksomhet i Russland.
Vestlige selskapers økonomi, omdømme og sikkerhet var truet. Risikoene ved å drive videre i Russland ble raskt for store. Mange selskaper trakk seg ut – med store økonomiske tap. Men endringene vi nå ser får konsekvenser langt ut over dette.
Nesten uansett hvor i verden man opererer eller har leverandører, kan det være grunn til å skjerpe og oppdatere risiko- og aktsomhetsvurderingene. Og der endringer kan skje raskt på grunn av krig eller konflikt, må aktsomhetsvurderingene være både grundigere og hyppigere, noe en av klagesakene som Kontaktpunktet avsluttet i 2022 fremhevet (Committee Seeking Justice for Alethankyaw vs. Telenor ASA).
For Kontaktpunktet har 2022 særlig vært preget av arbeid med store og komplekse klagesaker. Kontaktpunktets klageprosess er først og fremst en arena for læring og dialog om fremtidsrettede løsninger. Selskap kan lære mye av møtet med rettighetshavere og andre interessenter. Blant annet kan ofre for negative konsekvenser få en mulighet til å fremme sine krav om endring og eventuelt gjenoppretting.
For oss er det viktig at partene er trygge på at sakene håndteres forutsigbart og profesjonelt. Prosessen skal bidra til gode løsninger og oppleves som meningsfull for alle parter. Derfor prioriterer vi arbeidet med klagesakene og bruker mye ressurser på dem.
Kontaktpunktet er det ledende ekspertorganet på ansvarlig næringsliv i Norge. I 2022 har vi hatt et tett samarbeid med Forbrukertilsynet og bidratt med vår kompetanse i tilsynets arbeid med åpenhetsloven. Kontaktpunktet har også bidratt aktivt inn i det pågående arbeidet med å oppdatere OECDs retningslinjer, både med faglige innspill til Nærings- og fiskeridepartementet og i OECD-møter i Paris. Begge deler vil fortsette i 2023.
I årsrapporten viser vi frem både retningslinjene og Kontaktpunktets arbeid med å fremme dem. I urolige tider er det viktigere enn noen gang å opptre ansvarlig. Ikke bare for å beskytte virksomheten, men også for å vise tydelig frem hvilke verdier vi står for.
I en urolig tid vil etterlevelse av OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv være viktigere enn noen gang. Dette er en viktig motivasjon for Kontaktpunktet i vårt arbeid med å bidra til en stadig bedre etterlevelse av OECDs retningslinjer i norsk næringsliv.
Frode Elgesemleder av Kontaktpunktet
«Kontaktpunktets klageprosess er først og fremst en arena for læring og dialog om fremtidsrettede løsninger»
Krig og usikkerhet: En jente sparkesykler forbi en ødelagt blokk i landsbyen Horenka i Ukraina, om lag et år etter Russlands angrep på Ukraina 24. februar 2022. (Foto: Iva Zimova/Panos Pictures/Felix Features)