Halvårsrapport for utdanning, Brussel, vår 2019

Rapport av Ragnhild Skålid, utdanningsråd ved Norges delegasjon til EU

Innledning

“European programmes need to be equally accessible to all European citizens, regardless of their socio-economic background. This is why we made Erasmus much more fair and inclusive. But the Parliament will have to fight for the tripling of the overall budget. This is why it is extremely important that we negotiated to achieve strong support from other political groups.”

- Milan Zver, Member of the European Parliament og saksordfører for Erasmus+, 28. mars 2019

Europakommisjonen la våren 2018 fram sitt forslag til neste samarbeidsprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus, for perioden 2021-2027. Diskusjonene om programmet har fortsatt våren 2019, og vil stå på dagsorden også utover høsten.

 

Vårens viktigste saker

Nytt program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett – Erasmus+[1]

Mens Rådet forhandlet fram sin Partial General Approach[2] (PGA) til forslaget til neste program høsten 2018, har forhandlingene fortsatt i Europaparlamentet (EP) utover våren 2019. Torsdag 28. mars vedtok EP sin posisjon til forslaget fra Europakommisjonen.

Et sentralt element i EPs posisjon, er en betydelig styrking av budsjettet, sammenlignet med Kommisjonens forslag. Mens Kommisjonen har foreslått å doble budsjettet til programmet i forhold til inneværende programperiode, baserer EPs rapport seg på at budsjettet tredobles, sammenlignet med dagens program.

EP støtter i sin posisjon Kommisjonens ambisjon om å gjøre Erasmus+ mer tilgjengelig og å fremme sosial inkludering i programmet. For å forsterke dette aspektet, ligger det inne et nytt kapittel om inkludering i posisjonen, med konkrete tiltak.

I EPs rapport er det videre lagt inn endringer som gir EP en rolle i fastsettelsen av de årlige arbeidsprogrammene. Begrunnelsen er knyttet til at det gjøres politiske prioriteringer i de årlige arbeidsprogrammene, som EP bør være involvert i. En slik endring vil kunne føre til en endring i dagens system der programkomiteen, hvor Norge er representert, har en viktig rolle i utarbeidelsen av arbeidsprogrammet.

Rådsanbefaling om språkopplæring

Europakommisjonen la fram en større pakke med dokumenter om utdanning, ungdom og kultur tirsdag 22. mai 2018. Utdanningssakene i pakken støttet opp om visjonen om å implementere et europeisk utdanningsområde – European Education Area – innen 2025.

Blant sakene var et forslag til rådsanbefaling om språkopplæring. Rådsarbeidsgruppen for utdanning begynte sine diskusjoner om Kommisjonens forslag[3] under det østerrikske formannskapet høsten 2018, og fortsatte diskusjonene under det rumenske formannskapet våren 2019. Under forhandlingene har det blant annet vært diskusjoner knyttet til hvilke språk som skal omfattes, og hva slags kompetansenivå man ønsker at elever og studenter skal oppnå.

I rådsmøte 22. mai 2019, godkjente EUs utdanningsministre rådsanbefalingen. Rådsanbefalingen retter seg mot språkopplæring i alle sektorer innenfor grunnskole og videregående opplæring, inkludert fag- og yrkesopplæring.

Rådsanbefaling om barnehagesystemer

I samme pakke som forslaget til rådsanbefaling om språkopplæring, fremmet Kommisjonen et forslag[4] til rådsanbefaling om barnehagesystemer. Også denne rådsanbefalingen ble godkjent av utdanningsministrene 22. mai 2019.

Kommisjonens forslag hadde som formål å støtte medlemslandene i arbeidet med å forbedre tilgangen til og kvaliteten på barnehagesystemene. Forslaget fastslår at investering i barnehage er en god investering, dersom tilbudet er av høy kvalitet, tilgjengelig, overkommelig priset og inkluderende.

Forhandlingene om rådsanbefalingen har vært gjennomført under det rumenske formannskapet våren 2019. Den viktigste diskusjonen under forhandlingene synes å ha vært om barnehagelærernes kompetanse, der Kommisjonens forslag har blitt justert, blant annet på grunn av store forskjeller mellom landene.

Brexit

Brexit og implikasjonene for utdanningssamarbeidet, har stått på dagsorden også våren 2019. Dersom Storbritannia forlater EU uten en utmeldingsavtale, vil Storbritannia ikke lenger være programland i Erasmus+. Onsdag 30. januar 2019 la Kommisjonen fram et forslag til regulering som vil ivareta personer som er på individuell utveksling under Erasmus+ i det øyeblikket en eventuell brexit uten utmeldingsavtale skjer. Reguleringen ble vedtatt 25. mars 2019.

Kommisjonen la samtidig fram en budsjettsak for 2019, som dekket alle EU-programmene. Saken foreslo hvordan programmene vil bli videreført med britisk deltakelse etter en eventuell brexit uten utmeldingsavtale, under forutsetning av at Storbritannia ivaretar sine budsjettmessige forpliktelser.

Strategisk agenda for EU 2019-2024

Torsdag 20. juni vedtok EUs stats- og regjeringssjefer A New Strategic Agenda 2019-2024 i Det europeiske råd.

Den strategiske agendaen er det første styringsdokumentet til ny Kommisjon og har følgende overskrifter:

  • Verne borgere og friheter
  • Utvikle en sterk og levende økonomi
  • Bygge et klimanøytralt, grønnere, mer rettferdig og sosialt Europa
  • Forsvare europeiske interesser og verdier i verden

Betydningen av utdanning framheves under både strekpunkt 2 og 3.

European Universities

European Universities er et nytt flaggskipinitiativ i Erasmus+, som testes ut i inneværende program, og som etter planen skal implementeres i neste programperiode. Det nye initiativet har satt i gang store diskusjoner og prosesser mellom europeiske høyere utdanningsinstitusjoner.

Første pilotutlysning hadde frist 28. februar 2019, og onsdag 26. juni annonserte Europakommisjonen hvilke nettverk som hadde fått innvilget støtte. Det er satt av 85 mill. euro til initiativet i 2019, og 17 av 54 søknader ble innvilget støtte. Både Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger deltar i nettverk som har blitt valgt ut.

Fra initiativet ble lansert høsten 2017 til i dag, har ambisjonsnivået for tiltaket økt. Opprinnelig var det planlagt å gi støtte til seks nettverk i første pilotutlysning, men resultatet ble altså 17. Til neste pilotutlysning ligger det an til ytterligere budsjettøkning til European Universities.

 Høstens viktigste saker

Nytt program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett – Erasmus+

Med Europaparlamentets fastsettelse av sin posisjon til programforslaget i mars, er det lagt til rette for trilogforhandlinger mellom Kommisjonen, Rådet og EP om neste program høsten 2019. Forhandlingene er imidlertid også avhengige av forhandlingene om neste langtidsbudsjett. Det er per i dag usikkert når konklusjonene om langtidsbudsjettet og programmet vil foreligge.

Parallelt med forhandlingene, foregår et betydelig arbeid med å forberede implementeringen av det neste programmet, som fortsetter utover høsten. Kommisjonen har nedsatt et stort antall arbeidsgrupper, der blant annet Diku deltar, som jobber for å sikre en god overgang fra dagens til neste program.

Finsk formannskap i Det europeiske råd høsten 2019

Finland tok over formannskapet i Det europeiske råd 1. juli 2019, under mottoet Sustainable Europe – Sustainable Future. Finlands prioriteringer på utdanningsområdet er:

  • Advancing Erasmus+ negotiations
  • Fostering continuous learning
  • Promoting future-oriented education
  • Promoting investment in human capital
  • Strengthening equity, equality and effectiveness
  • Enhancing cooperation between education and research

Hovedsaken på Finlands dagsorden er trilogforhandlingene om Erasmus+.

To interessante initiativer som er planlagt fra finnenes side, er felles rådsmøte for utdanningsministrene og finansministrene 8. november, der investering i utdanning står på dagsorden. Videre planlegges et felles møte mellom European Research Area Committee og generaldirektørene for høyere utdanning i oktober, der kobling mellom forskning og høyere utdanning er tema.

Ellers planlegger det finske formannskapet å utarbeide rådskonklusjoner om continuous learning.

Nytt strategisk rammeverk for europeisk utdanningssamarbeid, post 2020

Dagens strategiske rammeverk for europeisk utdanningssamarbeid, Education and Training 2020, gjelder ut 2020. Diskusjonene om det neste rammeverket er godt i gang og vil fortsette utover høsten 2019. Det er ventet at den nye Europakommisjonen vil legge fram et forslag til nytt strategisk rammeverk i løpet av første halvår 2020.

Læreren i fokus

Læreren og lærerens rolle står i fokus i den europeiske utdanningsdebatten høsten 2019. Torsdag 26. september, arrangeres Second European Education Summit, om lærerprofesjonen. Under arrangementet, lanseres Education and Training Monitor for 2019. Education and Training Monitor er Europakommisjonens årlige analyse om utdanning i EU, og i år er lærerrollen tematisk prioritering i rapporten.

 

[1] Kommisjonen har i sitt saksframlegg foreslått å kalle programmet «Erasmus» i neste periode, uten «+». Både Rådet og Europaparlamentet har imidlertid i sin posisjoner at navnet fortsatt skal være «Erasmus+». Derfor omtales også neste program som «Erasmus+» i denne rapporten.

[2] Med dette menes Rådets posisjon til forslaget til nytt program, med unntak av bestemmelsene som er markert med hakeparentes i dokumentet. Dette er bestemmelser som foreløpig ikke er avklart, og gjelder blant annet bestemmelser med budsjettimplikasjoner.

[3] Annex: https://data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-9229-2018-ADD-1/en/pdf

[4] Annex: https://data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-9246-2018-ADD-1/en/pdf

[5] Nytt tiltak under ungdomsdelen av Erasmus+-programmet.