Havbruksstrategien - Et hav av muligheter

Til innholdsfortegnelse

13 Fremtiden er blå!

Globale helsekosttrender (« functional food ») har bidratt til å utvikle sterke, kompetansebaserte industrielle miljøer i Norge innen avansert foredling og raffinering av marine råvarer. Flere av de største globale industriaktørene innen dette segmentet er etablert i Norge. Denne industrien produserer spesialingredienser fra ulike marine råvarekilder som importerte fiskeoljer, restråstoff fra sjømatindustrien og tang og tare, til produkter rettet mot mat, helsekost, ernæringsprodukter, fôr, kosmetikk og farmasi.

Marine ingredienser har ofte særegne kvaliteter som er etterspurt i markedet. Mulighetene som åpner seg innen dette segmentet bygger på avansert forsknings- og kunnskapsutvikling, teknologiutvikling og markedsutvikling. Det å få godkjent påstanden om helseeffekt av nye ingredienser er krevende, ofte med lange utviklingsløp som involverer kliniske studier og annen dokumentasjon knyttet til trygg bruk. Forskningsbasert dokumentasjon er derfor viktig.

Samspillet mellom næringsliv og forskningsmiljøer har ført til at det i løpet av de siste årene er bygget opp bl.a. sterke bioteknologimiljøer rundt hele akvakulturnæringen. Det åpner også for nye muligheter på områder som marin bioprospektering for fremskaffelse av produkter til havbruk, og nye markeder. Dette bidrar til å akselerere skiftet av norsk næringsliv over i en enda mer kunnskapsbasert økonomi som er viktig for å sikre fremtidig internasjonal markedsadgang.

Det er en betydelig interesse for å utvikle denne type nye produkter, og aktører også innen havbruksnæringen investerer nå i å få frem mer kunnskapsbaserte produkter rettet mot godt betalte markeder. På dette området er det et behov for et godt samspill mellom forvaltning, næring og forskning slik at regelverk og tilsyn utvikles i tråd med utviklingen av teknologi, prosesser og produkter.

Boks 13.1 Ernæringsprodukter og helsekost basert på restråstoff

Flere aktører har utviklet ernæringsprodukter og helsekost basert på restråstoff fra oppdrettslaks, for eksempel Biomega og Hofseth Biocare. Dette kan være ulike produkter rettet mot kjæledyr og mennesker, slik som kalsium- og kollagentilskudd utvunnet fra fiskebein, omega 3-tilskudd fra lakseolje og fiskeprotein til bruk i sportsernæring. Flere av disse aktørene finansierer kliniske studier for å dokumentere effekten av slike tilskudd, som en nødvendig forutsetning for å kunne benytte godkjente helsepåstander.

Oppdrettsnæringen er også i seg selv et marked for avanserte produkter, som for eksempel vaksiner og diagnostiske metoder. Rundt denne industrien har det utviklet seg viktige kompetansemiljø, noe som styrker mulighetene for å videreutvikle dette området.

Her har Norge verdensledende selskaper. Ett eksempel er PHARMAQ, som produserer vaksiner til fisk på Overhalla i Trøndelag. Selskapet er en del av Zoetis, som har en bred portefølje av fiskehelseløsninger som fiskevaksiner, terapiprodukter, vaksinasjonsmaskiner inkludert servicetjenester, forskning og analyser. MSD Animal Health og Elanco er andre selskap som produserer vaksiner til norsk fisk.

Boks 13.2 Biomarint sårhelingsplaster

Forskningsrådet har støttet et næringsrettet prosjekt, hvor Regenics AS skal utvikle et 3D-printet biomarint sårhelingsplaster. Materialet i plasteret består blant annet av alginat fra tare og ekstrakt fra lakserogn som fremskynder sårheling.

Det nære samarbeidet mellom bedrifter, kunnskapsmiljø, arbeidstakere og myndigheter har spilt en viktig rolle i den historiske utviklingen av Norge som havnasjon. Stadige framskritt og nye teknologiske løsninger åpner for økt teknologioverføring og læring på tvers av næringer og mulighet for mer fleksibel bruk av arbeidskraft. Eksempler på dette er utviklingen av nye driftskonsepter, som store havmerder, avanserte lukkede og halvlukkede anlegg. Vi ser bruk av roboter og kunstig intelligens i operasjonell drift, som kan gi både økt HMS for operatørene, og bedre fiskehelse og -velferd. For eksempel har Blueye Robotics AS utviklet en avansert undervannsdrone med kamera som styres fra mobiltelefonen, der den kan inspisere havbunnen, merder, båter og havneinstallasjoner trygt og effektivt. I oppdrett av nye arter arbeider Happy Prawns AS med å utvikle bærekraftig landbasert rekeoppdrett i Norge gjennom å utnytte spillvarme fra annen industri. Tidligere i strategien har det vært vist til en rekke bedrifter og forskningsmiljø som satser og utvikler nye muligheter innenfor oppdrett av nye arter, bærekraftige fôrressurser, avansert slamoppsamlingteknologi, sirkulære løsninger m.m. Det erfares også stor interesse fra studenter for å utvikle mer miljøvennlige og framtidsrettede løsninger, se f. eks. omtale av ungdomsbedriften Cycle UB nedenfor. Utviklingen vi har sett viser hvordan norsk oppdrettsnæring, inkludert hele miljøet rundt, står sterkt rustet til å ta steget videre i en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi basert på våre norske fortrinn.

Cycle UB – gjenbruk av slam

Cycle UB fra Thora Storm videregående skole i Trondheim er i ferd med å utvikle en helhetlig løsning for opphenting og utnytting av slam fra oppdrettsmerder.

Cycle UB kvalifiserte seg til NM for ungdomsbedrifter 29. april 2021 og ble kåret til landets nest beste ungdomsbedrift. I konkurranse med 170 andre ungdomsbedrifter fra hele landet fikk bedriften «Bærekraftsprisen» av Storebrand for sin idé om et produkt «som kan løse et globalt problem med store miljømessige konsekvenser». I juryens begrunnelse heter det videre: «Ungdomsbedriften har kommet frem til en avansert løsning gjennom tett dialog med ledende aktører i bransjen, flere næringslivsaktører og FOU-partnere. Løsningen er sirkulær, der de henter opp og utnytter slam fra oppdrettsmerder. De har et langsiktig mål om at slammet kan utnyttes for å produsere fiskefôr, og biogassen som produseres brukes til å drifte løsningen.»

Ungdomsbedriften Cycle UB. Fra venstre: Jesper Vollan, Filip Hansen, Jenny Brandal, Ingelei Østgård, Endre Gulbrandsen. (Ikke tilstede: Naima Vågan) Bak i midten: Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet.

Til dokumentets forside