Meld. St. 28 (2010 – 2011)

En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten

Til innholdsfortegnelse

1 Mål og sammendrag

1.1 Mål

Norges petroleumsressurser er det norske folks eiendom og skal komme hele samfunnet til gode. Dette har vært utgangspunktet for forvaltningen av petroleumsressursene de siste 50 år. Konsesjonslovgivningen fra 1909 omhandler reguleringen av vannkraft men har også vært relevant for petroleumsvirksomheten. Lovgivningen fastsatte hjemfallsrett, presiserte at det er det norske folk som eier vannressursene og at grunnrente skulle tilfalle fellesskapet. De samme prinsippene har blitt fulgt i forvaltningen av petroleumsressursene.

Det er om lag 50 år siden muligheten for å finne petroleumsforekomster på norsk sokkel ble et tema. I 1963 erklærte Norge statsoverhøyhet over kontinentalsokkelen. Dette ga staten retten til utforskning og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster. To år senere ble Norge, Storbritannia og Danmark enige om at midtlinjeprinsippet skulle legges til grunn for å etablere grensene til havs. Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 76 (1970 – 71), Undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske naturforekomster på den norske kontinentalsokkelen m.m., stilte Stortinget seg bak det som i ettertid har blitt kalt «de ti oljebud». Oljebudene peker på at petroleumspolitikken må være helhetlig og at nasjonal styring og kontroll er viktig for å sikre at forvaltningen av ressursene kommer hele det norske samfunn til gode. Noen år senere i St.meld. nr. 25 (1973 – 74), Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn, laBratteli-regjeringen opp til at petroleumsressursene skulle benyttes til å utvikle et «kvalitativt bedre samfunn». Utviklingen av norsk petroleumskompetanse, både forvaltningsmessig og kommersielt, var viktige delmål. Derfor ble Oljedirektoratet og Statoil opprettet. Sammen med oppbyggingen av Norsk Hydro og Saga Petroleum ga dette et vesentlig bidrag til å bygge opp et norsk industrielt miljø innen petroleumsvirksomheten. Verft, rederier, seismikkselskap, ingeniørbedrifter, forsknings- og utviklingsmiljøer var sentrale bestanddeler i dette. En sunn konkurranse og et mangfold i alle ledd av verdikjeden har vært viktige forutsetninger for god ressursutnyttelse på norsk sokkel. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for dette.

Boks 1.1 De 10 oljebud

De 10 oljebuden er punkter i en prinsipperklæring for norsk oljepolitikk som industrikomiteen la fram som Stortingsmelding av 14. juni 1971. De har senere blitt kalt de 10 oljebud og var en presisering av hva som skulle til for at oljevirksomheten skulle komme «hele landet til gode»:

  1. At nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel.

  2. At petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje.

  3. At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.

  4. At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.

  5. At brenning av unyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres unntatt for kortere prøveperioder.

  6. At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.

  7. At staten engasjerer seg på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk, integrert oljemiljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.

  8. At det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.

  9. At det nord for 62. breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.

  10. At norske petroleumsfunn i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver.

Forvaltningen av petroleumsressursene har vært en suksess. Målsettingen om et kvalitativt bedre samfunn beskriver godt noe av resultatet av petroleumsvirksomheten. I dag er petroleumsvirksomheten Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Petroleumsnæringen sysselsetter i dag om lag 43 000 personer, men over 200 000 personer kan direkte eller indirekte knyttes til etterspørselen fra petroleumsvirksomheten. Siden 1970-tallet har store inntekter fra virksomheten bidratt til å bygge velferdssamfunnet. De overskytende inntektene forvaltes i Statens pensjonsfond utland; markedsverdien har vokst til over 3000 mrd. kroner. I henhold til handlingsregelen tilsier en slik størrelse på fondet at Statsbudsjettet kan tilføres over 120 mrd. kroner årlig.

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Petroleumsressursene skal også framover bidra til kvalitativt bedre liv i Norge. For å nå målet må forvaltningen være helhetlig og basert på kunnskap og fakta. Forvaltningen av ressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Rollen som petroleumsprodusent skal forenes med en ambisjon om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Det er risiko for storulykker knyttet til å drive petroleumsvirksomhet. En nødvendig forutsetning for en langsiktig utvikling av petroleumsressursene er at næringen håndterer denne risikoen på en forsvarlig måte. Det er viktig at arbeidet med kontinuerlig forbedring innen helse, miljø og sikkerhet videreføres og styrkes.

Hovedlinjene i petroleumspolitikken ligger fast. Det er viktig å bygge videre på den vellykkede forvaltningen av ressursene. Hovedutfordringen for å oppnå målet i politikken er økt utvinning fra felt, utbygging av funn og påvisning av uoppdagede ressurser. For å få til dette er det viktig at det foretas justeringer i virkemiddelbruken når utviklingen i næringen og/eller ressursbasen tilsier at det er hensiktsmessig. Samspillet mellom stat, oljeselskaper, leverandørindustri og forskningssektoren er en viktig del av norsk petroleumsforvaltning.

Petroleumsvirksomheten til havs, den etterspørsel den genererer på fastlandet og de statlige inntekter som den gir i dag har stor betydning for norsk økonomi. Det er viktig å ha med seg dette større bildet når enkeltsaker og enkeltforhold innen virksomheten diskuteres. Navn er viktige som symbol. Dette gjelder også for petroleumsforekomster. Mange felt i Norge har navn som er hentet fra norrøn mytologi og har dype nasjonale røtter. Dette er en tradisjon som bør videreføres. De navnene fra norrøn mytologi som har sterkest symboleffekt er imidlertid allerede i bruk. Det er derfor behov for også å vurdere nye typer navn. De navn som gis større felt i nye områder bør speile viktigheten av næringen, både for landsdeler og for landet som helhet. Departementet vil derfor foreta en justering i navnsettingen av petroleumsforekomster slik at de passer inn i en nasjonal kontekst og historieskriving.

1.2 Internasjonale rammer

Utsiktene for både olje- og gassmarkedene framover legger grunnlag for lønnsom produksjon av Norges petroleumsressurser, forutsatt at kostnadsutviklingen holdes under kontroll.

Sikker tilgang på energi er en nøkkelfaktor for utviklingen i verdensøkonomien og henger nært sammen med velstandsnivå og -utvikling. Energibruk gjør at arbeidskraft kan frigjøres fra lavproduktivt manuelt arbeid. Resultatet blir økt produksjon, høyere lønninger og en mindre fysisk krevende arbeidssituasjon. Store deler av verdens befolkning bruker lite energi. 1,5 mrd. mennesker har ikke tilgang til elektrisitet. Bedre tilgang på moderne energiformer er nødvendig for at disse menneskene skal løftes ut av fattigdom. Den tid som i dag brukes på å skaffe brensel kan frigjøres. Lys vil gjøre bedre skolegang mulig. Mer ressurser kan brukes til å produsere, skaffe og lage mat. Regjeringen vil arbeide for effektive og velfungerende olje- og gassmarkeder og for å utdype energidialogen mellom produsent- og konsumentland.

Fossile energikilder står for om lag 80 pst. av verdens energiforsyning og er hovedårsaken til utslipp av klimagasser og menneskeskapt global oppvarming. Omfattende endringer i energibruken er nødvendig dersom skadelige klimaendringer skal unngås. Økt produksjon av fornybar energi, energieffektivisering, erstatning av kull med gass samt fangst og lagring av CO2, er noen av de viktigste tiltakene som vil kunne lede til lavere CO2-utslipp. Norge er og har alltid vært en stabil og forutsigbar leverandør av olje og gass. Dette er i dag et konkurransefortrinn. Gass kan forene de europeiske målene om leveringssikker energi og reduserte utslipp av klimagasser. Dersom kull blir erstattet med gass i elektrisitetsproduksjonen i Europa, vil dette tiltaket alene vært nok til å oppfylle deres CO2-målsettinger for 2020. I tillegg har gass egenskaper i kraftproduksjon som letter innfasing av fornybar kraftproduksjon, og kan derfor bidra til ytterligere CO2-reduksjoner. Gasskraftverk virker godt sammen med for eksempel vind- eller solkraft, da det raskt og effektivt kan produsere kraft når det ikke blåser eller er sol. Regjeringen vil derfor intensivere arbeidet for at naturgassens fortrinn framfor bruk av kull tas i betraktning når rammene for Europas energistruktur legges.

Regjeringens overordnede mål i klimapolitikken er å bidra til å begrense den menneskeskapte temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til førindustrielt nivå. En gjennomgående forandring av det globale energisystemet er påkrevd for at utslippene skal kunne reduseres slik at togradersmålet nås.

Regjeringen vil forene rollen som stor energiprodusent med en ambisjon om å være ledende i miljø- og klimapolitikken gjennom å fortsette å utnytte petroleumsressursene samtidig som arbeidet med å effektivisere aktiviteten på kontinentalsokkelen skal videreføres. Virksomheten på kontinentalsokkelen skal være best også når det gjelder energieffektiv olje- og gassproduksjon. Virkemiddelbruken i sektoren legger til rette for iverksetting av tiltak og utvikling av nye og mer effektive løsninger.

1.3 En næring for framtida

Olje- og gassvirksomheten er i en annen fase enn for ti år siden. Oljeproduksjonen er redusert mens gassproduksjonen har økt. Kostnadsnivået er vesentlig høyere. Den teknologiske utviklingen har gått videre. De åpnede områdene er blitt mer modne, produserende felt har blitt eldre, leteaktiviteten har økt betydelig. Mange flere oppstrømsselskaper er involvert i virksomheten, aktørbildet har blitt bredere. Forventningene til framtidige priser på olje og gass har økt.

En sentral forutsetning for å videreutvikle petroleumsvirksomheten er at vi har en ressursbase som kan nyttiggjøres. Vi har i løpet av de siste 40 år hentet ut om lag 40 pst. av de forventede utvinnbare ressurser. Vi har produsert en større andel av oljen enn av gassen. 60 pst. av ressursbasen ligger igjen i bakken. I tillegg kommer den del av tidligere omstridt område som ligger vest for avgrensningslinjen i Barentshavet og områdene rundt Jan Mayen. Regjeringen legger stor vekt på oppsidepotensialet når utforskning av våre minst kartlagte områder vurderes.

Figur 1.1 Mulig produksjonsforløp ved bred satsing på norsk sokkel.

Figur 1.1 Mulig produksjonsforløp ved bred satsing på norsk sokkel.

Kilde: Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet.

En hensiktsmessig måte å dele gjenværende ressurser inn på er, jf. figur 1.1:

  • ressurser i felt

  • ressurser i funn

  • ikke påviste ressurser i åpnede områder

  • ikke påviste ressurser uåpnede områder

Gjennom en bevisst og samtidig satsing i hele denne kjeden vil en kunne opprettholde produksjonen fra næringen på et meget høyt nivå i tiår framover. Det mulige produksjonsforløp som er illustrert i figur 1.1, er høyere enn myndighetenes forventning med en videreføring av dagens politikk. Dette skyldes at den tar inn over seg ekstra muligheter som ligger både i felt, funn og innen leting. Anslaget ligger godt innenfor den usikkerheten som ligger i Oljedirektoratets anslag for gjenværende, utvinnbare ressurser på norsk sokkel.

For å nå målet om langsiktig forvaltning og verdiskaping fra petroleumsressursene, må aktivitetsnivået opprettholdes på et jevnt nivå. Velferd og sysselsetting vil følge med aktiviteten. Dette legges best til rette gjennom parallell offensiv satsing på tre områder:

  • Øke utvinningen fra eksisterende felt og utbygging av drivverdige funn.

  • Fortsette en aktiv utforskning av åpnet areal, både i modne og umodne områder.

  • Gjennomføre åpningsprosessene for Jan Mayen og den del av tidligere omstridt område som ligger vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør, som kan gi grunnlag for ny økonomisk aktivitet i Nord-Norge.

Nye løsninger og tiltak på eksisterende felt vil gi verdiskaping, velferd og sysselsetting på kort og mellomlang sikt. Nye funn i modne områder vil også bidra på kort og mellomlang sikt. Nye funn i mindre modne områder vil bidra til måloppnåelse på mellomlang sikt. Det vil ta relativt lang tid fra et område åpnes til aktivitet i området bidrar.

Denne forskjellen i tid når de ulike tiltakene har effekt på målene om verdiskaping, velferd og sysselsetting, gjør at vi nå må igangsette parallelle løp på alle områder for å legge til rette for et jevnest mulig aktivitetsnivå. I denne meldingen presenteres en plan som legger til rette for en slik utvikling.

Figur 1.2 Andelen produksjon fra ulike kategorier

Figur 1.2 Andelen produksjon fra ulike kategorier

Kilde: Oljedirektoratet

Petroleumsnæringen er en næring for framtida. Planen for en langsiktig forvaltning og verdiskaping fra petroleumsressursene, som presenteres i meldingen, vil legge til rette for at petroleumsvirksomheten vil forbli en nøkkelnæring i Norge i tiår framover. Regjeringen legger derfor et generasjonsperspektiv til grunn for petroleumspolitikken.

Et eksempel i så måte er utviklingen av Ekofisk – det første feltet som ble bygd ut på norsk sokkel. Det har nå produsert i 40 år. Våren 2011 leverte rettighetshaverne inn nok en plan for å videreutvikle området. 65 mrd. nye kroner investeres i feltene i regionen bare under denne planen. Dette vil legge til rette for nye 40 år med oljeproduksjon fra denne viktige delen av norsk sokkel. Et annet eksempel er det nye oljefunnet i Barentshavet – Skrugard. Dette funnet vil, ut fra den kunnskap vi har i dag, legge til rette for videre utbyggingsaktivitet i nord også etter at Goliat er kommet i produksjon. Funnet åpner en ny oljeprovins som kan gi ytterligere ressurstilvekst.

De norske kyst- og havområdene er viktig for næringsaktiviteter som petroleumsvirksomhet, fiske, skipsfart og turisme. Økt aktivitet og flere brukere krever god samordning slik at ulike næringer kan eksistere sammen. Det er gjennomført en rekke tiltak for å sikre et best mulig samspill mellom petroleumsvirksomheten og fiskeriene, og det er viktig også framover å ha oppmerksomhet rettet mot et godt samspill. Regjeringen vil derfor fortsatt arbeide for å fremme godt samspill mellom fiskeri- og petroleumsnæringen gjennom å legge begrensninger på lete og borevirksomhet basert på kunnskap fra arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner. Videre vil en ta i bruk fiskerinæringens ressurser og kompetanse i oljevernberedskapen.

1.4 Tiltak

1.4.1 Utvinning av påviste ressurser

Det å bidra til høy verdiskaping fra felt og funn er en viktig oppgave både for departementet og Oljedirektoratet. Store deler av tilgjengelige ressurser brukes i dette langsiktige arbeidet. Med langt flere felt i produksjon, aldringen av felt og infrastruktur, kostnadsutviklingen, den økte bredden i aktørbildet og det store antallet mindre funn gjort siden år 2000, har utfordringene endret seg.

Departementet satte i 2010 ned et ekspertutvalg for å utrede tiltak som kan bidra til økt ressursutnyttelse fra eksisterende felt. En rekke av de forslag utvalget kom med gjelder forhold mellom aktørene i næringen. Departementet har gitt næringen selv, gjennom KonKraft, i oppgave å vurdere disse forslagene. Dette arbeidet er godt i gang. I denne meldingen behandles utvalgets forslag som er rettet mot myndighetenes rammeverk.

Regjeringen vil gjennomføre følgende tiltak for å øke utvinningen fra påviste ressurser:

  • Ved behandling av nye utbygginger:

    • Innføre en praksis der plan for utbygging og drift (PUD) fremmes tidligere i prosjekter med rask framdrift.

    • Sikre at installasjon av fast rigg blir vurdert av rettighetshaverne i forbindelse med relevante, nye utbygginger.

    • Bidra til at utbygginger og felt samordnes når dette ressursforvaltningsmessig er den beste løsningen.

    • Kreve vurdering av kraft fra land som energiløsning for nye felt og ved større ombygginger av eksisterende felt, herunder vurdere relevant levetid. Følge opp at operatøren for nye feltutbygginger i petroleumssektoren på et tidlig tidspunkt søker om tilknytning til nettet i tilfeller der kraft fra land er aktuelt. Statnett skal legge til rette for framtidig kraftforbruk, blant annet større og spesifikke økninger i kraftforbruket i petroleumssektoren dersom dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

  • Endre petroleumsforskriften slik at rettighetshavere ikke kan leie produksjonsinnretninger av tilknyttede selskaper.

  • Intensivere oppfølgingen for felt i senfase. Kreve nye planer for utvinningen for felt i senfase, der dette vurderes som hensiktsmessig. Vurdere behovet for ytterligere forsterkninger av regelverket for å sikre tilstrekkelig oppmerksomhet mot økt utvinning og god ressursforvaltning

  • Godkjenne søknader om ny forlengelse av konsesjonstiden for en utvinningstillatelse med samme eierstruktur dersom søknaden sannsynliggjør bedre utnyttelse av ressursene med mindre særskilte forhold tilsier noe annet. For noen tillatelser kan særskilte forhold som lav statlig deltakerandel og/eller store gjenværende reserver tilsi at SDØE-andelen bør økes eller andre vilkår reforhandles ved forlengelse av utvinningstillatelsen.

  • I større grad å legge vekt på andelsflertall ved fastsettelse av stemmeregler ved tildeling av nye utvinningstillatelser.

  • Arbeide for en bedre flyt av fartøyer involvert i petroleumsvirksomhet i Nord-Atlanteren, herunder nedsette en ekspertgruppe for å belyse og identifisere hindre som gjør at riggkapasiteten på norsk sokkel begrenses og foreslå tiltak som kan bedre flyten av fartøyer involvert i boring på norsk sokkel. Ekspertgruppen skal legge til grunn et minst like høyt sikkerhetsnivå som vi har i dag. Oppfordre rettighetshaverne på norsk sokkel til å etablere riggsamarbeidsordninger, der rigger kontraheres på langsiktig basis.

  • Sammen med sentrale aktører på norsk sokkel, arbeide for økt innsats knyttet til pilotering av ny teknologi. Vurdere å opprette et forskningssenter innenfor økt utvinning, basert på åpen konkurranse.

Gjennom mer enn 40 år med aktivitet på kontinentalsokkelen har det blitt etablert en rekke innretninger og lagt ned store mengder rør for transport av gass og olje. Reguleringen av bruken av denne infrastrukturen er en viktig del av en god ressursforvaltning. Et viktig hensyn er at mest mulig av fortjenesten ved en utbygging skal tas ut på feltene – ikke tilfalle eierne av infrastruktur. For å oppnå dette vil regjeringen:

  • Regulere adgang til og tariffer i transportsystemet for gass for å sikre lik tilgang til systemet for alle med gasstransportbehov.

  • Etablere et sakkyndig råd som skal være tvisteløser i enkeltsaker der det er uenighet om adgang til gasstransportsystemet.

  • Styrke det eksisterende brukerforumet for Gassled for å sikre at brukernes syn på hvordan systemet drives og utvikles framkommer.

  • Endre forskriften om andres bruk av innretninger med sikte på mer effektiv ressursutnyttelse og at mest mulig fortjeneste tas ut på de nye feltene.

Tiltak for å bidra til ringvirkninger er beskrevet i avsnitt 1.4.5.

1.4.2 Finne mer i åpnede områder

Målsettingen for letepolitikken er å gjøre nye funn som er nødvendig for å sikre et jevnt aktivitetsnivå, høyest mulig verdiskaping og statlige inntekter på mellomlang og lang sikt. Dette gjøres best gjennom en effektiv og tidsriktig utforskning av norsk sokkel. Åpnede områder for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel omfatter store deler av Nordsjøen, Norskehavet og sørlige del av Barentshavet. I de åpnede områdene forventes det fortsatt å være store uoppdagede ressurser som kan gi grunnlag for aktivitet i mange år framover. På store deler av norsk sokkel har aktivitet pågått i mange år. I disse områdene er det kjent geologi og godt utbygd infrastruktur og områdene omtales som modne.

Andre deler av sokkelen kjennetegnes av mindre kunnskap om geologien, større grad av tekniske utfordringer og manglende infrastruktur. Slike områder omtales som umodne. For å få en hensiktsmessig utforskning av både modne og umodne områder er det etablert to likestilte konsesjonsrunder, tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) for modne områder og nummererte runder for umodne områder.

For å sikre effektiv utforskning og utbygging av funn ble det for ti år siden gjennomført endringer i petroleumspolitikken for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel. Dagens aktørbilde er godt balansert og består av selskaper som fokuserer på nye, store og mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko.

Regjeringen ønsker å opprettholde leteaktiviteten og vil tildele utvinningstillatelser i modne og umodne områder for å begrense fallet i petroleumsproduksjonen. Følgende rammer vil bli lagt til grunn for letepolitikken framover:

  • I områder med etablert forvaltningsplan, legge til grunn miljø- og fiskerivilkårene fra den relevante forvaltningsplanen i nye utvinningstillatelser. Det vil ikke bli stilt ytterligere miljø- og fiskerikrav for petroleumsvirksomhet i området.

  • Innenfor rammene av forvaltningsplanene, legge petroleumsfaglige vurderinger til grunn for hvilke områder som inngår i TFO-området og hvilke områder som utlyses gjennom nummererte konsesjonsrunder.

  • Gjennomføre TFO-ordningen som en årlig konsesjonsrunde i alt modent areal på norsk sokkel for å bidra til å opprettholde aktivitet og produksjon.

  • Gjennomføre nummererte konsesjonsrunder, normalt hvert annet år, på norsk sokkel for å bidra til å opprettholde aktivitet og produksjon.

  • Innføre offentlig høring ved TFO-runder. For områder med forvaltningsplan bes det kun om innspill knyttet til om det er tilkommet ny, vesentlig informasjon etter at den relevante forvaltningsplanen ble vedtatt.

  • Gjennomføre offentlig høring ved utlysning av areal i nummererte konsesjonsrunder. For områder med forvaltningsplan bes det kun om innspill knyttet til om det er tilkommet ny, vesentlig informasjon etter at den relevante forvalningsplanen ble vedtatt.

  • Offentliggjøre arbeidsprogrammene fra og med 21. konsesjonsrunde og i TFO-tillatelser for å sikre åpenhet om petroleumsaktiviteten og likebehandling i konsesjonsrundene.

  • Legge til rette for at nye kompetente selskaper skal kunne etablere seg på norsk sokkel, herunder aktivt oppsøke interessante oljeselskaper for å informere om forretningsmulighetene på norsk sokkel.

  • Hindre brakke tillatelser ved å følge opp aktiviteten i modne områder og bruke arealavgiften for å oppnå god arealforvaltning.

1.4.3 Forvaltning av uåpnede områder

Den norske kontinentalsokkelen er gjennom de siste 40 årene blitt kartlagt gjennom stegvis utforsking. Dette betyr at vi i dag har best kunnskap om geologien i de åpnede områdene, men også at mulighetene for å gjøre nye, store funn framover er størst i de lite utforskede delene av norsk sokkel. Forrige gang et nytt område ble åpnet for petroleumsvirksomhet var i 1994. Det foreløpige siste store funnet på norsk sokkel, Ormen Lange, ble gjort på dette arealet i 1997.

I de nummererte konsesjonsrundene som gjennomføres i dag har alt areal vært tilgjengelig for nomineringer fra selskaper i flere omganger. De mest attraktive delene av dette arealet er tildels godt utforsket. Åpning av nye områder er nødvendig for å gjøre nye betydelige funn og opprettholde en betydelig petroleumsproduksjon, verdiskaping, investeringer, sysselsetting og statlige inntekter i årene etter 2020. Regjeringen vil derfor:

  • Gjennomføre en åpningsprosess i havområdet ved Jan Mayen, herunder foreta miljø- og ressurskartlegginger, inkludert seismikkinnsamling og grunne boringer. Ivareta norske interesser i samarbeidsområdet med Island.

  • Gjennomføre en kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet og brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Styrke kunnskapen om petroleumsressursene i uåpnede deler av Nordland IV og V gjennom seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet og i dialog med fiskerinæring og fiskerimyndigheter. Legge ut for salg datapakker med relevant seismikk fra Nordland VI, VII og Troms II.

  • Når overenskomsten med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet er trådt i kraft, igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser og en datainnsamling i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør.

  • Legge til rette for ny petroleumsvirksomhet i området fra 35 – 50 km fra grunnlinjen langs kysten fra Troms II til grensen mot Russland og i Eggakanten gjennom å inkludere disse områdene i framtidige konsesjonsrunder.

  • Vurdere det framtidige behovet for ny kunnskap om petroleumsressursene i Skagerrak.

1.4.4 Sysselsetting, ringvirkninger og forskning

Et viktig fundament i norsk petroleumspolitikk er å utnytte kompetansen til petroleumsnæringen for å få høyest mulig verdiskaping og sikre et kvalitativt bedre samfunn. Ressursinnsatsen på norsk sokkel er på et svært høyt nivå. Dette ser ut til å fortsette i de kommende årene. Aktivitetsnivået i petroleumsvirksomheten over tid er avhengig av hvor stor del av de gjenværende ressursene som blir utnyttet. En satsing på eksisterende felt, på nye, lønnsomme feltutbygginger og leting vil gi grunnlag for et høyt og stabilt aktivitetsnivå også framover i tid. I et tidsperspektiv utover 2020 vil tilgang på nye leteområder være avgjørende for aktivitetsnivået.

Nye funn gir grunnlag for nye utbygginger og tilhørende ringvirkninger. Størst potensial for å gjøre store og nye funn er i havområdene utenfor Nord-Norge. Gjennom en utvidet aktivitet i åpnet areal og gjennom kartlegging og åpning av nytt areal legges det til rette for ny aktivitet og ringvirkninger i nord. Utbyggingene av Snøhvit, Goliat og Skarv illustrerer at petroleumsvirksomhet gir betydelig verdiskaping og sysselsetting lokalt og regionalt.

Ved lønnsom utnyttelse av ressurspotensialet på norsk sokkel, vil olje- og gassnæringen også kunne legge grunnlag for betydelig aktivitet i fastlandsøkonomien i tiår framover, med tilhørende arbeidsplasser og positive ringvirkninger i store deler av landet. Utnyttelse av ressurspotensialet vil bidra til forskningsaktivitet og kompetansebygging. Forskning og utvikling er viktig for å oppnå økt ressursuttak og sikre industrien internasjonal konkurransekraft. Næringen er og må være en pådriver innen forskning og utvikling. Myndighetene har en viktig rolle som tilrettelegger, og på utvalgte områder hvor næringens innsats ikke er tilstrekkelig, er det behov for offentlige midler.

For å opprettholde en slagkraftig petroleumsindustri i Norge over tid vil regjeringen legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Videre vil regjeringen:

  • Arbeide for å styrke norsk olje- og gassindustris internasjonale markedsadgang og at industrien kan konkurrerer på jevnbyrdige betingelser som sine konkurrenter. Sammen med INTSOK å bidra til at norskbaserte virksomheter vinner arbeid og kontrakter også utenfor norsk sokkel.

  • Føre en aktiv energidialog med Russland. Legge til rette for partnerskap mellom russiske og norske bedrifter, blant annet gjennom INTSOK og Innovasjon Norge. Stimulere til økt samarbeid med Russland som følge av overenskomsten om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet.

  • Legge til rette for økt industriell bruk av gass i Norge, herunder bidra til industriarenaen som møteplass for industrielle aktører og oljeselskaper.

  • Sikre petroleumsforskningen gode vilkår.

    • Prioritere forskning innenfor økt utvinning fra eksisterende felt på norsk sokkel, herunder vurdere å opprette et forskningssenter innenfor økt utvinning.

    • Vurdere å opprette et forskningssenter innenfor utfordringer for petroleumsvirksomhet i arktiske strøk.

    • Fortsette arbeidet med å få kvalifisert og testet ny teknologi.

  • Bidra med å styrke rekrutteringen til naturvitenskapelige og teknologiske fag i skole og høyere utdanning for å sikre arbeidskraft til petroleumssektoren.

1.4.5 Muligheter i nord

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Regjeringen vil bidra til en positiv utvikling i de nordligste områdene. Den overordnede målsetting for regjeringens politikk er å trygge fred og stabilitet i regionen. Videre er målet å sikre en bærekraftig og miljømessig forsvarlig forvaltning og utnyttelse av ressursene for framtida. Som en del av denne innsatsen vil departementet vurdere å opprette et forskningssenter innenfor utfordringer for petroleumsvirksomhet i arktiske strøk.

Regjeringen ønsker, og kommer til å legge til rette for, at lønnsom aktivitet til havs også kan gi grunnlag for ringvirkninger på fastlandet. Departementet vil styrke kapasiteten ved Oljedirektoratets kontor i Harstad gradvis fra situasjonen i mai 2011. Dette vil skje i takt med næringens vekst forøvrig. Nye funn gir grunnlag for nye utbygginger og tilhørende muligheter for ringvirkninger. Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har vært sentrale i de siste nummererte konsesjonsrundene.

Nordnorsk næringsliv skal ha muligheter til å delta som konkurransedyktige leverandører til petroleumsaktiviteten i regionen. Selv om utgangspunktet for nordnorsk petroleumsvirksomhet er meget forskjellig fra hvordan det var i Nordsjøen for 40 år siden, er de samme fundamentale driverne for utvikling til stede.

Regjeringen vil legge til rette for ytterligere funn utenfor Nord-Norge gjennom å føre en aktiv konsesjonspolitikk. Regjeringen vil inkludere området fra 35 – 50 km fra grunnlinjen langs kysten fra Troms II til grensen mot Russland og Eggakanten i framtidige konsesjonsrunder. Videre vil regjeringen igangsette konsekvensutredning og datainnsamling i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør når avtalen med Russland er trådt i kraft. Regjeringen vil gjennomføre en kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehavet.

Det er et mål for regjeringen at utbygging av nye funn skal skape størst mulig verdier for samfunnet, som også kan gi grunnlag for lønnsomme ringvirkninger lokalt og regionalt. Dette gjelder for funn på hele sokkelen. Den sentrale forutsetningen for å oppnå ringvirkninger er videre utvikling av lønnsom aktivitet. Ved utbygging av funn er det viktig å finne samfunnsøkonomisk gode utbyggings- og driftsløsninger. Erfaringene fra utbygginger som Skarv, Ormen Lange, Snøhvit og Goliat viser at nye, større utbygginger gir betydelige ringvirkninger lokalt og regionalt uavhengig av utbyggingsløsning. Dialogen og samspillet mellom lokale og regionale myndigheter og næringsliv er viktig ved utarbeidelse av plan for utbygging og drift. I veilederen for utarbeidelse av utbyggingsplaner (PUD/PAD-veileder) framgår det hvilke forventninger myndighetene har ved utbygginger som kan gi ringvirkninger lokalt og regionalt.

Regjeringen vil føre følgende politikk knyttet til nye utbygginger:

  • Sikre at nye funn skaper størst mulig verdier for samfunnet og legge til rette for positive, lokale og regionale ringvirkninger.

  • Sikre tidlig kontakt mellom operatør og lokalt/regionalt næringsliv og relevante myndigheter.

  • Stille krav om at samfunnsmessige forhold blir utredet i forbindelse med planer for utbygging og drift, herunder regionale og lokale ringvirkninger.

  • Legge til rette for kvalifisering av relevante lokale/regionale leverandører i utbyggings- og driftsfasen.

  • Legge til rette for at det ved nye utbygginger etableres anbudsprosesser som gjør at bedrifter fra landsdelen hvor utbyggingen er kan delta.

  • Sørge for en effektiv base- og driftsstruktur, noe som bidrar til lokal og regional nærings- og kompetanseutvikling.

  • Operatører for nye, selvstendige utbygginger skal senest to år etter at feltet er satt i produksjon gjennomføre en analyse av regionale og lokale ringvirkninger av utbyggingen.

1.4.6 Inntekter til staten

Ressursene på norsk sokkel er fellesskapets eiendom og gir viktige bidrag til finansiering av velferdssamfunnet. Meravkastningen i næringen er hovedårsaken til at staten tar en betydelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen.

Petoro ivaretar, på vegne av staten, interessene til SDØE. Statoil ASA forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen. Departementet har definert følgende hovedoppgaver for Petoro:

  • Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike.

  • Overvåkning av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler, i tråd med avsetningsinstruksen til Statoil.

  • Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltakerandeler.

Regjeringen vil føre følgende politikk for statens direkte økonomiske engasjement:

  • Sikre størst mulig verdiskaping gjennom effektiv ivaretakelse av SDØE-porteføljen.

  • Styrke Petoros kompetanse i oppfølging av modne felt.

  • Forbeholde seg andeler ved tildeling av nye utvinningstillatelser.

1.4.7 Det ytre miljø, beredskap og sikkerhet

Hensyn til andre næringer og ivaretakelse av det ytre miljø har fra starten vært en integrert del av forvaltningen av petroleumsvirksomheten Det er gjennom 40 år utviklet et omfattende virkemiddelapparat som ivaretar hensynet til andre næringer og det ytre miljø i alle faser av virksomheten – fra åpning av nye områder, via tildelinger av konsesjoner, leting, utbygging og drift og fram til avslutningen av et felt. Som følge av dette er norsk sokkel blant de fremste i verden når det gjelder å ivareta disse hensynene innenfor petroleumsvirksomhet til havs. Regjeringen vil videreutvikle høye krav til sikkerhetsnivå og ivaretakelse av det ytre miljø på norsk sokkel også for felt i senfasen.

Figur 1.3 Oceanic Vega, skipet representerer en ny generasjon norskbygde seismiskkskip.

Figur 1.3 Oceanic Vega, skipet representerer en ny generasjon norskbygde seismiskkskip.

Kilde: Eidesvik.

Forvaltningsansvaret for petroleumssektoren er fordelt på flere departementer og direktorater. Arbeidsdepartementet har ansvaret for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Disse forholdene vil bli nærmere behandlet i en kommende stortingsmelding om arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet i norsk arbeidsliv. Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for statens beredskap mot akutt forurensning og for å koordinere private, kommunale og statlige aktører i et nasjonalt beredskapssystem. Miljøverndepartementet og Klima- og forurensningsdirektoratet har ansvar for regulering av utslipp til luft og sjø gjennom utslippstillatelser, samt stille krav til beredskap mot akutt forurensning i petroleumsvirksomheten. Miljøverndepartementet vil i en kommende stortingsmelding om norsk klimapolitikk legge fram en bred gjennomgang av status og mål for klimapolitikken. I petroleumsmeldingen er hovedoppmerksomheten rettet mot Olje- og energidepartementets ansvarsområde.

Til toppen
Til dokumentets forside