NOU 1995: 1

Investeringsforetak

Til innholdsfortegnelse

9 Merknader til de enkelte bestemmelser

§ 1

Anvendelsesområdet for verdipapirdefinisjonen foreslås begrenset til lovens kap. 1, 2 og 2a. Det vises til at den foreslåtte definisjon av finansielle instrumenter i § 3-2 vil være den avgjørende i forhold til det lovendringsforslaget utvalget fremlegger. Behovet for endring av verdipapirdefinisjonen i § 1 samt samordning av de to definisjoner vil bli vurdert av utvalget i neste delinnstilling. Det vises forøvrig til pkt. 4.4.5.

§ 3-1

Første ledd

Utvalget har som nevnt under pkt. 4.4.2 ansett det hensiktsmessig at fondsmeglerbetegnelsen erstattes av betegnelsen investeringsforetak, som også er den betegnelsen som benyttes i ISD.

Annet ledd

Unntakene i annet ledd fra kravet til tillatelse etter første ledd samsvarer i hovedsak med unntakene i direktivet art. 2, jfr. pkt. 4.4.5.5. Forsåvidt gjelder bokstav f), vises det til pkt. 4.4.5.2.

Tredje ledd

Når det gjelder unntak utvalget ikke har funnet grunn til å ta med, vises det til pkt. 4.4.5.5. Det fremgår der at bakgrunnen for ikke å ta inn alle de unntak som er nevnt i ISD er at virksomhet som omfattes av unntakene ikke drives i Norge i dag, samt at det etter utvalgets syn bør foretas en konkret vurdering av ulike typer virksomhet dersom slike etableres i fremtiden. Utvalget legger til grunn at en slik vurdering mest hensiktsmessig kan foretas av departementet, og foreslår derfor en bestemmelse i § 3-1 tredje ledd om at departementet i særlige tilfeller kan gjøre unntak fra kravet til tillatelser etter første ledd i andre tilfeller enn de som er nevnt i annet ledd.

§ 3-2

Første ledd

Angivelsen av hva som regnes som ytelse av investeringstjenester er i samsvar med ISD vedlegg A. Tjenestene er underlagt konsesjonsplikt når de ytes overfor tredjemann på forretningsmessig basis, jfr. art. 1 nr. 2. Bestemmelsen er nærmere kommentert i pkt. 4.4.5.2. Bokstav a omfatter den alminnelige mellommannsvirksomhet som faller inn under dagens definisjon av fondsmegling.

Omsetning for egen regning, jfr. bokstav b, regnes som investeringstjeneste når tjenesten ytes overfor tredjemann på forretningsmessig basis. Utvalget legger til grunn at dette bl.a. vil være aktuelt ved egenhandel som foretas i form av market making, dvs. at foretaket stiller forpliktende kjøps- og salgskurser i et finansielt instrument. Tilsvarende gjelder der investeringsforetak erverver finansielle instrumenter for egen regning for så å videreselge disse i markedet, noe som bl.a. er vanlig ved obligasjonshandel. Det vises forøvrig til § 4-5.

Punkt c om forvaltning av investorers verdipapirportefølje tilsvarer i hovedsak det som idag omfattes av vphl. kap. 5 om aktiv forvaltningsservice. Utvalget har vurdert om det i tråd med gjeldende rett kun skal forutsettes tillatelse når foretaket tilbyr tjenesten til en ubestemt krets av investorer. Utvalget er imidlertid kjent med at det har vært endel usikkerhet med hensyn til hva som ligger i begrepet ubestemt krets i relasjon til aktiv forvaltningsservice og anser det hensiktsmessig å unngå en slik skjønnsmessig avgrensning. Etter utvalgets syn vil behovet for eventuelle unntak fra kravet til tillatelse være tilstrekkelig ivaretatt ved de unntak som foreslås i § 3-1 annet ledd, jfr. pkt. 4.4.5.5. Den løsning som er valgt samsvarer etter utvalgets syn best med ISD som ikke har begrensninger med hensyn til hvor mange tjenesten tilbys.

Garantistillelse for fulltegning i forbindelse med emisjoner faller ikke inn under fondsmeglerforetakenes enerett etter verdipapirhandelloven. Det følger av ISD at slik virksomhet skal forutsette tillatelse, og utvalget foreslår en bestemmelse i bokstav d i tråd med dette. Det vises til pkt. 4.4.5.2 samt unntaket som nevnt i § 3-1 annet ledd bokstav f).

Plassering av emisjoner vil omfattes av definisjonen av fondsmegling i gjeldende lov. Utvalget legger til grunn at det skal kreves tillatelse for å utøve slik virksomhet uavhengig av om foretaket opptrer som ren mellommann mellom utsteder og investorene eller om foretaket først tegner seg for emisjonen for så å videreselge sin egen portefølje til investorene. For å forhindre uklarhet med hensyn til om slikt videresalg regnes som mellommannsvirksomhet etter annet ledd bokstav a, foreslås det derfor at plassering av emisjoner tas inn i bokstav d.

Annet ledd

Definisjonen av finansielle instrumenter er i samsvar med ISDs angivelse av hvilke instrumenter det kreves særskilt tillatelse for å yte tjenester i forbindelse med. Som nevnt under pkt. 4.4.5.1 omfatter denne definisjon de verdipapirer som idag er oppregnet i vphl. § 1. Behov for endring av den alminnelige definisjon i vphl. § 1 samt samordning av de to definisjoner vil bli vurdert av utvalget i neste delinnstilling.

Etter bokstav a regnes omsettlige verdipapirer som finansielt instrument. Utvalget vil påpeke at det i denne sammenheng er ISDs definisjon av verdipapirer, jfr. art. l.nr. 4, som er avgjørende og ikke definisjonen i vphl. § 1. Verdipapirmarkedet er i stadig utvikling og verdipapirbegrepet bør etter utvalgets syn utvikles på bakgrunn av markedsutviklingen både hjemme og internasjonalt.

Verdipapirfondsandeler etter bokstav b er andeler som faller inn under lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond. Det vises til drøftelsen av adgangen til å selge nyetablerte verdipapirfondsandeler under pkt. 4.4.5.1 foran.

Bokstav c omfatter pengemarkedsinstrumenter som primært vil være sertifikater.

Etter bokstav d omfattes finansielle terminer og tilsvarende finansielle instrumenter med kontant oppgjør. Finansielle terminer omfatter futures og forward-avtaler. I det norske markedet noteres futures på Oslo Børs.

Fremtidig renteavtale (FRA) jfr. bokstav e er en renteterminavtale der oppgjør skjer ved en kontantavregning. Det ligger ikke et verdipapir til grunn for kontrakten, men ved avregning tas det utgangspunktet i en på forhånd bestemt hovedstol.

Renteswap og valutaswap samt swap på aksjer og aksjeindeks anses som finansielt instrument etter bokstav f. Swaper, dvs. bytteavtaler, er ikke omfattet av gjeldende verdipapirhandellov. Utvalget viser til drøftelsene av i hvilken grad investeringsforetak kan drive valutamegling under pkt. 4.4.5.3.

Opsjoner jfr. bokstav g er definert som verdipapir etter gjeldende lovs § 1 bokstav e og f dersom de er beregnet på alminnelig omsetning. Definisjonen må ses i sammenheng med § 11a om at Kongen fastsetter hvilke opsjoner eller indeksopsjoner som til enhver tid vil være gjenstand for omsetning. Utvalget legger til grunn at det i samsvar med ISD må kreves tillatelse for å yte tjenester knyttet til opsjoner uavhengig av om disse er beregnet på alminnelig omsetning.

Tredje ledd

Definisjonen av investeringsforetak er nærmere kommentert i pkt. 4.4.2 og 4.4.3. Betegnelsen investeringsforetak omfatter også kredittinstitusjoner som yter investeringstjenester. Forsikringsselskaper, forvaltningsselskap for verdipapirfond og Norges Bank skal ikke omfattes av loven. Et unntak for disse institusjonene i definisjonen av investeringsforetak anses nødvendig som følge av den utvidede definisjonen av investeringstjenester, jfr. at bla. fulltegningsgarantier er omfattet. Unntaket er i tråd med ISD art. 2 nr. 2 bokstav a, f og h. Det vises forøvrig til pkt. 4.4.5.5 om unntak fra krav til konsesjon.

§ 3-3

Første ledd

Tillatelse kan gis kredittinstitusjoner som definert i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 første ledd nr. 4, jfr. § 1-5 nr. 3. Bestemmelsen er nærmere kommentert i pkt. 4.4.5.4.

Utvalget legger til grunn at investeringsforetak som ikke er kredittinstitusjon fortsatt bør organiseres som aksjeselskap.

Vilkårene i bestemmelsens første ledd bokstav a-c kommer kun til anvendelse for investeringsforetak som ikke er kredittinstitusjon. Tilsvarende bestemmelser for kredittinstitusjoner følger av bankdirektivene. Av tilsynsmessige hensyn kreves likevel særskilt tillatelse også for kredittinstitusjoner som ønsker å yte investeringstjenester, se pkt. 4.4.3.

Det følger av ISD art. 3 nr. 2 at juridiske personer skal ha forretningskontor og hovedkontor i den stat tillatelsen gis. Ettersom det foreslås at investeringsforetak som ikke er kredittinstitusjon skal organiseres som aksjeselskap, foreslås det en generell bestemmelse i bokstav a om at slike foretak skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge.

Krav til selskapets ledelse, jfr. bokstav b, er i samsvar med ISD art. 3 nr. 3. Tilsvarende bestemmelser for kredittinstitusjoners ledelse følger av første bankdirektiv art. 3 nr. 2. Den som faktisk leder investeringstjenestevirksomheten skal godkjennes og må oppfylle nærmere krav til erfaring og vandel. Når det gjelder kravet til å ha iakttatt god forretningsskikk, viser utvalget til at kravet relaterer seg både til gjeldende § 18 om god meglerskikk og forslaget til §§ 5-2 og 5-3 om god forretningsskikk. Den som faktisk leder virksomheten vil være daglig leder og, i de tilfeller daglig leder ikke selv har tilstrekkelig erfaring fra verdipapirmarkedet, ledere på et lavere nivå.

Krav til godkjennelse av ledelsen er nærmere kommentert i pkt. 4.4.7.2.

Annet ledd

Når det gjelder styret, finner ikke utvalget det hensiktsmessig med en direkte godkjennelsesordning. På bakgrunn av at styret gir retningslinjer for virksomheten foreslår imidlertid utvalget at tillatelse kan nektes dersom et medlem av styret ikke oppfyller nødvendige krav til erfaring og vandel, jfr. pkt. 4.4.7.2.

Tredje ledd

At tillatelse kan nektes dersom aksjonærer med kvalifisert eierandel ikke oppfyller kravet til egnethet, følger av ISD art. 4. For kredittinstitusjoner er det fastsatt tilsvarende regler i annet bankdirektiv art. 5. Utvalget har som nevnt under pkt. 4.4.7.3 lagt til grunn at det på bakgrunn av kravet til aksjeselskapsform må antas at nektelse av tillatelse på bakgrunn av uegnede aksjonærer neppe vil bli særlig utbredt.

Fjerde ledd

Forskrift om kriterier for hva som kan medføre at en aksjonær anses uegnet, bør bygge på praksis og utarbeidelse av felles normer fra EØS-myndighetenes side.

Femte ledd

Kravene til kapitaldekning og tilfredsstillende interne kontrollrutiner i femte ledd foreslås i samsvar med ISD gjort gjeldende også overfor kredittinstitusjoner.

Sjette ledd

Tillatelsen kan omfatte en eller flere investeringstjenester. Både krav til startkapital og krav til foretakets ledelse vil vurderes ut fra hvilke tjenester foretaket skal drive.

§ 3-4

Første ledd

Som nevnt under merknadene til § 3-3 vil kredittinstitusjoner som ønsker å yte investeringstjenester måtte søke særskilt tillatelse etter verdipapirhandelloven. I praksis antar utvalget at myndighetene vil motta felles søknad om adgang til å drive virksomhet som kredittinstitusjon og å yte investeringstjenester. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der en kredittinstitusjon i utgangspunktet ikke ønsker å yte investeringstjenester, men senere søker tillatelse til også slik virksomhet.

Etter første ledd kreves at det i søknaden opplyses om sentrale forhold av betydning for vurdering av søknaden.

Annet ledd

Annet ledd bygger på ISD art. 3 nr. 4 der det stilles krav til fremleggelse av driftsplan med angivelse av hvilken type virksomhet som er planlagt og hvordan investeringsforetaket skal være organisert.

Tredje ledd

I henhold til utvalgets forslag til tredje ledd, kan norske myndigheter ikke gi tillatelse uten i samråd med utenlandske myndigheter i enkelte tilfeller der andre EØS-stater er berørt. Dette er i tråd med ISD art. 6. Bestemmelser om slikt samarbeid fremgår også av annet bankdirektiv art. 7. Bestemmelsen er ikke tatt inn i banklovgivningen, men er etter det utvalget er kjent med, implementert gjennom Kredittilsynets praksis samt samarbeidsavtaler med utenlandske tilsynsmyndigheter. Utvalget anser det hensiktsmessig at markedsaktørene gjøres kjent med bestemmelsen ved at denne inntas i loven. Ettersom utvalget foreslår at også kredittinsitusjoner skal ha særskilt tillatelse, foreslås bestemmelsen gjort gjeldende både for kredittinstitusjoner og andre investeringsforetak.

Fjerde ledd

Bestemmelsens siste ledd om at vedtak om søknad om tillatelse skal meddeles søker senest 6 måneder etter mottakelse av søknader er i samsvar med ISD art. 3 nr. 5. Det følger av direktivet at avslag skal begrunnes. Avslag vil være et enkeltvedtak som følger saksbehandlingsreglene, herunder reglene om begrunnelse, i forvaltningsloven. Fristen for behandling av søknader skal i henhold til forslaget utsettes dersom søknaden er ufullstendig. Det legges til grunn at myndighetene bør ha plikt til å returnere søknader med spørsmål om utfyllende opplysninger innen rimelig tid.

§ 3-5

Første ledd

I samsvar med ISD art. 9 foreslås det at erverv av kvalifisert eierandel i investeringsforetak som ikke er kredittinstitusjon krever tillatelse fra Kredittilsynet. Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 4.4.7.3.

Annet ledd

Definisjonen av kvalifisert eierandel er i tråd med ISD art. 1 nr. 10. Det fremgår av direktivet at det ved anvendelsen av definisjonen skal tas hensyn til stemmerettigheter som omhandlet i art. 7 i Rdir. 88/627 om opplysninger som skal offentliggjøres ved erverv eller avhendelse av en betydelig eierandel i et børsnotert selskap. Denne bestemmelsen er inntatt i vphl. § 8A om flaggingsplikt. Utvalget foreslår at det henvises til denne bestemmelsen i definisjonen.

Tredje ledd

Tillatelse kreves også der ervervet medfører at erververens aksjer overstiger 20%, 33% eller 50% av aksjekapitalen eller stemmene. Tilsvarende bestemmelse skal i henhold til annet bankdirektiv art. 11 gjelde for kredittinstitusjoner. Det avgjørende for om det må søkes tillatelse, er om det planlagte ervervet alene eller sammen med aksjer erververen allerede innehar, medfører at grensene oppnås eller at erververen på annen måte får bestemmende innflytelse over foretaket. Erverv av rettigheter til aksjer omfattes ikke av bestemmelsen, med mindre rettigheten gir innflytelse over selskapet. Det legges til grunn at et hvert erverv omfattes uavhengig av om det skjer ved ordinært kjøp eller ved arv, gave m.v.

Fjerde ledd

Kredittilsynet kan avslå søknad om erverv dersom Kredittilsynet ikke anser vedkommende aksjonær egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av investeringsforetaket. Departementet kan i forskrift fastsette det nærmere innhold av kravet til egnethet, jfr. § 3-3 fjerde ledd.

Femte ledd

I tilfeller der andre EØS-stater er berørt skal et erverv vurderes ved forutgående samråd, jfr. forslaget til § 3-4 tredje ledd.

Sjette ledd

Bestemmelsen er i samsvar med ISD art. 9.

Syvende ledd

Avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt ovenfor, skal meldes til Kredittilsynet.

Åttende ledd

Dersom det ikke gis melding som nevnt i første og tredje ledd eller aksjer erverves i strid med Kredittilsynets vedtak etter fjerde ledd, skal det iverksettes nærmere tiltak. Bestemmelsen bygger på ISD art.9 nr.5 (2). Pålegg etter bestemmelsen kan kun omfatte den del av aksjene som medfører at eierandelen er å anse som kvalifisert. Dersom pålegg om salg ikke etterkommes, vil departementet kunne la aksjene selge ved offentlig auksjon etter § 7-4 fjerde ledd.

Niende ledd

Utvalget legger til grunn at det bør tilligge Kredittilsynet å gi nærmere regler om investeringsforetakenes plikt til å gi melding om aksjeeierenes identitet. Det følger av ISD art. 9 at slik melding skal gis så snart foretaket får kjennskap til erverv eller avhendelse som fører til at andelen overstiger eller faller under en av tersklene som forutsatt. Det forutsettes dessuten at melding om identiteten til aksjeeiere med kvalifisert andel og om andelens størrelse gis myndighetene minst en gang i året.

§ 3-6

Første ledd

I bestemmelsens første ledd foreslås vphl. § 16 første ledd i hovedsak videreført, dog slik at det ikke stilles krav om særskilt sikkerhetsstillelse for avdelingskontoret. Utvalget viser i denne forbindelse til forslaget til regler om kapitaldekningskrav. Videre foreslås det at det istedenfor et system med søknad om opprettelse av avdelingskontor innføres en meldeplikt til Kredittilsynet, jfr. pkt. 4.4.7.1. Dette samsvarer med både det som gjelder for kredittinstitusjoner og med det som vil gjelde for foretak med hovedsete i EØS-stat som ønsker å yte investeringstjenester i Norge.

Annet og tredje ledd

Vphl. § 14 annet ledd videreføres forsåvidt gjelder etablering i annet land enn EØS-stat. Det legges til grunn at konsesjonsmyndigheten i disse tilfelle vurderer tilsynsmessige forhold. Etter utvalgets syn bør det legges vekt på hvilken regulering filialer vil bli underlagt i vertsstaten samt om Kredittilsynet har tilsynsavtale med vertslandets tilsynsmyndigheter.

Ved etablering i annen EØS-stat kan filial etableres etter meldingsreglene i § 3-7. Ved etablering av datterselskap vil konsesjon måtte søkes etter vertslandets regler.

Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 4.4.10.

§ 3-7

Første ledd

Første ledd er i samsvar med ISD art. 17 og 18 som fastsetter at medlemsstatene skal kreve at investeringsforetak som ønsker å etablere filial eller utøve virksomhet i henhold til adgangen til å yte tjenester i annen medlemsstat, skal gi hjemstatens myndigheter melding om dette. Det vises til utvalgets kommentarer under pkt. 4.4.11.

Annet til femte ledd

De øvrige ledd i bestemmelsen om hvilke opplysninger meldingen skal inneholde samt nærmere saksbehandlingsregler er utformet på bakgrunn av ISD art. 17 og 18. Annet ledd kommer til anvendelse både ved grenseoverskridende virksomhet og ved etablering av filial. Tredje ledd stiller krav om tilleggsopplysninger ved etablering av filial.

Sjette ledd

Det følger av ISD art. 17 nr. 3 at tillatelse til etablering av filial i annen EØS-stat skal gis med mindre det er grunn til å betvile at foretakets administrative struktur eller økonomiske stilling er god nok på bakgrunn av den virksomhet som er planlagt. Denne bestemmelsen er tatt inn i sjette ledd. Direktivets system er at nektelse av å oversende opplysningene til vertsstaten, anses som avslag på søknad.

§ 3-8

Første ledd

Det følger av EØS-forpliktelsene at investeringsforetak med hovedsete i EØS-stat skal kunne drive virksomhet i Norge gjennom reglene om tjenesteyting eller ved etablering av filial. § 3-8 første ledd er utformet på denne bakgrunn. Bestemmelsen om at etablering i Norge skal ses som en filial uavhengig av om det etableres flere forretningskontorer, bygger på ISD art. 1 nr. 8.

Utvalget er oppmerksom på ISD art. 2 nr. 4 om at rettigheter etter direktivet ikke omfatter tjenesteytelser som motpart til staten, Sentralbanken eller til andre nasjonale organer som ledd i den aktuelle medlemsstats penge- og valutapolitikk eller politikk for forvaltning av statsgjeld og offentlige reserver. Utvalget har imidlertid ikke funnet grunn til å ta inn dette unntaket.

Annet til fjerde ledd

De nærmere saksbehandlingsregler bygger på ISD art. 17 og 18, jfr. pkt. 4.4.11.

§ 3-9

Første ledd

For foretak med hovedsete utenfor EØS-området foreslår utvalget at det skal kreves tillatelse for å drive virksomhet i Norge. Utvalget legger til grunn at slike foretak i tillegg til filialetablering, i særlige tilfeller også kan gis tillatelse til å drive grenseoverskridende virksomhet, se drøftelsen under pkt. 4.4.9.

Annet ledd

Foretakene vil ikke kunne drive virksomhet i Norge dersom de ikke kan drive tilsvarende virksomhet i hjemlandet. Dette gjelder både investeringstjenester og tilknyttede tjenester, jfr. tredje ledd. I tillegg til kravene til tillatelse fra hjemlandsmyndighetene samt at foretaket skal være underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet, antar utvalget at det kan stilles krav om at norske investeringsforetak skal kunne drive tilsvarende virksomhet i foretakets hjemland.

Fjerde ledd

Reglene om søknad om tillatelse i § 3-4 første og annet ledd gis tilsvarende anvendelse for tredjeland.

§ 3-10

Første ledd

Foretak med hovedsete utenfor EØS-området underlegges etter bestemmelsens første ledd tilsvarende regler som norske foretak. Vphl. gis altså anvendelse med unntak av de regler som retter seg spesielt mot foretak med hovedsete i annen EØS-stat samt reglene om norsk foretaksetablering eller tjenesteyting i annen EØS-stat. Når det gjelder Kredittilsynets adgang til å gjøre unntak fra § 3-5 og kap. 7 i utkastet, vises til drøftelsen under pkt. 5.4.12. Det vises forøvrig til at det følger av EØS-forpliktelsene at medlemsstatene ikke kan gi foretak med hovedsete utenfor EØS-området gunstigere behandling enn foretak med hovedsete i EØS-stat, jfr. ISD art. 5. Tilsvarende bestemmelse for kredittinstitusjoner følger av første bankdirektiv art. 9.

Annet ledd

Reguleringen av foretak med hovedsete i EØS-land er nærmere redegjort for under pkt. 5.4.12.

§ 3-11

Første ledd

Betegnelsen fondsmeglerforetak foreslås altså erstattet av betegnelsen investeringsforetak. Utvalget legger til grunn at betegnelsen fondsmeglerforetak likvel bør beskyttes slik at denne forbeholdes investeringsforetak som driver tradisjonell mellommannsvirksomhet, se drøftelsen under pkt. 4.4.2.

Annet ledd

Utvalget foreslår en videreføring av vphl. § 17. Selv om fondsmeglereksamen ikke lenger er et vilkår etter loven for å få tillatelse, kan fondsmeglertittelen kun benyttes av de som har gjennomført en fondsmeglerutdanning.

§ 4-1

De tilknyttede tjenestene som nevnt i bestemmelsen skal kunne ytes av investeringsforetak med særskilt tillatelse. Bestemmelsen er i samsvar med ISDs vedlegg del C. Bestemmelsen er nærmere kommentert i pkt. 4.4.5.3.

Når det gjelder foretak som kun yter en av tjenestene under § 3-2 første ledd, må det søkes om tillatelse til å yte tilleggstjenester som nevnt, se drøftelsen under pkt. 4.4.5. For foretak som yter samtlige av investeringstjenestene, skal det kun gis melding om de tilleggstjenester foretaket yter og som ikke har fremgått av tidligere søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester.

Tilleggstjenestene omfattes av foretakenes etableringsadgang og adgang til å yte tjenester i annet EØS-land, forutsatt at disse faller inn under tillatelsen.

§ 4-2

Første ledd

Bestemmelsen åpner for kredittgivning i samme utstrekning som det som følger av ISD, vedlegg del C nr. 3, jfr. kommentarer i pkt. 5.4.9.

Kredittgivning er regulert i finansieringsvirksomhetsloven og banklovene. Ettersom det foreslås at investeringsforetak kun kan yte kreditt i forbindelse med en handel som formidles av foretaket, antas slike tjenester å falle utenfor finansieringsvirksomhetsloven, jfr. lovens § 1-2.

Kredittgivning utover den begrensning som er fastsatt kan kun ytes av finansinstitusjoner som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4.

Annet til fjerde ledd

Bestemmelsens tre siste ledd er i samsvar med den løsning som er valgt i det svenske regelverket. Hva som skal anses som betryggende sikkerhet og begrensningene i adgangen til å ha fordringer på samme låntaker eller låntaker med økonomisk interessefellesskap er nærmere kommentert under pkt. 5.4.9.

§ 4-3

Første ledd

Bestemmelsens første ledd er i hovedsak en videreføring av verdipapirhandellovens § 23. Det tilsiktes ikke endringer i gjeldende rett når det gjelder hvilken virksomhet som kan anses å ha rimelig sammenheng med investeringstjenestevirksomheten. Utvalget vil imidlertid vise til at denne vurderingen vil kunne endres på bakgrunn av de kapitaldekningsregler som innføres. Kapitaldekningsreglene vil kunne fange opp risiko knyttet til annen virksomhet. Hensynet til å sikre at foretaket ikke utsettes for risiko for økonomisk tap til skade for meglingen, gjør seg derfor ikke lenger gjeldende i samme grad.

Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 5.4.3.

Annet ledd

Dispensasjonshjemmelen etter annet ledd bør praktiseres restriktivt. Det bør legges vekt på om en eventuell økonomisk risiko forbundet med den aktuelle virksomheten vil fanges opp av kapitaldekningsreglene og i hvilken grad det kan oppstå interessekonflikter i relasjon til kunder foretaket yter investeringstjenester til.

Tredje ledd

Bestemmelsen er en videreføring av vphl. § 23 annet ledd, jfr. pkt. 5.4.3.

§ 4-4

Første ledd

Første ledd svarer i store trekk til vphl. § 24 første ledd første og annet punktum, jfr. tredje ledd. Forbudet mot å delta i styrende organer foreslås imidlertid ikke gjort gjeldende i relasjon til forvaltningsselskap for verdipapirfond, jfr. omtalen i pkt. 5.4.4. Bestemmelsen er omformulert på bakgrunn av utvalgets forslag om å gå bort fra begrepet fondsmegler.

Vphl. § 24 første ledd siste setning om fondsmeglers adgang til å ha innflytelse i andre selskaper enn de med børsnoterte verdipapirer, foreslås ikke videreført i sin nåværende form. Det følger imidlertid av utvalgets forslag til § 5-1 om organisering av virksomheten, at foretaket skal ha interne instrukser for de ansattes adgang til å være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap eller ha innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-2 i andre foretak enn nevnt i denne bestemmelsens første ledd. Også forvaltningsselskap for verdipapirfond vil omfattes av den bestemmelsen.

Annet ledd

Annet ledd tilsvarer vphl. § 24 annet ledd.

§ 4-5

Første ledd

Egenhandel vil være konsesjonspliktig i den grad slik virksomhet ytes som en tjeneste overfor tredjemann på forretningsmessig basis, jfr. utkastet § 3-2 første ledd. Utover den konsesjonspliktige egenhandel foreslås en generell regel om at investeringsforetak kan foreta egenhandel som ledd i investeringstjenestevirksomheten, se drøftelsen under pkt. 5.4.5.2.

I tillegg kan investeringsforetak handle for egen regning som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning. Nærmere regler om kredittinstitusjoners kapitalforvaltning følger av banklovene og finansieringsvirksomhetsloven. Den foreslåtte bestemmelse medfører ikke endringer i særlovgivningens regler.

Annet ledd

Egenhandel som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning kan for investeringsforetak som ikke er kredittinstitusjon kun foretas i finansielle instrumenter notert på regulert marked. Dette gjelder både norske og utenlandske instrumenter. Utvalget antar at formidling av handler over landegrensene vil bli stadig mer utbredt, og legger til grunn at hensynet til kundene tilsier at det kun plasseres i noterte instrumenter der det vil være gode muligheter til å kontrollere den kurs investeringsforetaket har tatt på sin egenhandel i forhold til den kurs kunden har fått. Begrensningen foreslås ikke å gjelde ved langsiktig plassering av egne midler. Det vises forøvrig til forslag til § 5-3 første ledd om at investeringsforetak ikke kan slutte handel for egen regning i verdipapirer det foreligger kundeordre på, og § 5-2 fjerde ledd at kunden skal gis den beste pris som til enhver tid er tilgjengelig i markedet.

Tredje ledd

Foretaket kan foreta short salg dersom foretaket disponerer instrumentene på avtaletidspunktet, jfr. pkt. 5.4.7. Formidling av short salg foreslås regulert i § 4-7.

Fjerde ledd

I tillegg til melding til Kredittilsynet skal foretaket opplyse kunden dersom det helt eller for en vesentlig del trer inn i avtale med oppdragsgiver, jfr. utkastet til § 5-3 annet ledd.

§ 4-6

Første ledd

Ansattes adgang til å handle for egen regning foreslås utvidet i forhold til vphl. § 22. Det kan imidlertid kun handles i omsettelige verdipapirer, verdipapirfondsandeler og pengemarkedsinstrumenter.

Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 5.4.6.

Annet ledd

For verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter er det foreslått en bindingstid på tre måneder, jfr. nærmere begrunnelse i pkt. 5.4.6.

Tredje ledd

Utvalget har ikke funnet grunn til å åpne for adgang til å finansiere kjøp av finansielle instrumenter med lån opptatt med sikkerhet i egne finansielle instrumenter. Tilsvarende gjelder short salg, jfr. pkt. 5.4.7.

Fjerde ledd

Meldeplikt forsåvidt gjelder egenhandel foreslås både for ansatte og for investeringsforetaket, jfr. utkastet til § 4-5 fjerde ledd. Det vises forøvrig til § 5-3 annet ledd som i henhold til bestemmelsens tredje ledd gis anvendelse der en ansatt trer inn i avtale med oppdragsgiver.

Femte ledd

Bestemmelsen samsvarer med § 22 tredje ledd.

Sjette ledd

Vphl. § 22 første ledd tredje setning om at departementet likevel kan tillate salg før dette når særlige grunner taler for det videreføres, men slik at kompetansen tillegges Kredittilsynet.

Hjemmel for fastsettelse av ytterligere begrensninger anses nødvendig av hensyn til eventuelle nye behov som kan oppstå som følge av utvikling av nye instrumenter i verdipapirmarkedet, jfr. pkt. 5.4.6.

§ 4-7

Som en konsekvens av at det åpnes for såkalte dekkede short-salg, foreslår utvalget at investeringsforetak kan formidle short-salg dersom kunden disponerer instrumentene på avtaletidspunktet slik at rettidig levering er sikret.

Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 5.4.7.

§ 4-8

Første og annet ledd

Lån av verdipapirer er nærmere kommentert under pkt. 5.4.8. For investeringsforetak som formidler avtaler om lån av finansielle instrumenter eller selv låner ut fra egen portefølje, foreslår utvalget at foretaket skal påse at det stilles betryggende sikkerhet og at denne til enhver tid minst skal tilsvare instrumentenes markedsverdi.

Tredje ledd

Kredittilsynet gis adgang til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra kravet til sikkerhet.

Fjerde ledd

Utvalget anser det vanskelig å ha en klar oppfatning av hvilken type organisering av låneordningen som vil anses hensiktsmessig og effektiv på bakgrunn av markedsmessige behov. Tilsynshensyn og hensynet til et ryddig verdipapirmarked anses imidlertid ivaretatt ved at låneavtaler som formidles eller inngås av investeringsforetak, skal godkjennes av Kredittilsynet med mindre avtalen inngås under medvirkning av en oppgjørssentral. Det vises forøvrig til utvalgets drøftelse under pkt. 5.4.8.

Femte ledd

Forskrifter vil kunne omfatte bestemmelser både om sentralens organisering og virksomhet, og om oppgjørsordningens innhold, herunder krav til sikkerhetsstillelse fra innlåner.

§ 4-9

Første ledd

Det følger av CAD at hjemlandets myndigheter skal fastsette regler om minste startkapital for investeringsforetak. Den ansvarlige kapitalen i investeringsforetaket skal ikke på noe tidspunkt falle under kravene til startkapital. I direktivet forutsettes det imidlertid at myndighetene når omstendighetene gjør det berettiget, kan gi foretak hvis ansvarskapital faller under det fastsatte nivået, en begrenset frist til å rette på forholdet eller innstille sin virksomhet. Utvalget har funnet å foreslå et noe strengere krav enn direktivets bestemmelse, slik at foretakets egenkapital til enhver tid skal utgjøre minst 730.000 ECU. Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 4.4.8.1.

I særlige tilfeller der CAD aksepterer lavere egenkapital, kan Kredittilsynet fravike hovedregelen. Tillatelse kan ikke gis til lavere startkapital enn 125.000 ECU som er CADs minimumskrav for foretak som i hovedsak ikke kan handle for egen regning eller delta som fulltegningsgarantister ved emisjoner. Samme krav gjelder også for foretak som kan tilby forvaltning av individuelle investeringsportefølje.

Annet ledd

Kravet til minste egenkapital må være oppfylt for å kunne drive virksomhet som investeringsforetak.

§ 4-10

Første ledd

Det følger av CAD at myndighetene skal stille krav om at foretakene har en forsvarlig kapitaldekning. Den ansvarlige kapital skal til enhver tid være like stor som eller større enn summen av de kapitalkrav som følger av direktivet. Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 4.4.8.2.

Annet ledd

Direktivets utforming av kravene er av utpreget teknisk karakter. Kapitaldekningskravene for investeringsforetak omfatter krav til kapitaldekning for flere typer risiko, blant annet posisjonsrisiko, oppgjørs- og motpartsrisiko og valutarisiko. Hver type risiko beregnes særskilt med forskjellig prosentsats for det enkelte beregningsgrunnlag. Det forslås på denne bakgrunn at nærmere regler fastsettes i forskrift. Ved forskriftsregulering vil en kunne ivareta behovet for endringer i reglene på bakgrunn av en stadig utvikling av verdipapirmarkedene. Forskrifter skal inneholde nærmere regler om hva som skal anses som ansvarlig kapital, regler for beregningsgrunnlaget og hva som skal anses som forsvarlig dekningsgrad for de forskjellige virksomhetsområder foretaket driver.

Tredje ledd

Oppfyllelse av kapitaldekningskravene er en absolutt forutsetning for å drive investeringstjenestevirksomhet.

§ 4-11

Det følger av CAD art. 5 at investeringsforetak skal føre kontroll med sine store engasjementer i samsvar med Rdir. 92/121 om kontroll med kredittinstitusjoners store engasjementer, se pkt. 4.4.8.3. Bestemmelsen tilsvarer finansieringsvirksomhetsloven § 2-10 om finansinstitusjoners høyeste engasjement med enkeltkunde og er nærmere kommentert under pkt. 4.4.8.3.

§ 4-12

Bestemmelsen er i tråd med CAD art. 7 om at kravene i art. 4 om kapitaldekning og art. 5 om store engasjementer skal anvendes på konsolidert grunnlag for investeringsforetak som inngår i nærmere angitte konsern og foretaksgrupper. Enkelte foretaksgrupper som vil kunne omfattes av første ledd bokstav a) vil på bakgrunn av finansieringsvirksomhetslovens regler om eierbegrensning og finanskonsern slik disse er idag, i praksis ikke være aktuelle. Utvalget foreslår likevel å ta inn bestemmelsen fra direktivet, men slik at begrepet finansinstitusjon anvendes tilsvarende som i finansieringsvirksomhetsloven. Første ledd bokstav b) er utformet slik at den kun omfatter foretaksgrupper som ikke allerede omfattes av finansieringsvirksomhetsloven.

De nærmere regler for konsolidering kan fastsettes av Finansdepartementet i forskrift i samsvar med CAD art. 7 og Rdir. 92/30.

Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 4.4.8.4.

§ 5-1

Første ledd

Bestemmelsens første ledd samsvarer med ISD art. 10. Etter bokstav a) skal foretaket ha interne regler om bl.a. personlige transaksjoner som foretas av foretakets ansatte. Utvalget legger til grunn at slike interne regler bør inneholde nærmere instrukser om at ansatte skal opplyse om sine posisjoner i selskap som de utarbeider analyser av eller utformer prospekt for. Tilsvarende bør slike interne rutiner også omfatte regler om hvorvidt de ansatte kan megle i finansielle instrumenter hvor de innehar egne posisjoner og i så fall at det skal opplyses om slike posisjoner.

Bestemmelsen i bokstav b) om at klientmidler skal holdes adskilt fra foretakets egne midler, innebærer en videreføring av vphl. § 25 første ledd, annen setning.

Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 4.4.7.4.

Annet ledd

Vphl. § 24 om fondsmegleres adgang til å ha innflytelse i selskap med børsnoterte verdipapirer foreslås videreført i utkastet til § 4-4. Det vil imidlertid være opp til foretaket å fastsette instrukser for de ansattes adgang til å ha innflytelse i andre selskaper, herunder forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Utvalget forutsetter at retningslinjene skal ivareta hensynet til den ansattes uavhengige stilling.

Tredje ledd

Ved formidling av avtaler om lån av finansielle instrumenter skal foretaket påse at det stilles betryggende sikkerhet før salget utføres. Tilsvarende gjelder der foretaket låner ut finansielle instrumenter fra egen portefølje, jfr. § 4-8 første og annet ledd. Kravet til slik sikkerhet samt nærmere retningslinjer for beregningen skal fremgå av interne rutiner.

Fjerde ledd

Interne rutiner for utveksling av informasjon mellom ulike deler av virksomheten skal ivareta behovet for å hindre informasjonsflyt internt i foretaket, og vil bl.a. utfylle taushetspliktbestemmelsen i utkastet § 5-6 som gjelder i forhold til enhver utenfor foretaket, se drøftelsen under pkt. 5.4.11.2.

Femte ledd

Bestemmelsen bygger på ISD art. 3 nr. 3 om at retningslinjene for foretakets virksomhet skal fastlegges av minst to personer som oppfyller de nødvendige krav til god vandel og erfaring. Regler om godkjennelse av daglig leder og styret er foreslått i § 3-3 første og annet ledd.

Sjette ledd

Sjette ledd er en videreføring av vphl. § 23 første ledd annet pkt. Bestemmelsen foreslås imidlertid utvidet til ikke bare å gi hjemmel for vedtak om organisering av virksomhet som ikke er fondsmegling, men om organisering av foretakets virksomhet generelt.

Det vises forøvrig til pkt. 4.4.7.4

§ 5-2

Første ledd

Bestemmelsen er kommentert under pkt. 5.4.2. Første ledd er utformet på bakgrunn av ISD art. 11 nr. 1.

Annet ledd

Bestemmelsen er i samsvar med ISD art. 11 nr. 3, jfr. også omtale i pkt. 5.4.2.

Tredje ledd

Tredje ledd er en videreføring av vphl. § 39 annen setning, jfr. omtale i pkt. 5.4.5.1.

Fjerde ledd

Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 5.4.5.1. Som nevnt der, legges det til grunn at det vil være tilstrekkelig at kunden gis den beste pris foretaket anser det kan oppnå på bakgrunn av tilgjengelig kursinformasjon.

Femte ledd

Bestemmelsen er en videreføring av vphl. § 19 om opplysningsplikt i fondsmegling, jfr. utvalgets kommentarer under pkt. 5.4.5.1.

Sjette ledd

Kravet om at det skal opplyses om hvilke erstatningsordninger som gjelder samsvarer med ISD art. 12.

Syvende ledd

Utvalget foreslår å innføre en klageadgang i de tilfelle der Kredittilsynet avgir uttalelser om forhold som anses i strid med kravet til god forretningsskikk, når uttalelsene er knyttet til forhold i konkrete foretak, se pkt. 5.4.2. Det foreslås at forvaltningslovens regler om klage og omgjøring i disse tilfelle gis tilsvarende anvendelse. Bestemmelsen tilsikter ikke endringer i den status Kredittilsynets tolkningsuttalelser generelt kan antas å ha.

Åttende ledd

At paragrafen gis tilsvarende anvendelse for ansatte m.v. er en videreføring av vphl. § 18 annen setning.

§ 5-3

Første ledd

Bestemmelsen omfatter egenhandel som foretas som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning. Det vises til kommentarer under pkt. 5.4.5.1. Utvalget har med uttrykket åpne kundeordre tatt hensyn til at det er de betingelsesløse ordre om salg og kjøp til markedspris det siktes til. En kunde skal ikke kunne hindre et investeringsforetak fra å selge eller kjøpe fra egen portefølje ved at kunden selv først legger inn en limit-ordre i vedkommende finansielle instrument.

Annet ledd

Bestemmelsen må ses som en presisering av plikten til å gi kunden den beste pris som til enhver tid er tilgjengelig i markedet, jfr. § 5-2 fjerde ledd. Det vises forøvrig til pkt. 5.4.5.1.

Tredje ledd

Hensynet til foretakets kunder tilsier at paragrafens første og annet ledd gis tilsvarende anvendelse for egenhandel foretatt av foretakets ansatte.

§ 5-4

Første ledd

Bestemmelsen er kommentert under pkt. 5.4.10.1.

Første ledd er fastsatt i medhold av ISD art. 14 nr. 3. Tilsvarende bestemmelse for børsmedlemmer følger av børsforskriften § 13-3.

Annet ledd

Vphl. § 27 om at et fondsmeglerforetak ikke kan formidle omsetning av et verdipapir som er suspendert fra notering på børsen er noe modifisert ved at tidligere inngåtte avtaler hvor prisen er fastsatt likevel kan gjennomføres. I tråd med dagens praktisering av bestemmelsen er det presisert at bestemmelsen også gjelder meglers egenhandel. Det vises til kommentarer under pkt. 5.4.10.3.

Tredje ledd

Bestemmelsen tilsvarer vphl. § 27 siste ledd.

§ 5-5

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av vphl. § 26 om regnskapsplikt m.m. og er kommentert under pkt. 5.4.11.1.

§ 5-6

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av vphl. § 29, jfr. omtale i pkt. 5.4.11.2. Bestemmelsen om at taushetsplikten også gjelder for banks fondsavdeling i forhold til bankens øvrige avdelinger foreslås opphevet som følge av endringene når det gjelder organisering av bankens investeringstjenestevirksomhet.

§ 6-1

Første ledd

Bestemmelsens første ledd viderefører vphl. § 40, jfr. kommentarene i pkt. 6.3.2.1.

Annet og tredje ledd

Annet og tredje ledd viderefører vphl. § 47 om fondsmeglerforetaks ansvar. Utvalget legger til grunn at det må foreligge en uttrykkelig godkjennelse av den annen part dersom foretaket ikke skal kunne gjøres ansvarlig for oppfyllelsen overfor oppdragsgiver, se drøftelsen under pkt. 6.3.2.1.

§ 6-2

Første ledd

Bestemmelsen gir regler for innholdet i foretakenes forretningsvilkår. Disse reglene dekker de viktigste avtalevilkårene som må fastlegges ved inngåelse av oppdrag.

Bokstav a og b er nærmere kommentert under pkt. 6.3.2.2. For bokstav c fremgår nærmere kommentarer av pkt. 6.3.3.2. Merknader til bokstav d fremgår i pkt. 6.3.2.4. Bokstav e er kommentert avslutningsvis i pkt. 6.3.2.3, og bokstav f i pkt. 6.3.4.1. Bokstav g er kommentert i pkt. 6.3.4.2 og 6.3.4.3.

Annet ledd

Etter annet ledd skal foretakets forretningsvilkår forelegges nye kunder. Det vises i denne forbindelse til lovforslaget § 5-2 første ledd, bokstav e) om at foretaket på en egnet måte skal gi de nødvendige opplysninger under forhandlingene med sine kunder.

Tredje ledd

Det foreslås ingen godkjennelsesordning av foretakets forretningsvilkår. Kredittilsynet gis imidlertid en adgang til å gi pålegg om endring av urimelige vilkår.

§ 6-3

Bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av vphl. § 41, jfr. kommentarene under pkt. 6.3.3.1. Når det gjelder rapportering av innbyrdesforretninger til børsen, er det gjort endring med sikte på modernisering. Bestemmelsen vil ha betydning for investeringsforetak som ikke er børsmedlemmer. Nærmere regler om rapportering følger av børsforskriften og det anses derfor hensiktsmessig at det vises til disse.

§ 6-4

Første ledd

Første ledd tilsvarer vphl. § 43 første setning. Adgangen til å fravike bestemmelsen ved avtale foreslås imidlertid ikke videreført. Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 6.3.2.3.

Annet ledd

Bestemmelsens annet ledd viderefører i hovedsak vphl. § 26 annet ledd. Bestemmelsen om at departementet skal godkjenne sluttseddelformularets form og innhold samt gi regler om bruken av sluttsedler foreslås imidlertid erstattet av en bestemmelse om at Kredittilsynet kan gi regler om sluttsedlers form og innhold.

§ 6-5

Første ledd

Bestemmelsen tilsvarer vphl. § 45 første setning.

Annet ledd

Bestemmelsen er utformet på bakgrunn av vphl. § 45.

Investeringsforetaket gis en adgang til å foreta dekningssalg dersom oppdragsgiver ikke betaler innen fem dager etter oppgjørsfrist. Det foreligger altså ingen plikt til å foreta dekningssalg. Fem dagers-fristen er ikke ment som en ekstra oppgjørsfrist, men kan være hensiktsmessig ved uforskyldte eller unnskyldelige forsinkelser. Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 6.3.3.4.

Tredje ledd

Bestemmelsen er en videreføring av vphl. § 45. Det vises også til reglene om god forretningsskikk i utkastet til § 5-2.

§ 6-6

Bestemmelsen viderefører vphl. § 48.

§ 6-7

Bestemmelsen viderefører i hovedsak vphl. § 54, jfr. kommentarene under pkt. 6.3.4.2.

§ 7-1

Første og annet ledd

Paragrafen tilsvarer i hovedsak vphl. § 34 første og annet ledd og omhandler organiseringen av det offentlige tilsyn med verdipapirhandelen. Paragraf 34 tredje ledd om Kredittilsynets påleggshjemmel foreslås flyttet til en egen bestemmelse om pålegg, se lovutkastet § 7-4. Når det gjelder annet ledd, foreslås Børsstyret erstattet med en børs. I lys av den eksisterende samarbeidsavtale mellom Kredittilsynet og Oslo Børs er dette den praktiske betegnelse.

§ 7-2

Første ledd

Paragrafens første ledd tilsvarer vphl. § 35 første ledd, men er utvidet til å omfatte en hjemmel for Kredittilsynet til å fastsette nærmere regler om opplysningspliktens form og innhold. Utvalget anser det hensiktsmessig at det inntas en slik forskriftshjemmel, særlig på bakgrunn av CAD art. 8 og det behovet for en særlig rapportering som kan oppstå i forbindelse med kontroll av foretakenes kapitaldekning, se pkt. 7.4.3.2. Utvalget viser også til CAD art. 8 nr. 2-5 som inneholder krav til jevnlig rapportering til tilsynsmyndigheten. Opplysninger skal sendes tilsynsmyndighetene minst en gang pr. måned, hver tredje måned eller hvert halvår avhengig av hvilken virksomhet foretaket driver. Som nevnt under pkt. 7.2.1.2 forstår Kredittilsynet § 35 første ledd slik at foretakene har en plikt til selv å melde fra om inntrufne begivenheter som berører foretakets soliditet. For å gjøre dette klart foreslår utvalget at det tas inn en bestemmelse hvor en slik plikt fremgår.

Annet ledd

På bakgrunn av ISDs art. 20 om foretakenes plikt til å rapportere transaksjoner, gis Kredittilsynet i et nytt annet ledd hjemmel til å fastsette i hvilket omfang og på hvilken måte rapportering av transaksjoner skal skje, se drøftelsen under pkt. 7.4.3.2.

Tredje og fjerde ledd

Bestemmelsene viderefører henholdsvis tredje og annet ledd i § 35.

Femte ledd

Femte ledd innebærer en videreføring av fjerde ledd i § 35, men Børsstyret foreslås endret til en børs. Vphl. § 40 foreslås videreført i lovutkastet § 6-1 første ledd.

§ 7-3

Paragrafen tilsvarer i all hovedsak vphl. § 36 om Kredittilsynets taushetsplikt. Utvalget foreslår imidlertid at adgangen til å underrette kunder i visse tilfelle etter annet ledd presiseres til å omfatte også forhold som vil påføre noen tap. Idag antas det at bestemmelsen ikke kan medføre krav om et godtgjort økonomisk tap, men at begrunnet mistanke vil være tilstrekkelig.

Også i denne bestemmelsen foreslås det i tredje ledd at Børsstyret endres til børsen.

§ 7-4

Første ledd

Første ledd tilsvarer Kredittilsynets påleggshjemmel i vphl. § 34 tredje ledd. Bestemmelsen foreslås imidlertid utvidet til også å gjelde de tilfelle der Kredittilsynet underrettes av tilsynsmyndigheter i et annet land om et norsk investeringsforetaks overtredelse av regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land. Kredittilsynet plikter i slike tilfelle å underrette vertslandsmyndigheten om de aktuelle pålegg. En slik bestemmelse er i tråd med ISD art. 19 nr. 3 og 4.

Annet ledd

Det foreslås en ny bestemmelse som innebærer en adgang for Kredittilsynet til i særlige tilfelle å forby innføring av ny virksomhet der slik virksomhet ikke er regulert og kan påføre foretaket eller dets kunder uforsvarlig stor risiko. På bakgrunn av den utvikling som skjer i verdipapirmarkedet bl.a. når det gjelder innføring av nye produkter legger utvalget til grunn at Kredittilsynet i særlige tilfelle kan ha behov for en hjemmel til å fatte slike avgjørelser i forbindelse med tilsynet med investeringsforetakene. Det legges til grunn at slike vedtak er å anse som enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser. Bestemmelsen er drøftet under pkt. 7.4.3.1.

Tredje ledd

Bestemmelsen er i tråd med ISD art. 9 nr. 5 om at medlemsstatene skal sørge for at det i de tilfelle der aksjonærer med kvalifisert eierandel gjør sin innflytelse gjeldende på en måte som kan skade en god og fornuftig forvaltning av investeringsforetaket, treffes passende tiltak for å bringe situasjonen til opphør. Utvalget foreslår at i slike tilfelle kan Kredittilsynet gi pålegg om salg av aksjene. Pålegget vil kun omfatte den del av aksjene som medfører at eierandelen er kvalifisert. Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 7.4.3.3.1.

Fjerde ledd

Det foreslås en hjemmel for departementet til å tvangsselge aksjer som besittes i strid med Kredittilsynets vedtak etter tredje ledd. Som nevnt under pkt. 7.4.3.3.1, vil en slik regel utgjøre et supplerende sanksjonsmiddel til pålegg om salg av aksjer etter tredje ledd og tar således sikte på å sikre en effektiv håndhevelse av bestemmelsen. Bestemmelsen er utformet tilsvarende finansinstitusjonslovens § 5-2 om tvangssalg av aksjer som besittes i strid med eierbegrensningsreglene.

§ 7-5

Bestemmelsen vil i all hovedsak innebære en videreføring av vphl. § 37, og er nærmere kommentert under pkt. 7.4.3.3.2.

Første ledd

Første ledd er utformet med utgangspkt. i ISD art. 3 nr. 7 som omhandler de tilfelle hvor vedkommende myndigheter kan tilbakekalle tillatelsen til et investeringsforetak. Bokstav f i direktivbestemmelsen åpner imidlertid for at tillatelsen kan tilbakekalles også i andre tilfelle der dette følger av nasjonal lovgivning. Bokstav a – d i første ledd tilsvarer ISD art. 3 nr. 7 a – d, men dekker også innholdet i § 37 første ledd, samt annet ledd når det gjelder de tilfelle hvor vilkårene for tilllatelse ikke lenger er tilstede. Bokstav e i direktivbestemmelsen omhandler de tilfelle der foretaket har gjort seg skyldig i alvorlige og systematiske overtredelser av bestemmelser vedtatt etter art. 10 om tilsynsregler og art. 11 om god forretningsskikk. I bokstav e i lovutkastet erstattes henvisningen til bestemmelser vedtatt etter art. 10 og 11 med sine plikter etter lov eller forskrift gitt i medhold av lov. Bestemmelsen dekker således også § 37 tredje ledd første pkt. Bokstav f viderefører § 37 tredje ledd annet punkt.

Annet ledd

Annet ledd viderefører vphl. § 37 annet ledd når det gjelder de tilfelle der foretaket har latt være å etterkomme pålegg gitt av Kredittilsynet.

Tredje ledd

Tredje ledd tilsvarer ISD art. 19 nr. 9 og innebærer at dersom en tillatelse tilbakekalles og foretaket driver virksomhet i en annen EØS-stat skal vedkommende myndigheter i vertsstaten underrettes.

§ 8-1

Første og annet ledd

Bestemmelsen gjennomfører ISD art. 19 nr. 1 og nr. 2 som omhandler de opplysninger en vertsstat kan kreve fra investeringsforetak med hovedsete i EØS-stat, se pkt. 7.4.4. Utvalget foreslår imidlertid at opplysningsplikten skal ha tilsvarende innhold for filialer og for foretak som driver grenseoverskridende virksomhet i Norge.

Den rapportering om virksomheten som kan kreves for statistisk bruk, jfr. ISD art. 19 nr. 1, gjelder kun for filialer. Utvalget viser imidlertid til at slik rapportering også bør kunne kreves av foretak som kun driver grenseoverskridende virksomhet, og at dette kan begrunnes i allmenne hensyn. Når det gjelder eventuelt behov for rapportering, vises til pkt. 7.4.5.

Etter ISD art. 19 nr. 2 kan vertsstaten kreve slike opplysninger som er nødvendig for å ivareta sitt ansvar etter direktivet. Dette gjelder både for filialer og for investeringsforetak som driver grenseoverskridende virksomhet.

§ 8-2

Første ledd

Første ledd er i samsvar med ISD art. 24 nr. 1 og 2. Vertsstaten kan altså etter anmodning fra hjemstaten selv foreta stedlig kontroll i en filial.

Annet ledd

I tråd med art. 24 nr. 3 foreslås en bestemmelse i annet ledd om at første ledd ikke skal være til hinder for at Kredittilsynet for å ivareta sitt ansvar som vertsstat kan foreta stedlig kontroll i filialen.

§ 8-3

ISD art. 19 nr. 3 flg. inneholder nærmere bestemmelser om de tiltak en vertsstat kan treffe overfor utenlandske foretak med hovedsete i annen EØS-stat, se den nærmere beskrivelse under pkt. 7.3.3. Tilsvarende bestemmelser følger av annet bankdirektiv. Paragrafen er utformet på bakgrunn av den tilsvarende bestemmelse som gjelder for utenlandske kredittinstitusjoner, se filialforskriften av 2. mai 1994 § 13 samt forskrift om grenseoverskridende tjenesteyting av 7. juli 1994 § 10.

§ 3-1 første ledd – Lov om verdipapirbørs

Forslaget innebærer kun en presisering av bestemmelsen for å klargjøre at også utenlandske foretak som yter investeringstjenester i Norge, etter søknad kan bli medlem av børsen. Bestemmelsen er nærmere kommentert under pkt. 5.4.10.

Overgangsbestemmelsene

Disse bestemmelsene er omtalt under pkt. 4.4.12.

Til dokumentets forside