NOU 1995: 1

Investeringsforetak

Til innholdsfortegnelse

5 Rådsdirektiv 93/6/EØF av 15. mars 1993 om investeringsforetaks og kredittinstitusjoners kapitaldekningsgrad

RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 57 paragraf 2 første og tredje punktum,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1 ,

i samarbeid med Europaparlamentet 2 ,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 3 , og

ut fra følgende betraktninger:

Rådsdirektiv 93/22/EØF av 10. mai 1993 om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer 4 har som viktigste mål å gjøre det mulig for investeringsforetak godkjent av vedkommende myndigheter i sine respektive hjemstater og underlagt deres tilsyn, å opprette filialer og tilby sine tjenester fritt i andre medlemsstater. Nevnte direktiv fastsetter derfor en samordning av reglene for godkjenning av investeringsforetak og for deres virksomhet.

Nevnte direktiv fastsetter imidlertid ikke felles regler for investeringsforetaks ansvarlige kapital, og heller ikke for størrelsen på deres startkapital. Direktivet fastsetter ingen felles ramme for tilsyn med den risiko nevnte foretak påtar seg. I flere av dets bestemmelser vises det til et annet initiativ fra Fellesskapets side som nettopp skulle ta sikte på å få vedtatt samordnede tiltak på disse områdene.

Den fremgangsmåte som er valgt, består i å foreta bare den helt grunnleggende harmonisering som er nødvendig og tilstrekkelig for å oppnå en gjensidig anerkjennelse av tillatelser og tilsynssystemer. Vedtakelse av samordningstiltak i forbindelse med definisjon av investeringsforetaks ansvarlige kapital, fastsettelse av startkapitalens størrelse og fastsettelse av felles ramme for tilsyn med den risiko investeringsforetakene påtar seg, er grunnleggende elementer ved den harmonisering som er nødvendig for å sikre gjensidig anerkjennelse innenfor rammen av det indre marked for finansielle tjenester.

Det bør fastsettes forskjellige beløp for startkapitalens størrelse, avhengig av det omfang av aktiviteter investeringsforetaket har tillatelse til å utøve.

Eksisterende investeringsforetak bør på visse vilkår få tillatelse til å fortsette sin virksomhet selv om de ikke oppfyller minstekravet til startkapitalens størrelse fastsatt for nye foretak.

Medlemsstatene kan også fastsette strengere regler enn dem som er fastsatt i dette direktiv.

Dette direktiv er et ledd i mer omfattende internasjonale bestrebelser for å få i stand en tilnærming av de gjeldende regler for tilsyn med investeringsforetak og kredittinstitusjoner (heretter samlet kalt «institusjoner»).

Felles grunnleggende normer for institusjoners ansvarlige kapital er et nøkkelelement i det indre marked i sektoren for investeringstjenester, ettersom den ansvarlige kapital tjener til å sikre institusjonenes fortsatte virksomhet og til å verne investorene.

På et felles finansmarked er institusjonene, enten det gjelder investeringsforetak eller kredittinstitusjoner, i direkte konkurranse med hverandre.

Det er derfor ønskelig å sikre lik behandling av kredittinstitusjoner og investeringsforetak.

For kredittinstitusjoner er det i rådsdirektiv 89/647/EØF om kredittinstitusjoners kapitaldekning 5 alt fastsatt felles normer for kontroll og tilsyn med den kredittrisiko de påtar seg.

Det er nødvendig å utarbeide felles normer for den markedsrisiko kredittinstitusjoner påtar seg og fastsette supplerende rammebestemmelser om tilsynet med den risiko institusjonene påtar seg, særlig markedsrisiko, og først og fremst posisjonsrisiko, motparts-/oppgjørsrisiko og valutarisiko.

Det er nødvendig å innføre begrepet «handelsportefølje», som omfatter posisjoner i verdipapirer og andre finansielle instrumenter som besittes med henblikk på kjøp og salg og hovedsakelig er utsatt for markedsrisiko og for risiko forbundet med visse finansielle tjenesteytelser overfor kunder.

Det er ønskelig at institusjoner med handelsportefølje av beskjedent omfang, i såvel absolutte som i relative tall, skal kunne anvende direktiv 89/647/EØF, istedenfor å måtte oppfylle kravene fastsatt i vedlegg I og II til dette direktiv.

I forbindelse med tilsynet med oppgjørs-/leveringsrisiko er det viktig å ta hensyn til om det er innført systemer som gir en tilfredsstillende beskyttelse som reduserer slik risiko.

Institusjonene skal under enhver omstendighet overholde dette direktivs bestemmelser om dekning av valutarisiko forbundet med sin samlede virksomhet. Det bør fastsettes lavere kapitalkrav for posisjoner i valutaer preget av små innbyrdes svingninger, enten dette kan dokumenteres statistisk eller er et resultat av forpliktende mellomstatlige avtaler, særlig avtaler inngått med sikte på opprettelsen av Den europeiske monetære union.

I alle institusjoner er interne systemer for tilsyn og kontroll med renterisiko forbundet med institusjonens samlede virksomhet, et særdeles viktig middel til i størst mulig grad å begrense denne risiko. Det er derfor nødvendig å underlegge disse systemene vedkommende myndigheters tilsyn.

Rådsdirektiv 92/121/EØF av 21. desember 1992 om tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners store engasjementer 6 har ikke som mål å fastsette felles regler for tilsyn med store engasjementer knyttet til virksomhet hovedsakelig utsatt for markedsrisiko. Nevnte direktiv viser til et annet fellesskapsinitiativ som sikter mot en nødvendig samordning av metodene på dette området.

Det er nødvendig å vedta felles regler om tilsyn og kontroll med investeringsforetakenes store engasjementer.

For kredittinstitusjonenes vedkommende finnes det allerede en definisjon av ansvarlig kapital i rådsdirektiv 89/299/EØF av 17. april 1989 om kredittinstitusjoners ansvarlige kapital 7 .

Definisjonen av institusjoners ansvarlige kapital bør ta sitt utgangspunkt i denne definisjonen.

For dette direktivs formål er det imidlertid grunn til å benytte en definisjon som er forskjellig fra definisjonen i ovennevnte direktiv, for å ta hensyn til de særtrekk ved den delen av institusjonenes virksomhet som hovedsakelig innebærer markedsrisiko.

Rådsdirektiv 92/30/EØF av 6. april 1992 om tilsyn med kredittinstitusjoner på konsolidert grunnlag 8 fastsetter prinsippet om konsolidering. Direktivet fastsetter ikke felles regler for konsolidering av finansinstitusjoner med virksomhet som hovedsakelig er utsatt for markedsrisiko. Nevnte direktiv viser til et annet felleskapsinitiativ som sikter mot vedtakelse av samordnede tiltak på dette området.

Direktiv 92/30/EØF får ikke anvendelse på grupper som omfatter ett eller flere investeringsforetak, men ingen kredittinstitusjon. Det ble imidlertid ansett for ønskelig å fastsette en felles ramme for innføringen av tilsyn med investeringsforetak på konsolidert grunnlag.

Det kan fra tid til annen bli nødvendig med tekniske tilpasninger av de detaljerte regler i dette direktiv for å ta hensyn til utviklingen i sektoren for investeringstjenester. Kommisjonen skal om nødvendig foreslå de nødvendige tilpasninger.

Rådet bør senere vedta bestemmelser om tilpasning av dette direktiv til den tekniske utvikling, i samsvar med rådsbeslutning 87/373/EØF av 13. juli 1987 om fastsettelse av nærmere vilkår for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet Kommisjonen er tillagt 9 . I mellomtiden bør Rådet selv foreta slik tilpasning etter forslag fra Kommisjonen.

Bestemmelser bør vedtas om at det innen tre år regnet fra iverksettelsen av dette direktiv skal foretas en gjennomgåelse av direktivet på bakgrunn av de erfaringene som er gjort, utviklingen på finansmarkedene og det arbeid som er gjort i internasjonale fora av myndigheter med ansvar for reguleringsbestemmelsene. Gjennomgåelsen bør også omfatte en revisjon av listen over områder som kan bli gjenstand for tekniske tilpasninger.

Dette direktiv og direktiv 93/22/EØF er så tett knyttet til hverandre at dersom de skulle tre i kraft på forskjellige datoer, ville det kunne medføre konkurransevridning -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

1. Medlemsstatene skal anvende bestemmelsene i dette direktiv på investeringsforetak og kredittinstitusjoner som definert i artikkel 2.

2. En medlemsstat kan stille ytterligere eller strengere krav til investeringsforetak og kredittinstitusjoner den har godkjent.

Definisjoner

Artikkel 2

I dette direktiv menes med

  1. «kredittinstitusjon»: en kredittinstitusjon etter artikkel 1 første strekpunkt i første rådsdirektiv 77/780/EØF av 12. desember 1977 om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon 10 , som er underlagt kravene fastsatt i direktiv 89/647/EØF,

  2. «investeringsforetak»: en institusjon etter artikkel 1 nr. 2 i direktiv 93/22/EØF, som er underlagt kravene fastsatt i nevnte direktiv, unntatt

    • kredittinstitusjoner,

    • lokale foretak etter nr. 20), og

    • foretak som begrenser sin virksomhet til å motta og videreformidle ordrer fra investorer uten å forvalte midler og/eller verdipapirer tilhørende deres kunder, og som av den grunn ikke vil kunne bli sine kunders debitorer,

  3. «institusjoner»: kredittinstitusjoner og investeringsforetak,

  4. «anerkjente investeringsforetak fra tredjestater»: foretak som, dersom de var etablert i Fellesskapet, ville omfattes av definisjonen av investeringsforetak i nr. 2, og som er godkjent i en tredjestat og er underlagt og overholder tilsynsregler som av vedkommende myndigheter anses for å være minst like strenge som reglene fastsatt i dette direktiv,

  5. «finansielt instrument»: ethvert instrument som definert i del B i vedlegget til direktiv 93/22/EØF,

  6. «en institusjons handelsportefølje»: portefølje som omfatter:

    1. eierposisjoner i finansielle instrumenter som institusjonen sitter med for egen regning med henblikk på videresalg og/eller som institusjonen har ervervet for på kort sikt å dra fordel av reelle og/eller forventede forskjeller mellom kjøps- og salgspris, eller andre pris- eller rentevariasjoner, samt posisjoner i finansielle instrumenter som skyldes samtidige kjøp og salg for egen regning ( matched principal broking), eller posisjoner som institusjonen sitter med for å sikre andre deler av handelsporteføljen, og

    2. engasjementer knyttet til uoppgjorte transaksjoner, «free deliveries» og OTC-derivater, omhandlet i nr. 1, 2, 3 og 5 i vedlegg II, og engasjementer knyttet til gjenkjøpsavtaler og lån av verdipapirer, basert på verdipapirer som inngår i handelsporteføljen som definert i bokstav a) ovenfor, og omhandlet i nr. 4 i vedlegg II, og, under forutsetning av vedkommende myndigheters tillatelse, engasjementer knyttet til omvendte gjenkjøpsavtaler og innlån av verdipapirer omhandlet i nevnte nr. 4, som oppfyller vilkårene enten i i), ii), iii) og v) eller i iv) og v) nedenfor:

      1. engasjementene daglig føres til markedsverdi i samsvar med fremgangsmåten fastsatt i vedlegg II,

      2. sikkerheten verdijusteres for å ta hensyn til vesentlige endringer i verdien av de verdipapirer som inngår i vedkommende avtale eller transaksjon, i samsvar med en regel som kan godtas av vedkommende myndigheter,

      3. avtalen eller transaksjonen forutsetter at institusjonens fordringer automatisk og umiddelbart motregnes med motpartens fordringer i tilfelle av mislighold fra motpartens side,

      4. det dreier seg om en avtale eller transaksjon mellom profesjonelle markedsdeltakere,

      5. vedkommende avtaler og transaksjoner holder seg innenfor godtatt og tilsiktet bruk, slik at kunstige transaksjoner, og særlig de som ikke er kortsiktige, er utelukket, og

    3. engasjementer som i form av kurtasje, provisjoner, renter, dividender og marginer for derivater omsatt på børs, er direkte knyttet til poster i handelsporteføljen, og som er omhandlet i nr. 6 i vedlegg II.

      De enkelte poster i handelsporteføljen skal medtas eller holdes utenom i samsvar med objektive retningslinjer, som eventuelt også kan omfatte de regnskapsstandarder vedkommende institusjon benytter; retningslinjene skal være underlagt tilsyn av vedkommende myndigheter, som også skal vurdere om de anvendes på en konsekvent måte,

  7. «hovedforetak», «datterforetak» og «finansinstitusjon»: et hovedforetak, et datterforetak og en finansinstitusjon som definert i artikkel 1 i direktiv 92/30/EØF,

  8. «finansielt holdingselskap»: en finansinstitusjon med datterforetak som utelukkende eller hovedsakelig er kredittinstitusjoner, investeringsforetak eller andre finansinstitusjoner, der minst ett av datterforetakene er en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak,

  9. «risikovektlegging»: de grader av kredittrisiko som skal anvendes på berørte motparter i henhold til direktiv 89/647/EØF. Aktiva som består i fordringer på og andre engasjementer med investeringsforetak eller anerkjente investeringsforetak i tredjestater samt engasjementer med anerkjente avregningssentraler og børser, skal imidlertid vektlegges på samme måte som når den berørte motpart er en kredittinstitusjon,

  10. «OTC-derivater»: rentekontrakter og valutakontrakter omhandlet i vedlegg II til direktiv 89/647/EØF og ikke-balanseførte kontrakter basert på egenkapital, forutsatt at vedkommende kontrakter ikke er inngått på en anerkjent børs der de er underlagt daglige marginkrav, og for valutakontrakters vedkommende, at de har en opprinnelig løpetid på mer enn 14 kalenderdager,

  11. «regulert marked»: et marked som svarer til definisjonen i artikkel 1 nr. 13 i direktiv 93/22/EØF,

  12. «kvalitetseiendeler»: lange og korte posisjoner i de kategorier av aktiva som er omhandlet i artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i direktiv 89/647/EØF, og tilsvarende posisjoner i gjeldsinstrumenter utstedt av investeringsforetak eller av anerkjente investeringsforetak fra tredjestater. Begrepet omfatter også lange og korte posisjoner i gjeldsinstrumenter som oppfyller følgende vilkår: for det første at de er notert på minst ett regulert marked i en medlemsstat, eller på en børs i en tredjestat, forutsatt at børsen er anerkjent av vedkommende myndigheter i den berørte medlemsstat; for det andre at de av den berørte institusjon betraktes som tilstrekkelig likvide og, på grunn av emittentens solvens, anses for å representere en risiko for mislighold som kan sammenlignes med eller er mindre enn den risiko som aktiva omhandlet i artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i direktiv 89/647/EØF representerer; den måten vurderingen av instrumentene gjøres på, skal granskes av vedkommende myndigheter, som kan underkjenne institusjonens vurdering dersom de finner at vedkommende instrumenter innebærer en altfor høy grad av risiko for mislighold til å kunne betegnes som fordringer på kvalitetseiendeler.

    Uten hensyn til det som er sagt ovenfor, og inntil en nærmere samordning finner sted, står vedkommende myndigheter helt fritt til å godkjenne som poster bestående i fordringer på kvalitetseiendeler, alle de instrumenter som er tilstrekkelig likvide og som, på grunn av emittentens solvens, representerer en risiko for mislighold som kan sammenlignes med eller er mindre enn den risiko som aktiva omhandlet i artikkel 6 nr. 1 bokstav b) i direktiv 89/647/EØF representerer. Risikoen for mislighold knyttet til disse instrumentene må ha blitt vurdert til å ligge på det angitte nivå av minst to kredittvurderingsbyråer som er anerkjent av vedkommende myndigheter, eller av ett byrå av denne type forutsatt at de ikke har blitt vurdert til å ligge under dette nivå av noe annet kredittvurderingsbyrå som er anerkjent av vedkommende myndigheter.

    Vedkommende myndigheter kan imidlertid unnlate å anvende det vilkår som stilles i foregående punktum dersom de anser det som uhensiktsmessig som følge av f.eks. særlige egenskaper ved markedet, emittenten eller emisjonen eller som følge av en kombinasjon av disse.

    Dessuten skal vedkommende myndigheter pålegge institusjonene å anvende den høyeste risikovektlegging angitt i tabell 1 i vedlegg I nr. 14 på verdipapirer som representerer en særlig stor risiko på grunn av emittentens utilstrekkelige solvens og/eller utilstrekkelige likviditet.

    Vedkommende myndigheter i hver enkelt medlemsstat skal regelmessig gi Rådet og Kommisjonen opplysninger om de metoder som benyttes ved vurderingen av poster som består i fordringer på kvalitetseiendeler, særlig de metoder som benyttes ved vurderingen av emisjonens likviditetsgrad og emittentens solvens,

  13. «fordringer på sentralmyndigheter»: lange og korte posisjoner i aktiva omhandlet i artikkel 6 nr. 1 bokstav a) i direktiv 89/647/EØF og tilsvarende posisjoner med en risikovektlegging på 0 % i samsvar med artikkel 7 i samme direktiv,

  14. «konvertibelt verdipapir»: et verdipapir som innehaveren har rett til å bytte i et annet verdipapir som vanligvis er egenkapital i emittenten,

  15. «warrant»: et instrument som innenfor sin løpetid gir innehaveren rett til å kjøpe et visst antall ordinære aksjer eller obligasjoner til en fastsatt pris. Slike instrumenter kan gjøres om ved levering av verdipapirene selv eller den tilsvarende verdi i kontanter,

  16. «covered warrant»: et instrument utstedt av en annen enn emittenten av det underliggende instrument, som innenfor sin løpetid gir innehaveren rett til å kjøpe et antall aksjer eller obligasjoner til en fastsatt pris, eller rett til å sikre en gevinst eller unngå et tap i forhold til svingningene på en indeks for hvilket som helst av de finansielle instrumenter som er oppført i del B i vedlegget til direktiv 93/22/EØF,

  17. «gjenkjøpsavtale» og «omvendt gjenkjøpsavtale»: en avtale som innebærer at en institusjon eller dens motpart overdrar verdipapirer eller garanterte rettigheter til å erverve verdipapirer, når vedkommende garanti er utstedt av en anerkjent børs som er i besittelse av rettighetene til verdipapirene, og når avtalen ikke tillater en institusjon å overdra eller pantsette et bestemt verdipapir til mer enn én motpart om gangen, og samtidig forplikter seg til å kjøpe dem tilbake (eller kjøpe tilbake andre verdipapirer av samme type) til en fastsatt pris og på et senere tidspunkt som er fastsatt eller skal fastsettes av institusjonen som foretar overdragelsen. En slik avtale er en gjenkjøpsavtale for institusjonen som selger verdipapirene og en omvendt gjenkjøpsavtale for institusjonen som kjøper dem.

    En omvendt gjenkjøpsavtale skal betraktes som en transaksjon mellom profesjonelle markedsdeltakere når motparten er underkastet en samordnet tilsynsordning i Fellesskapet, eller er en kredittinstitusjon i sone A som definert i direktiv 89/647/EØF, eller et anerkjent investeringsforetak fra en tredjestat, eller når avtalen er inngått med en anerkjent avregningssentral eller en anerkjent børs,

  18. «utlån av verdipapirer» og «innlån av verdipapirer»: en transaksjon som innebærer at en institusjon eller dens motpart overdrar verdipapirer mot passende sikkerhet og mot at låntakeren forplikter seg til å tilbakelevere verdipapirer av samme type på et senere tidspunkt eller når institusjonen som overdrar verdipapirene, ber om det. Dette er et utlån av verdipapirer for institusjonen som overdrar dem og et innlån av verdipapirer for institusjonen som verdipapirene overdras til.

    Innlån av verdipapirer skal betraktes som en transaksjon mellom profesjonelle markedsdeltakere når motparten er underkastet en samordnet tilsynsordning i Fellesskapet, eller er en kredittinstitusjon i sone A som definert i direktiv 89/647/EØF, eller er et anerkjent investeringsforetak fra en tredjestat, eller når transaksjonen er inngått med en anerkjent avregningssentral eller en anerkjent børs,

  19. «clearingmedlem»: et medlem av børsen eller avregningssentralen, som har en direkte kontraktsmessig forbindelse med den sentrale motpart (som er markedsgarantist); ikke-clearingmedlemmers transaksjoner skal foretas via et clearingmedlem,

  20. «lokalt foretak»: et foretak som utelukkende handler for egen regning på en børs for handel med finansielle futures eller opsjoner, eller som handler på vegne av eller stiller priser til andre medlemmer av samme børs, og som er garantert av et clearingmedlem av samme børs. Ansvaret for at kontrakter inngått av slike foretak oppfylles, må ligge hos et clearingmedlem av samme børs, og kontraktene må tas med i beregningen av det samlede kapitalkrav for clearingmedlemmet, så lenge det lokale foretakets posisjoner er fullstendig atskilte fra clearingmedlemmets,

  21. «deltaverdi»: den forventede endring i opsjonsprisen i forhold til en liten endring i prisen på det underliggende instrument,

  22. «lang posisjon» som omhandlet i vedlegg I nr. 4: en posisjon der en institusjon har fastlagt rentesatsen den vil motta på et tidspunkt i fremtiden, og «kort posisjon»: en posisjon der en institusjon har fastsatt rentesatsen den skal betale på et tidspunkt i fremtiden,

  23. «ansvarlig kapital»: den ansvarlige kapital som definert i direktiv 89/299/EØF; denne definisjonen kan imidlertid endres i de tilfeller som er nevnt i vedlegg V,

  24. «startkapital»: komponentene omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 1) og 2) i direktiv 89/299/EØF,

  25. «opprinnelig ansvarlig kapital»: komponentene omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 1), 2) og 4) i direktiv 89/299/EØF, minus komponentene omhandlet i punkt 9), 10) og 11 i samme nr.,

  26. «kapital»: ansvarlig kapital,

  27. «modifisert varighet»: varighet beregnet på grunnlag av formelen i vedlegg I nr. 26.

Startkapital

Artikkel 3

1. Investeringsforetak som forvalter kunders penger og/eller verdipapirer, og som tilbyr en eller flere av følgende tjenesteytelser, skal ha en startkapital på 125.000 ECU:

  • mottakelse og videreformidling av investorers ordrer i forbindelse med finansielle instrumenter,

  • utførelse av investorers ordrer i forbindelse med finansielle instrumenter,

  • forvaltning av individuelle investeringsporteføljer som består av finansielle instrumenter,

forutsatt at foretakene ikke har egenhandel i noe finansielt instrument og at de ikke påtar seg noen form for fulltegningsgaranti ved emisjoner av finansielle instrumenter.

Besittelse av posisjoner i finansielle instrumenter utenom handelsporteføljen med henblikk på investering av egen ansvarlig kapital, skal ikke betraktes som transaksjoner etter bestemmelsene i første ledd eller i forhold til nr. 2.

Vedkommende myndigheter kan imidlertid tillate at investeringsforetak som utfører investorers ordrer i forbindelse med finansielle instrumenter, besitter disse instrumentene for egen regning forutsatt at

  • slike posisjoner utelukkende skyldes at investeringsforetaket ikke er i stand til å fremskaffe en plassering som helt og fullt dekker den mottatte ordre,

  • den samlede markedsverdi av slike posisjoner ikke overstiger 15 % av foretakets startkapital,

  • foretaket oppfyller kravene som stilles i artikkel 4 og 5,

  • slike posisjoner har preg av å være tilfeldige og midlertidige og er strengt begrenset til den tid som kreves for å gjennomføre vedkommende transaksjon.

2. Medlemsstatene kan redusere beløpet angitt i nr. 1 til 50.000 ECU for foretak som verken har tillatelse til å forvalte kunders penger eller verdipapirer, eller til å handle for egen regning eller stille fulltegningsgarantier.

3. Alle andre investeringsforetak skal ha en startkapital på 730.000 ECU.

4. Foretakene omhandlet i artikkel 2 nr. 2 andre og tredje strekpunkt skal ha en startkapital på 50.000 ECU dersom de nyter godt av etableringsadgangen og/eller yter tjenester i henhold til artikkel 14 og/eller 15 i direktiv 93/22/EØF.

5. Uten hensyn til nr. 1-4 kan medlemsstatene opprettholde godkjennelsen av investeringsforetak og av foretak omhandlet i nr. 4 opprettet før iverksettelsen av dette direktiv, som har en ansvarlig kapital som ligger under nivået for startkapital fastsatt i nr. 1-4. Den ansvarlige kapital i alle disse foretakene må ikke falle til et nivå som ligger under det høyeste referansenivå beregnet etter at det er gitt underetning om dette direktiv. Referansenivået skal være den ansvarlige kapitals daglige gjennomsnittsnivå beregnet over et tidsrom som dekker de seks månedene forut for beregningsdatoen. Referansenivået skal beregnes hver sjette måned for det foregående tidsrom på seks måneder.

6. Dersom kontrollen med et foretak som hører inn under nr. 5 overtas av en annen fysisk eller juridisk person enn den som tidligere kontrollerte det, skal dets ansvarlige kapital være på minst det nivå som er fastsatt for slike foretak i nr. 1-4, med unntak for følgende tilfeller:

  1. ved første overdragelse ved arv etter iverksettelsen av dette direktiv, med forbehold for vedkommende myndigheters godkjennelse, og i et tidsrom på høyst ti år etter overdragelsen,

  2. ved endring i sammensetningen av et partnerskap, forutsatt at minst en av deltakerne på det tidspunkt direktivet iverksettes fortsatt er med i partnerskapet, og i et tidsrom på høyst ti år etter iverksettelsesdatoen for dette direktiv.

7. Under visse særlige omstendigheter og med vedkommende myndigheters samtykke behøver imidlertid ikke den ansvarlige kapital i det foretak som oppstår ved fusjon mellom to eller flere investeringsforetak og/eller foretak omhandlet i nr. 4, å ligge på det nivå som er fastsatt i nr. 1-4. Så lenge nivået fastsatt i nr. 1-4 ikke er nådd, må imidlertid det nye foretakets ansvarlige kapital ikke være mindre enn de fusjonerte foretaks samlede ansvarlige kapital på fusjonstidspunktet.

8. Den ansvarlige kapital i investeringsforetak og i foretakene omhandlet i nr. 4 må ikke falle under det nivå som er fastsatt i nr. 1-5 og 7. Dersom dette likevel skjer, kan imidlertid vedkommende myndigheter, når omstendighetene gjør det berettiget, innrømme slike foretak en begrenset frist til å rette på forholdet eller innstille sin virksomhet.

Dekning av risiko

Artikkel 4

1. Vedkommende myndigheter skal kreve at institusjoner har en ansvarlig kapital som til enhver tid er like stor som eller større enn summen av følgende komponenter:

  1. kapitalkravene beregnet i samsvar med vedlegg I, II og VI med hensyn til deres handelsporteføljer,

  2. kapitalkravene beregnet i samsvar med vedlegg III med hensyn til deres samlede virksomhet,

  3. kapitalkravene omhandlet i direktiv 89/647/EØF med hensyn til deres samlede virksomhet, unntatt både handelsporteføljen og illikvide aktiva dersom det i den ansvarlige kapital gjøres fradrag for dem i samsvar med vedlegg V nr. 2 bokstav d),

  4. kapitalkravene fastsatt i samsvar med nr. 2.

Uten hensyn til størrelsen av kapitalkravene omhandlet i i)-iv), skal kravene til investeringsforetakenes ansvarlige kapital aldri være lavere enn kravene fastsatt i vedlegg IV.

2. Vedkommende myndigheter skal kreve at institusjoner dekker risiko forbundet med virksomhet som verken faller inn under dette direktiv eller under direktiv 89/647/EØF, men som er av samme type som den risiko som dekkes av disse direktiver, med tilstrekkelig ansvarlig kapital.

3. Dersom en institusjons ansvarlige kapital faller under det nivå den skal ligge på i henhold til nr. 1, skal vedkommende myndigheter sørge for at institusjonen treffer egnede tiltak for hurtigst mulig å rette på forholdet.

4. Vedkommende myndigheter skal kreve at institusjonene innfører systemer for å styre og kontrollere renterisikoen for deres samlede virksomhet, og disse systemene skal være underlagt vedkommende myndigheters tilsyn.

5. Enhver institusjon skal ha systemer som av vedkommende myndigheter anses for tilfredsstillende og tilstrekkelige til at det på ethvert tidspunkt og tilstrekkelig nøyaktig lar seg gjøre å beregne institusjonens finansielle situasjon.

6. Uten hensyn til nr. 1 kan vedkommende myndigheter tillate institusjonene å beregne kapitalkravene for sine handelsporteføljer i samsvar med direktiv 89/647/EØF istedenfor i samsvar med bestemmelsene i dette direktivs vedlegg I og II, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

  1. vedkommende institusjons handelsportefølje er vanligvis ikke større enn 5 % av institusjonens samlede virksomhet,

  2. handelsporteføljens posisjoner utgjør et samlet beløp som vanligvis ikke er høyere enn 15 millioner ECU, og

  3. institusjonenes handelsportefølje er aldri større enn 6 % av deres samlede virksomhet, og handelsporteføljens posisjoner utgjør aldri et beløp som er høyere enn 20 millioner ECU.

7. Ved beregningen som skal foretas, for å oppfylle vilkårene i nr. 6 i) og iii), av den andel handelsporteføljen utgjør i forhold til den samlede virksomhet, kan vedkommende myndigheter referere enten til størrelsen av vedkommende institusjons samlede balanse- og ikkebalanseførte virksomhet, eller til resultatregnskapet, eller til vedkommende institusjoners ansvarlige kapital eller til en kombinasjon av disse parametrene. Når størrelsen på den balanseførte og ikke-balanseførte virksomheten skal beregnes, skal gjeldsinstrumenter vurderes til markedsverdi eller pålydende verdi, egenkapitalinstrumenter til markedsverdi og verdien av derivater ut fra pålydende verdi eller markedsverdi av de underliggende instrumenter. Lange og korte posisjoner skal summeres uten hensyn til sine fortegn.

8. Dersom en institusjon utover en kort periode skulle overskride en av eller begge begrensningene fastsatt i nr. 6 i) og ii) eller en av eller begge begrensningene fastsatt i iii), skal vedkommende institusjon, når det gjelder handelsporteføljen, oppfylle kravene omhandlet i artikkel 4 nr. 1 i), og ikke kravene i direktiv 89/647/EØF, og underrette vedkommende myndigheter om det.

Tilsyn og kontroll med store engasjementer

Artikkel 5

1. Institusjonene skal styre og kontrollere sine store engasjementer i samsvar med direktiv 92/121/EØF.

2. Uten hensyn til nr. 1 skal institusjoner som beregner kapitalkravene for sin handelsportefølje etter vedlegg I og II, styre og kontrollere sine store engasjementer i samsvar med direktiv 92/121/EØF, med de endringer som er fastsatt i vedlegg VI til dette direktiv.

Verdivurdering av posisjoner til bruk ved rapportering

Artikkel 6

1. Institusjonene skal daglig vurdere sine handelsporteføljer til markedsverdi, med mindre institusjonene omfattes av artikkel 4 nr. 6.

2. Dersom det ikke foreligger lett tilgjengelige markedsverdier, for eksempel ved tegning i førstehåndsmarkedet, kan vedkommende myndigheter unnlate å anvende regelen fastsatt i nr. 1 og kreve at institusjonene benytter andre metoder for verdivurdering, forutsatt at metodene i tilstrekkelig grad er basert på forsiktighetsprinsippet og er godkjent av vedkommende myndigheter.

Tilsyn på konsolidert grunnlag

Artikkel 7

Alminnelige prinsipper

1. Kapitalkravene fastsatt i artikkel 4 og 5 for institusjoner som verken er hovedforetak eller datterforetak av slike foretak skal anvendes på individuelt grunnlag.

2. Kravene fastsatt i artikkel 4 og 5 for

  • institusjoner med datterforetak som er kredittinstitusjoner som definert i direktiv 92/30/EØF, investeringsforetak eller andre finansinstitusjoner, eller som har kapitalinteresser i slike enheter, og

  • institusjoner hvis hovedforetak er finansielle holdingselskaper

skal anvendes på konsolidert grunnlag etter metodene fastsatt i ovennevnte direktiv og i samsvar med nr. 7-14 i denne artikkel.

3. Dersom en gruppe omhandlet i nr. 2 ikke omfatter noen kredittinstitusjon, får direktiv 92/30/EØF anvendelse med følgende tilpasninger:

  • et finansielt holdingselskap skal være en finansinstitusjon med datterforetak som enten utelukkende eller hovedsakelig er investeringsforetak, eller andre finansinstitusjoner der minst ett datterforetak er et investeringsforetak,

  • et blandet selskap skal være et hovedforetak som ikke er et finansielt holdingselskap eller et investeringsforetak, og som blant sine datterforetak har minst ett investeringsforetak,

  • med «vedkommende myndigheter» menes nasjonale myndigheter som ved lov eller forskrift har myndighet til å føre tilsyn med investeringsforetak,

  • alle henvisninger til «kredittinstitusjoner» skal erstattes med henvisninger til «investeringsforetak»

  • artikkel 3 nr. 5 andre ledd i direktiv 92/30/EØF får ikke anvendelse,

  • i artikkel 4 nr. 1 og 2 og i artikkel 7 nr. 5 i direktiv 92/30/EØF skal henvisningene til direktiv 77/780/EØF erstattes med henvisninger til direktiv 93/22/EØF,

  • i artikkel 3 nr. 9 og artikkel 8 nr. 3 i direktiv 92/30/EØF skal henvisningene til «Den rådgivende komité for bankspørsmål» erstattes med henvisninger til Rådet og Kommisjonen,

  • artikkel 7 nr. 4 første punktum i direktiv 92/30/EØF skal lyde:

«Når et investeringsforetak, et finansielt holdingselskap eller et blandet selskap kontrollerer ett eller flere datterforetak som er forsikringsforetak, skal et nært samarbeid etableres mellom vedkommende myndigheter og de myndigheter som har ansvar for det offentlige tilsyn med forsikringsforetak.»

4. Vedkommende myndigheter som har plikt til eller er pålagt å føre tilsyn på konsolidert grunnlag med grupper som omfattes av nr. 3 kan, i påvente av en nærmere samordning av tilsynet på konsolidert grunnlag med slike grupper, og dersom omstendighetene gjør det berettiget, frasi seg denne plikten forutsatt at ethvert investeringsforetak i en slik gruppe:

  1. anvender den definisjon av ansvarlig kapital som finnes i vedlegg V nr. 9,

  2. på individuelt grunnlag oppfyller kravene fastsatt i artikkel 4 og 5,

  3. etablerer systemer for tilsyn og kontroll med kapital- og finansieringskildene til alle andre finansinstitusjoner i gruppen.

5. Vedkommende myndigheter skal kreve at investeringsforetakene i en gruppe som benytter seg av unntaket nevnt i nr. 4, underretter dem om den risiko, herunder risiko knyttet til sammensetningen av og kildene til deres kapital og finansiering, som vil kunne skade investeringsforetakenes finansielle situasjon. Dersom vedkommende myndigheter da finner at investeringsforetakenes finansielle situasjon ikke er tilstrekkelig beskyttet, skal de kreve at vedkommende foretak treffer tiltak, herunder om nødvendig begrensninger i kapitaloverføringer fra vedkommende foretak til andre enheter i gruppen.

6. Dersom vedkommende myndigheter frasier seg plikten til å føre tilsyn på konsolidert grunnlag i samsvar med nr. 4, skal de treffe alle andre tiltak for å føre tilsyn med risiko, særlig store engasjementer, innenfor hele gruppen, herunder i foretak som ikke er etablert i noen av medlemstatene.

7. Medlemsstatene kan frita en institusjon som i egenskap av hovedforetak er underlagt tilsyn på konsolidert grunnlag, samt ethvert av institusjonens datterforetak som er underlagt medlemstatenes godkjennelse og tilsyn og som er omfattet av tilsynet på konsolidert grunnlag av hovedforetaket, fra å anvende kravene i artikkel 4 og 5 på individuelt eller delkonsolidert grunnlag.

Samme mulighet for fritak skal gjelde for et hovedforetak som er et finansielt holdingselskap med hovedkontor i samme medlemsstat som institusjonen, forutsatt at det er underlagt samme tilsyn som kredittinstitusjoner og investeringsforetak, og særlig kravene fastsatt i artikkel 4 og 5.

I begge tilfeller må det, dersom retten til fritak benyttes, treffes tiltak som sikrer en tilfredsstillende fordeling av den ansvarlige kapital innenfor gruppen.

8. Dersom en institusjon som er datterforetak av et hovedforetak som er en institusjon, er blitt godkjent og ligger i en annen medlemsstat, skal vedkommende myndigheter som ga godkjennelsen, anvende reglene fastsatt i artikkel 4 og 5 på den aktuelle institusjon på individuelt eller eventuelt delkonsolidert grunnlag.

9. Uten hensyn til nr. 8 kan vedkommende myndigheter som er ansvarlige for godkjennelsen av datterforetaket av et hovedforetak som er en institusjon, gjennom tosidig avtale delegere sitt ansvar for tilsynet med datterforetakets kapitaldekningsgrad og store engasjementer til vedkommende myndigheter som ga sin godkjennelse til og som fører tilsyn med hovedforetaket. Kommisjonen skal underrettes om slike avtaler og om deres innhold. Den skal videresende opplysningene til vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene, samt til Den rådgivende komité for bankspørsmål og til Rådet, unntatt når det gjelder grupper som omfattes av nr. 3.

Beregning av konsoliderte kapitalkrav

10. Dersom muligheten til fritak fastsatt i nr. 7 og 9 ikke benyttes, kan vedkommende myndigheter ved beregning av kapitalkravene på konsolidert grunnlag fastsatt i vedlegg I, og beregning av store engasjementer overfor kunder omhandlet i vedlegg VI, gi tillatelse til at nettoposisjoner i én institusjons handelsportefølje motregnes mot nettoposisjoner i en annen institusjons handelsportefølje i samsvar med reglene fastsatt i henholdsvis vedlegg I og vedlegg VI.

Vedkommende myndigheter kan dessuten tillate at valutaposisjoner omhandlet i vedlegg III tilhørende én institusjon, motregnes mot valutaposisjoner omhandlet i samme vedlegg tilhørende en annen institusjon i samsvar med reglene fastsatt i vedlegg III.

11. Vedkommende myndigheter kan også tillate at motregning finner sted mellom handelsportefølje og valutaposisjoner i institusjoner som ligger i tredjestater, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt samtidig:

  1. institusjonene er blitt godkjent i en tredjestat og enten svarer til definisjonen av kredittinstitusjoner som finnes i artikkel 1 første strekpunkt i direktiv 77/780/EØF, eller er anerkjente investeringsforetak fra tredjestater,

  2. institusjonene oppfyller på individuelt grunnlag regler for kapitaldekningsgrad som tilsvarer reglene fastsatt i dette direktiv,

  3. det eksisterer ikke i vedkommende stat noen bestemmelser som i vesentlig grad kan ha innflytelse på overføring av midler innenfor gruppen.

12. Vedkommende myndigheter kan også tillate motregning som beskrevet i nr. 10 mellom institusjoner innenfor samme gruppe som er blitt godkjent i vedkommende medlemsstat, forutsatt at:

  1. det er en tilfredsstillende kapitalfordeling innenfor gruppen,

  2. de forskrifter, lover eller kontraktsmessige bestemmelser som danner rammen for institusjonenes virksomhet, sikrer gjensidig finansiell støtte innenfor gruppen.

13. Vedkommende myndigheter kan dessuten tillate at det finner sted motregning som beskrevet i nr. 10 mellom på den ene siden institusjoner innenfor samme gruppe som oppfyller vilkårene omhandlet i nr. 12, og på den annen side enhver institusjon tilhørende den samme gruppen som er blitt godkjent i en annen medlemsstat, forutsatt at denne institusjon på individuelt grunnlag er forpliktet til å oppfylle kapitalkravene fastsatt i artikkel 4 og 5.

Definisjon av konsolidert ansvarlig kapital

14. Artikkel 5 i direktiv 89/299/EØF får anvendelse ved beregningen av den ansvarlige kapital på konsolidert grunnlag.

15. Vedkommende myndigheter som er pålagt å føre tilsyn på konsolidert grunnlag, kan ved beregningen av den konsoliderte ansvarlige kapital basere seg på de særegne definisjonene av ansvarlig kapital som, i samsvar med vedlegg V, får anvendelse på de aktuelle institusjoner.

Rapporteringsplikt

Artikkel 8

1. Medlemsstatene skal kreve at investeringsforetak og kredittinstitusjoner gir vedkommende myndigheter i hjemstaten alle opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om reglene vedtatt i samsvar med dette direktiv blir overholdt. De skal også påse at institusjonenes interne kontrollrutiner og deres administrative og regnskapsmessige rutiner gjør det mulig til enhver tid å kontrollere at reglene overholdes.

2. Investeringsforetakene skal være forpliktet til å fremlegge en rapport for vedkommende myndigheter, i samsvar med nærmere regler fastsatt av dem, minst en gang pr. måned for foretak omhandlet i artikkel 3 nr. 3, minst en gang hver tredje måned for foretak omhandlet i artikkel 3 nr. 1 og minst en gang hvert halvår for foretak omhandlet i artikkel 3 nr. 2.

3. Uten hensyn til nr. 2, skal investeringsforetak omhandlet i artikkel 3 nr. 1 og 3 være forpliktet til å gi opplysninger på konsolidert eller delkonsolidert grunnlag bare en gang hvert halvår.

4. Kredittinstitusjoner skal være forpliktet til å fremlegge en rapport for vedkommende myndigheter, i samsvar med nærmere regler fastsatt av dem, med samme hyppighet som fastsatt i direktiv 89/647/EØF.

5. Vedkommende myndigheter skal kreve at institusjonene umiddelbart rapporterer til dem alle tilfeller der deres motparter i gjenkjøpsavtaler eller omvendte gjenkjøpsavtaler eller i transaksjoner med utlån og innlån av verdipapirer, ikke oppfyller sine forpliktelser. Senest tre år etter datoen nevnt i artikkel 12 skal Kommisjonen fremlegge en rapport for Rådet om de forannevnte tilfeller og om følgene for ordningen fastsatt i dette direktiv for avtaler og transaksjoner av denne type. Rapporten skal også inneholde en beskrivelse av hvordan institusjonene oppfyller de vilkår i nr. 6 bokstav b) i)-v) i artikkel 2 som gjelder for dem, og særlig vilkåret i nr. 6 bokstav b) v). Rapporten skal dessuten beskrive alle endringer som har funnet sted i det relative volum av institusjonenes tradisjonelle utlån og utlånsvolumet gjennom omvendte gjenkjøpsavtaler og transaksjoner i forbindelse med innlån av verdipapirer. Dersom Kommisjonen på grunnlag av rapporten og andre opplysninger finner at ytterligere sikkerhetstiltak er nødvendige for å hindre misbruk, skal den fremlegge egnede forslag.

Vedkommende myndigheter

Artikkel 9

1. Medlemsstatene skal utpeke de myndigheter som skal utføre oppgavene fastsatt i dette direktiv. De skal underrette Kommisjonen om dette, med angivelse av en eventuell fordeling av oppgavene.

2. Myndighetene omhandlet i nr. 1 skal være offentlige myndigheter eller organer som gjennom nasjonal lovgivning eller av offentlige myndigheter er offisielt anerkjent som del av den eksisterende tilsynsordning i vedkommende medlemsstat.

3. De nevnte myndigheter skal ha alle fullmakter de trenger for å gjennomføre sine oppgaver, særlig når det gjelder tilsyn med handelsporteføljens sammensetning.

4. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal ha et nært samarbeid ved utførelsen av de oppgaver som er fastsatt i dette direktiv, særlig dersom det ytes investeringstjenester i form av tjenesteytelser eller gjennom opprettelse av filialer i en eller flere medlemsstater. På anmodning skal de gi hverandre alle opplysninger som kan bidra til å lette tilsynet med investeringsforetakenes og kredittinstitusjonenes kapitaldekningsgrad, og særlig kontrollen med at reglene fastsatt i dette direktiv overholdes. Utvekslingen av opplysninger mellom vedkommende myndigheter fastsatt i dette direktiv skal for investeringsforetakenes vedkommende være underlagt reglene om taushetsplikt fastsatt i artikkel 25 i direktiv 93/22/EØF, og for kredittinstitusjonenes vedkommende reglene om taushetsplikt fastsatt i artikkel 12 i direktiv 77/780/EØF, som endret ved direktiv 89/646/EØF.

Artikkel 10

I påvente av vedtakelsen av et nytt direktiv om fastsettelse av bestemmelser om tilpasning av dette direktiv til den tekniske utvikling på områdene nevnt nedenfor, skal Rådet etter forslag fra Kommisjonen og i samsvar med beslutning 87/373/EØF, med kvalifisert flertall vedta eventuelle nødvendige tilpasninger for å:

  • klargjøre definisjonene i artikkel 2 med henblikk på å sikre en ensartet anvendelse av dette direktiv i hele Fellesskapet,

  • klargjøre definisjonene i artikkel 2 for å ta hensyn til utviklingen på finansmarkedene,

  • endre størrelsen på startkapitalen fastsatt i artikkel 3 og beløpet fastsatt i artikkel 4 nr. 6, for å ta hensyn til utviklingen på det økonomiske og pengepolitiske område,

  • tilpasse terminologien og definisjonsformuleringene til senere rettsakter om institusjoner og forhold knyttet til dem.

Overgangsbestemmelser

Artikkel 11

1. Medlemsstatene kan godkjenne investeringsforetak som hører inn under artikkel 30 nr. 1 i direktiv 93/22/EØF med en ansvarlig kapital som på datoen for iverksettelsen av dette direktiv er lavere enn fastsatt for slike investeringsforetak i artikkel 3 nr. 1-3 i dette direktiv. Investeringsforetakenes ansvarlige kapital skal imidlertid senere oppfylle vilkårene fastsatt i artikkel 3 nr. 5-8 i dette direktiv.

2. Uten hensyn til vedlegg I nr. 14 kan medlemstatene for alle obligasjoner som i henhold til artikkel 11 nr. 2 i direktiv 89/647/EØF er tillagt en risikovektlegging på 10 %, fastsette et krav til spesifikk risiko som tilsvarer halvparten av det kravet som gjelder for poster som består i fordringer på kvalitetseiendeler med samme gjenværende løpetid som en slik obligasjon.

Sluttbestemmelser

Artikkel 12

1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv senest på den dag som er fastsatt i artikkel 31 andre ledd i direktiv 93/22/EØF. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal henvises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 13

Kommisjonen skal hurtigst mulig fremlegge forslag for Rådet om kapitalkravene knyttet til råvarehandel, råvarebaserte derivater og andeler i kollektive investeringsforetak.

Rådet skal treffe sin beslutning om Kommisjonens forslag senest seks måneder før datoen for iverksettelse av dette direktiv.

Revisjonsklausul

Artikkel 14

Senest tre år etter datoen nevnt i artikkel 12 skal Rådet, etter forslag fra Kommisjonen, gjennomgå og om nødvendig revidere dette direktiv i lys av de erfaringer som er gjort ved anvendelsen av det, og i denne forbindelse skal det tas hensyn til markedsinnovasjon og særlig utviklingen innen de internasjonale fora av regelutstedende myndigheter.

Artikkel 15

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 15. mars 1993.

For Rådet

M. JELVED

Formann

5A Posisjonsrisiko

INNLEDNING

Beregning av nettoposisjoner

  1. Differansen mellom en institusjons lange (korte) posisjoner og korte (lange) posisjoner i samme egenkapitalinstrument, gjeldsinstrument og konvertible instrumenter samt identiske finansielle futureskontrakter, opsjoner, warrants og covered warrants skal være institusjonens nettoposisjon i hvert av disse forskjellige instrumentene. Ved beregning av nettoposisjonen skal vedkommende myndigheter tillate at posisjoner i derivater blir behandlet, som angitt i nr. 4-7, som posisjoner i det (eller de) underliggende (eller teoretiske) verdipapir(er). Det skal ikke tas hensyn til institusjonens beholdning av egne gjeldsinstrumenter ved beregningen av den spesifikke risiko omhandlet i nr. 14.

  2. Det er ikke tillatt å motregne et konvertibelt verdipapir med motgående posisjoner i det underliggende instrument, med mindre vedkommende myndigheter innfører en praksis som tar hensyn til sannsynligheten for at et bestemt konvertibelt verdipapir blir konvertert eller de stiller et krav om kapitaldekning for eventuelle tap konverteringen kan medføre.

  3. Før de summeres, skal alle nettoposisjoner, uavhengig av fortegn, daglig omregnes til gjeldende spotkurs i den valuta institusjonen benytter ved rapportering til vedkommende myndigheter.

Særlige instrumenter

  1. Rentefutureskontrakter, rentesikringsavtaler (FRA-kontrakter) og terminforpliktelser til kjøp eller salg av gjeldsinstrumenter skal behandles som kombinasjoner av lange og korte posisjoner. En lang posisjon i rentefutureskontrakter skal derfor betraktes som en kombinasjon av et innlån som forfaller på leveringstidspunktet for futureskontrakten og en aktivapost med samme forfallsdato som det underliggende instrumentet eller vedkommende futureskontrakt. På tilsvarende måte skal en solgt rentesikringsavtale (FRA-kontrakt) behandles som en lang posisjon med forfallsdato på oppgjørstidspunktet pluss kontraktsperioden, og som en kort posisjon med forfall på oppgjørsstidspunktet. Både innlåns- og aktiva-postene skal oppføres i rubrikken for sentralmyndigheter i tabell 1 i nr. 14 med henblikk på beregning av kravet til kapitaldekning for spesifikk risiko knyttet til rentefutureskontrakter og rentesikringsavtaler (FRA-kontrakter). En terminforpliktelse til kjøp av et gjeldsinstrument skal behandles som en kombinasjon av et innlån med forfall på leveringstidspunktet og en lang (spot-) posisjon i selve gjeldsinstrumentet. Innlånet skal oppføres i rubrikken for sentralmyndigheter i tabell 1 med henblikk på beregning av spesifikk risiko, og gjeldsinstrumentet i den relevante rubrikk i samme tabell. Vedkommende myndigheter kan tillate at kapitalkravet for en børshandlet futureskontrakt settes til samme margin som børsen selv krever, dersom de er overbevist om at marginen er et nøyaktig mål på den risiko kontrakten innebærer og at måten marginen beregnes på, tilsvarer beregningsmåten beskrevet i dette vedlegg.

  2. Opsjoner knyttet til renter, gjeldsinstrumenter, egenkapital, instrumenter, finansielle futureskontrakter, finansielle swap-avtaler og valutaer skal, for formålene dette vedlegg, behandles som om de var posisjoner med samme verdi som de underliggende instrumenter opsjonene er knyttet til, multiplisert med deltaverdien. De posisjoner som da fremkommer, kan motregnes med posisjoner i samme underliggende verdipapirer eller derivater. Den deltaverdi som anvendes, skal være enten den som benyttes på vedkommende børs eller den som er beregnet av vedkommende myndigheter, eller dersom en slik deltaverdi ikke finnes eller for OTC-opsjoner, den deltaverdi institusjonen selv har beregnet, forutsatt at den modell institusjonen benytter, betraktes som rimelig av vedkommende myndigheter.

    Vedkommende myndigheter kan imidlertid fastsette at institusjonene skal beregne deltaverdien etter beregningsmåter foreskrevet av dem.

    Vedkommende myndigheter skal kreve at det finnes dekning for annen risiko enn deltarisiko i forbindelse med opsjoner. De kan tillate at kravet til kapitaldekning for en utstedt opsjon omsatt på børsen er lik den margin børsen selv krever, dersom de er overbevist om at marginen er et nøyaktig mål på den risiko opsjonen innebærer og at måten marginen beregnes på, tilsvarer beregningsmåten for slike opsjoner beskrevet i dette vedlegg. De kan dessuten tillate at kapitalkravet for en opsjon kjøpt på børs eller kjøpt OTC er det samme som for opsjonens underliggende instrument, forutsatt at kapitalkravet som er beregnet på denne måten, ikke er høyere enn opsjonens markedsverdi. Det tilsvarende kapitalkrav for en opsjon utstedt OTC skal beregnes på grunnlag av det underliggende instrument.

  3. Behandlingsmåten for opsjoner fastsatt i nr. 5 skal også anvendes på warrants og covered warrants.

  4. Renterisikoen knyttet til finansielle swap-avtaler skal behandles på samme grunnlag som balanseførte instrumenter. Følgelig skal en renteswap som innebærer at en institusjon mottar flytende rente og betaler fast rente, behandles som en kombinasjon av en lang posisjon i et instrument med flytende rente med en løpetid som er lik perioden fram til neste rentefastsettelse og en kort posisjon i et instrument med fast rente og samme løpetid som swapen selv.

  5. Institusjoner som foretar verdivurdering etter markedsverdi og styrer renterisikoen i forbindelse med derivater omhandlet i nr. 4-7 på grunnlag av nåverdien av fremtidige betalinger, kan anvende følsomhetsmodeller til å beregne de ovenfor nevnte posisjoner, og skal anvende slike modeller på enhver obligasjon som amortiseres over sin restløpetid og ikke ved tilbakebetaling av hele hovedstolen på en gang. Vedkommende myndigheter skal ha gitt sin godkjennelse både til modellen og til at den benyttes av institusjonen. Modellene bør gi posisjoner som har samme følsomhet overfor renteendringer som de underliggende kontantstrømmer. Følsomheten skal vurderes i forhold til uavhengige bevegelser i et utvalg av rentesatser fordelt over hele avkastningskurven, med minst ett følsomhetspunkt innenfor hvert av løpetidsbåndene i tabell 2 i nr. 18. Posisjonene skal inngå i beregningen av kapitalkravene i henhold til bestemmelse i nr. 15-30.

    9. Institusjoner som ikke anvender modellene fastsatt i nr. 8, kan med vedkommende myndigheters samtykke betrakte alle posisjoner i derivater omhandlet i nr. 4-7 som fullt ut motregnet mot hverandre, forutsatt at de minst oppfyller følgende vilkår:

    1. posisjonene har samme verdi og er denominert i samme valuta,

    2. referansesatsene (for posisjoner med flytende rente) eller pålydende rente (for posisjoner med fast rente) ligger tett opp til hverandre,

    3. rentejusteringsdatoen, eller, i tilfelle fast rente, den gjenværende løpetid er underlagt følgende begrensninger:

      • mindre enn en måned: samme dag,

      • mellom én måned og ett år: innen sju dager,

      • mer enn ett år: innen tretti dager.

  6. En institusjon som gjennom en gjenkjøpsavtale overdrar verdipapirer eller garanterte rettigheter til å erverve verdipapirene, og en institusjon som låner ut verdipapirer innenfor rammen av en transaksjon med verdipapirutlån, skal ta med vedkommende verdipapirer ved beregningen av sine respektive kapitalkrav i henhold til dette vedlegg, forutsatt at verdipapirene oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 2 nr. 6) bokstav a).

  7. Posisjoner i andeler i kollektive investeringsforetak skal være underlagt kapitalkravene fastsatt i direktiv 89/647/EØF, fremfor posisjonsrisikokravene fastsatt i dette direktiv.

Spesifikk og generell risiko

  1. Posisjonsrisikoen knyttet til et omsatt gjeldsinstrument eller omsatt egenkapitalinstrument (eller et derivat av et gjeldsinstrument eller av et egenkapitalinstrument) skal deles i to komponenter slik at kapitaldekningskravene kan beregnes. Den første komponenten gjelder spesifikk risiko, dvs. risikoen for endringer i kursen på vedkommende instrument som følge av faktorer knyttet til utstederen, eller dersom det gjelder et derivat, som følge av faktorer knyttet til utstederen av det underliggende instrument. Den andre komponenten skal dekke generell risiko, dvs. risikoen for endringer i kursen på instrumentet som følge av endringer i rentenivået (for et omsettelig gjeldsinstrument eller rentederivat) eller som følge av generelle bevegelser i egenkapitalmarkedet som ikke kan tilskrives egenskaper ved det enkelte verdipapir (for et egenkapitalinstrument eller derivat av et egenkapitalinstrument).

OMSATTE GJELDSINSTRUMENTER

  1. Institusjonen skal klassifisere sine nettoposisjoner etter den valuta de er denominert i og beregne kapitalkravet for generell og spesifikk risiko i hver valuta for seg.

Spesifikk risiko

  1. Institusjonen skal innplassere sine nettoposisjoner, beregnet i samsvar med bestemmelsene i nr. 1, i de riktige kategorier i tabell 1, på grunnlag av deres restløpetid, og deretter multiplisere dem med de angitte vekttall. Institusjonen skal legge sammen de veide posisjonene (uansett om de er lange eller korte) for å beregne hvilken kapitaldekning som kreves for den spesifikke risiko.

Tabell  /* 393L0006/14/1 *

Poster som består i fordringer på sentralmyndigheter Poster som består i fordringer på kvalitetseiendeler   Andre poster
  fra 0 til 6 mndr. fra 6 mndr. til 24 mndr. mer enn 24 mndr.  
0,00 % 0,25 % 1,00 % 1,60 % 8,00 %
*/

Generell risiko

  1. avhengig av løpetid

  2. Fremgangsmåten ved beregning av kapitaldekningskravet for generell risiko omfatter to grunnleggende trinn. Først skal alle posisjoner veies på grunnlag av deres forfall (som forklart i nr. 16), for å beregne kapitaldekningskravet. Deretter kan kapitaldekningskravet reduseres dersom en veid posisjon innehas samtidig med en veid posisjon med motsatt fortegn innenfor samme forfallsbånd. Kapitaldekningskravet kan også reduseres når de veide posisjonene med motsatt fortegn ikke hører til samme forfallsbånd, idet størrelsen på reduksjonen vil variere avhengig av om de to posisjonene tilhører samme sone eller ikke og avhengig av hvilke soner de tilhører. Det finnes i alt tre soner (grupper av forfallsbånd).

  3. Institusjonen skal innplassere sine nettoposisjoner i de rette forfallsbånd i andre eller tredje spalte i tabell 2 i nr. 18. Innplasseringen skal foretas på grunnlag av gjenværende løpetid for instrumenter med fast rente, og på grunnlag av gjenværende løpetid fram til ny fastsettelse av renten for instrumenter som får ny rentefastsettelse før endelig forfall. Institusjonen skal også skjelne mellom gjeldsinstrumenter med en pålydende rente på 3 % eller mer og gjeldsinstrumenter med en pålydende rente på under 3 %, og skal innplassere dem i andre eller tredje spalte i tabell 2. Deretter skal hver enkelt posisjon multipliseres med vektfaktoren for vedkommende forfallssbånd angitt i fjerde spalte i tabell 2.

  4. Institusjonen summerer så de veide lange posisjoner og de veide korte posisjoner i hvert enkelt forfallsbånd. Summen av lange veide posisjoner som motsvares av korte veide posisjoner i et bestemt forfallsbånd skal betraktes som den veide motsvarende posisjon i vedkommende ramme, mens den gjenstående lange eller korte posisjon skal betraktes som den veide ikke motsvarende posisjon i samme ramme. Institusjonen skal deretter regne ut summen av veide motsvarende posisjoner i alle forfallsbånd.

  5. Institusjonen skal regne ut summen av de veide ikke motsvarende lange posisjoner for de bånd som inngår i hver enkelt sone i tabell 2, for å finne den veide ikke motsvarende lange posisjon for hver sone. På samme måte skal de veide ikke motsvarende korte posisjoner i hvert enkelt forfallsbånd slås sammen for å finne den veide ikke motsvarende korte posisjon for vedkommende sone. Den del av en sones veide ikke motsvarende lange posisjon som er motregnet mot den samme sones veide ikke motsvarende korte posisjon, skal betraktes som vedkommende sones veide motsvarende posisjon. Den del av en sones veide ikke motsvarende lange eller korte posisjon som ikke lar seg motregne på denne måten, skal betraktes som vedkommende sones veide ikke motsvarende posisjon.

Tabell  /* 393L0006/15/1 *

Sone Forfallsbånd Vektlegging (%) Antatt endring i rentesats (%)
  Pålydende rente på 3 % eller mer Pålydende rente på under 3 %    
(1) (2) (3) (4) (5)
0≤ 1 mnd. 0≤ 1 mnd. 0,00
En > 1≤ 3 mndr. > 1≤ 3 mndr. 0,20 1,00
> 3≤ 6 mndr. > 3≤ 6 mndr. 0,40 1,00
> 6≤12 mndr. > 6≤12 mndr. 0,70 1,00
> 1≤ 2 år > 1,0≤ 1,9 år 1,25 0,90
To > 2≤ 3 år > 1,9≤ 2,8 år 1,75 0,80
> 3≤ 4 år > 2,8≤ 3,6 år 2,25 0,75
> 4≤ 5 år > 3,6≤ 4,3 år 2,75 0,75
> 5≤ 7 år > 4,3≤ 5,7 år 3,25 0,70
> 7≤10 år > 5,7≤ 7,3 år 3,75 0,65
Tre >10≤15 år > 7,3≤ 9,3 år 4,50 0,60
>15≤20 år > 9,3≤10,6 år 5,25 0,60
>20 år >10,6≤12,0 år 6,00 0,60
>12,0≤20,0 år 8,00 0,60
20 år 12,50 0,60
  1. Institusjonen skal deretter regne ut størrelsen på den veide ikke motsvarende lange (korte) posisjon i sone en som er motregnet mot den veide ikke motsvarende korte (lange) posisjon i sone to. Slik fremkommer den veide motsvarende posisjon mellom sone en og to omhandlet i nr. 23. Samme utregning foretas deretter for den gjenstående del av den veide ikke motsvarende posisjon i sone to og den veide ikke motsvarende posisjon i sone tre, for å finne den veide motsvarende posisjon mellom sone to og tre.

  2. Institusjonen kan om ønskelig foreta utregningen omhandlet i nr. 19 i omvendt rekkefølge, og regne ut den veide motsvarende posisjon mellom sone to og tre før utregningen av den veide avregnede posisjon mellom sone en og to.

  3. Resten av den veide ikke motsvarende posisjon i sone en skal deretter motregnes mot det som er igjen av tilsvarende posisjon i sone tre etter motregning mot sone to, for å regne ut den veide motsvarende posisjon mellom sone en og tre.

  4. Restposisjonene etter de tre atskilte utregningsoperasjonene omhandlet i nr. 19, 20 og 21 skal deretter summeres.

  5. Institusjonens kapitalkrav skal være lik summen av følgende faktorer:

    1. 10 % av summen av de veide motsvarende posisjoner i alle forfallsbånd,

    2. 40 % av den veide motsvarende posisjon i sone en,

    3. 30 % av den veide motsvarende posisjon i sone to,

    4. 30 % av den veide motsvarende posisjon i sone tre,

    5. 40 % av den veide motsvarende posisjon mellom sone en og to, og mellom sone to og tre (se nr. 19),

    6. 150 % av den veide motsvarende posisjon mellom sone en og tre,

    7. 100 % av de veide ikke motsvarende restposisjonene.

  6. på grunnlag av varighet

  7. For å beregne kapitalkravet til dekning av den generelle risiko knyttet til omsatte gjeldsinstrumenter, kan vedkommende myndigheter i medlemsstatene, enten generelt eller i hvert enkelt tilfelle, tillate institusjonene å benytte en beregningsmåte basert på varighet, i stedet for å anvende beregningsmåten beskrevet i nr. 15-23, forutsatt at institusjonene benytter beregningsmåten konsekvent.

  8. Ved en slik beregningsmåte skal institusjonen la markedsverdien av hvert enkelt gjeldsinstrument med fast rente danne grunnlaget for beregning av dets effektive rente, som er verdipapirets implisitte diskonteringssats. Når det gjelder instrumenter med flytende rente, skal institusjonen la markedverdien av hvert enkelt instrument danne grunnlaget for beregning av dets effektive rente, idet det antas at hovedstolen forfaller ved førstkommende fastsettelse av ny rentesats.

  9. Institusjonen skal deretter beregne den modifiserte varighet for hvert enkelt gjeldsinstrument på grunnlag av følgende formel:

    /* 393L0006/16/1 *

    varighet (D)

    modifisert varighet = */

    der

    /* 393L0006/16/2 */

    r = effektiv rente (se nr. 25),

    /* 393L0006/16/3 */ = kontant betaling på tidspunkt t,

    m = samlet løpetid (se nr. 25).

  10. Institusjonen skal plassere hvert av gjeldsinstrumentene i den riktige sonen i tabell 3. Det skal gjøres på grunnlag av hvert enkelt instruments modifiserte varighet.

Tabell  /*393L0006/16/4 *

Sone Modifisert varighet (i år) Antatt renteendring (i %)
(1) (2) (3)
En 0-1,0 1,0
To 1,0-3,6 0,85
Tre 3,6 0,7
*/
  1. Institusjonen skal deretter regne ut den varighetsveide posisjon for hvert enkelt instrument ved å multiplisere dets markedsverdi med dets modifiserte varighet og med den antatte renteendring for et instrument med vedkommende modifiserte varighet (se spalte 3 i tabell 3).

  2. Institusjonen skal beregne sine varighetsveide lange og korte posisjoner i hver enkelt sone. Den sum som fremkommer ved avregning av de lange veide posisjoner mot tilsvarende korte posisjoner i hver enkelt sone, er vedkommende sones avregnede varighetsveide posisjon.

    Institusjonen skal deretter beregne hver enkelt sones uavregnede varighetsveide posisjon. Deretter skal institusjonen anvende beregningsmåtene beskrevet i nr. 19-22 for de veide uavregnede posisjoner.

  3. Institusjonens kapitalkrav skal være lik summen av følgende faktorer:

    1. 2 % av den avregnede varighetsveide posisjon i hver sone,

    2. 40 % av de varighetsveide avregnede posisjoner mellom sone en og to, og mellom sone to og tre,

    3. 150 % av den varighetsveide avregnede posisjon mellom sone en og tre,

    4. 100 % av de varighetsveide uavregnede restposisjonene.

EGENKAPITAL

  1. Institusjonen skal summere alle sine lange nettoposisjoner og alle sine korte nettoposisjoner i samsvar med nr. 1. Summen av de to tallene skal være institusjonens samlede bruttoposisjon. Forskjellen mellom de to tallene skal være dens samlede nettoposisjon.

Spesifikk risiko

  1. Institusjonen skal beregne kapitalkravet til dekning av den spesifikke risiko som 4 % av sin samlede bruttoposisjon.

  2. Uten hensyn til nr. 32, kan vedkommende myndigheter tillate at kapitalkravet til dekning av spesifikk risiko settes til 2 %, og ikke til 4 %, for en institusjons beholdning av egenkapitalinstrumenter som oppfyller følgende vilkår:

    1. egenkapitalinstrumentene kan ikke være utstedt av emittenter som har utstedt omsatte gjeldsinstrumenter som for tiden er underlagt 8 %-kravet i henhold til tabell 1 i nr. 14,

    2. vedkommende myndigheter skal betrakte egenkapitalinstrumentene som meget likvide ut fra objektive kriterier,

    3. ingen enkelt posisjon skal utgjøre mer enn 5 % av verdien av institusjonens samlede beholdning av egenkapitalinstrumenter. Vedkommende myndigheter kan imidlertid tillate enkeltposisjoner på inntil 10 %, forutsatt at disse posisjonene til sammen ikke utgjør mer enn 50 % av beholdningen.

Generell risiko

  1. Kapitalkravet til dekning av generell risiko skal være 8 % av institusjonens samlede nettoposisjon.

Aksjeindeksfutures

  1. Aksjeindeksfutures og deltaekvivalent verdi av opsjoner på aksjeindeksfutures og aksjeindekser, heretter kalt aksjeindeksfutures, kan oppsplittes i posisjoner i hver av de aksjene indeksen består av. Disse posisjonene kan behandles som posisjoner i de underliggende aksjer og, med forbehold om samtykke fra vedkommende myndigheter, motregnes med motgående posisjoner i disse aksjene.

  2. Vedkommende myndigheter skal påse at en institusjon som har motregnet sine posisjoner i en eller flere av de aksjer en aksjeindeksfutures er sammensatt av, med en eller flere motgående posisjoner i aksjeindeksfutures-kontrakten, har tilstrekkelig ansvarlig kapital til å dekke tapsrisikoen som følge av ulik verdiutvikling på futureskontrakten og de aksjene kontrakten består av; det samme skal gjelde for institusjoner som har motgående posisjoner i aksjeindeksfutures som ikke er identiske med hensyn til løpetid og/eller sammensetning.

  3. Uten hensyn til nr. 35 og 36 skal børsomsatte aksjeindeksfutures som etter vedkommende myndigheters oppfatning representerer bredt sammensatte indekser, underlegges et kapitalkrav på 8 % for dekning av generell risiko, men ikke noe kapitalkrav for spesifikk risiko. Slike aksjeindeksfutures skal inngå i beregningen av den samlede nettoposisjon fastsatt i nr. 31, men ikke i beregningen av den samlede bruttoposisjon fastsatt i samme nr.

  4. Dersom en aksjeindeksfuture ikke splittes opp i posisjoner i de underliggende aksjer, skal den behandles som en individuell aksje. Det kan imidlertid ses bort fra spesifikk risiko dersom den aktuelle aksjeindeksfuture omsettes over børs og etter vedkommende myndigheters oppfatning representerer en bredt sammensatt indeks.

FULLTEGNINGSGARANTIER

  1. Når det gjelder fulltegningsgarantier i forbindelse med emisjoner av gjelds- og egenkapitalinstrumenter, kan vedkommende myndigheter tillate at en institusjon anvender beregningsmåten nedenfor ved beregning av sitt kapitalkrav. For det første skal den beregne nettoposisjonene ved å trekke fra posisjoner i tegningsgarantier som tredjeparter har tegnet seg for eller overtatt på grunnlag av en formell avtale; for det andre, skal den redusere nettoposisjonene med følgende reduksjonsfaktorer:

    • 0. virkedag: 100 %

    • 1. virkedag: 90 %

    • 2. til 3. virkedag 75 %

    • 4. virkedag: 50 %

    • 5. virkedag 25 %

    • etter 5. virkedag 0 %

    Med 0. virkedag menes den virkedag da institusjonen er ugjenkallelig forpliktet til å akseptere en kjent mengde verdipapirer til en avtalt pris.

    For det tredje skal institusjonen beregne sitt kapitalkrav på grunnlag av de reduserte posisjoner i tegningsgarantier. Vedkommende myndigheter skal påse at institusjonen har tilstrekkelig ansvarlig kapital til å dekke risikoen for tap i tiden mellom det tidspunkt den opprinnelige forpliktelse ble inngått og 1. virkedag.

5B OPPGJØRS- OG MOTPARTSRISIKO OPPGJØRS-/LEVERINGSRISIKO

  1. I tilfeller der transaksjoner med gjelds- og egenkapitalinstrumenter (unntatt gjenkjøpsavtaler og omvendte gjenkjøpsavtaler samt ut- og innlån av verdipapirer) fortsatt er uoppgjorte etter den fastsatte leveringsdato, skal institusjonen beregne den prisforskjellen den er eksponert for. Risikoen er knyttet til forskjellen mellom den avtalte oppgjørspris og den aktuelle markedsverdi for vedkommende gjeldsinstrument eller egenkapitalinstrument, dersom forskjellen kan medføre et tap for institusjonen. Institusjonen skal multiplisere prisdifferansen med den relevante faktor i spalte A i tabellen oppført i nr. 2 for å beregne sitt kapitalkrav.

  2. Uten hensyn til nr. 1 kan en institusjon med vedkommende myndigheters godkjennelse beregne sine kapitalkrav ved å multiplisere den avtalte oppgjørspris for hver enkelt transaksjon som er uoppgjort mellom femte og førtifemte virkedag etter oppgjørsdato, med den relevante faktor i spalte B i tabellen nedenfor. Fra førtisjette virkedag etter oppgjørsdato skal kapitalkravet være 100 % av den prisdifferanserisiko institusjonen løper, som i spalte A.

Tabell  /*393L0006 *

Antall virkedager etter oppgjørsdato Spalte A (%) Spalte B (%)
5-15 8 0,5
16-30 50 4,0
31-45 75 9,0
46 eller mer 100 se nr. 2

MOTPARTSRISIKO

Uoppgjorte transaksjoner (free deliveries)

  1. En institusjon skal ha kapitaldekning for motpartsrisiko dersom:

    1. institusjonen har betalt for verdipapirer før den har mottatt dem eller har utlevert verdipapirer før de er betalt, og

    2. det i forbindelse med transaksjoner over landegrensene har gått en dag eller mer siden institusjonen foretok vedkommende utbetaling eller utlevering.

  2. Kapitalkravet skal være 8 % av verdien av verdipapirene eller institusjonens tilgodehavende multiplisert med den risikovektleggingsfaktor som gjelder for vedkommende motpart.

Gjenkjøpsavtaler, omvendte gjenkjøpsavtaler og ut- og innlån av verdipapirer

  1. For gjenkjøpsavtaler og utlån av verdipapirer basert på verdipapirer som inngår i handelsporteføljen, skal institusjonen beregne forskjellen mellom verdipapirenes markedsverdi og det beløp institusjonen har lånt eller markedsverdien av sikkerheten, dersom denne forskjellen er positiv. For omvendte gjenkjøpsavtaler og innlån av verdipapirer skal institusjonen beregne forskjellen mellom det beløp institusjonen har lånt ut eller markedsverdien av sikkerheten og markedsverdien av de verdipapirer institusjonen har mottatt, dersom denne forskjellen er positiv.

    Vedkommende myndigheter skal treffe tiltak for å sikre at den overskytende sikkerhet er tilfredsstillende.

    Vedkommende myndigheter kan dessuten tillate institusjonene å la være å ta hensyn til overskytende sikkerhet ved de beregninger som er beskrevet i første ledd i dette nr. dersom den overskytende sikkerhet er garantert på en slik måte at overdrageren alltid kan være sikker på å få den overskytende sikkerhet tilbake i tilfelle av mislighold fra motpartens side.

    Påløpte renter skal medtas ved beregningen av markedsverdien av beløp som er lånt eller utlånt og av den sikkerhet som er stilt.

  2. Kapitalkravet skal være 8 % av beløpet definert i nr. 4.1 multiplisert med den risikovektleggingsfaktor som gjelder for vedkommende motpart.

Derivater omsatt OTC

  1. For å beregne kapitalkravet for OTC-derivater, skal institusjonene anvende vedlegg II til direktiv 89/647/EØF for rente- og valutakontrakter; OTC-egenkapitalinstrumentopsjoner og covered warrants skal behandles på samme måte som fastsatt for valutakontrakter i vedlegg II til direktiv 89/647/EØF.

    Risikovektleggingsfaktorene som skal anvendes på vedkommende motparter skal fastsettes i samsvar med dette direktivs artikkel 2 nr. 9.

ANNEN RISIKO

  1. Kapitalkravene i direktiv 89/647/EØF skal anvendes på risiko i form av kurtasje, provisjoner, renter, dividende og marginer ved børsomsatte futures- eller opsjonskontrakter som ikke faller inn under verken dette vedlegg eller vedlegg I, og som heller ikke trekkes fra den ansvarlige kapital i henhold til vedlegg V nr. 2 bokstav d), og som er direkte knyttet til poster i handelsporteføljen.

    Risikovektleggingsfaktorene som skal anvendes på vedkommende motparter, skal fastsettes i samsvar med dette direktivs artikkel 2 nr. 9.

5C Valutarisiko

  1. Dersom institusjonens samlede nettovalutaposisjon, beregnet etter fremgangsmåten beskrevet nedenfor, overstiger 2 % av dens samlede ansvarlige kapital, skal institusjonen multiplisere det overskytende beløp med 8 % for å finne kravet til ansvarlig kapital til dekning av valutarisiko.

  2. Institusjonen skal gjennomføre beregningen i to etapper.

  3. Først skal institusjonen beregne sin åpne nettoposisjon i hver enkelt valuta (herunder den valuta institusjonen benytter ved rapportering til vedkommende myndigheter). Denne posisjon skal være summen av følgende (positive eller negative) faktorer:

    • nettospotposisjonen (dvs. alle aktivaposter minus alle passivaposter, herunder påløpte ikke forfalte renter i vedkommende valuta),

    • nettoterminposisjonen (dvs. alle beløp som vil komme inn minus alle beløp som skal betales ut i henhold til valutatermintransaksjoner, herunder valutafutures og hovedstolen i valutaswaper som ikke er tatt med i nettospotposisjonen),

    • ugjenkallelige garantier (og liknende instrumenter) som med sikkerhet vil bli effektive,

    • fremtidige nettoinntekter/-utgifter som ennå ikke er realisert, men som allerede er fullt inndekket (fremtidige nettoinntekter/-utgifter som ennå ikke er bokført men som allerede er fullt inndekket gjennom futureskontrakter, kan tas med i beregningen, dersom dette foretrekkes av den institusjon som rapporterer til vedkommende myndigheter, og med disse myndigheters forutgående samtykke. Institusjonen må holde seg konsekvent til det alternativ den velger),

    • netto deltaveid (eller deltabasert) verdi av den samlede beholdning av valutaopsjoner,

    • markedsverdien av andre opsjoner (dvs. utenom valutaopsjoner),

    • enhver posisjon som en institusjon bevisst har tatt for å sikre seg mot negative virkninger av valutakursendringer på institusjonens ansvarlige kapitalandel, kan utelates ved beregningen av åpne nettovalutaposisjoner. Slike posisjoner bør være av strukturell art eller uten forbindelse med poster som inngår i handelsporteføljen. Utelatelse samt endringer i vilkårene for utelatelse må godkjennes av vedkommende myndigheter. Samme behandlingsmåte, på samme vilkår som beskrevet ovenfor, kan anvendes på posisjoner med tilknytning til poster som allerede er trukket fra ved beregningen av den ansvarlige kapital.

  4. Vedkommende myndigheter kan tillate institusjoner å benytte netto nåverdi ved beregningen av den åpne nettoposisjon i hver enkelt valuta.

  5. Dernest skal korte og lange nettoposisjoner i hver enkelt valuta, unntatt den valuta som benyttes ved rapportering til vedkommende myndigheter, omregnes til rapporteringsvalutaen til spotkurs. De skal så summeres hver for seg slik at det fremkommer samlede summer for henholdsvis korte og lange nettoposisjoner. Den høyeste av de to summene skal være institusjonens samlede nettovalutaposisjon.

  6. Uten hensyn til nr. 1-4 og inntil nærmere vilkår fastsettes, kan vedkommende myndigheter pålegge eller tillate institusjonene å benytte andre beregningsmåter for å oppfylle bestemmelsene i dette direktiv.

  7. For det første kan vedkommende myndigheter tillate institusjonene å oppfylle lavere kapitalkrav enn dem som stilles i nr. 1-4 til dekning av posisjoner i valutaer som varierer lite i forhold til hverandre. Vedkommende myndigheter kan anse to valutaer for å variere lite i forhold til hverandre bare dersom de – på grunnlag av daglige valutakursopplysninger fra de foregående tre eller fem år – har beregnet at sannsynligheten for at det på like store posisjoner med motsatt fortegn i slike valutaer, innenfor de nærmeste ti virkedager, vil oppstå et tap på 4 % eller mindre av verdien av den aktuelle avregnede posisjon (uttrykt i rapporteringsvalutaen), er på minst 99 % når det anvendes en observasjonsperiode på tre år, eller 95 % når det anvnendes en observasjonsperiode på fem år. Kravet til ansvarlig kapital for en avregnet posisjon i to valutaer som varierer lite i forhold til hverandre, skal være 4 % multiplisert med verdien av den avregnede posisjon. Kapitalkravet for uavregnede posisjoner i valutaer som varierer lite i forhold til hverandre, og for alle posisjoner i andre valutaer, skal være 8 % multiplisert med den høyeste summen av henholdsvis de korte eller de lange nettoposisjoner i vedkommende valutaer, etter fradrag av de avregnede posisjoner i valutaer som varierer lite i forhold til hverandre.

  8. For det andre kan vedkommende myndigheter tillate at institusjonene anvender en annen metode enn den angitt i nr. 1-6 for å oppfylle bestemmelsene i dette vedlegg. Det kapitalkrav en slik metode vil resultere i, må være tilstrekkelig til:

    1. at det overstiger eventuelle tap som ville ha oppstått i minst 95 % av rullerende tidsrom på ti virkedager i løpet av de fem foregående år, eller i minst 99 % av rullerende tidsrom på ti virkedager i løpet av de tre foregående år, dersom institusjonen hadde innledet hvert enkelt tidsrom med sine nåværende posisjoner, eller

    2. at det på grunnlag av en analyse av valutakursbevegelsene i alle de rullerende tidsrom på ti virkedager i de foregående fem år, overstiger de sannsynlige tap i den følgende investeringsperiode på ti virkedager i 95 % eller mer av tiden, eller i 99 % av tiden dersom analysen av valutakursbevegelsene dekker bare de tre foregående år,

    3. at det uansett størrelsen på kapitalkravet i henhold til i) og ii), utgjør mer enn 2 % av den åpne nettoposisjon beregnet i samsvar med nr. 4.

  9. For det tredje kan vedkommende myndigheter gi institusjonene tillatelse til at posisjoner i valutaer underlagt en juridisk bindende mellomstatlig avtale med sikte på å begrense kurssvingning i forhold til andre valutaer underlagt samme avtale, holdes utenfor hvilken som helst av de metoder beskrevet i nr. 1-7 som anvendes av institusjonene. Institusjonene skal beregne sine avregnede posisjoner i slike valutaer og underlegge dem et kapitalkrav som ikke er lavere enn halvparten av det største tillatte kurssvingning for vedkommende valutaer i henhold til den mellomstatlige avtalen. De uavregnede posisjoner i disse valutaene skal behandles på samme måte som andre valutaer.

    Uten hensyn til første ledd kan vedkommende myndigheter tillate at kapitalkravet for avregnede posisjoner i valutaene til de medlemsstater som deltar i annen fase av Den europeiske pengepolitiske union, skal være 1,6 % multiplisert med verdien av vedkommende avregnede posisjoner.

  10. Vedkommende myndigheter skal underrette Rådet og Kommisjonen om de eventuelle metoder som de påbyr eller tillater for så vidt angår nr. 6-8.

  11. Kommisjonen skal fremlegge en rapport for Rådet om metodene omhandlet i nr. 9, og skal etter behov og idet det tas hensyn til den internasjonale utvikling, fremme forslag om tilnærming av metodene for behandling av valutarisiko.

  12. Nettoposisjoner i sammensatte valutaer kan oppsplittes i de valutaer posisjonen består av med utgangspunkt i de gjeldende kvoter.

5D Andre former for risiko

Investeringsforetak skal ha en ansvarlig kapital som svarer til en fjerdedel av det foregående års faste kostnader. Vedkommende myndigheter kan tilpasse dette krav ved vesentlige endringer i et foretaks virksomhet i forhold til det foregående år. Dersom foretaket har utøvd sin virksomhet i mindre enn ett år, iberegnet den dag det startet, skal kravet til ansvarlig kapital tilsvare fjerdedelen av beløpet for faste kostnader fastsatt i driftsplanen, med mindre myndighetene krever endringer i driftsplanen.

5E Ansvarlig kapital

  1. Investeringsforetaks og kredittinstitusjoners ansvarlige kapital skal defineres i samsvar med direktiv 89/299/EØF.

    I dette direktiv skal imidlertid investeringsforetak som har en juridisk form som ikke er omhandlet i artikkel 1 nr. 1 i fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 på grunnlag av traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g), om årsregnskapene for visse selskapsformer 11 , anses for å være omfattet av rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper 12 .

  2. Uten hensyn til nr. 1 kan vedkommende myndigheter tillate at institusjoner som skal oppfylle kapitalkravene fastsatt i vedlegg I, II, III, IV og VI, benytter en alternativ definisjon av ansvarlig kapital i forbindelse med oppfyllelsen av disse kravene alene. Ingen del av den ansvarlige kapital som disponeres slik, kan samtidig benyttes til å oppfylle andre kapitalkrav. Den alternative definisjon skal omfatte de nedenfor nevnte komponentene a), b) og c), minus d), men slik at vedkommende myndigheter fritt kan bestemme om d) skal trekkes fra:

    1. den ansvarlige kapital som definert i direktiv 89/299/EØF, med det ene unntak at direktivets artikkel 2 nr. 1 punkt 12) og 13) ikke skal gjelde for investeringsforetak som er pålagt å trekke komponent d) fra summen av komponentene a), b) og c),

    2. nettofortjenesten på institusjonens handelsportefølje, eksklusive alle forventede kostnader eller utbyttebetalinger, minus nettotap på annen virksomhet forutsatt at ingen av beløpene allerede er innregnet i komponent a) i henhold til artikkel 2 nr. 1 punkt 2) eller 11) i direktiv 89/299/EØF,

    3. ansvarlig lånekapital og/eller komponentene omhandlet i nr. 5, på de vilkår som er fastsatt i nr. 3-7,

    4. illikvide aktiva som definert i nr. 8.

  3. Den ansvarlige lånekapital omhandlet i nr. 2 bokstav c) skal ha en opprinnelig løpetid på minst to år. Den skal være fullt innbetalt, og låneavtalen skal ikke inneholde noen klausul om at gjelden, under andre bestemte omstendigheter enn ved institusjonens avvikling, skal tilbakebetales før den avtalte forfallsdato, med mindre vedkommende myndigheter har gitt sitt samtykke til det. Verken hovedstolen eller rentene av den ansvarlige lånekapital kan tilbakebetales dersom tilbakebetalingen medfører at vedkommende institusjons ansvarlige kapital faller til under 100 % av institusjonens samlede kapitalkrav.

    Institusjonene skal dessuten underrette vedkommende myndigheter om alle tilbakebetalinger av denne ansvarlige lånekapital så snart en institusjons ansvarlige kapital faller til under 120 % av institusjonens samlede kapitalkrav.

  4. Den ansvarlige lånekapital omhandlet i nr. 2 bokstav c) skal ikke overstige 150 % av den gjenværende opprinnelige ansvarlige kapital for å oppfylle kapitalkravene omhandlet i vedlegg I, II, III, IV og VI, og kan bare nærme seg denne øvre grense i særlige tilfeller godkjent av vedkommende myndigheter.

  5. Vedkommende myndigheter kan tillate at institusjonene erstatter den ansvarlige lånekapital omhandlet i nr. 3 og 4 med komponentene omhandlet i direktiv 89/299/EØF artikkel 2 nr. 1 punkt 3), 5), 6), 7) og 8).

  6. Vedkommende myndigheter kan tillate investeringsforetakene å overskride den øvre grense som i nr. 4 er fastsatt for den ansvarlige lånekapital, dersom de finner det forsvarlig etter en forsiktighetsbetraktning, og forutsatt at den samlede sum av slik ansvarlig lånekapital og komponentene omhandlet i nr. 5 ikke overstiger 200 % av den gjenværende opprinnelige ansvarlige kapital som skal oppfylle kapitalkravene fastsatt i vedlegg I, II, III, IV og VI, eller 250 % av samme beløp dersom vedkommende investeringsforetak ved beregningen av sin ansvarlige kapital trekker fra komponenten omhandlet i nr. 2 bokstav d).

  7. Vedkommende myndigheter kan tillate kredittinstitusjonene å overskride den øvre grense som i nr. 4 er fastsatt for den ansvarlige lånekapital, dersom de finner det forsvarlig etter en forsiktighetsbetraktning, og forutsatt at den samlede sum av slik ansvarlig lånekapital og komponentene omhandlet i nr. 5 ikke overstiger 250 % av den gjenværende opprinnelige ansvarlige kapital som skal oppfylle kapitalkravene fastsatt i vedlegg I, II, III og VI.

  8. Illikvide aktiva omfatter:

    • materielle anleggsaktiva (unntatt i den utstrekning grunn og bygninger kan bli avregnet mot de lån de er stilt som sikkerhet for),

    • eierandeler, herunder etterstilte fordringer, i kreditt- eller finansinstitusjoner, som kan inngå i slike institusjoners ansvarlige kapital, forutsatt at de ikke er fratrukket i henhold til direktiv 89/299/EØF artikkel 2 nr. 1 punkt 12) og 13), eller i henhold til nr. 9 iv) i dette vedlegg.

      Dersom aksjer i en kreditt- eller finansinstitusjon innehas midlertidig som ledd i en finansiell redningsoperasjon med henblikk på å omorganisere eller redde vedkommende institusjon, kan vedkommende myndigheter frafalle dette krav. De kan også gi dispensasjon for aksjer som inngår i et investeringsforetaks handelsportefølje,

    • ikke lett omsettelige eierandeler og andre investeringer i foretak som ikke er kredittinstitusjoner eller finansinstitusjoner,

    • underskudd i datterforetak,

    • innskudd, unntatt innskudd som kan kreves tilbakebetalt innen 90 dager og også unntatt margininnbetalinger i forbindelse med futures- og opsjonskontrakter,

    • lån og andre utestående beløp, unntatt de som forfaller innen 90 dager,

    • fysiske lagre, unntatt dersom de er underlagt kravene til ansvarlig kapital fastsatt i artikkel 4 nr. 2 og forutsatt at disse kravene ikke er mindre strenge enn kravene omhandlet i artikkel 4 nr. 1 iii).

  9. Investeringsforetak som inngår i en gruppe og er omfattet av unntaket omhandlet i artikkel 7 nr. 4, skal beregne sin ansvarlige kapital i samsvar med nr. 1-8, med følgende endringer:

    1. illikvide aktiva omhandlet i nr. 2 bokstav d) skal fratrekkes,

    2. unntaket omhandlet i nr. 2 bokstav a) skal ikke omfatte de komponenter omhandlet i direktiv 89/299/EØF artikkel 2 nr. 1 punkt 12) og 13) som investeringsforetaket har i foretak omfattet av konsolideringen som definert i artikkel 7 nr. 2,

    3. begrensningene omhandlet i direktiv 89/299/EØF artikkel 6 nr. 1 bokstav a) og b) skal beregnes på grunnlag av den opprinnelige kapital, minus de komponenter nevnt i ii) ovenfor som er omhandlet i direktiv 89/299/EØF artikkel 2 nr. 1 punkt 12) og 13) og som inngår i vedkommende foretaks opprinnelige ansvarlige kapital,

    4. komponentene omhandlet i direktiv 89/299/EØF artikkel 2 nr. 1 punkt 12) og 13), nevnt i iii) ovenfor, skal trekkes fra den opprinnelige ansvarlige kapital og ikke fra summen av komponentene som fastsatt i det nevnte direktivs artikkel 6 nr. 1 bokstav c), særlig med henblikk på anvendelsen av nr. 4-7 i dette vedlegg.

5F Store engasjementer

  1. Institusjonene omhandlet i artikkel 5 nr. 2 skal føre tilsyn og kontroll med sine engasjementer overfor enkeltkunder og grupper av kunder med nære forbindelser i samsvar med direktiv 92/121/EØF, med de endringer som er nevnt nedenfor.

  2. Engasjementene overfor enkeltkunder knyttet til handelsporteføljen skal beregnes ved summering av komponentene nevnt i i), ii) og iii) nedenfor:

    1. forskjellen – dersom den er positiv – mellom institusjonens lange og korte posisjoner i alle finansielle instrumenter utstedt av vedkommende kunde (nettoposisjonen i hvert av de forskjellige instrumentene skal beregnes etter metodene beskrevet i vedlegg I),

    2. med hensyn til fulltegningsgarantier for gjeldsinstrumenter eller aksjer, skal institusjonens engasjement være dens nettoengasjement (som beregnes ved å trekke fra de fulltegningsgarantier tredjeparter har tegnet seg for eller overtatt på grunnlag av en formell avtale) med de fradrag som fremkommer ved anvendelse av reduksjonsfaktorene oppført i vedlegg I nr. 39.

      I påvente av en nærmere samordning skal vedkommende myndigheter kreve at institusjonene innfører systemer for tilsyn og kontroll med sine fulltegningsengasjementer i tiden fra den dag de påtar seg den opprinnelige forpliktelse til første virkedag, idet de tar hensyn til arten av risiko de påtar seg på de aktuelle markeder,

    3. risiko som skyldes transaksjoner, avtaler og kontrakter omhandlet i vedlegg II, inngått med vedkommende kunde, idet beregningen av slike engasjementer foretas etter den fremgangsmåte som er fastsatt i samme vedlegg, men uten at det anvendes risikovektlegging for motpartsrisiko.

  3. Deretter skal engasjementer knyttet til handelsporteføljen og inngått med grupper av kunder med nære forbindelser beregnes ved summering av engasjementene med hver enkelt kunde i en gruppe, etter beregningsmåten beskrevet i nr. 2.

  4. Den samlede risiko i forhold til de enkelte kunder eller grupper av kunder med nære forbindelser skal beregnes ved summering av engasjementer med tilknytning til handelsporteføljen og engasjementer uten slik tilknytning, idet det tas hensyn til artikkel 4 nr. 6-12 i direktiv 92/121/EØF. Ved beregning av engasjementer uten tilknytning til handelsporteføljen, skal institusjonene sette risikoen til null for aktiva som er fratrukket den ansvarlige kapital i henhold til vedlegg V nr. 2 bokstav d).

  5. Institusjonenes samlede engasjementer inngått med enkeltkunder eller grupper av kunder med nære forbindelser, beregnet i samsvar med nr. 4, skal rapporteres i samsvar med artikkel 3 i direktiv 92/121/EØF.

  6. Summen av engasjementer i forhold til en enkeltkunde eller en gruppe av kunder med nære forbindelser skal begrenses i samsvar med bestemmelsene fastsatt i artikkel 4 i direktiv 92/121/EØF, med forbehold for overgangsbestemmelsene i samme direktivs artikkel 6.

  7. Uten hensyn til nr. 6 kan vedkommende myndigheter tillate at aktivaposter som består i fordringer på og andre engasjementer inngått med investeringsforetak, anerkjente investeringsforetak fra tredjestater og anerkjente avregningssentraler samt anerkjente børser som omsetter finansielle instrumenter, behandles i samsvar med bestemmelsene om aktiva i form av fordringer på og andre engasjementer med kredittinstitusjoner, fastsatt i direktiv 92/121/EØF artikkel 4 nr. 7 bokstav i) og nr. 9 og 10.

  8. Vedkommende myndigheter kan tillate at grensene fastsatt i artikkel 4 i direktiv 92/121/EØF overskrides, forutsatt at følgende vilkår oppfylles samtidig:

    1. engasjementene uten tilknytning til handelsporteføljen inngått med vedkommende kunde eller gruppe av kunder med nære forbindelser overstiger ikke grensene fastsatt i direktiv 92/121/EØF, beregnet med referanse til den ansvarlige kapital som definert i direktiv 89/299/EØF, slik at overskridelsen utelukkende skyldes handelsporteføljen,

    2. foretaket oppfyller et tilleggskrav om kapitaldekning for overskridelsen av grensene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 og 2 i direktiv 92/121/EØF. Dette kravet skal beregnes ved å velge ut de komponenter i de samlede handelsportefølje-engasjementer overfor vedkommende kunde eller gruppe av kunder som er underlagt de høyeste krav til kapitaldekning for spesifikk risiko ifølge vedlegg I og/eller underlagt kravene omhandlet i vedlegg II, og som i sum svarer til størrelsen på overskridelsen omhandlet i punkt 1) ovenfor; dersom overskridelsen ikke har vart mer enn ti dager, skal tilleggskravet til kapital være 200 % av det krav som i foregående punktum ble angitt for vedkommende komponenter.

      Ti dager etter at overskridelsen oppstod, skal komponentene, utvalgt etter de ovenfor angitte kriterier, innplasseres på den relevante linje i spalte 1 i tabellen nedenfor, i stigende rekkefølge med hensyn til kapitaldekningskravene for spesifikk risiko omhandlet i vedlegg I og/eller kravene omhandlet i vedlegg II. Institusjonen skal så oppfylle et tilleggskrav med hensyn til kapitaldekning som tilsvarer summen av de kapitaldekningskravene for spesifikk risiko omhandlet i vedlegg I og/eller kravene omhandlet i vedlegg II som gjelder de aktuelle komponenter, multiplisert med koeffisienten angitt i spalte 2.

    Tabell  /* 393L0006 *

    Overskridelse av grensene (basert på en prosentandel av den ansvarlige kapital) Koeffisienter
    (1) (2)
    inntil 40 % 200 %
    mellom 40 og 60 % 300 %
    mellom 60 og 80 % 400 %
    mellom 80 og 100 % 500 %
    mellom 100 og 250 % 600 %
    over 250 % 900 %
    1. når ti dager eller mindre er gått siden overskridelsen oppstod, skal handelsportefølje-engasjementet overfor vedkommende kunde eller gruppe av kunder med nære forbindelser ikke overstige 500 % av institusjonens ansvarlige kapital,

    2. overskridelser som har vart i mer enn ti dager skal samlet ikke overskride 600 % av institusjonens ansvarlige kapital,

    3. institusjonene skal hver tredje måned rapportere til vedkommende myndigheter om alle tilfeller der grensene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 og 2 i direktiv 92/121/EØF er blitt overskredet i løpet av de foregående tre måneder. I hvert enkelt tilfelle av slike overskridelser, skal størrelsen på overskridelsen og navnet på vedkommende kunde oppgis.

  9. Vedkommende myndigheter skal innføre fremgangsmåterer – og underrette Rådet og Kommisjonen om disse – for å hindre at institusjonene bevisst omgår de tilleggskrav om kapitaldekning som de skal oppfylle i forbindelse med engasjementer som overstiger grensene fastsatt i direktiv 92/121/EØF artikkel 4 nr. 1 og 2, fra det tidspunkt overskridelsen har vart i mer enn ti dager, ved midlertidig å overføre de aktuelle engasjementer til et annet selskap, enten innenfor eller utenfor samme gruppe, og/eller ved å foreta kunstige transaksjoner for å oppheve engasjementet i tidagersperioden og inngå et nytt engasjement. Institusjonene skal anvende ordninger som sikrer at enhver overføring som virker slik umiddelbart blir rapportert til vedkommende myndigheter.

  10. Vedkommende myndigheter kan tillate institusjoner som har tillatelse til å anvende den alternative definisjon av ansvarlig kapital fastsatt i vedlegg V nr. 2, å benytte denne definisjonen i forbindelse med nr. 5, 6 og 8 i dette vedlegg, forutsatt at vedkommende institusjoner i tillegg blir pålagt å oppfylle alle forpliktelsene angitt i artikkel 3 og 4 i direktiv 92/121/EØF, med hensyn til engasjementer uten tilknytning til handelsporteføljen, ved å benytte den ansvarlige kapital som definert i direktiv 89/299/EØF.

Fotnoter

1.

EFT nr. C 152 av 21.6.1990, s. 6. EFT nr. C 50 av 25.2.1992, s. 5.

2.

EFT nr. C 326 av 16.12.1991, s. 89. EFT nr. C 337 av 21.12.1992, s. 114.

3.

EFT nr. C 69 av 18.3.1991, s. 1.

4.

EFT nr. L 141 av 11.6.93, s. 27.

5.

EFT nr. L 386 av 30.12.1989, s. 14. Direktivet endret ved direktiv 92/30/EØF (EFT nr. L 110 av 28.4.1992, s. 52).

6.

EFT nr. L 29 av 5.2.1993, s. 1.

7.

EFT nr. L 124 av 5.5.1989, s. 16. Direktivet sist endret ved direktiv 92/30/EØF (EFT nr. L 110 av 28.9.1992, s. 52).

8.

EFT nr. L 110 av 28.4.1992, s. 52.

9.

EFT nr. L 197 av 18.7.1987, s. 33.

10.

EFT nr. L 322 av 17.12.1977, s. 30. Direktivet sist endret ved direktiv 89/646/EØF (EFT nr. L 386 av 30.12.1989, s. 1).

11.

EFT nr. L 222 av 14.8.1978, s. 11. Direktivet sist endret ved direktiv 90/605/EØF (EFT nr. L 317 av 16.11.1990, s. 60).

12.

EFT nr. L 372 av 31.12.1986, s. 1.

Til dokumentets forside