NOU 1995: 1

Investeringsforetak

Til innholdsfortegnelse

2 7. des. 1956 nr. 1 Lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (Kredittilsynet)

Lovens tittel endret ved lov 7 juni 1985 nr 47. – Jfr. tidligere lover 4 april 1924 nr 2 kap 6, 4 juli 1924 § 2, § 3, § 4, § 5 § 11 aug 1924 nr 5.

§ 1. 1) Tilsyn etter denne lov føres med:

  1. Forretningsbanker.2)

  2. Sparebanker.3)

  3. Skadeforsikringsselskaper, herunder utenlandske skadeforsikringsselskapers generalagent (hovedagent) i Norge.4)

  4. Livsforsikringsselskaper, herunder utenlandske livsforsikringsselskapers generalagent (hovedagent) i Norge.4)

  5. Filial av kredittinstitusjon som nevnt i § 1-4 første ledd nr 4 i lov 10 juni 1988 nr 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner, forsåvidt gjelder virksomhet som drives her i riket.5)

  6. Finansieringsforetak, jf lov av 10 juni 1988 nr 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 3-1.

  7. Enhver som etter § 4-1 i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner har plikt til å melde fra til Kredittilsynet om organisert eller ervervsmessig formidling av lån.

  8. Foretak som går inn under § 1-3 første ledd nr 1-6 i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner eller som Kongen etter § 1-3 annet ledd unntar fra noen av lovens bestemmelser, når det bestemmes at Kredittilsynet skal føre tilsyn med virksomheten.

  9. Den Norske Industribank A/ S.6)

  10. Bank som eies av staten ved Postverket.7)

  11. Sjøtrygdelag, jf lov av 3 juli 1953 nr 2.

  12. Utenlandske finansinstitusjoners representasjonskontorer i Norge.

  13. Fondsmeglerforetak og andre foretak som driver virksomhet i forbindelse med verdipapirhandel, samt med overholdelsen av bestemmelser om verdipapirhandel gitt i eller i medhold av lov.

  14. Private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser og pensjonsfond.

  15. Andre foretak så langt det bestemmes i eller i medhold av særskilt lov.

Når en institusjon som nevnt i første ledd er en del av et konsern, skal det føres tilsyn etter denne lov også med andre selskaper i konsernet. Når tilsynsmessige hensyn tilsier det, gjelder dette også den del av virksomheten til selskapene i konsernet som ikke ellers omfattes av denne lov.

Tilsyn etter denne lov føres også med utenlandske foretak som tilsvarer foretak som nevnt i første ledd, eller driver virksomhet som tilsvarer virksomhet som nevnt i første ledd, og utenlandsk foretak som tilsvarer foretak som nevnt i lov 10 juni 1988 nr 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2a-6 første ledd bokstav b og e, i den utstrekning foretaket driver virksomhet her i riket.8)

  1. Endret ved lover 24 mai 1961 nr 1, 24 mai 1961 nr 2, 11 juni 1976 nr 71, 25 mars 1977 nr 14, 15 des 1978 nr 84, 8 juni 1984 nr 49, 7 juni 1985 nr 47, 10 juni 1988 nr 40, 17 juni 1988 nr 58, 9 juni 1989 nr 28, 15 juni 1990 nr 19, 5 juni 1992 nr 51 (i kraft 1 jan 1993 iflg forskrift 29 des 1992 nr 1226), 4 des 1992 nr 123 (i kraft 1 jan 1994 samtidig med EØS-avtalen), 20 des 1993 nr 140 (i kraft 1 jan 1994 samtidig med EØS-avtalen), 4 nov 1994 nr 59 (i kraft straks iflg res 4 nov 1994 nr 986).

  2. Jfr lov 24 mai 1961 nr 2.

  3. Jfr lov 24 mai 1961 nr 1.

  4. Jfr lov 10 juni 1988 nr 39.

  5. Jfr. EØS-avtalen vedlegg IX punkt 16 (Rdir 89/646/EØF).

  6. Jfr lov 25 mars 1977 nr 14.

  7. Jfr lov 5 juni 1992 nr 51.

  8. Jfr. EØS-avtalen vedlegg IX punkt 7 (Rdir 88/357/EØF) og 16 (Rdir 89/646/EØF).

§ 2. 1) Tilsynet føres av Kredittilsynet. Kongen kan gi nærmere forskrifter om tilsynets virksomhet.

Kredittilsynet ledes av et styre med fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av Kongen. Kongen utpeker styrets leder og nestleder. Direktøren for Kredittilsynet ansettes av Kongen for en periode av seks år. Styrets medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for en periode av fire år. Kongen kan fastsette instruks for styret.

Av og blant de ansatte velges to medlemmer som supplerer styret ved behandlingen av administrative saker. Valgordningen avtales i forhandlinger med de ansatte, og fastsettes i mangel av slik avtale av departementet.2)

Norges Bank skal ha en observatør i styret. Observatøren har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Observatøren med stedfortreder oppnevnes av departementet etter forslag fra Norges Bank for en periode på fire år.

Kredittilsynet kan engasjere statsautoriserte og registrerte revisorer3) og personer med annen sakkyndighet til å utføre oppdrag innenfor tilsynets arbeidsområde.

Tilsynet kan oppnevne utvalg til å foreta selvstendige granskninger innenfor tilsynets arbeidsområde. Institusjoner og tillits- og tjenestemenn i finansinstitusjoner under tilsyn har samme opplysningsplikt overfor et slikt utvalg som de har overfor tilsynet, jf. § 3 annet og tredje ledd. Som ledd i granskningen kan utvalget kreve bevisopptak ved domstolene etter domstolloven § 44. Utvalgets medlemmer har taushetsplikt som angitt i § 7 femte ledd og må hvis ikke annet er fastsatt eller forutsatt ved oppnevningen, følge de regler som gjelder for styremedlemmer i tilsynet.

Departementet kan bestemme at utgiftene ved oppdrag som nevnt i de to foregående ledd, helt eller delvis skal refunderes av de institusjoner hvor oppdragene har vært utført.

  1. Endret ved lover 18 juni 1971 nr 74, 11 juni 1976 nr 71, 7 juni 1985 nr 47, 25 okt 1991 nr 74, 20 des 1993 nr 140 (i kraft 1 jan 1994 samtidig med EØS-avtalen).

  2. Finansdepartementet.

  3. Se lov 14 mars 1964 nr 2 § 11.

§ 3. 1) Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter.

Tilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra institusjonene og skal ellers gjøre de undersøkelser om deres stilling og virksomhet som tilsynet finner nødvendig. Institusjonen plikter2) når som helst å la tilsynet få gå gjennom sine protokoller, bøker, dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve.

Hvis opplysningsplikten som er pålagt institusjonen etter annet ledd ikke oppfylles, kan opplysningsplikten pålegges de enkelte tillits- og tjenestemenn i institusjonen. Institusjonen skal i slike tilfeller som hovedregel varsles. Revisor kan pålegges å gi opplysninger som fremgår av årsregnskapet, regnskapsskjemaet, følgeskriv A til lønns- og trekkoppgaver, revisjonsprotokoll og revisjonsberetning.

  1. Endret ved lover 7 juni 1985 nr 47, 17 juni 1988 nr 58.

  2. Jfr. § 10.

§ 4. 1) Tilsynet kan pålegge2) de institusjoner som det har tilsyn med:3)

  1. å innrette bokføring, årsoppgjør, delårsrapport og revisjon etter de regler som tilsynet fastsetter,

  2. å offentliggjøre sine årsregnskaper i den form som tilsynet bestemmer,

  3. å sende inn regnskapsutdrag slik tilsynet bestemmer, gi oppgaver over sine rentesatser for innskudd og sine rentediskonto- og provisjonssatser for utlån, og ellers sende inn de opplysninger som ansees påkrevet for utarbeidelse av statistikk over de kontrollerte institusjoners virksomhet,

  4. å sende inn andre oppgaver og opplysninger, som tilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv,

  5. å følge forskrifter som blir gitt av tilsynet om formen for og innholdet av innskuddsbevis, innskuddsbøker (kontrabøker) og andre legitimasjoner for innlån,

  6. å ha en høyere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav,

  7. å begrense samlet kreditt til en kunde til et lavere beløp enn den lovbestemte høyeste grense,

  8. å endre sammensetningen av kontrollkomiteen.

  9. å rette på forholdet dersom en institusjons organer har handlet eller forsømt seg i strid med sine plikter etter lovgivning eller vedtektene,

  10. å rette på misforhold i plasseringen av institusjonens midler, og å innrette sin virksomhet slik at den blir i samsvar med vedtak som i medhold av lov er gjort av Stortinget, Kongen, et departement eller Norges Bank.

Ved regler som nevnt i første ledd nr 1 og 2 kan aksjelovens 4) regler om revisjon, årsoppgjør og delårsrapport fravikes.

  1. Endret ved lover 4 juni 1976 nr 59, 7 juni 1985 nr 47, 10 juni 1988 nr 40.

  2. Jfr. § 10.

  3. Jfr. § 1.

  4. Lov 4 juni 1976 nr 59.

§ 5. 1) Tilsynet kan kalle sammen styre, kontrollkomite og representantskap eller tilsvarende organer i institusjoner som står under tilsyn. I slike møter og i generalforsamlinger kan tilsynet la seg representere og sette fram forslag, men har ikke stemmerett. Blir ekstraordinær generalforsamling ikke innkalt når tilsynet har stilt krav om det, kan tilsynet kalle inn slik generalforsamling.

Som ledd i sitt tilsynsarbeid kan Kredittilsynet kreve bevisopptak ved domstolene etter domstolloven § 44. Reglene om bevisopptak i tvistemål2) gjelder tilsvarende for bevisopptak etter denne lov.

  1. Endret ved lover 7 juni 1985 nr 47, 17 juni 1988 nr 58, 4 des 1992 nr 123 (i kraft samtidig med EØS-avtalen 1 jan 1994).

  2. Jfr tvml kap 14 og 20.

§ 6. 1) Overtredelse av bestemmelser som gjelder for institusjoner Kredittilsynet har tilsyn med, kan meldes til påtalemyndigheten eller til vedkommende offentlige myndighet som saken særskilt hører under.

Når Tilsynet i sitt tilsynsarbeide blir kjent med forhold som gir grunn til mistanke om overtredelser av bestemmelser i straffeloven § 317 jf § 162 eller kapitlene 24 til 26, skal opplysninger om dette oversendes Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, ØKOKRIM.2)

  1. Opphevet ved lov 7 juni 1985 nr 47 (fra 24 mars 1986), tilføyd igjen ved lov 4 des 1992 nr 123 (i kraft samtidig med EØS-avtalen 1 jan 1994), endret ved lov 11 juni 1993 nr 76

  2. Jfr. EØS-avtalen vedlegg IX punkt 23 (Rdir 91/308/EØF).

§ 7. 1) Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn har taushetsplikt2) overfor uvedkommende om det som de får kjennskap til i sitt arbeid om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten gjelder ikke overfor Norges Bank.

Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn må ikke3) være ansatt eller ha lønnet arbeid i eller være med i styre, representantskap eller tilsvarende organ i noen institusjon som er under tilsyn.

Disse institusjoner skal ikke gi lån mot endossement eller annen kausjon av styremedlem eller tjenestemann i tilsynet eller av et selskap som han er ansvarlig medlem av.4) De skal heller ikke gi lån til tilsynets tjenestemenn eller styremedlem uten samtykke i hvert enkelt tilfelle av vedkommende departement5) når det gjelder lån til tilsynets styremedlemmer eller direktører eller av direktøren for Kredittilsynet når det gjelder lån til andre tjenestemenn. Styremedlemmene, varamedlemmene og tilsynets direktører skal, etter nærmere regler gitt av Kongen, gi opplysninger om egen verdipapirhandel og om de kundeforhold de inngår med institusjoner som er underlagt tilsynet.

Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn kan ikke eie aksjer i eller andeler utstedt av institusjoner som er under tilsyn. Departementet5) kan dispensere fra forbudet.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for styrets varamedlemmer, observatører og observatørers stedfortredere.

  1. Endret ved lover 18 juni 1971 nr 74, 7 juni 1985 nr 47, 16 mai 1986 nr 21, 17 juni 1988 nr 58, 20 des 1993 nr 140 (i kraft 1 jan 1994 samtidig med EØS-avtalen).

  2. Se strl. § 121.

  3. Se strl. § 325 nr 2.

  4. Jfr lover 20 juli 1893 nr 1 § 39, 21 juli 1985 nr 83 § 2-4.

  5. Finansdepartementet.

§ 8. 1) Tilsynet skal forberede alle saker som kommer under dets tilsynsvirksomhet når avgjørelsen er tillagt Kongen eller et departement.

Tilsynet gir hvert år en melding om sin virksomhet til vedkommende departement.

  1. Endret ved lov 7 juni 1985 nr 47.

§ 9. 1) Utgiftene ved tilsynet skal utliknes på de institusjoner som i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn ved begynnelsen av budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel utliknes etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter foregående punktum. Slike utgifter skal allikevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak og revisorer.

Fordelingen innen de gruppene som er nevnt i § 1 første ledd nr 1, 2, 6, 8 og 14 skjer på grunnlag av størrelsen av institusjonenes forvaltningskapital ved begynnelsen av året, likevel slik at departementet2) for hvert år fastsetter et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe. For en forretningsbank som er stiftet etter forretningsbanklovens3) § 4 tredje ledd, kan det fastsettes et særskilt beløp etter omfanget av tilsynsarbeidet. Fordelingen innen de gruppene som er nevnt under § 1 første ledd nr 3, 4, og 11 skjer på grunnlag av størrelsen av premieinntekt for direkte forsikring avsluttet i Norge. Departementet kan likevel for hvert år fastsette et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe. Fordelingen innen de grupper som omfattes av § 1 første ledd nr 5, 7, 12 og 13 skjer etter regler som fastsettes av departementet. For gruppe som omfattes av § 1 første ledd nr 9 og 10 fastsetter departementet et beløp særskilt. Når tilsynet følger av § 1 annet ledd eller annen særskilt lovhjemmel, jf. § 1 første ledd nr 15, skjer fordelingen innen den enkelte gruppe etter regler som fastsettes av departementet. Utlikningen skal utføres av tilsynet, men skal godkjennes av departementet.

Den del av utgiftene som blir utlignet på boligsparelag, skal utredes av statskassen.

De utlignede bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.4) De bekjentgjørelser som Kredittilsynet innsender til Norsk Lysingsblad i medhold av lov 29 juli 1911, om forsikringsselskaper betales av vedkommende forsikringsselskap.

  1. Endret ved lover 18 juni 1971 nr 74, 22 des 1978 nr 92, 14 mai 1982 nr 20, 18 mars 1983 nr 10, 8 juni 1984 nr 49, 7 juni 1985 nr 47, 9 juni 1989 nr 28, 26 juni 1992 nr 86 (i kraft 1 jan 1993 iflg res 23 okt 1992 nr 765), 20 des 1993 nr 140 (i kraft 1 jan 1994 samtidig med EØS-avtalen).

  2. Finansdepartementet.

  3. Lov 24 mai 1961 nr 2.

  4. Jfr tvangsl kap 7.

§ 10. 1) Tillits- eller tjenestemenn i institusjoner som er under tilsyn fra Kredittilsynet2) og som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven eller som medvirker til det, straffes med bøter3) eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, for så vidt forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes.

Hvis et pålegg av tilsynet ikke blir etterkommet, kan vedkommende departement4) bestemme at de personer eller den institusjon, institusjonenes morselskap eller morselskapet i det konsern som institusjonen er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.5)

  1. Endret ved lover 7 juni 1985 nr 47, 17 juni 1988 nr 58, 20 juli 1991 nr 66, 26 juni 1992 nr 86 (som endret ved lov 8 jan 1993 nr 20, i kraft 1 jan 1993 iflg res 23 okt 1992 nr 765).

  2. Jfr. § 1.

  3. Se strl. § 27.

  4. Finansdepartementet.

  5. Jfr tvangsl kap 7.

§ 11.

  1. Denne lov trer i kraft straks.

  2. Fra samme tid skal de gjøremål som etter lovgivningen er tillagt Bankinspeksjonen eller sjefen for Bankinspeksjonen, Sparebankinspeksjonen eller sjefen for Sparebankinspeksjonen, eller Bank- og Sparebankinspeksjonen, tilligge den i denne lov omhandlede inspeksjon.

Til dokumentets forside