Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 1995: 28

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)— Forslag til framtidig faglig organisasjon

Til innholdsfortegnelse

2 Sammendrag

2.1 Oppnevning og mandat

Utvalget ble oppnevnt 27. april 1995 og fikk frist til 15. oktober med å levere sin innstilling. I kapittel 1 gjøres rede for oppnevning og mandat. Mandatet pålegger utvalget å utrede formål, faglig organisering og videre utvikling av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

I kapittel 3 foretas en kort drøfting av mandatet. Utvalget vurderer sin rolle sett i forhold til Stortingets behandling, loven om universiteter og høgskoler og andre offentlige dokumenter. Utvalget avgrenser sin oppgave mot UNITs eget administrasjonsutvalg som skal gå gjennom administrasjonsordningen.

2.2 Status

Kapittel 4 gir en kortfattet statusbeskrivelse. Etter en summarisk historisk oversikt, gis en beskrivelse av organisasjon, ressurser, studier og forskning. Oversikter er også gitt i vedlegg som viser organisasjon og faginndeling, tall for fast tilsatte, antall stillingshjemler, registrerte studenter, kandidat- og eksamensproduksjon og budsjettall for 1995. Utvalget har hatt noe vanskeligheter med deler av dette tallmaterialet. Det skyldes først og fremst problemet med å håndtere forholdet mellom stillingshjemler og tilsettingsforhold på en konsistent måte. De vedlagte tabellene er utarbeidet av universitetsdirektøren, og viser antallet fast tilsatte ved utgangen av 1994. Stillingshjemler er tatt med på akkumulert nivå. I tillegg vil fagmiljøene av ulike grunner ha et varierende antall midlertidig tilsatte, slik at den reelle situasjonen kan være nokså forskjellig fra de tallene universitetsdirektøren oppgir. Utvalget har ikke hatt anledning til selv å gå systematisk inn på slike forhold. Problemene har imidlertid ikke hatt avgjørende betydning for drøftingene.

I slutten av kapittel 4 er tatt med en konsentrert framstilling av hvor man finner beslektede fagmiljøer ved UNIT og hva som eksisterer av faglig samarbeid i dag.

2.3 NTNUs formål og hovedoppgaver

I kapittel 5 går utvalget nærmere inn på formål og hovedoppgaver og fremmer noen synspunkter på videre utvikling.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er en nyskapning i nasjonal sammenheng. Det er første gang et universitet får sitt faglige tyngdepunkt klart angitt i navnet. Etableringen av et slikt universitet representerer også en enestående mulighet. Vårt samfunn står i dag overfor en rekke utfordringer som kaller på kunnskap fra mange fagfelter fra teknologifag til kulturfag. Visjonen for det nye NTNU må være at det skal spille en sentral rolle når det gjelder å utvikle og formidle kunnskap som kan hjelpe oss til disse utfordringene.

Utvalget har på denne bakgrunn funnet det nødvendig å forsøke å presisere hva selve konseptet innebærer med hensyn til universitetets faglige prioriteringer og fagprofil.

Utvalget tar utgangspunkt i Stortingets vedtak og de føringer som er gitt gjennom flertallets begrunnelse og statsrådens oppsummering. Utvalget har også hatt andre offentlige dokumenter som omtaler utdanningspolitikk for øye, og er på dette grunnlag kommet til at premissene for utviklingen av NTNUs fagprofil kan oppsummeres i åtte hovedpunkter:

  • Etableringen av NTNU er et skritt i retning av å lansere ett av grunnelementene i Norgesnett-konseptet: nemlig spesialisering og arbeidsdeling mellom norske universiteter og høgskoler.

  • Teknisk-naturvitenskapelige fag skal utgjøre tyngdepunktet i NTNUs virksomhet. Samtidig skal NTNU innenfor disse fagområdene være et knutepunkt i Norgesnettet. Dette innebærer bl.a. at NTNU skal være Norges ledende forsknings- og utdanningsinstitusjon innenfor teknologiske fag, med et særlig ansvar for å oppdatere og videreutvikle den grunnleggende teknologiske kompetansen i landet. NTNU skal være et kraftsentrum også innenfor naturvitenskapelig forskning og utdanning.

  • At teknisk-naturvitenskapelige fag skal være NTNUs primære virkefelt legger føringer for både intern ressursfordeling, intern identitet og ekstern profilering.

  • For at NTNU skal kunne tjene som nasjonalt kraftsentrum innenfor sitt arbeidsfelt og fremstå som en viktig samarbeidspartner for norsk nærings- og samfunnsliv, må universitetet tilføres nødvendige ressurser og sikres tilstrekkelig handlefrihet til bl.a. å konkurrere med utenlandske institusjoner om personell, forskningsoppdrag m.v.

  • NTNU skal være et universitet som legger vekt på å virke i samfunnet og i tiden. Det innebærer at NTNU skal ha som et viktig formål å utvikle og formidle kunnskap som kan hjelpe næringsliv, forvaltning og samfunn med løsning av praktiske problemer og mestring av nye utfordringer.

  • NTNU skal være et universitet, ikke en sterkt spesialisert vitenskapelig høgskole. I det ligger bl.a.

    • at NTNU skal drive forskning og undervisning på alle nivåer også innenfor fag som ikke faller inn under hovedområdet;

    • at disse fagene skal kunne dyrkes og videreutvikles også på sine egne premisser;

    • at NTNU skal være forpliktet av universitetsinstitusjonens klassiske verdier og mål - sentrert om fri og uavhengig søking etter sann kunnskap.

  • Selv om hvert enkelt fag skal kunne dyrkes og videreutvikles på sine egne premisser, skal NTNU samtidig aktivt fremme faglig samarbeid og kryssbefruktning på tvers av disiplin- og avdelingsgrenser. For å fremme slik kryssbefruktning, legger utvalget opp til tettere koplinger mellom

    1. teknologi og naturvitenskap, og

    2. mellom teknologi og naturvitenskap på den ene siden og andre fagfelter, spesielt humaniora, samfunnsfag og utøvende kunstfag på den andre.

  • Kvinner opplever, fortolker og håndterer informasjon på tildels andre måter enn menn. I og med at de teknisk-naturvitenskapelige områdene har vært og fremdeles er dominert av menn, bør NTNU ta et særlig ansvar for å nyttiggjøre seg de erfaringer, perspektiver og tenkemåter kvinner kan bidra med der fagene formes, såvel som i universitetets ledelse og styringsorganer.

Utvalget finner at NTNUs fagprofil kan beskrives som sentrert rundt fire grunntemaer:

  • teknologi,

  • natur

  • samfunn

  • kultur

I sitt arbeid med disse grunntemaene står NTNU overfor to hovedoppgaver. Den ene er å videreutvikle og vedlikeholde spisskompetanse innenfor hvert av disse områdene. Utvalget ser dette som en nødvendig forutsetning for at NTNU skal tjene som et viktig nasjonalt kompetansesenter, og også som et grunnlag for arbeid med å forstå mer komplekse, tverrfaglige sammenhenger. Videreutvikling og vedlikehold av spisskompetanse må skje gjennom den mest velprøvde metoden vi kjenner: ved å satse på brede og solide fagmiljøer, med eksponering mot og kvalitetskontroll fra det internasjonale fagfellesskap.

Den andre hovedoppgaven er å forstå samspill mellom to eller flere av disse elementene. Innsikt i sammenhenger mellom f.eks. teknologi og organisasjon eller teknologi og kultur er en av de aller viktigste konkurransefaktorer i en global økonomi, og mer allment en forutsetning for at vi bevisst skal kunne forme vår fremtid. Denne erkjennelsen av at teknologi, natur, samfunn og kultur er vevd sammen i komplekse samspillsrelasjoner har fundamentale implikasjoner for hvordan vi bør tenke om NTNUs fagprofil. Den mest allmenne slutningen vi kan trekke, er at den faglige utfordringen går langt ut over det å legge inn små støtte- og orienteringskomponenter fra andre fag i ulike utdanningsprogrammer. Den innsikt vi her snakker om, kan bare utvikles når samspillet selv gjøres til gjenstand for forskning og undervisning. Å gjøre det, og å gjøre det godt, er en av de viktigste og vanskeligste utfordringer NTNU står overfor.

I arbeidet med å konkretisere og eksemplifisere har utvalget først og fremst konsentrert seg om de teknisk-naturvitenskapelige områdene. Det er gjennomført høringer med representanter fra næringsliv og næringslivets parter. Utvalget har også møtt representanter for NFR. Det er videre lagt sterk vekt på å involvere universitetsmiljøene innenfor de rammer som var mulig med den relativt korte tidsfristen. Den vedlagte dokumentlisten viser at aktiviteten har vært stor. Fagmiljøene har vært invitert til å uttale seg både om modeller for faglig organisering og om satsingsområder innenfor NTNU.

Utvalget gir noen eksempler på faglige problemområder som kaller på nettopp denne typen flerfaglig innsats, for å belyse komplekse sammenhenger. Ett av de aller viktigste er det vi i stikkords form kunne kalle omstilling til et bærekraftig samfunn. Verdenssamfunnet står overfor enorme utfordringer når det gjelder å finne frem til produksjons-, distribusjons- og forbruksmønstre som sikrer livskvalitet for alle samtidig som vi bevarer intakt det naturgitte livsgrunnlag for fremtidige generasjoner. Dette er en utfordring som kaller på fagkunnskap innenfor nær sagt alle fagområder. Nettopp ved å kople kunnskap og innsikt fra ulike fagområder kan vi nærme oss en helhetlig forståelse av hva bærekraftig utvikling innebærer og av hvordan vi – gjennom et samspill mellom teknologisk innovasjon, institusjonsutforming, og tilpasning til eller modifikasjon av etablerte forestillinger og verdier – kan realisere målet. Det samme gjelder for andre sammensatte problemfelter som bl.a. internasjonaliseringen av nærings-, samfunns- og kulturliv, og omstillingen til det såkalt post-industrielle samfunn.

Utvalget understreker at NTNU bør gjøre samspillet mellom de fire grunntemaene, spesielt forholdet mellom teknologi og de tre andre, til et undervisningstema helt fra studiestart. Utvalget har i tråd med dette foreslått at det innføres et obligatorisk fellesemne med et slikt overgripende innhold for alle NTNU-studenter. Utvalget forutsetter at et slikt fellesemne kan godkjennes som tilsvarende ex.phil. ved de andre universitetene.

2.4 Virkemidler

I kapittel 6 drøfter utvalget nærmere fire hovedtyper av virkemidler som kan benyttes for å realisere NTNUs formål og særlige oppgaver:

  • organisasjon og ledelse

  • personale

  • økonomi

  • fysisk lokalisering, infrastruktur

2.4.1 Organisasjon og ledelse

Utvalget tolker mandatet slik at hovedoppgaven på dette punkt er å finne frem til en hensiktsmessig faglig organisering. Utvalget understreker likevel at dets forslag til organisering må sees i sammenheng med bruken av andre virkemidler. Således forutsetter utvalgets forslag til fakultetsinndeling at det etableres både en egnet programorganisering for ulike studier og en integrert budsjettmodell med klart formulerte og kjente tildelingskriterier og fordelingsnøkler. Likeledes vil effekten av samorganisering i høy grad avhenge av at en også får til samlokalisering, iallfall av parallell og nært beslektet virksomhet. I noen sammenhenger må også organisering og personalmessige tiltak sees i sammenheng.

Utvalgets forslag med hensyn til NTNUs fremtidige organisering kan sammenfattes i fire hovedpunkter:

1. Styrke den strategiske ledelse

Utvalget understreker at såvel interne omstillingsprosesser som eksterne utfordringer krever en sterk og enhetlig sentral ledelse. I det ligger bl.a. at styret og ledelsen bør gis noe videre fullmakter og et noe større økonomisk handlingsrom for å følge opp strategiske satsninger og prioriteringer enn det en tradisjonelt har hatt ved norske universiteter. Utvalget understreker videre at faste, sentrale utvalg bør koples til universitetets ledelse, d.v.s. ledes fra rektorat eller i det minste fra styret.

2. Fakultetsinndeling med hovedvekt på faglige og funksjonelle hensyn

Utvalget vurderer fakultetsinndelingen fra to perspektiver. Det ene tar utgangspunkt i det enkelte fakultets oppgaver. Problemstillingen blir her hvilken inndeling som best setter det enkelte fakultet i stand til å ivareta sine oppgaver. Blant de oppgaver utvalget legger vekt på er:

  • gradsforvaltning og studieorganisering,

  • faglig ledelse og tilsyn,

  • kommunikasjon og samarbeid med brukergrupper,

  • samarbeid innenfor forsknings- og utdanningssystemet.

Det andre tar utgangspunkt i universitetets funksjonsdyktighet som institusjon. Viktige hensyn her er bl.a.

  • handlingsevne,

  • rasjonell utnyttelse av universitetets samlede ressurser.

Det første av disse hensynene tilsier bl.a. en enhetlig ledelse, det andre at parallelle fagmiljøer samorganiseres og at NTNU finner frem til en studieorganisering som innebærer at det enkelte program kan trekke på kompetanse fra flere fakulteter og enheter. For å sikre et sterkt teknisk-naturvitenskapelig fagmiljø, legger utvalget stor vekt på å få til nær kontakt mellom basal og mer anvendelsesorientert forskning og undervisning.

Utvalget foreslår i kapittel 7 at det nye NTNU inndeles i 11 fakulteter mot 15 i dag. Et mindretall foreslår 10 fakulteter. I flere av fakultetene er det i tillegg foreslått interne endringer, ved at enkelte grunnenheter eller fagområder er foreslått flyttet.

De viktigste endringene i forhold til dagens fakultetsinndeling er:

  • Fagmiljøene innenfor matematikk, fysikk, kjemi, biologi og tildels informatikk innenfor NTH og AVH foreslås samorganisert, innenfor rammen av to fakulteter.

  • Fakultetet for økonomi og arbeidslivsfag deles. Én av grunnenhetene (ORAL) overføres til Fakultetet for maskinteknologi og industriell organisasjon, mens den andre (økonomi) går inn i Det samfunnsvitenskapelige fakultet som et nytt Institutt for industriell økonomi.

  • De to fakultetene ved Vitenskapsmuseet opphører. Fagmiljøene ved VM foreslås i stedet samorganisert med fagmiljøer ved AVH og NTH forsåvidt gjelder forskning og undervisning, mens museet videreføres som en egen enhet under Kollegiet (kfr. lovens §12.6). Utvalget mener at et system med delte stillinger vil være et egnet virkemiddel for å kombinere museets behov for forskningskompetanse knyttet til arbeidet med oppbygging og vedlikehold av samlinger med fakultetenes behov for samordning av undervisning og større forskningsprogrammer.

Utvalget har ikke drøftet organisering av grunnenhetsnivået. Det er en oppgave for styret. Utvalget har derfor f.eks. ikke drøftet hvordan henholdsvis de matematiske fag, fysikk-, kjemi- og biologimiljøene skal organiseres. Det er derfor ikke brukt betegnelsen institutt i den figuren i vedlegg 1.

Utvalget er bedt om å vurdere innlemmelse av to kunstnerfaglige institusjoner – Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet – i NTNU. Utvalget peker på at utdanning med sikte på utøvende kunstnerisk virksomhet i viktige henseende skiller seg fra annen universitetsutdanning. Utvalget er på denne bakgrunn ikke overbevist om at en innlemmelse i NTNU er den beste løsning for noen av partene. Utvalget ser samtidig interessante muligheter for faglig utvikling i grenseflaten mellom utøvende og skapende kunst og etablerte kunstfag. Utvalget har derfor lagt vekt på å finne en organisasjonsform som legger forholdene best mulig til rette for å utnytte dette potensialet for kryssbefruktning. Samtidig har det vært naturlig å se på hvor UNIT fra før har fagmiljøer som de to nye institusjonene kan føle et visst slektskap med. Ut fra disse hensyn foreslår utvalget at Kunstakademiet, dersom det skal bli en del av NTNU, går inn i Fakultetet for arkitektur mens Musikkonservatoriet går inn i Det historisk-filosofiske fakultet. Utvalget understreker at uansett hvor disse institusjonene innplasseres, forutsetter innlemmelse at universitetet

  • utvikler en budsjettmodell som tar hensyn til kostnadene forbundet med kunstnerisk utdanning;

  • etablerer kriterier for tilsetting i faglige stillinger som tar hensyn til kunstnerutdanningenes behov for kunstnerisk kompetanse;

  • etablerer opptakskrav i samsvar med utdanningenes formål og karakter;

  • gir Musikkkonservatoriet og Kunstakademiet anledning til å bruke sine tradisjonelle navn.

Utvalget har vært noe usikker på plasseringen av Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling (se kapittel 7.9)

Utvalget ble i brev fra KUF av 27.05.1995 bedt om også å vurdere innlemming av Norsk voksenpedagogisk Institutt. Utvalget skisserer her to alternativer. Den funksjonelt beste løsningen er etter utvalgets vurdering en innlemmelse i ALLFORSK. Dersom en ønsker å innpasse NVI i selve NTNU, bør instituttet legges til Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling (ALS). Instituttet bør under alle omstendigheter ha sin virksomhet på Dragvoll.

Ut fra målet om kostnadseffektiv organisering har utvalget inngående vurdert mulighetene for ytterligere sammenslåinger; mer bestemt tre alternativer hvor et av de mindre teknologifaglige fakultetene slås sammen med et faglig beslektet og større fakultet. Utvalget har konkludert at det knapt vil være faglige fordeler ved noen av disse sammenslåingene, og at den administrative rasjonaliseringsgevinst i beste fall vil være ganske marginal. Utvalgets forslag til fakultetsinndeling forutsetter imidlertid at mange av de administrative oppgaver som hittil har vært ivaretatt av de to høgskolene, spesielt innenfor NTH, heretter blir ivaretatt på sentralt nivå eller gjennom etablering av felles sekretariatstjenester.

NTNU vil etter dette få følgende fakulteter med tilhørende fag:

  • Fakultet for arkitektur og billedkunst

    Arkitekturhistorie, byggekunst, by- og regionplanlegging, bygningsteknologi, form og farge, Kunstakademiet.

  • Fakultet for biologi, kjemi og kjemisk teknologi

    Uorganisk kjemi, organisk kjemi, kjemiteknikk, fysikalsk kjemi, teknisk elektrokjemi, industriell kjemi, metallurgi, bioteknologi, zoologi, botanikk, Trondhjem biologiske stasjon.

  • Fakultet for bygningsingeniørfag

    Bygg, bygningsmateriallære, geoteknikk, kart og oppmåling, konstruksjonsteknikk, samferdselsteknikk, vassbygging, veg og jernbanebygging.

  • Fakultet for elektro- og datateknikk

    Elkraftteknikk, teleteknikk, teknisk kybernetikk, fysikalsk elektronikk, deler av datateknikk og telematikk.

  • Fakultet for fysikk, informatikk og matematiske fag

    Fysikk, informatikk og matematiske fag

  • Fakultet for geofag og petroleumsteknologi

    Geologi og bergteknikk, petroleumsteknologi, deler av anleggsteknikk.

  • Fakultet for marin teknologi

    Marin hydrodynamikk, marin prosjektering, marine konstruksjoner, marintmaskineri.

  • Fakultet for maskinteknologi og industriell organisasjon

    Mekanikk, termo- og fluiddynamikk, maskinkonstruksjon og materialteknikk, produksjons- og kvalitetsteknikk, termisk energi og vannkraft, klima og kuldeteknikk, produktdesign, industriell organisasjon.

  • Fakultet for medisin

    Biomedisin, kreftforskning, farmakologi, morfologi, samfunnsmedisin og avdelinger sammen med Regionsykehuset.

  • Fakultet for historisk-filosofiske fag

    Allmenn litteraturvitenskap, anvendt språkvitenskap, drama-, film- og teatervitenskap, engelsk, litteratur- og språkvitenskap, filosofi, germanistikk, historievitenskap, lingvistikk, musikkvitenskap, nordisk litteratur- og språkvitenskap, religionsvitenskap, romansk litteratur- og språkvitenskap, arkeologi, Musikkonservatoriet.

  • Fakultet for samfunnsvitenskapelige fag

    Geografi, idrettsvitenskap, pedagogikk, psykologi, sosialøkonomi, industriell økonomi, sosiologi og statsvitenskap, sosialantropologi, program for høyere helsefag.

Mindretallets forslag innebærer at Fakultet for fysikk, informatikk og matematiske fag og Fakultet for biologi, kjemi og kjemisk teknologi samles i et Fakultet for ­realfag.

Utvalgets forslag til faglig organisering er sammenfattet i figuren i vedlegg 1.

3. Matriseorganisering av studieløp

Studieorganisering

En viktig forutsetning for å realisere målsettingen om effektiv utnyttelse av de samlede ressurser ligger i å få til et effektivt og smidig samarbeid om undervisning på tvers av fag- og fakultetsgrenser. Utvalget ser to hovedtyper av tiltak som særlig viktige i denne sammenheng:

  • Tilrettelegging for utnytting av emner/fag fra andre fakulteter/institutter. Det skjer i betydelig utstrekning i dag, men mulighetene kan bedres bl.a. gjennom harmonisering av reglene for uttelling, harmonisering av karaktersystemer, og tilrettelegging av fellesfag og spesielt tilpassede emner for fremmede studenter. Utvalget skisserer tiltak på alle disse punktene.

  • Organisering av studieprogrammer.

    Utvalget foreslår en modell for organisering av studier i programmer. Grunnprinsippene i programorganiseringen kan sammenfattes slik:

  • Kompetansen i ethvert fagmiljø skal i prinsippet være tilgjengelig for hele universitetet, d.v.s. kunne brukes også i utdanningsprogrammer som forvaltes av et annet fakultet/institutt.

  • Programmer kan være basert på bidrag fra flere fakulteter (multifakultære programmer). Hvert program forvaltes av et eget programstyre. Derved oppheves i noen grad den institusjonelle koplingen mellom fakulteter og studieprogrammer. Det gjør det enklere å etablere nye eller legge ned gamle programmer, uten at dette får dyptgripende organisatoriske konsekvenser.

  • Studieprogrammene vil være NTNUs tilbud til de utdanningssøkende, og derved profilere universitetet som utdanningsinstitusjon. Studentene søker til og tas opp ved studieprogrammer.

Utvalget drøfter i kapittel 7 en del studieprogrammer som NTNU må ta endelig stilling til. Utvalget fremholder at NTNU, i tillegg til å utdanne eksperter for næringsliv, forvaltning og samfunnsliv, bør ta et særlig ansvar for å utdanne kvalifiserte lærerkrefter i teknologiske og matematisk-naturvitenskapelige fag, særlig til videregående opplæring. NTNU må tilrettelegge egnede studieprogrammer/-løp for dette formål. Utvalget peker også på ønskeligheten av å få etablert et lederutviklingsprogram som er spesielt rettet inn mot kvinner i teknologisk virksomhet.

4. Tilrettelegging for forskningsprogrammer

Grunnenhetene vil for en stor del være organisert på grunnlag av disipliner. Oppgavene som skal løses er ofte tverrfaglige. Dette gjør det nødvendig å legge forholdene til rette for at forskere fra ulike fagmiljøer kan gå sammen om felles prosjekter eller programmer. Slike tiltak forutsetter et godt samspill mellom de enkelte fagmiljøer og universitetsledelsen. Initiativet og den faglige utformingen av tiltaket bør som hovedregel komme nedenfra, d.v.s. fra faglige entreprenører. De forskere som deltar i programmet/senteret bør som hovedregel bevare sin tilknytning til sin grunnenhet (midlertidig prosjekttilknyttet personale med ekstern finansiering kommer i en annen stilling). Sentre bør være midlertidige, og primært tjene som møteplasser for samarbeidende forskere, eventuelt sentrert rundt infrastruktur i form av vitenskapelig utstyr e.l. Sentre som dekker mer varige behov bør gis status som ordinære institutter, eller innlemmes i et eksisterende institutt. Universitetsledelsens hovedoppgave er å stimulere samarbeid på tvers av faggrenser, og støtte opp – økonomisk såvel som moralsk – om faglig interessante initiativ. Utvalget viser her til det som er sagt ovenfor om behovet for en sterk og enhetlig strategisk ledelse.

2.4.2 Personaltiltak

Utvalget har vært særlig opptatt av å bruke personalpolitiske tiltak i to sammenhenger. Den ene gjelder nyttiggjøring av kvinners erfaringsbakgrunn, perspektiver og tenkemåter i utformingen av fagene såvel som i universitetets ledelse og styringsorganer. Underutnyttelse av kvinners erfaringer og kompetanse blir et særlig følbart problem i mannsdominerte fagmiljøer, og teknologiske og naturvitenskapelige fag har tradisjonelt hørt til denne kategorien. Utvalget skisserer ulike typer tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen.

Utvalget ser det også som ønskelig at NTNU utvikler et fleksibelt system for delte stillinger (joint appointments). Behovet for slike arrangementer er særlig stort i to sammenhenger: Det ene er i grenseflaten mellom museumsfaglig virksomhet og (annen) undervisning og forskning. Utvalget ser delte stillinger som ett aktuelt virkemiddel for å forene to viktige hensyn: nemlig museenes behov for forskningskompetanse knyttet til oppbygging og vedlikehold av samlinger, og fakultetenes og grunnenhetenes behov for samordning av undervisning og større forskningsprogrammer. Den andre sammenhengen hvor delte stillinger er et interessant virkemiddel er i oppbygging av tverrfaglig kompetanse knyttet til komplekse sammenhenger (f.eks. teknologi –

kultur). Utvalget ser for seg at det kan være hensiktsmessig å legge til rette for at forskere som arbeider med slike problemstillinger kan dele sin arbeidsplikt mellom f.eks. en grunnenhet og et senter, eller ha avgrensede plikter også i forhold til et annet fakultet enn sitt eget. Ikke minst amerikanske universiteter frembyr her et bredt spektrum av ulike løsninger, og utvalget anbefaler at NTNU tenker utradisjonelt langs tilsvarende linjer.

Utvalget ser mobilitet mellom universitet, forskningsinstitutter, næringsliv og annen virksomhet som viktig både for kompetanseoppbygging og for kunnskapsformidling. Utvalget anbefaler at universitetets ledelse søker å legge forholdene til rette for at slike overganger kan skje.

2.4.3 Økonomi: Integrert budsjettmodell

Utvalget forutsetter at NTNU utvikler en budsjettstyringsmodell som fordeler ressurser etter gitte parametre. NTNU vil bestå av ulike fagmiljøer og alle har behov for at det er en viss fasthet og kontinuitet i planforutsetningene. Både faste kostnader til infrastruktur, utgifter til løpende aktivitet og insitamenter knyttet til bl.a. vekttalls- og kandidatproduksjon må bygges inn.

Infrastruktur

UNIT er i dag geografisk spredt på mange steder i Trondheim. For at den samorganisering som nå foreslås skal bli vellykket, forutsetter det til en viss grad samlokalisering. Utvalget mener derfor at spesielt realiseringen av realfagsbygget på Gløshaugen og sluttføring av utbyggingen på Dragvoll er nødvendig for å høste den fulle gevinsten av omorganiseringen.

2.5 Kostnader ved å realisere utvalgets forslag

I kapittel 8 har utvalget en kort gjennomgang av de økonomiske konsekvensene. Utvalget har imidlertid ikke foretatt en fullstendig beregning av kostnadene ved ulike tiltak. Utvalget viser dessuten til at et eget administrasjonsutvalg arbeider med organiseringen av administrasjonen. Utvalget mener imidlertid å kunne slå fast at det nye NTNU, organisert slik utvalget foreslår, kan drives uten økte kostnader. Selve omorganiseringen kan påføre universitetet visse midlertidige meromkostninger, men det ligger samtidig et innsparingspotentiale i at det blir færre fakulteter, i at mellomnivået (det tidligere NTH og AVH) forsvinner og i bedre samordning mellom parallelle og beslektede fagmiljøer. Nye faglige tiltak, bl.a. på undervisningssiden, som utvalget foreslår etablert vil kreve ressurser. For å kunne gjennomføre en bevisst strategisk satsing på nye tverrfaglige prosjekter i grenseflaten mellom fag, vil det også være nødvendig med noe stimuleringsmidler.

2.6 Tempoplan

Loven trer i kraft 1. januar 1996. Med den tidsplan som er lagt med en kort høringsrunde, skulle de nødvendige vedtak om faglig organisering kunne være gjort ved årsskiftet. Deler av 1996 vil trenges for å få de nye avdelinger og organer på plass. Utvalget finner at universitetets styringsorganer har bedre forutsetninger for å trekke opp en velbegrunnet tidsplan, men utvalget mener det skal være mulig å gjennomføre valg av rektorat og styre, samt av dekaner og styringsorganer for fakultetene i løpet av vårsemesteret 1996.

Til toppen
Til dokumentets forside