13 Økonomiske og administrative konsekvenser
13.1 Innledning
Utvalget er bedt om å foreslå tiltak og komme med anbefalinger for hvordan innsats og virksomhet bør prioriteres og koordineres i tjenester, helse-, miljø- og sikkerhetstiltak og forskning for å bedre kvinners helse og sikre kvaliteten i forebygging, behandling og rehabilitering.
Utvalget har anbefalt flere tiltak som skal sikre at kjønnsperspektiv ivaretas i kunnskapsproduksjon, beslutningsprosesser og praksis. Det er tiltak som skal gjøre kjønnsperspektivet relevant som tilnærming og sikre at det anvendes i praktisk arbeid på alle nivå og på relevante områder. Flere av tiltakene vil kunne innebære endring av rutiner og prioriteringer. Ansvar for å sette i gang prosesser som skal integrere kjønnsperspektiv og ansvarliggjøre dem som skal administrere dette på lokalt nivå må legges sentralt i helse- og velferdsforvaltningen og i forsknings- og utdanningsfeltet. Her må også ansvar for å følge prosessen plasseres og ressurser avsettes til dette formålet.
De administrative og økonomiske konsekvensene ved integrering av kjønnsperspektiv vil variere.
En innfallsvinkel som vektlegger administrative konsekvenser vil for noen av forslagenes del innebære vurdering av hvordan det skal utredes eller arbeides på en annen måte. Det vil være lokale rammer og forutsetninger som bestemmer i hvilken grad dette medfører administrative konsekvenser. Slike konsekvenser må derfor vurderes lokalt.
Dersom innfallsvinkelen er vektlegging av økonomiske konsekvenser vil flere av forslagene bety iverksetting av lokalt tilpassede tiltak. De kan integreres i pågående prosesser eller handlingsplaner uten at det vil kreve store kostnadsøkninger, det kan for eksempel foretas omprioriteringer innenfor de eksisterende ressursrammene. I andre sammenhenger vil det være mest hensiktsmessig å gjennomføre tiltak som ikke legges inn i pågående planer og prosesser. Her vil de kostnadsmessige konsekvensene kunne få et annet omfang. De må vurderes for hvert enkelt tiltak.
Flere av tiltakene som foreslås bør integreres i statlig initierte og finansierte handlingsplaner, programmer og reformprosesser som allerede pågår eller er under planlegging og som må vurderes med tanke på ivaretakelse av kjønnsperspektiv. Kostnads- og ressursbehov må vurderes i forhold til planenes, programmenes og prosessenes innhold.
Flere av tiltakene indikerer at administrativt ansvar for iverksetting og oppfølging legges til underliggende etater og institusjoner, særlig under Sosial- og helsedepartementet, men også under Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Det vil være påkrevet med samarbeid mellom etater.
Utvalget har prioritert tiltak innenfor seks «hovedområder», hvor det synes å være størst behov for innsats. De er beskrevet som henholdsvis beslutningsprosesser, kunnskapsutvikling og formidling, helsepraksis, vold og seksuelle overgrep, velferdsordninger og arbeidsliv og likestillingspolitikk. Nedenfor følger en redegjørelse for tiltak som vil kreve ressurser og/eller administrative endringer.
13.2 Beslutningsprosesser
Utvalget foreslår at det etableres et prosjektsamarbeid som skal utvikle kriterier og verktøy som kan anvendes for å ivareta kjønnsperspektiv i beslutningsprosesser. Et slikt samarbeid bør involvere Norges forskningsråd, forskningsmiljøer og instanser som skal anvende verktøyet. Kostnadsrammen for et slikt prosjekt avhenger av omfang og tid og må utredes i et forprosjekt. Prosjektet bør forankres på høyt nivå. Ved at kravet til konsekvensvurderinger styrkes følger at rutiner vil måtte endres i overordnede beslutningsprosesser og plan og budsjettarbeid på etats- og institusjonsnivå. Det bør settes av ressurser til implementering og opplæring. Bortsett fra kostnader til å etablere og drive et slikt prosjekt og til å formidle og implementere kunnskapen i beslutningsrutiner vil omkostningene variere. Utvalget anbefaler også at lekfolkskonferanser og åpne høringer i større grad tas i bruk i beslutningsprosesser. Tid, rom og ressurser til å arrangere slike må legges inn i rammene for større utredningsarbeid som berører befolkningens levekår og helse. Ansvar for å sikre dette legges til oppdragsgiver.
13.3 Kunnskapsutvikling og formidling
En del av tiltakene som er foreslått vil kunne ivaretas innenfor eksisterende strukturer og ressursrammer – for eksempel gjelder det slike tiltak som det foreslåtte faglige debattforumet som bør forankres administrativt i Helsetilsynet.
Utvalget har anbefalt at det etableres egne fagområder for kvinners helse og sykdommer ved universitetene. Det innebærer etablering av tre professorater ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Videre har foreslått utvalget at det opprettes et nasjonalt nettverkssekretariat knyttet til et av miljøene hvor det allerede er lagt et grunnlag for å implementere kjønnsperspektiv og kunnskap om kvinners helse og sykdommer. Utvalget har antydet at en mulig plassering vil være Universitetet i Trondheim. I tillegg til at det må avsettes ressurser til å etablere sekretariatsfunksjonen synes det rimelig å avsette to stillinger til oppbygning og drift av sekretariatet. Administrative og økonomiske konsekvenser må utredes nærmere i et forprosjekt.
Utvalget foreslår også at det over en periode på fem år bevilges 10 millioner årlig til Norges forskningsråd for å styrke grunnleggende forskning om kjønnsforskjeller i forekomst, risiko og utvikling av sykdom.
På flere områder innebærer utvalgets forslag at det gjøres prioriteringer ved tildeling av forsknings- og utredningsmidler. Blant annet at det gjennomføres studier av behandlingsforløp, omfattende evalueringer – for eksempel av erfaringene med masseundersøkelser, og gjennomgang av bestemte områder med tanke på å avdekke systematiske kunnskapsmangler om kvinner og menn. Det gjelder særlig enkelte trygd og velferdsordninger. Det er vanskelig å anslå eksakte kostnadsbehov. Sannsynligvis kan en del slike prosjekter finansieres innenfor eksisterende bevilgninger. Muligheter og rammer for gjennomføring vil bestemmes av prioriteringer.
Utvalget anbefaling om et treårig forsknings- og utredningsprogram for kvinner med funksjonshemning innebærer at det forankres i en forskningsinstitusjon og at det avsettes ressurser til gjennomføring over tid.
13.4 Helsepraksis
Statens helsetilsyn må gis ansvar for veiledning og tiltak som kan gjøre kommunene i stand til å skaffe oversikt over innbyggere med kroniske sykdommer
Utvalget har foreslått en Nasjonal handlingsplan mot osteoporose, og viser til St.prop. nr.1 (1998 –99) hvor regjeringen har osteoporose som et satsningsområde. Her er det reservert 2 mill til et slikt formål. Det er behov for ytterligere midler dersom dette skal gjøres til en nasjonal strategi. Ansvar for iverksetting av handlingsplanen må vurderes nærmere utfra hensiktsmessighet og hvilke deler av strategien som skal prioriteres.
Fylkeskommunene og kommuner bør ansvarliggjøres i forhold til å legge til rette for oppbygning strukturer som kan sikre kompetansedeling og bedre samarbeidsformer blant annet innen geriatri og psykiatri og sikre muligheter for veiledning og rådgivning for personell på alle nivå. Dette vil kunne innebære endrede arbeidsformer, blant annet når det gjelder tidsbruk og formell organisering. Slike tiltak vil måtte være lokalt tilpassede og vil kreve vurdering av finansiering basert på utredninger og beslutninger på ulike administrative nivå.
13.5 Vold og seksuelle overgrep
Utvalget har anbefalt at det opprettes et kvinnevoldsutvalg. Mandat og arbeidsform for et slikt utvalg er ikke grundig presisert og det er derfor ikke tatt stilling til de administrative og ressursmessige behovene i forhold til dette.
Mottaksapparatet for voldtatte kvinner må bygges ut til å dekke hele landet og kvalitetssikres både som akutt beredskap og med ansvar for å forebygge senvirkninger.
Utvalget har foreslått flere tiltak knyttet til utredning, kompetanseheving og etablering av bedre samarbeidsstrukturer på flere nivå. Likeledes er flere tiltak knyttet til holdningskampanjer, informasjon synliggjøring og egenstyrking. Utvalget foreslår at tiltakene vurderes med tanke på forankring, kostnader og finansiering innenfor rammen av handlingsplanen mot vold og overgrep mot kvinner som skal legges frem medio 1999.
Utvalget har vektlagt det statlige ansvaret for å sikre et økonomiske grunnlaget for drift av krisesentrene. Hvordan dette skal ivaretas administrativt og økonomisk må utredes nærmere.
13.6 Velferdsordninger og arbeidsliv
Utvalget har foreslått at Rikstrygdeverket tilføres kompetanse på kvinnehelse og trygdemedisin. Det kan innebære opprettelse av en ny stilling.
Utvalget har foreslått forsøk for enhetsorganisering av trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og sosialetat. Det forutsetter at budsjett og planarbeid samordnes og at prosjektet forankres på sentralt nivå.
Utvalget har foreslått at funksjonsvurderinger må tillegges større vekt i behandling av søknader om trygd. Det forutsetter at annen kompetanse enn den medisinske anvendes i vurderingsprosessen. Hvordan dette skal organiseres har ikke utvalget tatt stilling til utover å foreslå at spørsmålet om hvem som skal ha henvisningsrett utredes nærmere.
Utvalget har foreslått flere tiltak som vil kreve egne utredninger av økonomiske og administrative konsekvenser:
- innføring av et mer generelt sykdomsvilkår som ikke diskriminerer beslatningslidelser ved vurdering av rett til yrkesskadefordel
-at menn får selvstendig rett til opptjening av fødselspenger.
at kvinner som opptjener omsorgspoeng i forbindelse med omsorg for småbarn, må få godkjent disse som fullverdige ved beregning av fremtidige pensjonspoeng
Utvalgets forslag om at graderte sykepenger og svangerskapspenger i større grad brukes i stedet for sykepenger til gravide medfører en endring av praksis som også vil kreve veiledning. Økonomiske konsekvenser må utredes.
Utvalget har anbefalt at pleie- og omsorgssektor prioriteres i forhold til kunnskapsutvikling, konkrete tiltak og opplæring og at det utvikles internkontrollsystemer som er tilpasset sektoren. En samlet strategi for en innsats her må forankres på høyt nivå og involvere etater, forskningsmiljøer, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Innføring av tilpasset bedriftshelsetjeneste til denne sektoren må også vurderes.
Utvalget vil foreslå at dette gjøres til et satsningsområde og at det sikres en økonomisk ramme for å utvikle en slik samlet strategi i og iverksette den.
13.7 Likestillingspolitikk som kvinnehelsetiltak
Ingen tiltak hvor administrative og økonomiske konsekvenser kan presiseres.