23 Økonomiske og administrative konsekvenser

23.1 Innledning

Utvalgets mandat forutsetter at minst ett av utvalgets forslag skal baseres på uendret resursbruk for det offentlige. Utvalget har bare utformet ett lovforslag, og ved utformingen av dette lovforslaget er det tatt hensyn til at det ikke skal oppstå økte resursbehov for det offentlige. Arveloven er en typisk privatrettslig lov, slik at de økonomiske konsekvensene av lovforslaget for det offentlige vil være begrensede. Selv om utvalget har tilstrebet å utforme et lovforslag med klare regler og mindre innslag av skjønn enn dagens arvelov, vil enhver ny lov kunne skape nye tvilsomme spørsmål som må få sin avklaring i rettsapparatet. I hvilken grad lovforslaget vil påvirke sakstilfanget for domstolene, er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om.

23.2 Konsekvenser for det offentlige

Det er ikke foreslått endringer av betydning i statens arverett. Enkelte mindre justeringer i reglene om hvem som er arvinger ved skifte etter at en ektefelle eller samboer har sittet i uskifte, vil imidlertid kunne gi staten arverett i noen flere tilfeller enn i dag.

De foreslåtte reglene om notartestamenter vil gi tingrettene flere oppgaver enn i dag. Administrativt vil derfor byrden øke noe. Utvalget legger imidlertid til grunn at opprettelse av notartestament vil være en tjeneste som belegges med gebyr, slik registrering og oppbevaring av testamenter er, jf. rettsgebyrloven § 27 c. Det forutsettes at gebyret fastsettes slik at det offentlige ikke vil ha utgifter ved notarordningen. De foreslåtte reglene om erstatningsansvar i forbindelse med registrering og oppbevaring av testamenter kan også påføre det offentlige utgifter.

23.3 Konsekvenser for private

Lovforslaget berører først og fremst materielle spørsmål mellom private parter. Endringene vil berøre fordelingen mellom private, men ikke størrelsen av de totale midlene som tilfaller de private. De negative konsekvensene for en privat part vil veies nøyaktig opp av tilsvarende positive konsekvenser for en annen privat part. De forslagene som vil medføre størst omfordeling mellom private, er disse:

  • Ektefellens arvelodd i konkurranse med livsarvinger økes fra en firedel til en halvpart

  • Ektefellens minstearv i konkurranse med livsarvinger økes til seks ganger folketrygdens grunnbeløp

  • Ektefellen blir enearving i konkurranse med alle utarvinger

  • Samboere som enten har levd sammen i minst fem år eller har, har hatt eller venter barn sammen, likestilles arverettslig med ektefeller

  • Livsarvingenes pliktdel reduseres fra to tredeler til en halvpart

  • Livsarvingenes pliktdel beregnes av arvelodden, og ikke av dødsboet

  • Den beløpsbegrensede pliktdelen til hvert barns linje økes fra én million kroner til 40 ganger folketrygdens grunnbeløp

  • En ektefelle som begår en forbrytelse mot sin ektefelle som fører til at ektefellen dør eller mister testasjonsevnen, kan fradømmes retten til berikelse ved delingen av ektefellenes felleseie.

Til forsiden