2 Notat om endringer i klimafaktorer som kan påvirke risiko for naturskade

På vegne av Norsk klimaservicesenter, Inger Hanssen-Bauer 24.09.2018

Norsk klimaservicesenter (KSS) har som formål å fremskaffe og formidle klimafaglig kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning i Norge. Dette notatet omhandler endringer i klima- og hydrologiske faktorer som vil kunne føre til endret risiko for naturskade. Vi fokuserer på nedbør (inkludert korttidsnedbør), flom, tørke, stormflo og vind, og vi omtaler forventede endringer i klimarelatert skredfare. Der ikke annet er nevnt bygger notatet på rapporten Klima i Norge 2100 – Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning. (Hanssen-Bauer m. fl. 2015), og på Klimaprofiler for fylker. (Hisdal m. fl. 2017). Etter ønske fra utvalget omtaler vi endringer frem mot midten av århundret der dette er beregnet. Merk at «klimapåslag» kun er beregnet med utgangspunkt i endringer mot slutten av århundret. Klimapåslag er det påslaget man må legge til gjeldende beregnede dimensjonerende verdier for at faren/sannsynligheten for hendelsen ikke skal øke, selv om klimaet endres.

Beregningene nedenfor er gjort for «høye klimagassutslipp» fordi regjeringen i Stortingsmeldingen om Klimatilpasning sier at en for å være «føre var» skal legge til grunn høye alternativer fra de nasjonale klimafremskrivningene når konsekvensene av klimaendringer vurderes. Frem mot midten av århundret er imidlertid forskjellene mellom klimautviklingen under middels og høye utslippsscenarioer relativ små.

Nedbør: I gjennomsnitt over Norge beregnes under høye utslipp en økning i årsmiddelnedbør på ca. 10 % fra perioden 1971–2000 til 2031–2060. Økningen i hvor mye nedbør som kan falle over kortere tidsrom beregnes å bli langt større. For punktnedbør med 200 års returverdi beregnes en økning på ca. 30 % på døgnverdier og 50 % på timesverdier frem mot slutten av århundret (Climatic changes in short duration extreme precipitation and rapid onset flooding – implications for design values., Sorteberg m.fl. 2018). Uten klimatilpasning vil dette gi økt risiko for overvann. I de fylkesvise klimaprofilene anbefales et klimapåslag på 40 % for varigheter opp til 3 timer (gjelder for tiltak med levetid frem mot slutten av århundret).

Flom: Generelt beregnes regnflommer å bli flere og større, mens snøsmelteflommer blir færre og mindre, og inntreffer tidligere på året. Frem mot midten av århundret beregnes flom med 200 års returverdi å øke med inntil ca. 30 % i vassdrag som domineres av regnflom, mens den forventes å avta der den dominerende flommen er en smeltevannsflom. I de fylkesvise klimaprofilene anbefales et klimapåslag på 20 % for de fleste vassdrag der regnflom dominerer, mens 40 % påslag anbefales i enkelte vassdrag på Vestlandet og i Nordland, og i små nedbørfelt som reagerer raskt på kraftig regn, og i tettbygde strøk. Dette er konsistent med anbefalt påslag i korttidsnedbør frem mot slutten av århundret. Flom forårsaket av isganger vil forekomme hyppigere vinterstid, og høyere opp i vassdragene enn nå.

Tørke: Selv om årsnedbøren beregnes å øke over hele landet, er det området i sør og sørøst der sommernedbøren beregnes å endres lite eller til og med avta. I tillegg vil fordampningen øke over hele landet, og mer konsentrert nedbør kan bety lengre regnfrie perioder. Totalt sett vil dette gi økt sannsynlighet for sommertørke, og påfølgende økt fare for skogbrann/lyngbrann. Denne økte risikoen for skogbrann er ikke kvantifisert.

Stormflo: Havnivåstigningen i Norge kompenseres i varierende grad av landhevning, og det er derfor nokså store lokale forskjeller i beregnede stormflonivåer i fremtiden. Beregnet endring i dimensjonerende stormflonivå frem mot slutten av århundret finnes i veiledningen «Havnivåstigning og stormflo».1 Anbefalt påslag for forskjellige kommuner varierer fra ca. 50 til 80 cm.

Vind: Det beregnes kun små endringer både i middelvind og i store vindhastigheter. Klimamodellene har svakheter som gjør disse resultatene særlig usikre.

Skred: Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en av de viktigste utløsningsfaktorene for skred. I bratt terreng vil klimautviklingen kunne gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll/flom og snøfall. Det er derfor grunn til økt aktsomhet mot skred, og kartlegging av skredfare er svært viktig.

• a) Snøskred (løssnøskred, flakskred): Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på et snødekket underlag. Dette kan på kort sikt føre til økt skredfare. Det er likevel ikke grunn til å tro at det vil bli økt hyppighet eller størrelse på de store, sjeldne snøskredene. På lengre sikt vil snømengdene flere steder bli så redusert at faren for snøskred vil avta.

• b) Store fjellskred er hovedsakelig forårsaket av langsiktige, geologiske prosesser. Det er foreløpig lite grunnlag for å si at klimautviklingen fører til økt hyppighet av eller størrelse på store fjellskred.

• c) Steinsprang og steinskred påvirkes av frost- og rotsprengning, og utløses ofte av økt vanntrykk i sprekksystemer i forbindelse med intens nedbør. Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av disse skredtypene, men hovedsakelig på mindre steinspranghendelser.

• d) Jordskred, flomskred og sørpeskred: Det er særlig grunn til økt aktsomhet mot disse skredtypene, da de kan bli både vanligere og mer skadelige. Sørpeskred som har høyt vanninnhold og kan gå i svært slakt terreng, vil i enkelte tilfeller kunne rekke utenfor aktsomhetsområdene som i dag er markert på nasjonale aktsomhetskart.

• e) Kvikkleireskred: De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet, men påvirkes også av erosjon i elver og bekker. Økt erosjon som følge av hyppigere og større flommer kan utløse flere kvikkleireskred.

Oppsummering: I Norge beregnes klimaendringene å føre til økt sannsynlighet særlig for kraftige nedbørepisoder, regnflom og høyere stormflonivåer. Når det gjelder skred, forventes økt sannsynlighet særlig for jordskred, flomskred og sørpeskred.