13 Kongelige resolusjoner om oppnevning av utredningsutvalg, styrer og råd, delegasjoner mv.

13.1 Førstegangsoppnevning

13.1.1 Utredningsutvalg

Det må legges til grunn at Grunnloven § 28 ikke krever at utredningsutvalg skal oppnevnes i statsråd. Uavhengig av forholdet til Grunnloven § 28 kan det likevel være ønskelig med statsrådsoppnevning av utredningsutvalg. Det kan gjelde dersom flere departementers interesser er berørt, eller dersom oppnevningen av utvalget kan påvirke regjeringens framtidige handlefrihet i vesentlig grad. I slike tilfeller er det viktig at hele regjeringen står bak oppnevningen. I de senere årene har en lagt vekt på at de aller fleste utredningsutvalg med ekstern deltakelse skal oppnevnes i statsråd.

13.1.2 Faste styrer og råd

Faste styrer og råd, blir nå sjelden oppnevnt ved kongelig resolusjon. Disse blir oppnevnt av det aktuelle fagdepartement. Før et styre eller råd blir opprettet, må en nøye vurdere om det er hensiktsmessig. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) har utgitt en veiledning om «Bruk av styrer i staten».

13.1.3 Oppnevning av delegasjoner og utsendinger

Som hovedregel anses det ikke nødvendig å oppnevne delegasjoner og utsendinger ved statsrådsbehandling. Unntak gjelder bare hvis avtalen det forhandles om, er av særlig betydning for Norge. Det er fast praksis at delegasjonen til FNs generalforsamling oppnevnes i statsråd.

13.1.4 Behov for regjeringsbehandling

Skal utredningsutvalg oppnevnes i statsråd, må saken normalt legges fram for regjeringen, se heftet «Om r-konferanser» Det samme gjelder opprettelse av nye styrer eller oppnevning av delegasjoner.

13.2 Utforming av foredraget

13.2.1 Oppdrag

Ved oppnevning av utredningsutvalg skal det i foredraget redegjøres for hvorfor en ønsker å opprette utvalget, hvilke arbeidsoppgaver (mandat) utvalget skal ha, hvilke interesser som skal ivaretas ved sammensetningen av utvalget mv. Det skal videre framgå hvilken tidsfrist utvalget har fått, og at nødvendige krav i utredningsinstruksen er innarbeidet i mandatet (UI 1-3 jf. kapittel 2). Det skal også framgå at mandatet har vært forelagt berørte departementer.

Ved oppnevning av styrer og råd skal det i foredraget redegjøres for hvilke oppgaver styret eller rådet skal ha.

13.2.2 Sammensetning

Av foredraget skal det framgå at kjønnsfordelingen er i samsvar med reglene i likestillings- og diskrimineringsloven (lov 16. juni 2017 nr. 51). Det må videre framgå at saken er behandlet i samsvar med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (nå Barne- og likestillingsdepartementet) rundskriv om representasjon av begge kjønn i offentlig oppnevnte utvalg, styrer, råd, delegasjoner mv. – regler om håndheving, publikasjonskode: Q-4/2005. Dersom det er nødvendig med dispensasjon fra hovedregelen, skal det framgå at slik dispensasjon er gitt.

Ved sammensetning av styrer, råd og utvalg er det viktig å tilstrebe deltakelse med bakgrunn fra ulike deler av landet.

Det er videre viktig at en ved sammensetningen tar hensyn til reglene i «Statens personalhåndbok» som begrenser adgangen til å oppnevne embets- og tjenestemenn til styrer og råd. Begrensningen gjelder ikke for utredningsutvalg.

Etter domstolloven (lov 13. august 1915 nr. 5 kapittel 6 A) gjelder det særskilte regler om dommeres sidegjøremål. Før Kongen i statsråd foretar oppnevninger, skal det innhentes uttalelse fra Domstoladministrasjonen. Dette gjelder likevel ikke ved oppnevning til granskingskommisjoner eller medlemmer til styret i Domstoladministrasjonen, Tilsynsutvalget for dommere eller Innstillingsrådet for dommere.

Hver enkelt regjering vil ha egne interne rutiner for politisk klarering av forslag til navn på personer som oppnevnes til styrer, råd og utvalg som oppnevnes i statsråd.

13.3 Utforming av tilrådingsposten

Dersom utvalget har fire eller flere medlemmer, skal det alltid benyttes vedlagte forslag der leder, medlemmer og eventuelle varamedlemmer av utvalget listes opp. Navn, tittel og bostedskommune skal alltid oppgis. Det brukes bare én tittel. Arbeidssted skal normalt ikke oppgis selv om det i forkant har vært innhentet forslag fra forskjellige organisasjoner og institusjoner. Dersom medlemmene helt unntaksvis skal representere en organisasjon og være under instruks fra denne, tas organisasjonens navn med på listen.

I pressemeldinger eller lignende som sendes ut i forbindelse med oppnevningen, kan det likevel opplyses hvem som har foreslått vedkommende utvalgsmedlem. Utvalgssekretæren eller sekretariatet oppnevnes ikke i statsråd, men det kan i resolusjonens foredrag redegjøres for hvordan sekretariatet er tenkt organisert.

I de helt spesielle tilfellene der en gjenoppnevning eller supplering av et styre skal behandles i statsråd (punkt 13.4), må det på listen markeres hvem som kommer inn som nye medlemmer, ved at en tilføyer (ny) etter navnet på listen.

Mandatet til utvalget tas med som eget vedlegg til tilrådingsposten. Utvalgets frist for arbeidet skal inntas i mandatet.

Eksempel på tilrådingspost ved oppnevning av utvalg:

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Oppnevning av et utvalg for å gjennomgå konkurslovgivningen. Utvalget gis mandat og sammensetning i samsvar med vedlagte forslag.

-----------------------------------------------------------------------------

På statsrådslisten, se kapittel 17, brukes en forkortet tekst. Det er bare navnelisten som skal vedlegges statsrådslisten, ikke mandatet.

Eksempel på hvordan det skrives på statsrådslisten:«Oppnevning av et utvalg for å gjennomgå konkurslovgivningen i samsvar med vedlagte liste.»

13.4 Endret sammensetning eller endring av mandat

Myndighet til å foreta senere oppnevninger og til å løse medlemmene av kongelig oppnevnte kommisjoner, utredningsutvalg, styrer, råd og lignende organer fra sine verv er delegert til vedkommende departement, jf. kongelig resolusjon 28. januar 2000 (fremmet av Statsministerens kontor). Vedkommende departement er normalt det departementet som har fremmet den opprinnelige resolusjonen om oppnevningen. Bare dersom suppleringen eller gjenoppnevningen helt unntaksvis skulle bli ansett som en «sak av viktighet» (se Grunnloven § 28), må den behandles i statsråd.

I samme kongelige resolusjon er vedkommende departement gitt fullmakt til å foreta senere endringer i mandat for kommisjoner, utredningsutvalg, styrer, råd og lignende organer. Før endringer foretas, må vedkommende departement forelegge utkast til endringer for berørte departementer. Dersom det oppstår uenighet om endringene, legges saken fram til drøfting for regjeringen før saken avgjøres.

13.5 Innrapportering til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Det departementet som har foreslått kommisjonen, styret, utvalget eller rådet, må etter oppnevningen selv innrapportere dette til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon(DSS). Opplysningene inngår i oversikten over statlige styrer, råd og utvalg. Innrapporteringen skjer elektronisk, se nærmere om dette på depweb.dep.no.

Til dokumentets forside