1 Hva er Kongen i statsråd?

Regjeringens medlemmer, under ledelse av kongen, samles normalt til et møte på Slottet hver fredag. Dette organet kalles «Kongen i statsråd», eller bare «statsråd», og er det øverste forvaltningsorganet i Norge. Ordningen med Kongen i statsråd følger av flere bestemmelser i Grunnloven og er en sentral del av Norges statsskikk og statsstyre.

Dokumentet som ligger til grunn for en avgjørelse fattet i statsråd kalles en «kongelig resolusjon», se kapittel 2.

For at Statsrådet skal være beslutningsdyktig, må over halvparten av regjeringens medlemmer være til stede, se Grunnloven § 27 første ledd. Det betyr at dersom regjeringen har 20 medlemmer, må minst elleve være til stede for at det kan fattes gyldige vedtak.

Regjeringen samles også normalt én gang i uken for å drøfte viktige politiske saker i det som kalles en «regjeringskonferanse» eller bare «r-konferanse». Veiledning om forberedelse av saker til regjeringskonferansene er fastsatt i heftet Om r-konferanser som utgis av Statsministerens kontor. Regjeringskonferansene er viktige møter for politisk avklaring av saker, men det fattes ingen vedtak i en regjeringskonferanse. Myndighet til å treffe vedtak, det vil si avgjørelser som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private rettssubjekter, ligger til Kongen i statsråd eller til det enkelte departement gjennom departementsvedtak.

Når en sak behandles i et departement, er det bare statsråden som avgjørelsen sorterer under som er ansvarlig for den. Når en sak behandles av Kongen i statsråd, står hele regjeringen bak beslutningen. Det konstitusjonelle ansvaret for saken ligger imidlertid hos statsråden som leder departementet som fremmer saken. Saker som behandles i statsråd er også underlagt parlamentarisk kontroll av Stortinget ved at kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennomgår og gir innstilling om statsrådets protokoller, se kapittel 4.