10 Kongelige resolusjoner om sanksjon og ikraftsetting av lover, delegering av myndighet

10.1 Sanksjon av lover

10.1.1 Ansvarlig departement for å fremme saken

For at et lovvedtak skal bli til lov, må Stortingets vedtak sanksjoneres av Kongen. Dette følger av Grunnloven § 77. Departementet som har fremmet proposisjonen, må sørge for at Stortingets lovvedtak blir sanksjonert i statsråd. Dersom lovvedtaket er fremmet av en stortingsrepresentant eller ved innstilling fra Stortingets presidentskap, skal sanksjonen fremmes av det departementet som saken hører under, etter den alminnelige ansvarsdelingen mellom departementene.

10.1.2 Tidspunkt og framgangsmåte ved sanksjon

Sanksjon av lovbeslutninger skal skje gjennom en kongelig resolusjon. Den fremmes uten ugrunnet opphold etter Stortingets vedtak.

  • For at lovene som er vedtatt i en stortingssesjon, ikke skal forkastes, må sanksjonen skje før siste hverdag i september måned (Grunnloven § 80). I praksis innebærer det at sanksjonsvedtaket må fattes senest i det siste statsråd i september. Departementene må imidlertid bestrebe seg på å fremme sanksjonsvedtakene på et tidligere tidspunkt, slik at de kan refereres for Stortinget i rimelig tid før sesjonsslutt. Stortinget vil normalt holde siste møte i slutten av september.
  • I år hvor det holdes stortingsvalg, møtes imidlertid Stortinget normalt ikke på nytt etter at forhandlingene blir avsluttet i juni måned. Stortinget har derfor i valgår ønsket at alle sanksjonsvedtak kan refereres før Stortinget tar sommerferie. Dersom Stortinget også i fremtiden ønsker en slik ordning, vil Statsministerens kontor sende ut et eget brev om dette til departementene.

Etter at et lovvedtak er formelt fattet, vanligvis etter annen gangs behandling i Stortinget (se «Om forholdet til Stortinget»), blir vedtaket oversendt fra Stortinget til Statsministerens kontor. Statsministerens kontor videresender underretning om vedtaket til det ansvarlige fagdepartementet. Haster saken, må departementet sørge for å fremme en kongelig resolusjon om sanksjon, selv om departementet ikke her mottatt de formelle dokumentene som bekrefter lovvedtakene. Departementet må i disse tilfellene, gjennom direkte kontakt med stortingssekretariatet, forsikre seg om hvilke vedtak som rent faktisk er truffet.

For å sikre riktig nummerering av lovene (se punkt 9.1.3) må det fremmes én kongelig resolusjon for hver sanksjonsbeslutning. Sanksjoner av lover som er fattet gjennom flere stortingsvedtak, kan derfor ikke samles i en resolusjon.

10.1.3 Lovens dato og nummer

Det er datoen når loven sanksjoneres i statsråd som senere blir lovens dato. Ved sanksjon tildeler Statsministerens kontor loven et nummer. Lovene nummereres fra nummer 1 og oppover innenfor hvert kalenderår. Henvisninger til en sanksjonert lov skjer ved bruk av sanksjonsdato og lovens nummer, ikke ved bruk av dato for Stortingets vedtak.

10.1.4 Tilbakemelding til Stortinget

Meddelelse om sanksjon tas inn i et brev fra Statsministerens kontor til Stortinget. Sanksjonen refereres deretter i et stortingsmøte, men manglende referering har ingen betydning for lovens gyldighet.

10.2 Ikraftsetting av lover

10.2.1 Fullmakt til ikraftsetting lagt til Kongen

Normalt delegerer loven til Kongen å fastsette tidspunktet for ikraftsetting. I slike tilfeller vil det ofte være hensiktsmessig å fastsette ikraftsettingstidspunktet i den samme kongelige resolusjonen som loven blir sanksjonert. Som nevnt (i punkt 10.1.2) skal sanksjonsvedtak fremmes uten ugrunnet opphold. Dersom det vil ta noe tid før ikraftsettingstidspunktet fastsettes, bør det derfor likevel fremmes separate resolusjoner om henholdsvis sanksjon og ikraftsetting. Fremmes forslagene i samme kongelige resolusjon, må det av overskriften klart framgå at den inneholder både sanksjon og ikraftsetting. Tilrådingsposten deles opp i to deler (se eksemplet i punkt 10.2.5).

Den delen av vedtaket som gir Kongen kompetanse til å fastsette når loven skal settes i kraft, anses selv å være satt i kraft ved sanksjonering av Stortingets lovbeslutning, og er formelt sett ikke nødvendig å sette i kraft sammen med resten av lovvedtaket. Det gjøres likevel ikke noe unntak for ikraftsettingsbestemmelsen når hele loven settes i kraft fra en bestemt dato.

Eventuelle overgangsbestemmelser må imidlertid settes uttrykkelig i kraft. Dersom den bestemmelsen eller delen av loven som oppstiller ikraftsettingsbestemmelser, også inneholder overgangsbestemmelser, er det viktig å påse at disse inngår i vedtaket om ikraftsetting. Dette er først og fremst aktuelt når ulike deler av lovvedtaket skal tre i kraft på ulike tidspunkt, altså ved delt ikraftsetting (se avsnitt 10.2.6).

I samme statsråd som lovvedtaket sanksjoneres, kan det også være aktuelt å foreta delegering av myndighet eller fastsette forskrifter med hjemmel i loven. Slik fellesbehandling bør bare velges dersom det kan gjøres uten at sanksjonen blir unødvendig forsinket.

Kongens fullmakt til å ikraftsette lover skal bare helt unntaksvis delegeres til et departement (se punkt 10.3)

10.2.2 Forberedelse av ikraftsetting

Før loven trer i kraft, må eventuelle administrative forberedelser være gjennomført og nødvendig informasjon til brukerne være gitt. Det følger av utredningsinstruksen (kongelig resolusjon19. februar 2016 punkt 4-6), at lover og forskrifter av betydning for privat og offentlig forretningsvirksomhet, normalt skal tre i kraft fra årsskiftet. Unntak fra dette må derfor begrunnes særskilt i resolusjonen.

10.2.3 Ikraftsetting fastsatt i loven

Dersom det i lovteksten er angitt fra hvilket tidspunkt loven skal gjelde, vil den automatisk tre i kraft fra den fastsatte datoen så sant loven er sanksjonert. I så fall kan dette nevnes i foredraget til resolusjonen om sanksjonering av lovvedtaket. I de aller fleste tilfeller er en slik utforming av ikraftsettingsbestemmelsen uheldig. Lovbehandlingen i Stortinget kan ta lenger tid enn forutsatt, og det kan oppstå nye omstendigheter som gjør at ikraftsettingen bør utsettes. Denne framgangsmåten bør derfor bare benyttes helt unntaksvis. Et lovvedtak som legger opp til at loven skal tre i kraft «straks», vil svært ofte være uheldig. Loven vil da gjelde med en gang den er sanksjonert, noe som kan reise spørsmål om forholdet til rettsikkerhet. Dette er nærmere omtalt i heftet «Lovteknikk og lovforberedelser».

10.2.4 Tilfeller der bestemmelser om ikraftsetting er uteglemt fra loven

Dersom en lov ikke har bestemmelser om ikraftsetting, reguleres ikraftsettelsen av en spesialbestemmelse i Lov om Norsk Lovtidend mv. Loven § 3 fastsetter at «Enhver lov som ikke selv bestemmer noe annet, skal tre i kraft en måned etter den dag det nummeret av Norsk Lovtidende blir utgitt som inneholder kunngjøring av loven». I praksis betyr det at loven trer i kraft en måned etter at den er kunngjort på Lovdata. Forholder det seg slik, må det omtales i foredraget til resolusjonen.

10.2.5 Eksempel på sanksjon og ikraftsetting i samme kongelige resolusjon

Som nevnt ovenfor kan det ofte være hensiktsmessig å fremme forslag om sanksjon og ikraftsetting i den samme kongelige resolusjonen.

Her er et eksempel på hvordan en slik resolusjon kan utformes:

(dersom den kongelige resolusjonen fremmes for behandling i et annet statsråd enn opprinnelig planlagt, må det lages en ny forside med ny dato)

Sanksjon og ikraftsetting av Stortingets vedtak til lov om …

1. Sanksjon

Stortinget har dato + måned + år (NB. Det er tidspunktet for vedtak ved siste (normalt annen) gangs behandling i Stortinget det skal vises til) fattet vedtak til lov om… .

Vedtaket er gjort etter forslag i en proposisjon til Stortinget om samme emne, se Prop. X L (år-år), og Innst. X L (år-år) fra Stortingets …komité.

Departementet foreslår at vedtaket til lov blir sanksjonert, se Grunnloven § 77.

2. Ikraftsetting

Loven (endringsloven) gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

(Deretter redegjøres det eventuelt kort for de avveininger som departementet har gjort om fra hvilke tidspunkter de nødvendige administrative forberedelser og informasjonstiltak er gjennomført slik at loven kan settes i kraft. Husk at lover av betydning for private, og offentlig forretningsvirksomhet normalt skal tre i kraft fra et årsskifte (utredningsinstruksen punkt 4-6). Unntak må begrunnes.)

Departementet foreslår at loven skal gjelde fra dato + måned + år.

…..departementet

t i l r å r:

1. Sanksjon av Stortingets vedtak dato + måned + år til lov om (endring i lov dato + måned + år om) …

2. Loven (endringsloven) trer i kraft 1. januar 2018

Eksempel på tilråding med bare sanksjon:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

t i l r å r :

Sanksjon av Stortingets vedtak 29. mai 2017 til lov om endringer i valgloven (tidspunkt for vedtak om todagersvalg).

Eksempel på tilråding med bare ikraftsetting:

Samferdselsdepartementet

t i l r å r :

Ikraftsetjing av lov 29. august 2014 nr. 63 om endringar i yrkestransportlova (gjennomføring av EØS-reglar om busspassasjerrettar). Endringsloven trer i kraft 1. januar 2016.

10.2.6 Delt ikraftsetting

Enkelte ganger er det ønskelig at ulike deler av en lov skal tre i kraft til forskjellige tidspunkter. Se nærmere om adgangen til delt ikraftsettelse i heftet «Lovteknikk og lovforberedelse», publikasjonskode: G-0027. Foredraget må inneholde en begrunnelse for slik delt ikraftsetting. Av tilrådingsposten må det klart og tydelig fremgå at det er tale om en delt ikraftsetting, hvilke deler av loven som skal tre i kraft, og fra hvilke tidspunkt dette skal skje.

Alle bestemmelser om ikraftsetting av en lov bør så langt mulig gis i samme resolusjon, selv om ulike deler av loven trer i kraft til ulike tidspunkter. Dersom det ennå ikke er bestemt når resten av loven skal tre i kraft, kan dette fastsettes i en senere kongelig resolusjon.

Når delt ikraftsetting av samtlige bestemmelser i loven fastsettes i samme resolusjon, skal ofte de aller fleste lovbestemmelsene tre i kraft på samme tidspunkt, men med visse begrensede unntak. I så fall kan en tilrådingspost etter følgende mønster brukes:

Helse- og omsorgsdepartementet

t i l r å r :

Delt ikraftsetting av lov 10. februar nr. 6 om endringer i psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Endringsloven trer i kraft 1. september 2017 med unntak av del II, som trer i kraft 1. juli 2017

Framgangsmåten har den fordelen at alle delene av lovvedtaket trer i kraft uten at hver enkelt del må nevnes særskilt. Det er da ingen risiko for å glemme deler av lovvedtaket.

Som nevnt over kan det noen ganger være nødvendig å fremme en kongelig resolusjon om delt ikraftsetting selv om det ennå ikke er klart når alle delene av loven ønskes satt i kraft. I så fall sies det i tilrådingsposten ikke noe bestemt om ikraftsetting av de resterende delene. Planene for de resterende delene kan likevel omtales i foredraget.

Finansdepartementet

t i l r å r :

Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 10 om endringer i merverdiavgiftsloven (utvidet adgang til direkte registrering). Endringsloven del I trer i kraft 1. januar 2017.

Dersom denne framgangsmåten benyttes, må departementet være nøye med at alle gjenstående deler av lovvedtaket settes i kraft på et senere tidspunkt. Normalt bør dette skje ved en positiv oppregning av de resterende bestemmelsene. Det kalles likevel en delt ikraftsetting selv om den siste resolusjonen medfører at hele loven nå trer kraft. En bør så langt som mulig unngå formuleringer i tilrådingen i den siste resolusjonen som innebærer at den må sammenholdes med den første for å forstå hva som er bestemt.

Dersom utformingen av bestemmelsene om ikraftsetting inneholder en lengre tekst, skal det gjøres bruk av vedlagte forslag slik:

Finansdepartementet

t i l r å r :

Delt ikraftsetting av lov 19. juni 2017 nr. 20 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond i samsvar med vedlagte forslag.

Delt ikraftsetting av endringslover kan kreve særlig arbeid med utformingen av resolusjonen. Ved delt ikraftsetting er det behov for å identifisere hvilke deler av endringsloven som trer i kraft på et bestemt tidspunkt. Det er deler av endringsloven som skal tre i kraft på et bestemt tidspunkt og ikke deler av loven som det gjøres endringer i.

Tilfeller der en hel del av en endringslov skal tre i kraft på et bestemt tidspunkt, som i eksempelet over, byr ikke på særlige utfordringer. Her kan det som skal settes i kraft identifiseres gjennom en henvisning til «Endringsloven del x».

Dersom det ikke er en hel del av endringsloven, men endringer i enkeltbestemmelser som skal settes i kraft på et bestemt tidspunkt, må en være påpasselig med presisjonsnivået for å sørge for at ikraftsettingen i resolusjonen knytter seg til endringsloven og ikke den underliggende loven.

Et eksempel på en formulering som referer seg til endringsloven:

Delt ikraftsetting av lov x om endringer i folketrygdloven. Endringsloven del X, endringene i lov 28. februar 1997 nr.19 om folketrygd (folketrygdloven) § 3-9, trer i kraft x dato.

Ved en slik formulering identifiseres den delen av endringsloven som skal tre i kraft.

Det kan være grunn til å ta kontakt med Juridisk stab i SMK ved utforming av resolusjoner med kompliserte ikraftsettinger. Dette bør skje i så god tid som mulig før oppmeldingen.

10.3 Delegering av myndighet

10.3.1 Myndighet lagt til Kongen

Myndighet til å fastsette forskrifter og treffe enkeltvedtak

Forskriftskompetanse og kompetanse til å treffe enkeltvedtak bør som utgangspunkt legges til et departement eller til underliggende etater. Dette gjøres normalt gjennom lovvedtak som legger kompetansen direkte til departementet. Dersom dette ikke er gjort, er det viktig at departementet vurderer behovet for delegering, slik at nødvendige vedtak kan treffes samtidig med ikraftsetting av loven.

Dersom det ikke i den enkelte loven er holdepunkter for noe annet, kan myndighet som er lagt til Kongen, delegeres. Skal myndigheten ikke kunne delegeres, vil det normalt følge av lovteksten at myndighet etter loven er lagt direkte til «Kongen i statsråd». (Se nærmere i «Lovteknikk og lovforberedelse», publikasjonskode: G-0027).

Delegering av myndighet til å ikraftsette lover

Kongens myndighet til å fastsette ikraftsettingstidspunkt for lover bør bare unntaksvis delegeres til departementene. Det må foreligge spesielle behov, som det må redegjøres for i resolusjonen. I slike tilfeller skal Statsministerens kontor alltid kontaktes før resolusjonen meldes opp.

Delegering fremmes ved kongelig resolusjon fra ansvarlig fagdepartement slik:

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Delegering av Kongens myndighet etter lov 12. mai 2015 nr. 27 om forsvunne personer til Justis- og beredskapsdepartementet.

Dersom delegeringsvedtaket er omfattende, brukes vedlagte forslag:

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Delegering av Kongens myndighet til Justis- og beredskapsdepartementet i samsvar med vedlagte forslag.

Dersom myndigheten skal delegeres til flere departementer eller myndigheten omfatter flere vedtakspunkter, benyttes vedlagte forslag slik:

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Delegering av Kongens myndighet etter lov 20. juni 2014 nr. 45 om endringer i tinglysingsloven mv. i samsvar med vedlagte forslag.

10.3.2 Myndighet lagt til departementet

Når myndighet i loven er lagt til «departementet», følger det av den fastlagte ansvarsdelingen mellom departementene hvilket departement som kan utøve den aktuelle myndigheten. Ofte vil denne ansvarsfordelingen komme til uttrykk gjennom hvilket departement som har fremmet proposisjonen. Det er derfor ikke påkrevd med noe eget delegeringsvedtak fra Kongen i slike tilfeller.

Dersom det er tvil om hvilket departement som har myndigheten, eller dersom myndigheten ønskes lagt til et annet departement enn det som følger av den fastlagte ansvarsfordelingen i regjeringen, fastsettes dette gjennom kongelig resolusjon. I slike tilfeller skal Statsministerens kontor kontaktes før resolusjonen om fordelingen av myndighet fremmes. Dersom forslaget endrer den tidligere fastsatte ansvarsdelingen mellom statsrådene, skal den kongelige resolusjonen normalt fremmes av Statsministerens kontor (se nærmere punkt 2.10).

Eksempel:

Statsministerens kontor

t i l r å r :

Fordeling av myndighet etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvikling av mineralressurser i samsvar med vedlagte forslag.

Til dokumentets forside