14Kongelige resolusjoner om utnevning og beskikkelse

14.1 Embetsmenn

14.1.1 Hvilke stillinger er embeter

Grunnloven forutsetter at enkelte stillinger besettes med embetsmenn. Faste besettelser av embeter skal alltid skje i statsråd. Det gjelder for eksempel statsråder, fylkesmenn og høyere offiserer (Grunnloven § 22). Ut over dette står det i det store og hele regjeringen fritt om den vil gjøre en statsstilling til embete eller ikke. Med mindre det uttrykkelig er fastslått i særlov at stillingen skal regnes som en embetsstilling, kreves det ikke endring ved lov for å omgjøre en stilling fra embete til en stilling som statsansatt. En rekke stillinger som tidligere var embeter, er det ikke lenger. Som eksempel på dette kan nevnes professorer og kirkelige embetstillinger.

Det kan bestemmes ved lov at embetsmenn som ikke er dommere, kan utnevnes på åremål (Grunnloven § 22 tredje ledd). Det er viktig at det blir benyttet korrekt betegnelse ved besettelse av embete (se punkt 14.5.4).

I departementene utnevnes departementsråder, ekspedisjonssjefer, avdelingsdirektører, underdirektører og byråsjefer som embetsmenn. I tillegg utnevnes spesialråder og lovrådgivere som embetsmenn.

Det er ikke lønnsnivået som avgjør om en stilling er en embetsstilling. Det er en rekke stillinger i departementene som har høyere avlønning enn embetsstillinger, uten at de regnes som embeter. Rådgivere, seniorrådgivere og spesialrådgivere utnevnes ikke som embetsmenn, og heller ikke prosjektledere, utredningsledere, fagdirektører og revisjonsdirektører.

I Forsvaret er det bare de aller høyeste offiserene som utnevnes i statsråd.

En embetsmann som innehar en stilling som blir omgjort til en stilling som statsansatt, kan etter eget ønske beholde status som embetsmann som en personlig ordning (kongelig resolusjon 25. september 1998 – Reglement for personalforvaltningen i departementene). I slike tilfeller skal vedkommende ikke utnevnes på nytt.

14.1.2 Departementskonstitusjon

For embeter i departementene har det utviklet seg en sedvanemessig praksis for at vedkommende departement kan foreta kortvarige, midlertidige besettelser av embeter under sykefravær eller ledighet uten at dette skjer i statsråd. Dersom statsansatteloven (lov 16. juni 2017 nr. 67) for øvrig ikke er til hinder for det, kan slik departementskonstitusjon benyttes for vikariater som ikke ventes å vare lenger enn inntil ett år.

Tilsvarende sedvanemessig praksis kan anvendes for embeter utenom departementene. På enkelte områder blant annet innenfor justisforvaltningen (kongelig resolusjon 8. juli 1954) og finansforvaltningen (kongelig resolusjon 9. november 1973), er det vedtatt egne delegeringsvedtak med tilsvarende innhold.

14.1.3 Avskjed

Av Grunnloven § 22 framgår det at også avskjedigelse av embetsmenn må besluttes i statsråd. Dette gjelder imidlertid ikke når det gis avskjed etter søknad eller oppnådd aldersgrense. I slike tilfeller er myndigheten delegert til vedkommende departement (statsansatteloven § 31 (2), se kongelig resolusjon 16. juni 2017). Delegeringen omfatter ikke avskjed av høyesterettsdommere.

En embetsmann som utnevnes til et nytt embete, anses å ha fått innvilget avskjed fra det første embetet gjennom utnevningen til den nye stillingen med mindre vedkommende er innvilget permisjon fra det første embetet.

Normalt innvilges avskjed av embetsmenn «etter søknad» eller «etter oppnådd aldersgrense». Den avskjedigede bør motta et eget avskjedsdokument fra departementet.

Dersom den avskjedigede skal beholde sin «tittel og rang», benyttes betegnelsen «avskjed i nåde» (Grunnloven § 23 første ledd). Embetsmenn som har fått avskjed i nåde, har rett til å benytte sin tidligere tittel og vil for eksempel ved offisielle middager gis plassering i henhold til sin tidligere status. Det er det organet som innvilger avskjeden, som tar standpunkt til om avskjeden skal gis i nåde.

I praksis benyttes avskjed i nåde nå bare for helt spesielle grupper embetsmenn. Avskjed i nåde gis fremdeles til høyesterettsdommere og andre embetsdommere når de slutter ved oppnådd aldersgrense.

Avskjed av statsråder og statssekretærer besluttes i statsråd ved kongelig resolusjon fremmet av Statsministerens kontor. Disse beholder ikke sin «tittel og rang», selv om de gis avskjed i nåde (Grunnloven § 23 første ledd).

14.2 Tjenestemenn

14.2.1 Tilsettingsmyndighet

Som statsansatt regnes enhver arbeidstaker i statens tjeneste som ikke er embetsmann. Med hjemmel i statsansatteloven (lov 16. juni 2017 nr. 67) § 6 nr. 1 er ansettelsesmyndigheten delegert til det enkelte fagdepartement (kongelig resolusjon 16. juni 2017). Det enkelte fagdepartement kan delegere fullmaktene videre, for eksempel til et eget styre eller ansettelsesråd.

14.2.2 Beskikkelser

Grunnloven har ingen regler om at enkelte statsansatte skal tilsettes i statsråd. Noen lover kan ha særbestemmelser som legger ansettelsesmyndighet til Kongen. Ut over det står regjeringen fritt til å vurdere hvilke ansettelsessaker som skal behandles i statsråd. Praksis er at det bare er ansettelse i de høyeste og mest ansvarsfulle topplederstillingene som behandles i statsråd. For mindre direktorater og andre statsinstitusjoner beskikkes ikke lenger lederen i statsråd.

Når en statsansatt tilsettes av Kongen, benyttes betegnelsen «beskikkelse». Om betegnelse ved tilsetting av statsansatt, se også nærmere punkt 14.5.4.

14.2.3 Avskjed

Avskjed av statsansatt som er beskikket i statsråd, må besluttes i statsråd. Dette gjelder imidlertid ikke når det gis avskjed etter søknad eller ved oppnådd aldersgrense, (se statsansatteloven § 31 (2) og kongelig resolusjon 16. juni 2017).

14.2.4 Beordring

Ved kongelig resolusjon 15. juli 1994 (fremmet av Forsvarsdepartementet) er myndigheten til å beordre befal delegert til Forsvarsdepartementet. Slike saker trenger derfor ikke forelegges Kongen i statsråd.

14.3 Saksforberedelse i tilsettingssaker

Statsansatteloven (lov 16. juni 2017 nr. 7) gir nærmere regler om saksforberedelse ved ansettelser i staten.

14.4 Utforming av foredraget i utnevning- eller beskikkelsesaker

I innledningen til foredraget om utnevninger eller beskikkelser tas det utgangspunkt i utlysningsteksten. Det skal gis opplysninger om hva slags stilling det gjelder, arbeidsoppgaver, om det kreves særlige kvalifikasjoner for stillingen, når og hvordan kunngjøringen er foretatt (det skal som minimum opplyses om den er utlyst internt, internt og eksternt, eller om den ikke har vært utlyst), og angivelse av søknadsfristen. Hvis det siteres fra utlysningsteksten, bør kun de deler som relaterer seg til opplysningene nevnt ovenfor siteres. Opplysninger om velferdsordninger, kontaktperson for stillingen mv. i utlysingen, skal ikke gjengis.

Dersom det siteres fra utlysningen, skal det markeres med anførselstegn og teksten settes i kursiv. Er sitatet er så omfattende at det går over tre linjer, skal sitatet stå som et selvstendig avsnitt med innrykk i forhold til teksten for øvrig og i kursiv.

Det opplyses hvor mange søkere som har meldt seg. Den offentlige søkerlisten vedlegges. Den skal inneholde søkernes navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune. Det skal videre framgå om det har vært foretatt intervju, og det skal gis en nærmere omtale av den søkeren som foreslås tilsatt inklusive fødselsdato. Dersom det er gitt forslag fra et styre, råd eller lignende om hvem som bør ansettes, skal også dette forslaget refereres. Taushetsbelagte personopplysninger skal ikke tas med i den kongelige resolusjonen.

Det skal videre fremgå at det er den best kvalifiserte søkeren som innstilles, med mindre det er gjort unntak i henhold til lov eller forskrift, jf. statsansatteloven § 3. Det bemerkes at ulike embeter og stillinger besettes på grunnlag av ulike typer ansettelsesprosesser, og det er med dette ikke ment å si noe om forholdet mellom departementet og ulike innstillingsorgan mv. Den konkrete vurderingen av hvilken av søkerne som er best kvalifisert nedfelles i andre dokumenter som ledd i den forutgående prosessen. Vurderingene gjentas ikke i den kongelige resolusjonen. Er det flere kvalifiserte søkere til et embete eller en stilling som skal behandles i statsråd, er det fast praksis for at bare én søker innstilles til stillingen i tilrådingen.

Grunnloven § 114 oppstiller generelle betingelser for å utnevnes til embetsmann (statsborgerskap mv.). Det er også lovbestemte krav til stillinger som utnevnes eller beskikkes i statsråd, til dels i Grunnloven (se eksempelvis § 91 om minstealder for høyesterettsdommere), til dels i alminnelig lovgivning (eksempelvis domstolloven §§ 53 og 54). Departementene må forvisse seg om at de lovbestemte krav er innfridd, og det skal opplyses om det i foredraget.

I foredraget til embetsutnevninger skal det, der det er aktuelt, tas inn en formulering om at utnevningen skjer med forbehold om at søkeren senere kan sikkerhetsklareres på nødvendig nivå.

Tidligere inneholdt Grunnloven § 21 annet punktum et vilkår om avgivelse av embetsed eller forsikring for å bli beskikket som embetsmann

Ved Stortingets vedtak 14. mai 2020 ble Grunnloven § 21 endret, jf. Dokument 12:34 (2015-2016), jf. Innst. S 259 (2019-2020). Endringen innebærer at det ikke lenger er et krav at embetsmenn forut for beskikkelsen skal avgi ed eller forsikring. I foredraget til kongelig resolusjon om utnevnelse av embedtsmenn skal det derfor ikke lenger skrives at utnevningen skjer med forbehold om at vedkommende undertegner embetsed eller forsikring, ev. at vedkommende tidligere har avgitt ed eller forsikring.

Når sak om utnevning av embetsmann har passert statsråd, sender Statsministerens kontor et bestallingsbrev til ansvarlig departement. Dette er ikke endret som følge av ovennevnte. Bestallingsbrevet utgjør dokumentasjon på at vedkommende kan tiltre stillingen.

14.5 Tilrådingsposten i utnevning- eller beskikkelsesaker

14.5.1 Hovedelementer

Ved utformingen av tilrådingsposten skal følgende elementer alltid inngå i teksten: nåværende stillingstittel (bare en), fullt personnavn (slik det er registrert i Folkeregisteret), ny tittel og nytt arbeidssted. Dersom en person fungerer midlertidig i en stilling, er det tittelen i den faste stillingen som oppgis med mindre vedkommende er konstituert i den midlertidige stillingen av Kongen i statsråd.

14.5.2 Tiltredelsestidspunkt

Tiltredelsestidspunkt skal også tas med, eventuelt med angivelse av at tiltredelse først skal skje fra det tidspunktet departementet bestemmer. Dersom det ikke sies noe om tiltredelsestidspunktet, regnes tiltredelsen fra statsrådsdato. Denne framgangsmåten kan særlig være aktuell dersom en statsansatt allerede er ansatt i etaten og derfor straks skal tiltre den nye stillingen, eller dersom en tidligere konstituert blir tilsatt fast i stillingen. Får en person som er utnevnt eller beskikket i en åremålsstilling, forlenget åremålet for en ny periode, vil det likevel være best å angi at tiltredelsen skal skje fra det tidspunktet departementet bestemmer. Hvis ikke vil den nye åremålsperioden automatisk starte å løpe fra datoen for statsrådsbehandling.

Det skal ikke være komma foran «med tiltredelse fra det tidspunkt … bestemmer».

14.5.3 Varighet

Dersom det gjelder en åremålsstilling, oppgis varigheten. Er det et vikariat, må foredraget nevne hvem det vikarieres for. Er det et engasjement må dette forklares. Dersom vikariatets varighet er fastsatt, tas dette med i tilrådingsposten. Det vil ofte være greit å fastsette at vikariatet gjelder inntil videre, men ikke ut over en bestemt dato. Ved sykepermisjon eller lignende der vikariatets varighet blir fastsatt av sykefraværets lengde, nevnes opphørsvilkåret i foredraget, mens det i tilrådingsposten ikke fastsettes noen varighetsdato.

14.5.4 Betegnelser

Ved fast besettelse av embete skal betegnelsen utnevne («Utnevning av …») benyttes. Ved midlertidig tilsetting i embete benyttes betegnelsen konstituere («Konstitusjon av …») . De tilsvarende betegnelsene på nynorsk er utnemne («Utnemning av …») og konstituere («Konstitusjon av …»).

Ved fast ansettelse av statsansatt skal en bruke betegnelsen beskikkelse («Beskikkelse av …»). For åremålsstillinger benyttes betegnelsen åremålsbeskikkelse («Åremålsbeskikkelse av …»). For andre midlertidige ansettelser av statsansatte i statsråd benyttes betegnelsen midlertidig beskikkelse («Midlertidig beskikkelse av …»). På nynorsk nyttes tilsetjing («Tilsetjing av …», «Tilsetjing på åremål av …» og «Mellombels tilsetjing av …»).

I de tilfellene hvor en person som er utnevnt eller beskikket i en åremålsstilling, får forlenget åremålet for en ny periode, skal betegnelsen «Åremålsutnevning av … for en ny periode på … år» eller «Åremålsbeskikkelse av … for en ny periode på … år» benyttes. De tilsvarende betegnelsene på nynorsk er «Utnemning av … på åremål for ein ny periode på … år» eller «Tilsetjing av … på åremål for ein ny periode på … år» og «Mellombels tilsetjing av … for ein ny periode på … år».

Merk at ved utnevnelse og åremålsutnevnelse blir vedkommende utnevnt til stillingen, mens ved beskikkelse og konstitusjoner blir vedkommende konstituert eller beskikket som ….

Eksempler på tilrådingsposter:

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Utnevning av seniorrådgiver Peder Ås til underdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet med tiltredelse fra det tidspunkt departementet bestemmer.

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Konstitusjon av underdirektør Peder Bakken som avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Åremålsbeskikkelse av siviløkonom Anna Nilsen som leder av Kontrollnemnden for 6 år med tiltredelse 1. november 2013.

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Utnevning av underdirektør Åse Bye til avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Utnevning av konstituert underdirektør Kari Bakken til underdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Åremålsbeskikkelse av siviløkonom Anna Nilsen som leder av Kontrollnemnden for en ny periode på seks år med tiltredelse fra det tidspunktet departementet bestemmer.

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

Beskikkelse av underdirektør Peder Holm som direktør for Kontrolletaten med tiltredelse fra det tidspunktet departementet bestemmer.

Til dokumentets forside