6 Retting av feil i proposisjoner og meldinger

6.1 Hovedregel

Dersom departementet etter at stortingsdokumentet er fremmet i statsråd, oppdager feil av en karakter som berører statsrådens opplysningsplikt overfor Stortinget rettes feilen gjennom en egen melding til Stortinget. Dersom feilen også medfører endret forslag til vedtak, benyttes proposisjon.

Er det nødvendig å fremme en tilleggsproposisjon eller (tilleggs)melding (se kapittel 7), bør det snarest sendes et brev til Stortinget med en underretning om dette. Det gjør at Stortinget i sin planlegging av behandlingen av saken kan ta hensyn til dette. Eksempelvis kan fristen for avgivelse av komiteinnstilling om nødvendig utsettes. Se for øvrig punkt 3.3 om planlegging av proposisjoner og meldinger.

Dersom det er nødvendig å rette en feil i en proposisjon eller melding, skal departementet alltid på forhånd ta kontakt med Statsministerens kontor.

6.2 Mindre feil i proposisjoner og meldinger mv.

Når det gjelder trykkfeil eller andre mindre feil, har det likevel vært akseptert at departementet foreslår rettelser eller gir informasjon om nye opplysninger i brev til Stortinget. Det har også i begrenset utstrekning blitt akseptert at det gis tilleggsopplysninger i brev dersom opplysningene ikke hensiktsmessig kan gis i en proposisjon eller melding, for eksempel fordi det av tidsmessige årsaker ikke er mulig, eller fordi de nye opplysningene har en slik karakter eller et slikt omfang at de ikke er egnet for en egen proposisjon eller melding. Departementet må i slike tilfeller begrense seg til å orientere om feilen eller de nye opplysningene. Departementene må ikke i brevs form fremme forslag til nye vedtak, men kan i brevet beskrive hvordan forslaget til vedtak burde vært utformet. Slike brev undertegnes av statsråden og stiles til Stortingets presidentskap.

Ved mottak vil Presidentskapet vurdere om endringen er av en slik art at den kan behandles av komiteen og Stortinget uten ny proposisjon eller melding. Det er viktig at departementene før ekspedering nøye vurderer om endringen kan gjøres i brevs form.

Det kan noen ganger være vanskelig å trekke en klar grense for hvilke endringer som kan tas opp på denne måten. Korrigeringer som ikke medfører innholdsmessige endringer i forslag, kan normalt tas opp i brev. For eksempel kan departementet gjøre oppmerksom på rent lovtekniske feil eller andre åpenbare feil eller utelatelser i lovforslag. Realitetsendringer i lovforslag er det derimot ikke anledning til å foreslå, med mindre de er av svært liten betydning. Tilsvarende vil summeringsfeil og andre lignende feil i budsjettproposisjoner kunne rettes ved brev.

Når det sendes brev om retting av feil til Stortingets presidentskap, skal det sendes kopi til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Informasjonsforvaltningsavdelingen (IFA) ved Teknisk redaksjon for regjeringsdokumentene. Når DSS mottar kopi av rettebrev, vil brevet i den utstrekning det er hensiktsmessig, bli lenket til det elektroniske dokumentet som inneholder feil. Kopi bør også sendes den fagkomiteen som har fått oversendt proposisjonen eller meldingen. Dersom det gjenstår kort tid til fristen for komiteens avgivelse av innstilling til Stortinget, bør departementet i tillegg ta kontakt med komitesekretæren og gjøre oppmerksom på at det er sendt et rettebrev.

Dersom feilen blir tatt opp ved henvendelse eller spørsmål fra komiteen i Stortinget, kan feilen rettes opp i statsrådens svarbrev. Har komiteen i brevet selv tatt initiativ til endring i det foreslåtte vedtaket, kan departementet gi råd om hvordan endringen rent teknisk kan utformes. Gis slike råd, må de ikke framstå som nye forslag fra regjeringen.

Forslag til tekniske endringer og rettelser kan også i en viss utstrekning tas opp gjennom den uformelle kontakten som det ofte er mellom politisk ledelse i departementet og den stortingskomiteen som har forslaget til behandling. Komiteen vil på bakgrunn av denne kontakten kunne avgjøre om den på eget grunnlag vil foreslå endringer.

Til dokumentets forside