7 Hvilke saker skal avgjøres av Kongen i statsråd?
7.1 Generelt om hvilke saker som skal avgjøres av Kongen i statsråd
Grunnloven slår fast at noen sakstyper skal behandles av Kongen i statsråd. Dette gjelder blant annet:
«Saker av viktighet» jf. Grunnloven § 28.
Fremleggelse av proposisjoner med lovforslag til Stortinget («Prop. L»), se Grunnloven § 76.
Sanksjon av Stortingets lovvedtak, se Grunnloven §§ 77 og 78
Utstedelse av provisoriske anordninger, se Grunnloven § 17.
Utnevning og avskjedigelse av embetsmenn, se Grunnloven §§ 22 og 28.
Innvilgelser av benådningssøknader, se Grunnloven § 20.
Disse sakstypene skal alltid behandles i statsråd. Delegering eller overføring av myndighet til å behandle slike saker forutsetter grunnlovsendringer, med mindre grunnloven selv gir delegasjonsadgang.
Etter Grunnloven § 28 skal alle «saker av viktighet» skal avgjøres av Kongen i statsråd, se nærmere punkt 7.2.
Når alminnelig lovgivning gir «Kongen i statsråd» myndighet til å fatte vedtak, kan ikke myndigheten delegeres til et annet forvaltningsorgan. Avgjørelsene må da fattes i statsråd for å være gyldige. Når alminnelig lovgivning gir «Kongen» avgjørelsesmyndighet, og det ikke er holdepunkter for noe annet i rettskildene, kan myndigheten delegeres til et underordnet forvaltningsorgan, for eksempel til et departement. Avgjørelsen om å delegere myndighet som er lagt til «Kongen», må imidlertid fattes i statsråd. Når myndigheten først er delegert, kan det aktuelle organet fatte vedtak innenfor rammen av den myndighet som er delegert med mindre den enkelte sak er en «sak av viktighet», jf. Grunnloven § 28, se punkt 7.2.
7.2 Nærmere om «saker av viktighet», jf. Grunnloven § 28
Grunnloven § 28 slår fast at alle «saker av viktighet» skal avgjøres av Kongen i statsråd. Hvilke saker som skal behandles som en «sak av viktighet», beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. I vurderingen må det sees hen til tidligere praksis. Særlig relevante hensyn er hvem avgjørelsen berører, om avgjørelsen innebærer et inngrep i privates personlige eller økonomiske sfære, om vedtaket er bestemmende lokalt eller nasjonalt, sakens omfang og økonomiske konsekvenser, om saken er prinsippiell eller om saken er politisk omdiskutert osv. Det følger av fast forvaltningspraksis at saker med forslag til vedtak til Stortinget («Prop. S») og fremleggelse av meldinger til Stortinget («Meld. St.») alltid skal behandles i statsråd. Det har vært en utvikling over tid i vurderingen av hvilke saker som anses som «saker av viktighet», og regjeringen har en betydelig skjønnsmargin i avgjørelsen av hvilke saker som skal behandles i Kongen i statsråd og hvilke saker som kan behandles på lavere nivå.
Selv om saken i utgangspunktet ligger innenfor myndigheten som er delegert til et annet forvaltningsorgan, kan den konkrete sakens karakter og/eller konsekvenser innebære at den er «en sak av viktighet» som krever statsrådsbehandling. Departementene må derfor alltid vurdere om en sak er en «sak av viktighet», se for eksempel NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – Rapport fra Koronakommisjonen punkt 14.7.2. Legger loven myndigheten direkte til et navngitt forvaltningsorgan som er unntatt regjeringens instruksjonsmyndighet, må en tolke loven. Gjennom tolkning av loven må det tas stilling til om det er tale om en type beslutning som Kongen i statsråd er avskåret fra å fatte, selv om beslutningen gjelder en sak av viktighet. Lovgiver kan for eksempel ha ment at den aktuelle typen beslutninger kun skal kunne tas av et uavhengig forvaltningsorgan, og ikke av regjeringen/Kongen i statsråd for å sikre uavhengighet.